Lærer på VGS vs grunnskole

[gimmestitches]

Vurderer å begynne på lektorutdanning, med geografi som hovedfag og matematikk som undervisningsfag 2. Det som gjør meg usikker, er om lektoryrket er noe jeg kan trives med i lengden. Har kommet over mye negativ kritikk om læreryrket, utbrenthet, byråkrati som tar unødvendig med tid og ressurser. Mange som finner seg noe annet å gjøre etter noen år i yrket. Det er rett og slett så mye negative erfaringer fra lærere og tidligere lærere, som selvfølgelig gjør at man blir usikker. Det jeg lurer på, er om mye av kritikken kommer fra lærere som arbeider i grunnskolen, eller om det også er representativt for lektorer på VGS? Jeg tenker at det er et markant skille mellom grunnskole og VGS, og at jeg som lektor kan fokusere mer på det faglige. Men gjelder det også her, at man har alt mulig annet som suger krefter og tid fra det man egentlig vil holde på med, undervisning? Erfaringer?

[iChristian]

Du er nok, i min oppfatning, mindre sosiallærer på videregående, og elevene er oftere mer motiverte (allmennfag), men du slipper ikke unna en del byråkrati.

 

Men jeg gleder meg til jeg blir lærer, og da antagelig på videregående

 

Når det er sagt, så vurderer jeg ungdomsskolen, nettopp på grunn av de umotiverte elevene som ikke kommer seg noe sted. Det er utrolig givende å være der for dem og kanskje faktisk også forandre fremtiden deres.

Endret 21. mai 2011 av iChristian

[Reg2000]

Jeg var lærer i VGS og vil ikke anbefale noen å bli lærer.

 

Da jeg tok utdannelsen hadde jeg ingen tanker om å bli lærer, men jeg underviste endel under utdannelsen og fikk lyst til å prøve meg. Jeg tok da PPU etter endt utdannelse i realfag og ble lærer i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi på en videregående skole. Undervisningen var den fine delen av jobben, men du har ingen ide om alt annet som ligger i jobben før du har begynt å jobbe der.

 

Skole går rundt pga alle de idealistiske flinke lærerne som tåler å få slag etter slag i trynet av skoleledere, politikere og foreldre fordi de bryr seg om de elevene de har.

 

Et fint eksempel:

En kollega hadde en elev med ca 70% fravær som aldri gjorde et slag i undervisningen og aldri møtte opp på prøver eller ekstraprøver laget spesielt for henne. Hun svarte ikke på henvendelser, møtte sjelden opp til ekstraundervisning lagt opp for henne og var lite interessert i samtaler med rådgivere og andre hjelpeinstanser på skolen. Eleven var over 18 og skolen kunne derfor ikke involvere foreldrene. Min kollega ga denne eleven karakteren IV og fikk dermed plutselig foreldrene på nakken. Foreldrene truet med advokater og mente at skolen ikke hadde gitt eleven sjanse til å vise hva hun var god for. Selv om skoleledelsen tilsynelatende var enige med læreren ga de etter for foreldrenes krav for å slippe unna konflikter. Da ble min kollega sittende igjen som den "slemme læreren" siden han ikke kunne fortelle hva som egentlig hadde skjedd. Eleven og foreldrene hadde selvsagt full frihet til å komme med løgn på løgn for å angripe den "dårlige og slemme læreren".

 

Dessverre er ikke denne historien unik. Ifølge læreplanen er det utrolig nok lærerens ansvar å sørge for at eleven møter opp til undervisning og spesielt vurderingssituasjoner (selv om jeg tror det nå har kommet noen presiseringer som også gir eleven litt ansvar). Og dette er bare en liten del av det som møter deg i skolen som du aldri får høre om før du har begynt.

 

Hadde jeg kunnet jobbe i skolen med bare undervisning ville jeg fortsatt vært der. I min nåværende jobb tjener jeg bedre, jobber mindre, har mye mer frihet i forhold til arbeidstid og har en ledelse som støtter meg og forstår verdien i jobben jeg gjør. Når jeg da i tillegg slipper alt dramaet rundt det å være lærer er det ett lett valg.

Endret 21. mai 2011 av Reg2000

[Scannor]

Det vil alltid være kritikk rettet mot skolen,uansett hvor mye godt en gjør. Du hører nesten aldri historier i aviser om den dyktige læreren, men heller om den dårlige. Generelt sett, må en som lærer tåle å bli mobbet av samfunnet.

 

Jeg vil ikke anbefale å ta PPU- da dette gir dårligere pedagogisk grunnlag enn om du hadde gått på GLU -5-10.trinn, for deretter å ta master i matematikkdidaktikk etc. (5årig).

Det gir deg et mye bedre pedagogisk grunnlag.

 

Avhengig av hvor du studerer, er ikke 6-8uker med praksis et godt nok grunnlag for å bli lærer, til tross for all teorien du tar (PPU).

[KjellSpell]

Et fint eksempel:

En kollega hadde en elev med ca 70% fravær som aldri gjorde et slag i undervisningen og aldri møtte opp på prøver eller ekstraprøver laget spesielt for henne.

 

Ikke for å gå for mye OT her, men er litt nysgjerrig: Hvorfor ikke gi denne eleven varsel om strykkarakter, for å så sette strykkarakter?

 

Jeg kan nesten bare være borte en time før lærere begynner å gi meg varsler om strykk, og setter meg ned i karakter pga. holdning. Tragisk hvor mye forskjell det er på skolene. (Sier ikke at det er deres feil, dog.

 

Uansett, så ønsker jeg TS lykke til med å finne ut hva en valget blir! Og for din egen del, ikke undervis i et fag du ikke ønsker, det går bare ut over deg og alle andre.

[cavumo]

Du kan ikke styrke noen for at de ikke er i timen. Da skal du gi IV.

[lillepy]

Har selv søkt på lærerutdanning. Faglærer da, men tror nok jeg kommer til å møte på samme problemer som deg som lærer..

Er ca 2 år siden jeg ble ferdig på vgs selv, og en av grunnene til at mange elever bare går sin egen vei og ødelegger for læreren er (har jeg lagt merke til selv) jo pga 'ansvar for egen læring' og det pisset, bruk av datamaskiner, pluss altfor snille lærere. Elevene vet i tillegg ikke hvorfor de lærer det de lærer!

 

Når jeg skal bli lærer så tenker jeg at jeg skal fortelle elevene hvorfor de lærer faget, selv om det nødvendigvis ikke er et fag de føler de får bruk for i det hele tatt.

(Jeg skulket gym hele 1 termin i vg3, og sto igjen med en 2er, kun fordi at jeg så på det faget som ubrukelig for min del. Ingen fortalte meg viktigheten med trening, ingen fortalte meg viktighetene med karakterer og snitt når man skal søke høyere utdanning...)

 

Jeg vil ikke være som mange av lærerne jeg hadde, som bare demotiverte meg. Så det er vel kanskje noe å tenke på hvis du vil at elevene skal være med.....

jeg har også lagt merke til at de fleste av disse skulkerne kun kommer med kommentarer som 'men HVORFOR må jeg gå på skolen??' har ikke hørt noen lærere FAKTISK forklare hvorfor man må gå på skolen..

selvfølgelig tar ingen elever skolen seriøst da....

kommer vel alltid til å være noen drittunger da, men jeg bare sier at det er ikke noe vits i å være kjempesnill lærer som holder alt hemmelig.....

 

så jeg vet ikke, det kommer vel an på hvordan du er som lærer. Jeg har ihvertfall hatt selvfølgelig både gode og dårlige lærere.. men når jeg tenker over det er det mye jeg kan gjøre annerledes som lærer...

[Melkesjokoladen]

jo pga 'ansvar for egen læring' og det pisset, bruk av datamaskiner, pluss altfor snille lærere. Elevene vet i tillegg ikke hvorfor de lærer det de lærer!

 

Ansvar for egen læring er et av de bedre pedagogiske prinsippene som vi har fått i skolen. Utfordringen er bare at lærere ikke har fått opplæring i bruken.

[ElderScrollsinisten]

Du er nok, i min oppfatning, mindre sosiallærer på videregående, og elevene er oftere mer motiverte (allmennfag), men du slipper ikke unna en del byråkrati.

 

Men jeg gleder meg til jeg blir lærer, og da antagelig på videregående

 

Når det er sagt, så vurderer jeg ungdomsskolen, nettopp på grunn av de umotiverte elevene som ikke kommer seg noe sted. Det er utrolig givende å være der for dem og kanskje faktisk også forandre fremtiden deres.

Må nesten tilføye her at motivasjonen til allmenn/studiespesialiseringselever kan svinge ekstremt. Jeg gikk på en videregående skole der lærere nærmest kunne beskrives som forbruksvarer. I løpet av ett år hadde vi blant annet hatt 5-6 forskjellige medielærere og 3 samfunnsfagslærere. Vi hadde knapt nok en og samme lærer i et fag gjennom videregående.

 

Man finner gode og dårlige miljøer innad i skoler og gode og dårlige elever, men dersom du skal bli lærer, vil jeg bare råde deg sterkt til å finne deg en skole med rykte for godt miljø.

 

Hvis du har mulighet til å få jobb innen en privat videregående (Bjørknes, Sonans, Akademiet e.l.) ville jeg anbefale dette. Har selv tatt fag på en slik og der ble det nesten pinlig hvis læreren noen gang måtte hysje (selv kan jeg bare huske et eller to tilfeller av dette!). Vel og merke kreves det nok mer av lærerene på slike steder både ifht. kompetanse og ytelse i hverdagen. Allikevel virket det som lærene hadde det veldig godt og fikk ofte nesten et "kompisforhold" til elevene med gjensidig respekt.

[iChristian]

Dette varierer nok ut i fra SØS-nivå på skolen du går på. Selv gikk jeg på OHG i Oslo, eks-kona mi gikk på Fagerborg og søsteren min går nå på Katta. Dette er skoler med høy SØS, lite bråk i timene og høy grad av respekt og/eller vennskap mellom lærere og elever og med en stabil lærermasse. Men jeg antar at situasjonen er en helt annen på "dumping" skolene.

[Reg2000]

Ingen fortalte meg viktigheten med trening, ingen fortalte meg viktighetene med karakterer og snitt når man skal søke høyere utdanning...

Det er for meg uforståelig at du kan gå 13 år på skole uten å forstå dette.

 

 

Man finner gode og dårlige miljøer innad i skoler og gode og dårlige elever, men dersom du skal bli lærer, vil jeg bare råde deg sterkt til å finne deg en skole med rykte for godt miljø.

 

Jeg vil si at det er sjelden elevene som er problemet i jobben som lærer(ihvertfall på ssp). Ja det kan være kjedelig å undervise i fag der det er endel elever som ikke gidder, men det er sjelden noe problem å gjennomføre undervisningen. I programfagene er elevene generelt aktive i undervisningen.

 

Problemet er skoleledelsen lokalt, i fylket og fra udir. Det enorme skjemaveldet, reglene som endres fra en dag til en annen osv. Skal du være en lojal lærer og følge alt som blir pålagt deg er du gjerne utbrent innen kort tid. Du får ikke noe godt inntrykk av hvordan det er å være lærer på en skole før du har begynt å jobbe der fast. Under lærerutdannelsen besøker du bare skolen for å drive med undervisning, du får sjelden noe innblikk i alt det andre som skjer. Det er en god grunn til at en veldig stor andel av de som utdanner seg til å bli lærere slutter innen noen få år.

Endret 26. mai 2011 av Reg2000

[Gar0]

er litt snurt på skolen jeg, i alle år fikk man pes at man måtte ha gode karakterer i alle fag ellers havner man på gata i oslo.

 

jobbet hardt og fikk gode karakterer, fikk fagbrev og skulle begynne og søke jobb.

 

tok da stolt med karakter kortet mitt og fagbrevet på intervju med forskjellige arbeidsplasser, da jeg kom på interju og viste frem karater kortet mitt å fagbrevet så de bare rart på meg å lurte på hvorfor jeg hadde tatt med det, så glimset de bare på det og fortsatte videre.

 

skjedd ved flere anledninger.

 

så føler meg litt lurt at lærerne sier man trenger det for jobb. for videre studier ja kanskje men i jobb sammenheng har det 0 å si.

[Benbjo]

er litt snurt på skolen jeg, i alle år fikk man pes at man måtte ha gode karakterer i alle fag ellers havner man på gata i oslo.

 

jobbet hardt og fikk gode karakterer, fikk fagbrev og skulle begynne og søke jobb.

 

tok da stolt med karakter kortet mitt og fagbrevet på intervju med forskjellige arbeidsplasser, da jeg kom på interju og viste frem karater kortet mitt å fagbrevet så de bare rart på meg å lurte på hvorfor jeg hadde tatt med det, så glimset de bare på det og fortsatte videre.

 

skjedd ved flere anledninger.

 

så føler meg litt lurt at lærerne sier man trenger det for jobb. for videre studier ja kanskje men i jobb sammenheng har det 0 å si.

 

Dette er totalt løgn. Min far ansetter folk i et IT firma og der er karakterer viktig og ikke minst resultatet på masteroppgaven sin. Karakter sier en del om studentens innsats.

 

Karakterer for vidregående har kanskje ikke like mye å si, men jeg vil tro at en seriøs arbeidsgiver tar en titt for å se på relevante karakterer og ikke minst order/oppførsel SPESIELT dersom det ikke er lenge siden studenten ble ferdig med VGS. Såklart, er det ti år siden man ble ferdig er ikke karakterene like relevante.

[Gar0]

er nå nyutdannet og jobber med IT selv. har søkt på mange stillinger og vert på mange intervjuer og samme tilbakemelding ifra alle stedene jeg var omtrent.

 

skal nå sies at jeg nå har jobb nå og de sa at de ikke så på karakterene minne. bare referansene minne var gode så var det bra nok i følge sjefen min der jeg jobber nå.

[lillepy]

jo pga 'ansvar for egen læring' og det pisset, bruk av datamaskiner, pluss altfor snille lærere. Elevene vet i tillegg ikke hvorfor de lærer det de lærer!

 

Ansvar for egen læring er et av de bedre pedagogiske prinsippene som vi har fått i skolen. Utfordringen er bare at lærere ikke har fått opplæring i bruken.

 

Jeg vet ikke hvor stor opplæring mine lærere hadde av det. Men våres 'ansvar for egen læring' var ihvertfall at vi kunne sitte hvor vi ville inne på skoleområdet og jobbe med oppgaver. Vi kunne også velge litt mer fritt hva vi ville jobbe med... Endte jo med at vi stakk hjem, og sa at vi satt i kantina eller noe. Vi hadde jo bare en lærer... han kunne ikke fly rundt og sjekke alle.

 

Eller at vi fikk oppgaver også bare stakk læreren.. 'ansvar for egen læring'.. og da satt vi der med laptopene og skravla og spilte spill og bare tulla.. Vi kunne jo ikke få noe hjelp uansett... så dro vi hjem uten å ha fått noe ut av timen.

 

så derfor syns jeg det var piss... lærte ingenting av det

Litt merkelig at det der bare ble innført, og noen lærere ikke fikk bra nok opplæring i det da... om man er lærer og man absolutt skal holde på med det, så får man vel holde et oppsyn med elevene og, det sier vel seg selv... elevene tar jo ingenting seriøst når læreren bare forsvinner... og får man da året etter plutselig en lærer som er STRENG, så er det dårlig læring, og urettferdig behandling av elever bla bla bla....

ikke rart noen elever trur at de blir forhatt av noen lærere.... når ed har vært så innmari bortskjemt årene før :<

Endret 26. mai 2011 av lillepy

[ElderScrollsinisten]

Ingen fortalte meg viktigheten med trening, ingen fortalte meg viktighetene med karakterer og snitt når man skal søke høyere utdanning...

Det er for meg uforståelig at du kan gå 13 år på skole uten å forstå dette.

 

 

Man finner gode og dårlige miljøer innad i skoler og gode og dårlige elever, men dersom du skal bli lærer, vil jeg bare råde deg sterkt til å finne deg en skole med rykte for godt miljø.

 

Jeg vil si at det er sjelden elevene som er problemet i jobben som lærer(ihvertfall på ssp). Ja det kan være kjedelig å undervise i fag der det er endel elever som ikke gidder, men det er sjelden noe problem å gjennomføre undervisningen. I programfagene er elevene generelt aktive i undervisningen.

 

Problemet er skoleledelsen lokalt, i fylket og fra udir. Det enorme skjemaveldet, reglene som endres fra en dag til en annen osv. Skal du være en lojal lærer og følge alt som blir pålagt deg er du gjerne utbrent innen kort tid. Du får ikke noe godt inntrykk av hvordan det er å være lærer på en skole før du har begynt å jobbe der fast. Under lærerutdannelsen besøker du bare skolen for å drive med undervisning, du får sjelden noe innblikk i alt det andre som skjer. Det er en god grunn til at en veldig stor andel av de som utdanner seg til å bli lærere slutter innen noen få år.

Det skulle ikke forundre meg om skoleledelsen også var et stort problem i enkelte tilfeller. Du høres ut som om du har praksis erfaring med å være lærer, det har ikke jeg. Det er forøvrig godt å høre en som ikke kun skylder på elevene!

 

Allikevel er det nok desverre i noen tilfeller elever som ikke skulle hatt noe å gjøre på studiespesialisering. Da gjerne på bunnskoler. Uten at jeg er det mest sympatiske menneske her, syntes jeg ofte synd på lærerene når jeg så hvor mye dritt de måtte ta i mot fra respektløse unger som utgjorde en skremmende andel av elevene.

[lillepy]

 

Det er for meg uforståelig at du kan gå 13 år på skole uten å forstå dette.

 

 

 

Vel, det var selvfølgelig viktig med et bra snitt, hvis man ville komme inn på det studiet man ønsket. Da jeg søkte på videre utdanning første gang, kom jeg ikke inn på noenting. Jeg forsto ikke greia. Jeg trodde det var som da man søkte på vgs, at man hadde rett til å komme inn på noe. Men det var det altså ikke.

Så satt jeg meg ned og leste om poenger, snitt, snakka med mamma, kikka på forskjellige skoler og studier og forsto alt mye bedre. Dette var første gangen jeg kikka ordentlig på videre studier for å finne noe jeg kunne være interessert i å studere. Jeg hadde ikke brydd meg tidligere... jeg kom jo inn på noe uansett...trudde jeg...

(så hvorfor MÅTTE jeg gjøre det bra på skolen da? Jeg visste man måtte være flink for å bli lege eller noe sånt, men det skulle jo ikke jeg bli)

Jeg trodde i tillegg at det skulle være enklere enn det faktisk er, å finne seg jobb. Men etter å ha slitt med det i et år, med kun kompetanse fra vgs, så har jeg sett at det fungerer hvertfall ikke... Ogå en viktighet med utdanning jeg ikke forsto da jeg var en skolelei drittunge...

 

Husker jeg satt på toget her om dagen, og det satt to jenter der i 15-16 års alderen og skravla om at de ville slutte på den forferdelige skolen og skaffe seg en jobb... jeg hadde så lyst til å bare gå bort og slå de og be de faen meg skjerpe seg og fortelle de hvordan det er, og hvor viktig skole faktisk kan være for noen når det gjelder fremtiden....

 

Så fant jeg et studie jeg gjerne ville gå på, som har sånn 5 i snitt... Jeg har mye lavere enn det, og jeg forsto også at jeg kom faen ikke til å komme inn på det studiet med mindre jeg hadde griseflaks. Hadde jeg visst noe om dette tidligere, hvertfall 2 vgs, så kunne jeg jobbet hardere med å forbedre karakterene mine...

 

Og for meg så ble gym mest tvang, vi spilte fotball hele tiden, og en del volleyball. Noe jeg misliker sterkt. Så litt styrketrening innimellom, men jeg hadde ingen planer om å bli stor og sterk og sprek. Holdt for meg å gå meg de turene jeg selv gikk i den perioden. Så jeg ga faen i hele faget.. jeg skjønte ikke hva jeg skulle få ut av å spille fotball og volleyball i 3 år... I tillegg trudde jeg ikke at snittet mitt skulle ha så mye å si som det faktisk gjør, når jeg søkte videre utdanning...

 

Når man vokser opp med at man kommer inn på alt man søker på, så blir det et lite sjokk når det plutselig ikke er sånn, og ingen ahr fortalt en at det er noe forskjell Jeg kom også forresten inn på alle folkehøgskolene jeg søkte på...

Endret 26. mai 2011 av lillepy

[Benbjo]

Folkhøgskole er ikke utdanning...

 

Det er en slags barnehage for ungdom som ikke vet hva de vil med livet sitt.

[Maxie10]

Det kan det være, men det kan ha betydning for hva du gjør videre også. Jeg hadde ikke kommet inn på det universitetsstudiet jeg ville om jeg ikke hadde gått på folkehøgskole og fått tre ekstapoeng først.

[stifa]

Folkhøgskole er ikke utdanning...

 

Det er en slags barnehage for ungdom som ikke vet hva de vil med livet sitt.

Folkehøgskole gir ingen formell utdanning, men det betyr ikke at man lærer ingenting.

 

Jeg skal på folkehøgskole til høsten (musikk), men er skråsikker på hva jeg vil etterpå: dataingeniørstudier i Storbritannia, helst i Sør-England.

 

Litt greit at sånne ignorante folk som deg ikke liker folkehøgskoler, for da vil gjengen bestå av flere åpensinnede mennesker.

Endret 30. mai 2011 av stifa