Hvorfor gidder ikke dama å rydde?

[Thefainter]

Du vasker alt for mye.

Kanskje hun ikke rydder fordi du rydder og vasker hele tiden?

[Alfa83]

Hva med å svare tilbake med samme mynt? Se hvor lenge hun klarer å gå med shittent undertøy

 

 

Har prøvd det, funket dårlig.

[iChristian]

Slik jeg ser det så vasker og rydder du for minst 5-6...

[Alfa83]

Du vasker alt for mye.

Kanskje hun ikke rydder fordi du rydder og vasker hele tiden?

 

 

Vasker ikke mer enn annenhver uke.

[Thefainter]

Hva med å svare tilbake med samme mynt? Se hvor lenge hun klarer å gå med shittent undertøy

 

 

Har prøvd det, funket dårlig.

Hva skjedde da?

 

Å koste gulver hver dag er mye...

 

Men hva om du tar alt hun slenger rundt seg og legger det på hennes plass i senga?

Eller hva om du nekter å ha sex med henne helt til hun rydder?

[Alfa83]

Hun bedret seg i et par dager, så var det på`n igjen.

 

Koster bare kjapt over om det kommer brødsmuler elr div andre ting på gulvet. Jeg gidde jo ikke å vasse i dritt istedenfor å bruke et par sekunder på å koste det opp igjen.

 

 

 

Kan prøve det med å slenge tingene hennes i hennes del av senga, da får hun litt av en jobb med å slenge de fra senga og ned på gulvet når hun skal legge seg

[Alfa83]

Dama var foresten og sjekket seg for dysleksi her om dagen, han spurte henne om hun hadde problemer med at hun var uorganisert og glemsk. Hun svarte et definitivt ja på begge.

 

Hun fikk konstatert at hun har dysleksi.

 

 

Kanskje det kan være en kombinasjon av det og latskap?

 

Greit nok at man kanskje er flink å sette ting i system pga dysleksi, men det gjør jo ikke at man ikke kan vaske koppene etter seg for eksempel.

[lillepy]

Jeg vet ikke hvor godt du vasker i kriker og kroker i boligen deres, men du kan jo la ting stå skittent en stund, bare for å bevise for henne hvor ekkelt det blir når ingen rydder.

Fks under vasken, der folk flest har søppla stående, blir det møkkete veldig fort. Ikke vask der på en stund og vis henne hvordan det blir seende ut der. Du kan også be henne vaske der, med mindre hun vil bli syk.

 

Samme med oppvask. la en kjele stå noen dager, til den begynner å lukte, og gi den til henne, og forklar at hun skal vaske den, ikke du. Og spør om hun vil at den skal stå og mugne og dere blir syke, eller vaske den nuh.

 

Slenger hun ting her og der, så legg det et sted som er hennes som hun bruker ofte... siden av sengen der hun sover, i klesskapet hennes, i veska hennes osv.. Hun kommer sikkert til å bli irritert, men da sier du at du vil ikke ha noe med rotet hennes å gjøre. Det skal ikke ligge på deres 'fellesområde'.

 

Bor i kollekitv selv, og rydder ofte etter de andre som bor her. Går igjennom brødskuffen og grønnsaksskuffen innimellom og finner alltids noen helt grønne brød eller brune grønnsaker D: da tar jeg driten og går ut til de andre og viser dem det jævla brødet og sier at sånt skal vi absolutt ikke ha noe av... har blitt litt bedre nå, når folk virkelig har fått se konsekvensene av at de ikke har oversikten...

Endret 22. mai 2011 av lillepy

[Nie]

Jeg hadde samme problem med min samboer, han var alt annet enn ryddig når vi først møttes, for 3 år siden. Det var forsåvidt ikke jeg heller, selv om jeg var noen hakk bedre. Litt uti samboerforholdet ble jeg gravid, og her slo redeinnstinktene mine inn, hardt. Så jeg ble merkbart bedre, og sakte men sikkert har jeg dratt ham etter meg. Det går ann å forandre seg.

 

Men, hva som er ryddig er det utrolig forskjell på, alt etter hvem du prater med. Jeg kan være fornøyd med leiligheten vår, og synes at vi har ryddet kjempefint og pyntet, så kommer mamma på besøk. Og slik som hun ser seg rundt med kritisk øye skulle man jo tro at vi hadde latt datteren vår på 1,5 år være hjemme alene i en uke, også ikke giddet rydde når vi kom hjem.

 

Mitt forslag, som min samboer og jeg har brukt flere ganger (ting går i rykk og napp, og skjer absolutt ikke over natten) var at vi ryddet leiligheten etter hans standarder. Leiligheten skulle se ut slik den gjorde når han syns den var ryddig. Slik holdt vi det en helg, hverken verre eller bedre, der han deltok aktivt for at det skulle se ryddig ut for ham. Så fikset jeg, med hjelp fra ham, leiligheten til den møtte mine standarder og holdt det en stund, for å se nøye på det. Så fant vi en mellomting. Jeg kan ikke forlange at han er like ryddig som meg, så vi ble enige om å høyne hans standard litt, og gjøre det til vår standard.

 

Nå hjelper han til med den standarden vi er blitt enige om, og etter det er det mitt ansvar. Er jeg i det ryddige hjørnet og ikke tåler at det ligger dill dall på spisebordet vårt, ja, så må jeg ta det selv.

[iChristian]

Du hørtes ut som en god pedagog

[chili89]

Jeg må ærlig innrømme jeg måtte le litt da jeg leste. For i grunn høres det litt komisk ut. Men samtidig, kan også dette bli et gigantisk problem. Jeg tror nok jeg er av den type menneske som dama di er. I forhold til rydding. Jeg har sagt, enten må jeg bo sammen med noen som er like rotete som meg selv, ellers må jeg bo sammen med noen som er ekstremt glad i å rydde og gjør det gladelig.

 

For tiden bor jeg egentlig for meg selv. Men merker allikevel det er et lite problem. Ikke at jeg egentlig får så mye besøk, men av og til stikker foreldrene mine innom, evt andre slektinger. Men jeg gidder aldri invitere noen til meg. Allikevel er jeg ofte hjemme til mamma, og blir værende der noen dager, og merker ofte det kan bli komplikasjoner mellom meg og henne, med rydding og bla bla. Eller f.eks når vi har vært på ferie sammen. Eller jeg har vært på ferie sammen med andre. Og jeg forstår jo at når jeg er sammen andre, må jeg faktisk tilpasse meg. Men det er tydeligvis ikke så enkelt.

 

Og det er jo også forskjell på mennesker, og man har forskjellig standarer. Det virker som dere to er ganske forskjellige der. En ting som man må spørre seg, er kanskje hvordan en egentlig vil ha det. Vil dama di ha det rote, er det det hun er komfortabel med? Hvis det er tilfellet, kan nok ting bli vanskelig å forandre. Jeg vet iallfall med meg selv, at jeg egentlig ikke vil ha det slik. Men jeg bor for meg selv, da, og ser ikke helt det store med å absolutt rydde eller vaske, så mye som jeg sikkert burde. Vel, det er andre problemer jeg har, og liksom, det er ikke bestandig jeg har så mye overskudd til slike ting som f.eks rydding. Det kreves liksom så mye energi for å gjøre ting som for andre sikkert nok, virker som en selvfølge. Jaja, så lenge jeg ikke kommer til det stadiet at jeg venter på at oppvasken f.eks skal begynne å krype og ta seg selv, så!

 

Egentlig så er det jo ikke noe problem i det hele tatt å holde det i orden og ryddig. Bare man ikke blir fanatisk, da. Av og til, tror jeg også hvor vidt man har det ryddig eller ikke, kan samsvare med hvordan man har det i seg. Dog også, kan ting bli hyggeligere, hvis man for eksempel klarer å faktisk ha det i orden og koselig rundt seg. Hva jeg ikke tror hjelper på selvfølsen til dama di, er at du kritiserer henne for å ikke gjøre noe. Men nå skal ikke jeg påstå noen ting, siden jeg ikke kjenner til dere. Isåfall hvis hun egentlig vil være ryddig, hun får sikkert dårlig samvittighet selv, for å ikke gjøre noe og jeg tror ikke det blir bedre av kjefting. Men dere må selvfølgelig prate, det er klart. Og forslaget ovenfor her, hørtes egentlig ganske logisk ut, i teorien iallfall.

 

Hold oss orientert om åssen det går da, synes slike ting er spennende, jeg. Ekte kjærlighet overvinner vel uansett alt?

[Swafty]

At du skal gjøre hennes jobb er helt uakseptabelt. Det du gjør er en kvinnes jobb.

[Hippocleides]

Det du gjør er en kvinnes jobb.

 

Bra holdning ferskt servert fra 70-talls dalstrøka innafor.

 

Du går sikkert med bukseseler også du.

 

I FJØSET.

 

Uansett skal da mennesker få lov til å vaske og rydde litt uten at man skal mene at andre er mindre "menn" av den grunn.

 

Vet ikke om du er sånn helt klar over det, men det FINNES faktisk mannlige renholdere.

 

JA SOM IKKE ER HOMOFILE I TILFELLET DET OGSÅ VAR UKLART

Endret 25. mai 2011 av Hippocleides

[Swafty]

Det du gjør er en kvinnes jobb.

 

Bra holdning ferskt servert fra 70-talls dalstrøka innafor.

 

Du går sikkert med bukseseler også du.

 

I FJØSET.

 

Uansett skal da mennesker få lov til å vaske og rydde litt uten at man skal mene at andre er mindre "menn" av den grunn.

 

Vet ikke om du er sånn helt klar over det, men det FINNES faktisk mannlige renholdere.

 

JA SOM IKKE ER HOMOFILE I TILFELLET DET OGSÅ VAR UKLART

 

Huff

Dette er jo helt ulogisk

[Bonna86]

Jeg legger nok lista høyt, men det er slik det må være for at jeg skal trives og da synes jeg at hun kan ta hensyn til det. Det er jo ikke så mye mer arbeid å rydde etter seg.

 

 

Som du sier, tror jeg at hun har følelsen av å bli "satt på plass", men det er ikke lett å få noen til å gjør ting når de aldri har måtte lette på fingern på over tjue år. Litt kjeft må kunne tåles.

 

Og hvorfor skal ikke du ta hensyn til at hun faktisk ikke er så glad i å rydde og det er det som får henne til å trives? Snu litt på det, for et forhold handler ofte om å komme frem til kompromisser, du kan ikke forvente at du skal få viljen din hele tiden.

 

Jeg er selv en av de som godt kan ha det litt ryddig rundt meg, og trives med det. Når samboeren min ikke er hjemme rydder jeg gjerne hver dag. Derimot er det slik at samboeren min sjelden klarer å se rot, og ser heller ikke rotet på den måten jeg gjør.

 

Min løsning har blitt å slutte å mase. Det sparer oss for mange dumme krangler og det gjør egentlig alt mye lettere. Klart jeg får litt mark av at det står oppvask i kummen akkurat nå, men det gjør strengt tatt ingenting.

 

Du er ikke hennes forelder, problemet er at du oppfører deg som en. Når du da gjør det bli nok aversjonen mot din oppførsel større. Hvem gidder vel å lytte til en som oppfører seg som en bedreviter? Ikke jeg ihvertfall. Hadde min samboer begynt å lekse meg opp om hvordan man skal rydde kan du stole på at jeg ikke hadde giddet å løfte en finger. Og det fant jeg fort ut med min samboer også, det nytter ikke å kjefte og mase. Du tar dine ting, så får hun ta sine ting. Hun oppdager fort hva som skjer hvis hun ikke har noen rene truser eller bh'er igjen. Samtidig, at det er litt rot er ikke verdens undergang.

 

Jeg tenker at hvis dette er deres største problem, så er dere egentlig veldig heldige. Jeg var også en som irriterte meg grønn over rotet til samboer, helt til jeg innså at det gjør meg egentlig veldig heldig. Så jeg begynte å heller fokusere på andre ting, og livet er ganske mye enklere.

 

Slapp litt av, ikke oppfør deg som faren hennes og venn deg til at du ikke alltid kan få viljen din. Eventuelt får du finne deg en ny dame.

Endret 25. mai 2011 av yvonne2

[Nie]

Yvonne: Nå har vi bare en side av historien, og må gå ut fra at faktaene han legger frem stemmer. Så du mener han skal skjerpe seg, og ikke hun som ikke tørker støv, har kostet gulvet 5-6 ganger på 2 år, så og si aldri vasker gulvet og slenger rundt seg med klær på seng, sofa og kommode? Alvorlig? Jeg skriver jo også i mitt innlegg at er man ryddefrik må man ta mer rydding enn den som er rotete, men du må da gå med på at det går en grense?

 

De er to som bor sammen, han må da få lov å sette enkelte krav? Som at hun i det minste ikke skal generere mer rot enn nødvendig, og om hun gjør det, skal plukke det opp etter seg?

[Bonna86]

Yvonne: Nå har vi bare en side av historien, og må gå ut fra at faktaene han legger frem stemmer. Så du mener han skal skjerpe seg, og ikke hun som ikke tørker støv, har kostet gulvet 5-6 ganger på 2 år, så og si aldri vasker gulvet og slenger rundt seg med klær på seng, sofa og kommode? Alvorlig? Jeg skriver jo også i mitt innlegg at er man ryddefrik må man ta mer rydding enn den som er rotete, men du må da gå med på at det går en grense?

 

De er to som bor sammen, han må da få lov å sette enkelte krav? Som at hun i det minste ikke skal generere mer rot enn nødvendig, og om hun gjør det, skal plukke det opp etter seg?

 

Hvor har jeg skrevet at man ikke kan sette krav? Jeg har også gjort det, som f.eks at jeg forventer at min samboer tar seg av å holde det ryddig i hjemmet mens jeg jobber. Og det er greit å si i fra, men hans metoder fungerer tydeligvis ikke, ellers ville hun begynt å rydde for lenge siden. Da tenker jeg at man kanskje bør prøve ut noe annet, kanskje la være å mase en periode og se hva som skjer. Kanskje kommer det av seg selv. Her gjorde det ihvertfall det etter at samboer hadde brukt dagene til å spille tv-spill framfor rydding mens jeg var på jobb. Han skjønte etterhvert hvorfor det kanskje ikke var så lurt. Jeg slapp å være mamma og han slapp å føle at jeg så ned på han.

 

Klart man kan stille krav, men hvis masing ikke fungerer, så kanskje man bør se etter andre metoder. Det er mitt poeng. Og jeg tenker det at hvis han er sånn som hele tiden vil ha det ryddig, som feier hver eneste dag, så hadde jeg kanskje selv blitt litt apatisk. Jeg hadde rett og slett ikke fått lyst til å rydde når noen er så stressa ift rydding. Det får helt motsatt effekt, man vet den andre parten vil at du skal rydde, og man selv føler at man virkelig ikke vil, så blir det nesten som en protest mot den andre parten.

Endret 25. mai 2011 av yvonne2

[Lakshmi]

hei!

 

"godt" å høre at det er flere som sliter med det samme!

Traff selv min livs kjærlighet for 5 år siden og har deretter vært borti en del både på godt og vondt, blant annet forskjellig syn på rydding.

 

Jeg er litt mer lik deg, en som liker å ha det generelt ryddig, mens hun, en som ikke brydde seg om hvordan det ser ut.

 

Imidlertid et tips jeg vil gi deg er å skaffe en bedre kommunikasjon. Jeg og kona har vært i ulike terapier, men det som til syvende og sist fungerte, er rett og slett å skaffe en bedre kommunikasjonsverdi. I dette ligger det å snakke ut om ting på en rolig og saklig måte. Det å høre på den andre parten er derfor viktig i en diskusjon. Det er altså snakk om gjensidig respekt. Det vil det ikke være ifølge mine øyne om dama di ringer hjemme for å "verifisere" at hun har rett. Her er det dere to som skal bo sammen, og derfor dere alene som skal finne ut hva som er rett for dere.

I tillegg fant vi ut at det å komme fram til ulike kompromiss gjorde alt mye bedre.

[Nie]

Hvor har jeg skrevet at man ikke kan sette krav? Jeg har også gjort det, som f.eks at jeg forventer at min samboer tar seg av å holde det ryddig i hjemmet mens jeg jobber. Og det er greit å si i fra, men hans metoder fungerer tydeligvis ikke, ellers ville hun begynt å rydde for lenge siden. Da tenker jeg at man kanskje bør prøve ut noe annet, kanskje la være å mase en periode og se hva som skjer. Kanskje kommer det av seg selv. Her gjorde det ihvertfall det etter at samboer hadde brukt dagene til å spille tv-spill framfor rydding mens jeg var på jobb. Han skjønte etterhvert hvorfor det kanskje ikke var så lurt. Jeg slapp å være mamma og han slapp å føle at jeg så ned på han.

 

Klart man kan stille krav, men hvis masing ikke fungerer, så kanskje man bør se etter andre metoder. Det er mitt poeng. Og jeg tenker det at hvis han er sånn som hele tiden vil ha det ryddig, som feier hver eneste dag, så hadde jeg kanskje selv blitt litt apatisk. Jeg hadde rett og slett ikke fått lyst til å rydde når noen er så stressa ift rydding. Det får helt motsatt effekt, man vet den andre parten vil at du skal rydde, og man selv føler at man virkelig ikke vil, så blir det nesten som en protest mot den andre parten.

Jeg oppfatter den delen der du ber ham venne seg til å aldri få viljen sin som en beskjed om å backe veldig ned eller slå opp. Og det blir muligens litt for dumt.

 

Jeg er også med på den delen der masing kan få motsatt effekt, om man snakker til en trassig unge. At voksne mennesker kan oppføre seg slik ser jeg faktisk på med litt undring. At det ikke er motiverende er en ting, at man dermed nekter å gjøre noe som helst blir litt over kanten tenker jeg. Jeg tenker også at ut fra det han sier om den forrige leiligheten hennes så er kanskje ikke det å slutte å mase en god ide. Siden hun faktisk har forbedret seg litt, men ikke nok, under masing.

[Bonna86]

Jeg oppfatter den delen der du ber ham venne seg til å aldri få viljen sin som en beskjed om å backe veldig ned eller slå opp. Og det blir muligens litt for dumt.

 

Jeg er også med på den delen der masing kan få motsatt effekt, om man snakker til en trassig unge. At voksne mennesker kan oppføre seg slik ser jeg faktisk på med litt undring. At det ikke er motiverende er en ting, at man dermed nekter å gjøre noe som helst blir litt over kanten tenker jeg. Jeg tenker også at ut fra det han sier om den forrige leiligheten hennes så er kanskje ikke det å slutte å mase en god ide. Siden hun faktisk har forbedret seg litt, men ikke nok, under masing.

 

Nå skrev jeg også at forhold handler om kompromisser, en fordel å lese hele mitt innlegg. Poenget mitt er at han ikke kan forvente seg å få sin vilje til punkt og prikke, det betyr derimot ikke at de ikke kan møtes på halvveien. Og kanskje løsningen er det han også helst vil, at det skal være ryddig hele tiden, men det må faktisk de finne ut av sammen, han kan ikke være den som legger alle premissene uten at hun får sagt sin mening.

 

Og jeg skrev "Eventuelt får du finne deg en ny dame." som en bisetning. Det var ikke mitt hovedråd, men hvis han ikke klarer å innse det faktum at det kanskje ikke kan være ryddig til enhver tid, eventuelt at de må finne nye løsninger, må han kanskje også finne en dame som er likesinnet med seg selv. Eventuelt holde ut og la det være som det er nå.

Endret 25. mai 2011 av yvonne2