Vil forby trådløst nett på skoler

[Stigma]

someone just got science'd

 

-Stigma

[Carpe Dam]

Kan du på fire setninger forklare hva akseleratorfysikk er? Er det i grove trekk CERN 101?

[kyrsjo]

Kan du på fire setninger forklare hva akseleratorfysikk er? Er det i grove trekk CERN 101?

 

Kan prøve - alltid gøy med utfordringer

 

Akseleratorfysikk kan defineres som fysikken som trengs for å konstruere og operere en partikkelakselerator, slik som LHC. Dette spenner et svært vidt, og inneholder alt fra materialteknologi, kryogenikk, og elektronikk/kontrollsystemer - men det mest sentrale er dynamikken til partikkelstråler i elektromagnetiske felt. En partikkelakselerator virker ved å bruke elektriske felt til å akselerere ladde partikler (stort sett elektroner, protoner, eller ioner), og magnetiske felt til å styre partiklene dit man vil ha dem. Partikkelakseleratorer brukes blant annet til grunnforskning i partikkelfysikk (f.eks. LHC, eller CLIC som jeg jobber med), til å produsere raske nøytroner for å studere materialer, i halvlederindustrien til å dytte urenheter dypt inn i silisiumskiver for å lage kretser og solceller, og i medisinsk teknologi for å gjøre presis strålebehandling.

 

Selv jobber jeg med "bruke elektiske felt til å akselerere ladde partikler"-biten.

[probin]

imponerende

[nebrewfoz]

Selv jobber jeg med "bruke elektiske felt til å akselerere ladde partikler"-biten.

Alle trodde at katodestrålerøret var dødt, men det skulle vise seg å være en skjebnesvanger misforståelse ...

- "Hvem skulle ha trodd at partikler kunne bli så tunge", tenkte kyrsjo mens han slet med å få den tunge sekken inn på labben.

[kyrsjo]

Nå skal det sies at jeg stort sett ikke er glad i å slå folk i hodet med hva jeg gjør til daglig, men når noen kommer og påberoper seg mega-ekspertise pga. "100-vis av timer med research", så er det greit å minne dem på at det "bare" er 1 1/2 normalarbeidsuke. Og jeg har ennå ikke møtt en forsker som har hørt begrepet normalarbeidsuke - sannsynligheten er at større for at folk griper etter fremmedordboka for å slå opp merkelige fremmedord som "ferie" [1]...

 

Selv jobber jeg med "bruke elektiske felt til å akselerere ladde partikler"-biten.

Alle trodde at katodestrålerøret var dødt, men det skulle vise seg å være en skjebnesvanger misforståelse ...

- "Hvem skulle ha trodd at partikler kunne bli så tunge", tenkte kyrsjo mens han slet med å få den tunge sekken inn på labben.

 

Nå skal det sies at store akseleratorer bruker tidsvarierende felt (påfunnet av Rolf Widerøe [2], broren til den (i Norge) mer kjente Viggo Widerøe), men vakuumrør i ulike varianter er overhode ikke dødt. Klystrons [3] er den tradisjonelle mikrobølgekilden som benyttes i partikkelakseleratorer (og mye av poenget med CLIC er å bruke færre klystrons, da de er noen temperamentsfulle gærninger), og akseleratoren i seg selv kan sies å være et (digert & komplisert) vakuumrør...

 

[1]: Det er ikke uhørt (i allefall på CERN) å ta ut mindre ferie enn man kan, noe som til slutt medfører at ferien kommer enten man vil eller ikke. Da forteller man Databasen at man har dratt til skogs, men møter opp likevel...

[2]: http://en.wikipedia.org/wiki/Rolf_Wider%C3%B8e

[3]: http://en.wikipedia.org/wiki/Klystron

[Carpe Dam]

Kan prøve - alltid gøy med utfordringer

 

Akseleratorfysikk kan defineres som fysikken som trengs for å konstruere og operere en partikkelakselerator, slik som LHC. Dette spenner et svært vidt, og inneholder alt fra materialteknologi, kryogenikk, og elektronikk/kontrollsystemer - men det mest sentrale er dynamikken til partikkelstråler i elektromagnetiske felt. En partikkelakselerator virker ved å bruke elektriske felt til å akselerere ladde partikler (stort sett elektroner, protoner, eller ioner), og magnetiske felt til å styre partiklene dit man vil ha dem. Partikkelakseleratorer brukes blant annet til grunnforskning i partikkelfysikk (f.eks. LHC, eller CLIC som jeg jobber med), til å produsere raske nøytroner for å studere materialer, i halvlederindustrien til å dytte urenheter dypt inn i silisiumskiver for å lage kretser og solceller, og i medisinsk teknologi for å gjøre presis strålebehandling.

 

Selv jobber jeg med "bruke elektiske felt til å akselerere ladde partikler"-biten.

Hatt løftet.

[kakemoms]

Gode gud.. galskap satt i system.

 

Det er vel takken for å sette ikke-utdannede tullinger på toppen og kalle dem politikere. Håper noen starter et teknologisk parti snart så vi får samfunnstyring med etterprøvbare valg, og der de verdiene vi ønsker å ivareta faktisk gjøres.

 

Tilbake til saken så er det nå forsket i godt over 150 år på elektromagnetisme(EM). De siste 25-30 årene har man også sett etter relasjoner mellom kreft og EM. Det er ALDRI funnet noen garantert sammenheng med unntak av et par tynne rapporter som er blitt tilbakevist hundrevis av ganger.

 

Og da snakker jeg selvfølgelig ikke om resultater publisert i Dagbladet eller VG men i anerkjente vitenskaplige tidsskrifter.

 

Men flytt nå gjerne relgiøse tullinger og andre påståelige folk til et eget land der de kan bo uten internett, medisinsk hjelp og teknologi. Bare hold dem langt unna meg.

[nebrewfoz]

Det er ALDRI funnet noen garantert sammenheng med unntak av et par tynne rapporter som er blitt tilbakevist hundrevis av ganger.

Rapportene er ikke tilbakevist. Det er ikke sånn vitenskaplig forskning foregår. Man kaster ikke alle rapporter som ikke støtter det rådende synet og beholder de som gjør det, såfremt det ikke dreier seg om juks. Alle rapporter - både for og mot - kan inneholde feil som senere forskning søker å rette opp.

 

Man legger alle rapporter - både de som støtter en hypotese og de som ikke gjør det - til grunn for den konklusjonen man gjør på bakgrunn av alt tilgjengelig materiale. Og så langt vil vel de fleste innenfor forskningen si at "WiFi ikke gir deg kreft" (for å være litt tabloid og kortfattet).

 

I enhver risikovurdering ser man både på alvorlighetsgraden dersom noe skulle skje, og sannsynligheten for at det kan skje. "Teknologene" (for å overforenkle det litt) fokuserer kanskje mest på sannsynlighetsbiten og sier at dette ikke er noe å frykte, mens "politikerne" kanskje fokuserer mest på alvorlighetsbiten og sier at dette ikke er noe vi kan ta sjansen på.

 

Vel, vi får de politikerne vi fortjener, sies det. I denne saken er det snakk om EU, så sånn sett kan vi bli berørt gjennom EØS-avtalen, men det er jo et faktum at det finnes norske stortingspolitikere som tar dette med "eloverfølsomhet" alvorlig. Hvem vet hva det etter hvert kan føre til av nasjonale tiltak.

[se#]

Ny konklusjon (igjen): http://www.dagbladet.no/2011/05/31/nyheter/who/helse/mobiltelefon/teknologi/16745178/

[Uderzo]

Ny konklusjon (igjen): http://www.dagbladet...ologi/16745178/

Pfff...konklusjonen er at de ikke kan konkludere med noe enda.

 

 

«konklusjonen betyr at det kan være en fare og at vi derfor må følge nøye med på om det er en sammenheng mellom mobiltelefoner og en risiko for kreft»

 

 

Pressen setter i gang skremselspropagandaen. Frykt er kroner i kassa

Endret 31. mai 2011 av Uderzo

[v0lume]

Snodig at flesteparten her inne tydelig har en oppfatning om at stråling fra mobiltelefoni og WLAN ikke er skadelig. Noen kommer med forklaringer om hvor og hvorfor det ikke er sjans i havet for det finnes farlig.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, her inne virker det som du er en ignorant, overtroisk idiot hvis du er redd for potensproblemer eller kreftfaren knyttet til stråling.

 

Når WHO sitt forskerpanel, og leger som har gjort annet enn å lese artikler på Internett, sier det kan øke kraftfaren, og at Statens strålevern har anbefalinger for mobilbruk, kan jeg ikke fatte at alt dette bare er skremselspropaganda.

[Carpe Dam]

Saken er den at "under disse nøyaktige omstendighetene er akkurat dette mulig" er stort sett den eneste bastante konklusjonen en vitenskapelig rapport kan komme med. Alt annet må nødvendigvis bli "vi fikk ikke et konkluderende bevis". Om man ser på en befolkning der røykere dør i snitt tredve år tidligere enn andre, kan de ikke dermed skrive at røyking tar tredve år av livet ditt, men "ut fra det foreliggende materiale kan det se ut for å være en sammenheng mellom røykevaner og levealder".

 

Når det gjelder et så lite utforsket felt som WiFi-stråling (isolert sett) og kreftfare er det ikke så stort tallmateriale at forskere kan si noe bestemt ene eller andre veien. Tallmaterialet er stort nok til at de kan si at det statistisk ikke er like farlig som å hoppe fra et fly uten fallskjerm, men siden man nå blir mer og mer utsatt for det er det de små påvirkningene som må påvises. Særlig når alt annet har blitt så trygt, og det alltid vil finnes noen som er hysterisk skeptiske når de hører "strålingen går rett gjennom deg".

 

For øvrig lurer jeg på hvorfor ikke kjernefysikere og kjemikere blir spurt om emnet, siden det tross alt er de som har den desidert beste faglige bakgrunnen for å hypotesere.

[William_S]

At stråling kan være kreftfarlig tviler jeg ikke på. Når det er sagt så er det mye i dagliglivet som er kreftfarlig. Bare det å nyte en god biff er kreftfarlig. Min holdning er at vi skal alle dø en gang uansett. Livet er en sykdom med 100% dødelighet.

[Simen1]

Dagbladet har klart å skremme opp sine lesere i hvert fall. Hele 52% svarer at de er redd for mobilstråling.

 

v0lumet: Hva legger du i ordet "kan"? Her bruker de ordet kan som i "spaghettimosteret kan eksistere fordi forskere ikke har kunnet bevise at det ikke eksisterer."

 

Videre må du se på måten de skaper skremselspropaganda. Selvsagt blir folk bekymret når de snakker om at det kan være like farlig som bly, eksos og kloroform. Uten noenting som støtter påstanden selvsagt. Selv ikke WHO-rapporten de linker til nevner noe om dette. Heller ikke CNN har noe rapport bak utsagnet. Dette er altså formuleringer Dagbladet og CNN selv har funnet på.

 

Se også på sammenligningen med å koke hjernen i mikrobølgeovnen. Ja, de har rett i at ikke-ioniserende EM-bølger ikke er energirik nok til å gjøre kjemiske endringer (ionisere noe). De har også rett i at det er snakk om en slags mikrobølgeovn der oppvarming er konsekvensen av bølgene. Men å skremme opp folk med forestillinger om å koke hjernen i mikrobølgeovnen er likevel svært langt unna virkeligheten. Mikrobølgeovner er gjerne 700-1200 Watt, mens mobiltelefoner gjerne er 0,1 - 1 Watt. Det er altså en forskjell i oppvarmingseffekt på 1000 - 10 000 ganger. Å koke mat i mikrobølgeovnen med innstillingen 0,1% effekt er rett og slett umulig. Oppvarmingen vil gå så sent at varmetapet til omgivelsene overstiger oppvarmingseffekten lenge før maten blir lunken. EM-bølger rundt 1 GHz trenger noen få millimeter inn i hodet og hjernen sitter over en cm inn i hodet. EM-bølgene varmer altså ikke opp hjernen, men hud, hår, underhudsmuskler og så vidt skallebein. Oppvarmingen på 0,1-1 Watt er så svak at det er snakk om under 1 grader celsius oppvarming, i et lite lokalt område som atpåtil reagerer med å åpne svetteporer for å kjøle seg selv ned. 38 grader celsius er å sammenligne med en mild feber, men husk at feber er noe man føler når hele hjernen blir varm, ikke når et lite område på utsiten av hjernen blir varm. Gnir man seg godt i hendene kan man nok oppnå langt mer oppvarmingseffekt enn det en mobiltelefon klarer og vevet som oppvarmes er i stor grad likt. Altså hud, underhud, muskelvev og til dels bein. Skal man bekymre seg for oppvarmingseffekten fra mobiltelefoner må man altså bekymre seg minst like mye for å gni seg hendene.

 

Nevnte jeg at Dagbladet slette ikke har noe støtte for sammenligningen med mikrobølgeovner? Rapporten de linker til nevner hverken koking av hjerne eller mikrobølgeovner. Dette er altså Dagbladets helt egne formuleringer.

 

Videre snakker de om en forskergruppe som har gjort vedtak. Forskere gjør ikke vedtak. Forskere forsker, politikere gjør vedtak. Dette avslører ugler i mosen. Enten er gruppen ikke forskere eller så har de ikke gjort vedtak.

 

Videre snakker de om at man ikke har langvarige nok tester til å kunne se noen sammenheng, men advarer samtidig at siden man ikke aner om det er noen sammenheng eller ikke så vil de være føre var og advare mot EM-bølger fra mobiltelefoner. For det første har MANGE land utført LANGVARIGE studier av den muligens ikkeeksisterende sammenhengen. Samtlige seriøse rapporter* konkluderer med at de ikke finner noen sammenheng, men gjerne vil ha mer penger for å bli ennå sikrere. Man blir aldri helt sikker, akkurat som i eksemplet med spaghettimonsteret.

 

* Med seriøse rapporter utelukker jeg selvsagt de to klovnene på Calmers.

 

Hør også på formuleringen:

Så i tillegg til å skape kreft og svulster, kan det også hende at også strålingen for eksempel rammer hukommelsen, sier Black.

Nå sier han at det skaper kreft og svulster. Det har han absolutt noll belegg for. Hadde han uttalt seg i tråd med rapportene hadde han skrevet "I tillegg til at det muligens kan finnes en liten risiko for kreft og svulster, kan det muligens også finnes en liten risiko for å ramme hukommelsen. Ingenting av dette er påvist, så det er å betrakte som hypoteser fortsatt. Det eneste vi vet med sikkerhet er at hvis det finnes noen slik sammenheng så er den så så svak at folk uansett ikke bør gå rundt å bekymre seg for dette."

 

Videre kan du plukke ut de interessante delene av sitatet langt nede i artikkelen. "Bevisene er .. utilstrekkelige." og "har ikke kunnet kvantisere (sette noe tall på størrelsen) til risikoen".

 

Videre kan du lese "konklusjonen" som i hovedtrekk "konkluderer" med at de ikke har kunnet konkludere med noe, men på grunn av frykt-aspektet vil man likevel anbefale å ta forholdsregler. Med andr ord: ingen bevis, ingen konklusjon, ingenting konkret, men frykt.

 

Dagbladet gjør ikke noe annet enn å vri og vende på uttalelsene slik at det skapes frykt, de får solgt noen aviser og bygger opp en agenda mot mobiltelefoni som kan gi dagbladet salgsinntekter i framtida også. Jo mer de konstruerer en debatt og skyver den frem, jo mer vil de selge.

 

PS. Ikke misforstå meg. Jeg fornekter ikke at det muligens kan finnes en risiko for EM-bølger. Jeg sier bare at all seriøs forskning hittil ikke har kunnet påvise denne risikoen og at hvis risikoen i det hele tatt eksisterer, så vet vi at risikoen er uhyre liten. Dette er rett og slett en ikke-sak a la bekymringer for å få meteoritter i hodet.

[kyrsjo]

Snodig at flesteparten her inne tydelig har en oppfatning om at stråling fra mobiltelefoni og WLAN ikke er skadelig. Noen kommer med forklaringer om hvor og hvorfor det ikke er sjans i havet for det finnes farlig.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro, her inne virker det som du er en ignorant, overtroisk idiot hvis du er redd for potensproblemer eller kreftfaren knyttet til stråling.

 

Når WHO sitt forskerpanel, og leger som har gjort annet enn å lese artikler på Internett, sier det kan øke kraftfaren, og at Statens strålevern har anbefalinger for mobilbruk, kan jeg ikke fatte at alt dette bare er skremselspropaganda.

 

Hva legger du i ordet "kan øke"? Statistisk sett betyr det ofte at studiene som har blitt gjennomført ikke kan utelukke "ingen eller veldig liten effekt" - dvs. at man ikke har påvist at det er direkte sunt.

 

Slike data tolkes ved sannsynlighetsfordelinger - gitt måledataene så kan man regne ut en sannsynlighetsFORDELING for hvordan mobilbruk endrer kreftfaren, slik som i denne illustrasjonen:

En sannsynlighetsfordeling funker slik at integralet under kurven mellom to grenser gir sannsynligheten for at den samme verdien (her: endring i risiko ved mobilbruk) har en verdi som ligger mellom de to grensene. Integralet over hele området (-uendelig til +uendelig) er definert lik 1.

 

Istedet for å regne ut hva sannsynligheten er for å finne verdien mellom to grenser, kan man godt også gå andre veien: Gitt en sannsynlighet, hvilke grenser må man da sette? Dette er noe man gjør når man prøver å gi en grense for hvor farlig noe kan være: "Gitt måledataene våre så er vi 95% sikre på at det i alle fall ikke er farligere enn X" (se illustrasjonen).

 

I dette tilfellet så er det et par ting som skjer:

(1) Mange av de originale studiene har stort sett ganske dårlig kvalitet (etter hva jeg har hørt i alle fall) - dvs. at man får brede fordelinger, og da man kanskje er litt usikker på at fordelingene er helt riktige, vil man også sette høyere grenser (f.eks. kreve 99% sikkerhet eller liknende).

(2) Generelt hysteri i befolkningen. Man kan ikke *utelukke* (med en viss sannsynlighet) at det har en effekt før grensen for farlighet trekker seg under null. Det vil si at man kan ikke utelukke at det er farlig med mindre dataene peker på at det mest sannsynlig er sunt... Det man derimot kan gjøre, er å si (f.eks.) at "det er 99% sikkert at det er 1000x farligere å kjøre bil 100 meter"[1] - men folk har gjerne litt surrete oppfatning av risiko, spesielt risiko for ting man ikke forstår. Noe jeg vil tro er bakgrunnen for Statens Stråleverns anbefalinger for mobilbruk.

 

Saken er den at "under disse nøyaktige omstendighetene er akkurat dette mulig" er stort sett den eneste bastante konklusjonen en vitenskapelig rapport kan komme med. Alt annet må nødvendigvis bli "vi fikk ikke et konkluderende bevis". Om man ser på en befolkning der røykere dør i snitt tredve år tidligere enn andre, kan de ikke dermed skrive at røyking tar tredve år av livet ditt, men "ut fra det foreliggende materiale kan det se ut for å være en sammenheng mellom røykevaner og levealder".

 

Når det gjelder et så lite utforsket felt som WiFi-stråling (isolert sett) og kreftfare er det ikke så stort tallmateriale at forskere kan si noe bestemt ene eller andre veien. Tallmaterialet er stort nok til at de kan si at det statistisk ikke er like farlig som å hoppe fra et fly uten fallskjerm, men siden man nå blir mer og mer utsatt for det er det de små påvirkningene som må påvises. Særlig når alt annet har blitt så trygt, og det alltid vil finnes noen som er hysterisk skeptiske når de hører "strålingen går rett gjennom deg".

 

For øvrig lurer jeg på hvorfor ikke kjernefysikere og kjemikere blir spurt om emnet, siden det tross alt er de som har den desidert beste faglige bakgrunnen for å hypotesere.

 

Har de det? Jeg har jobbet/jobber med både radioaktivitet og mikrobølger, og det er i alle fall ingen overlapp i teorien...

 

EDIT, glemte denne:

[1]: Men da må man selvsagt også ta hensyn til usikkerhetene i hvor farlig det er å kjøre bil 100 meter.

Endret 1. juni 2011 av kyrsjo

[Simen1]

Burde det ikke være en viss størrelse på risikoen OG en viss størrelse på de eventuelle konsekvensene for å kunne kunne kalle noe farlig?

 

Eksempelvis har jeg aldri sett et fareskilt som sier "se opp, farlige meteoritter" eller "pass på, vepsestikk kan være farlig hvis du er allergisk" eller "Lukk døra forsiktig, det er farlig å klemme fingrene".

 

F.eks er konsekvensen stor (død) og risikoen forsvinnende liten (1 til 1 milliard), f.eks som med meteoritter, er det da farlig?

 

Eller hvis konsekvensen er liten (myggstikk) og risikoen er stor (en tur i skogen på sommeren) er det da farlig?

 

EM-stråling fra mobiltelefoner kan vel sies å muligens ha lav til stor konsekvens (alt fra varm hud til hukommelsetap eller kreft med død som ytterste konsekvens) og ekstremt lav risiko, hvis den i det hele tatt eksisterer. Jeg vil kalle det misbruk av ordet fare/farlig. Hva vil dere kalle det?

Endret 1. juni 2011 av Simen1

[Carpe Dam]

Har de det? Jeg har jobbet/jobber med både radioaktivitet og mikrobølger, og det er i alle fall ingen overlapp i teorien...

Slik jeg tenker vil det være skade på celler som er de eventuelle skadevirkningene, og celler er biokjemiske enheter. Siden det er snakk om en stråling som virker på molekyl/atomnivå (i motsetning til for eksempel en slegge) ville jeg tro at man kan anvende kjernefysikk for å avgjøre hvorvidt det kan føre til endringer, eventuelt kjemi for å se hvordan disse endringene påvirker cellen. Mulig jeg tar feil.

[kyrsjo]

Har de det? Jeg har jobbet/jobber med både radioaktivitet og mikrobølger, og det er i alle fall ingen overlapp i teorien...

Slik jeg tenker vil det være skade på celler som er de eventuelle skadevirkningene, og celler er biokjemiske enheter. Siden det er snakk om en stråling som virker på molekyl/atomnivå (i motsetning til for eksempel en slegge) ville jeg tro at man kan anvende kjernefysikk for å avgjøre hvorvidt det kan føre til endringer, eventuelt kjemi for å se hvordan disse endringene påvirker cellen. Mulig jeg tar feil.

 

Kjernefysikk ser på prosesser som foregår inne i atomkjernene - i praksis radioaktivitet. Energiene til disse prosessene er *milevidt* over "fotonene"[1] til mikrobølger. Dersom det er noen kvantiserte effekter i spillet, så foregår de på atom- eller molekyl-nivå.

 

Jeg er tvilende til at ting her foregår på atom- eller molekyl-nivå, men en slegge er kanskje ikke en helt gal analogi. En veldig, veldig lett ballong-slegge som blir brukt forsiktig (i motsetning til i en mikrobølgeovn, hvor man går amok med den samme slegga). Grunnen til at jeg tenker meg denne analogien, er at en slegge virker ved å gi et relativt ensartet trykk (elektromagnetiske "dyttekrefter") over et relativt stort område. Det gjør også mikrobølger - i motsetning til radioaktiv stråling, som mer kan sammenliknes med bitte små kuler med stor energi pr. kule (men ikke nødvendigvis så stor energi totalt sett, sammenliknet med f.eks. en knyttneve... Likevel er jeg ikke i tvil om hva jeg helst ville hatt i fleisen ).

 

[1]: Man snakker stort sett ikke om fotoner når bølgelendene blir såpass lange som i mikrobølger.

[Simen1]

Slik jeg tenker vil det være skade på celler som er de eventuelle skadevirkningene, og celler er biokjemiske enheter. Siden det er snakk om en stråling som virker på molekyl/atomnivå (i motsetning til for eksempel en slegge) ville jeg tro at man kan anvende kjernefysikk for å avgjøre hvorvidt det kan føre til endringer, eventuelt kjemi for å se hvordan disse endringene påvirker cellen. Mulig jeg tar feil.

Kjemiske endringer kan skje som følge av at elektroner flytter på seg i et atom eller molekyl. Såkalt ionisering. Dersom energien i bølgene er for liten til å ionisere elektroner så er den også for liten til å gjøre kjemiske endringer. EM-bølger fra det synlige spekteret (400–790 THz) og oppover (UV, røntgen osv) er energirik nok til å kunne gi kjemiske endringer. Dette er i størrelseorden 400 000 - 790 000 ganger så energirike bølger/fotoner som man har fra mobiltelefoner (grovt regnet rundt 1 GHz). Vi vet blant annet fra forskning gjort av selveste Albert Einstein at man får ikke gjort kjemiske endringer ved å øke antallet bølger/fotoner, altså intensiteten, man er helt avhengig av å ha høy nok frekvens for å ionisere noe. Dette kalles den fotoelektriske effekten, som Einstein fikk nobelprisen i fysikk for.

 

Har man en 1 GHz radiokilde og øker effekten fra 1 til 1 million watt så får man altså ikke noen ionisering av den grunn. Men øker man frekvensen med 1 million ganger og beholder styrken på 1 watt, da får man ionisering og kjemiske forandringer, selv om antallet bølger/fotoner synker med en million ganger i samme slengen.

 

Det man derimot får med ikke-ioniserende EM-bølger, (så fremt absorbsjonen er stor nok) er økt temperatur. Økningen er helt avhengig av (men ikke proporsjonal med) effekten målt i watt.

 

Men det er uansett bra du tar opp spørsmålet om ioniserende vs ikkeioniserende stråling, hva det er og hvordan det virker.

Endret 1. juni 2011 av Simen1