Test: Gnome 3

[g6wkFV6yfl_]

Bare jeg som irriterer meg over at artikkelforfatter skriver ordet "et" feil ca. 200 ganger?

[kjeLL//]

jepp. bare du.

trur gnome fallback vil bli vedlikeholdt så lenge den blir brukt til nettopp fallback

[Zlax]

"Viktig her å skille mellom Gnome 3 og Gnome-Shell...", skrev Skinney. Sant nok, selv om GNOME Shell er det offisielle skrivebordsmiljøet til GNOME 3, er Unity på Ubuntu også en variant som baserer seg på GNOME 3. Som nevnt i mitt tidligere innlegg er det ikke fritt for at jeg har opplevd innkjøringsproblemer under utprøvingen av GNOME Shell og Gnome 3 på Arch Linux, men siden LXDE med komponenter fra GNOME 3 fungerer plettfritt i Arch på samme maskin, er jeg rimelig overbevist om at ustabiliteten er forbigående. Selv er jeg meget tilfreds med minimalistiske LXDE, fordi det sammen med Compiz inneholder det jeg trenger til min bruk. Når for eksempel tastaturoppsettet skal settes til norsk, kan dette gjøres med en kommando i et terminalvindu: setxkbmap no, eller setxkbmap no mac, om man har applekeyboard som jeg, eller for at det skjer automatisk ved oppstart i lxdm, skrive inn ei linje i dokumentet /etc/xdg/lxsession/LXDE/autostart: @setxkbmap no mac, og for Compiz til å starte automatisk, ei linje i samme dokument: @compiz --replace ccp Eller for eksempel om man skal bruke musetaster på tastaturet, installere xkbset, og bruke kommandoen: xkbset m Ikke akkurat hokuspokus, men ikke desto mindre er terminaltukling og lignende en barriere for svært mange. Derfor er antageligvis ikke LXDE for alle. (I likhet med Arch Linux, som i sin tur gjerne blir mer responsiv enn Ubuntu, grunnet tilretteleggelse for pakkebygging og andre konfigurasjonsmuligheter.) Jeg skal ikke utbrodere mer om LXDE i denne omgang. I GNOME kan man nærmest peke og klikke seg fram til alt, uten engang å åpne terminalvinduet eller å skrive noe direkte inn i dokumenter/konfigurasjonsfiler. Spesielt i Ubuntu har dette vært enkelt, men så kommer altså GNOME Shell, og hever terskelen. Min oppfatning av Unity på Ubuntu er at det er en vellykket videreføring, ikke spennende og fantastisk, men en logisk forbedring. GNOME Shell, da? Mange store og små bugs, men relativt morsomt og lettvint å bruke når det først fungerte. Noe av samme brukeropplevelsen som på Mac, et forsøk på å oppmuntre gjennnomsnittsbrukeren til mer avanserte oppgaver, som den innovative menynavigeringen, for å trekke fram noe. Snedig tenkt, men er det ikke også å ta unødvendige omveier? GNOME Shell kan også vise seg å bli oppfattet som velegnet til pads og andre mindre datamaskiner, men hvordan blir den allmenne mottagelsen i linuxverdenen? Ikke vet jeg, og det er selvsagt brukernes dom som avgjør. LXDE holder for meg, og sammen med Compiz, oppfatter jeg ikke LXDE som nakent. Jeg er fortsatt meget begeistret for skrivebordseffekter som vaklende vinduer og skrivebordskuben, like begeistret som på min første linuxdistro, Ubuntu. ***Compiz, hvor har det blitt av Compiz? Spør Mutter=)***

[tenthumbs]

For alle som irriterer seg over applikasjonsmenyene i Unity og Gnome 3: sjekk ut " Do", som er en launcher++ inspirert av Quicksilver for OS X. Det finnes flere tilsvarende applikasjoner for linux som skal fungere noenlunde på samme måte, men sjøl har jeg bare brukt Do, og jeg river meg i håret når jeg må bruke et system som ikke har noe tilsvarende.

[Nemis96]

Til dere som ikke vil ha Ubuntu Unity:

Når man logger inn på Ubuntu 11 kan man velge skrivebordsmiljø nederst i midten (eller et annet sted på innloggingsskjermen).

[Androod]

Kjør Linux Mint 11..de styrte langt unna unity, og takk for det (forsåvidt det helt klart beste Linux distroen også..)