Mitt svar på "get a life"-trådene. Kan vi få til en saklig diskusjon denne gangen?

[Ajaco]

At du finner det rimelig å sammenligne trening med å sitte inne og se på en dataskjerm tviler jeg ikke på, det er vanskelig for en som er avhengig å se seg selv fra utsiden. Med din logikk blir trening og spising usunt..

 

Holdningene du prater om er ikke bare fullt berettiget, de kommer som et resultat av slike som deg.

 

Hvis du vil gjøre noe med holdningene er det to ting du kan gjøre. Det ene er å være et levende eksempel på at de ikke stemmer, da vil du ikke føle deg truffet slik du nå gjør. Det andre er å ikke la noen vite at du spiller wow, ingen trenger å vite nøyaktig hvilke spill du spiller.

 

Å lage en tråd på et forum vil bare ha motsatt virkning siden du forsterker holdningene.. Hva får deg til å tro det er et liv å sitte 12 timer alene og spille dart på rommet sitt?

Lol.

 

--

 

 

Akkurat hva med utsagnet mitt var du uenig med? Det du skriver om balansegang er jeg nemlig enig med, og utsagnet mitt motstrider det ikke.

Å sammenligne det med trening eller andre ting er helt bak mål, det har ingenting til felles.

Å ha et liv betyr at man er noe i den virkelige verden. Hvis man må skjule seg og logge inn på en server for å vise hvor bra man er så sier det noe om oss. Et digitalt liv tells ikke

 

Jeg er mer spendt på hvor du faktisk er enig jeg, da.

Endret 5. juni 2011 av Ajaco

[Kaymeerah]

Jeg må bare spørre:

 

 

Er man noe i den virkelige verden hvis man er en idiot som går ut og drikker seg full? Nei, du er bare enda en slave av samfunnet som alle andre.

[Zabaniya]

suksessful

Suksessrik?

 

Men fra spøk til alvor.

Jeg var i samme båt. Jeg begynt dog i en litt eldre alder. World of Warcraft kom ut når jeg var ca 17 år. Jeg begynte såvidt i beta-versjonen av spillet, og spilte særdeles mye når spillet endelig ble lansert i Europa, 14(eller var det 11?) Februar 2005. Etterhvert som jeg spilte mer, ble jeg bedre og bedre. Jeg hadde dog ikke din trang for mestring innenfor slossing, men heller en alternativ verden via rollespilling. I 2-3 år rollespilte jeg i WoW, enten som et troll, en tauren eller menneske. Eller hva annet jeg prøvde meg som. For meg var dette toppen av lykken.

 

Såklart, mitt sosiale var allerede på et lavt punkt grunnet at jeg har vært datanerd hele livet mitt (tildels grunnet mobbing). Så at jeg ble populær i spillet var det jeg trengte.

 

WoW, sammens med en kraftig dose skole-kvalme, gjorde at jeg sluttet skole etter videregående. I perioder spilte jeg WoW fra jeg stod opp til jeg gikk og la meg, 18 timer etterpå.

 

 

Men. Er dette WoW sin skyld, at jeg valgte å bruke så mye tid på det? For all del ikke. Som nevnt, var jeg allerede datanerd. 18-timer dagen var liksom "standard" for meg. Om det var i WoW, Diablo 2, Red Alert 2 eller andre populære spill.

 

I februar i år la jeg merke til noe. Jeg begynte å miste lysten. Ikke lysten i WoW, men lysten til å spille. Etter februar i år, har jeg ikke vært logget inn i WoW. Etter Februar i år, har jeg ikke spilt dataspill i mer enn 1 time dagen. Vanligvis spiller jeg ikke i det hele tatt (Unntaket er Portal 2 som ble lansert under The Gathering. Men selv på The Gathering spilte jeg lite. Bare spør om noen husker luft-kanon-mannen)

 

I grunn og bunn, så er ikke WoW problemet. Dataspill er ikke problemet. Grunnen til at personer mister kontrollen over seg selv i dataspill, er andre årsaker. Det er mange og kompliserte årsaker.

 

Avhengighet ved dataspill er ikke en sykdom, det er et symptom på noe større.

Tilværelsen du beskriver høres helt fantastisk ut. Jeg kunne godt tenke meg et slikt liv.

[Bentein]

At du finner det rimelig å sammenligne trening med å sitte inne og se på en dataskjerm tviler jeg ikke på, det er vanskelig for en som er avhengig å se seg selv fra utsiden. Med din logikk blir trening og spising usunt..

 

 

Er ikke både trening og spising usunt hvis det blir for store mengder? Akkurat som pc-spilling er det hvis det blir for mye. Sykelig overvekt er jo et godt eksempel, for mye spising = usunt.

Har selv vært overtrent 2 ganer, begge gangene tok det måneder å komme tilbake til normal fysisk aktivitet. Altså, for mye trening = usunt.

 

Ser ikke at det skal være så vanskelig å skjønne at pc-spill som en hobby/sosial aktivitet kan gi deg avslapning og morro, noe som er positivt. Mens det i for store mengder blir noe negativt og kan bli sykelig. Akkurat som stort sett alt annet et menneske kan bedrive..

[pax1]

Det er en stor forskjell mellom dataspill (generelt) som hobby, og andre aktiviteter, f.eks trening, korps, dansing, osv som kanskje ikke har vært oppe i denne tråden. Den dagen du slutter med WoW (f.eks) har du ingenting igjen for det, annet en den underholdningen du har hatt mens det pågikk (som ikke er uvesentlig; WoW er(kan være) kjempegøy). Men trening gjør deg i bedre form, i et korps lærer du å spille et instrument osv.. ting som har en verdi utover den konkrete aktiviteten/hobbyen. Det syns jeg er viktig å ta med i diskusjonen.

 

Det betyr ikke på noen måte at jeg vil WoW (eller dataspill generelt) til livs.. spiller selv (primært WoW), og syns det (tidvis) er veldig gøy. Men det må ikke ta overhånd. Og faktum er at for mange gjør det det.. WoW kommer "i veien" for RL (og venner er ofte det første det går ut over) eller enda værre RL kommer i veien for WoW. Og WoW er vel spesielt "velegnet" til å la deg bruke ekstremt mye tid på det... det er stadig noe nytt å teste, stadig noe nytt å oppnå; kanskje mer enn noe annet dataspill.

 

En tanke som kan være verdt å gjøre seg er at jeg tror ingen vil se tilbake på livet sitt og tenke "Jeg skulle ønske jeg hadde spilt mer WoW" (eller andre dataspill). Men å se tilbake på livet sitt og tenke "Jeg skulle ønske jeg hadde brukt mer tid med familien/reist mer/sett mer av verden/vært mere sammen med venner/lært å spille et instrument/gått flere turer i fjellet osv osv", på den annen side, er meget sannsynlig. Man lever bare en gang...prøv å få maksimalt ut av livet (og det får du ikke foran en datamaskin uansett hvor mye man lurer seg til å tro det). Variasjon er viktig.. mennesker liker nye impulser.

 

Men, når det er sagt, hvis du klarer å styre det og også dyrke andre ting så kos deg med WoW med god samvittighet.

[aebriol]

Hvis du blir guildleader av ett større guild i wow eller annet mmorpg tror jeg du lærer deg jævlig mye om people management skills.

 

Og det å kunne spille ett instrument, tror jeg gir deg svært lite utenom ... nettopp det å kunne spille ett instrument.

 

Mens kampsporter fint kan lære deg selvkontroll, disiplin, kroppsbeherskelse, osv, som har en verdi i seg selv, er håndball på toppnivå bortimot en garanti for å slite med senskader i knærne resten av livet ...

 

Det er ikke noe spesielt negativt å være datanerd i min verden. Det viktige er at man ikke isolerer seg, og lar seg selv ese ut fysisk, eller dropper skolegang og jobb ... for det er faktisk negative faktorer som vil påvirke resten av livet ditt.

 

Å si i en jobbsituasjon "jeg droppa ut av skolen for å spille wow i to år", er vel omtrent det minst interessante du kan si annet enn "jeg droppa ut av skolen for å sitte i fengsel".

 

Det å omgås folk online kan gi deg sårt tiltrengt sosial trening hvis du er av de som ikke har noe særlig med venner - men det gir deg mye bedre sosial trening å faktisk være sammen med folk og omgås venner og ukjente i det virkelige liv i stedet.

 

Saken er at slik jeg ser det er det ikke umiddelbart noe negativt å ha brukt enormt mye tid på wow i noen år.

 

Det negative vil være hvis du har latt deg forfalle fysisk, driti i skole og jobb, latt deg isolere fra omverdenen.

 

Gjør du ikke det, ikke noe problem.

[pax1]

Hvis du blir guildleader av ett større guild i wow eller annet mmorpg tror jeg du lærer deg jævlig mye om people management skills.

Det tviler jeg sterkt på... hvis du er ute etter slike ferdigheter er nok et verv (f.eks politisk), sitte i styret for en festival, etc mye bedre måter å få dette på. Og selvfølgelig jobber med personell-ansvar.

 

"Jeg var sjef for Studentuka i Trondheim" er nok en bra ting å ha på CV'en, men "Jeg ledet et WoW-guild med 250 medlemmer i 2 år" teller nok fint lite utover evt. språk-kunnskaper (med mindre det teller negativt). Man kan sikkert finne en og annen solskinnshistorie; uansett vil det komme veldig mye an på hvem som ansetter og muligens vil det bli ansett som mer positivt/naturlig for kommende generasjoner.

[Flin]

Skjønner ikke hvorfor folk stresser så jævelig mye med WoW. Er mange milioner som spiller det og de aller fleste klarer seg veldig bra på andre områder av livet sitt.

 

Problemet kommer når man bruker for mye tid på det, men sånn er det jo med alt. Det er ikke lurt å la all din tid gå til en ting uansett hva den tingen er.

 

Så til det utrolige tåplige argumente om at du ikke har noe igjen for det. Skal man virklig ha noe igjen for alt man gjør? Nyt livet litt mens du er her, ha det gøy og kos deg. Alt handler ikke om hva man kan ha på CVen eller ikke.

 

Kan føye til at jeg har spilt data siden den dagen jeg ble hekta på Diablo 1. Brukte mye mer tid med min Nintendo 64 enn med fotballen eller en fløyte når jeg var liten. I dag er jeg en 21 år gammel gutt som i disse dager blir ferdig med min Bachlor i Fysikk ved NTNU. Jeg er oppgående sosialt og har mange venner og jeg koser meg veldig. Jeg spiller fremdeles mye data og det er den eneste hobbyen min. Jeg er ikke unik, folk som spiller data klarer seg ikke noe dårligere enn andre folk.

[Slimda]

Tilværelsen du beskriver høres helt fantastisk ut. Jeg kunne godt tenke meg et slikt liv.

Tja. Jeg syns det var koselig å slå av noen timer med dataspill, men når man ikke kjenner lysten til å gjøre det... Blir liksom som noe mangler.

[Zabaniya]

Tilværelsen du beskriver høres helt fantastisk ut. Jeg kunne godt tenke meg et slikt liv.

Tja. Jeg syns det var koselig å slå av noen timer med dataspill, men når man ikke kjenner lysten til å gjøre det... Blir liksom som noe mangler.

Jeg var seriøs.

[stifa]

Stigmatiseringen av folk som ikke følger strømmen har eksistert lenge. Disse holdningene blir folk «opplært» til å ha allerede som barn. Har du tenkt på hvordan man fremstiller et komformitetsjag i tegnefilmer for barn. Man ser ofte at alle som ikke følger strømmen er «tapere» eller «nerder».

 

Stigmatiseringa av de som er særs interesserte i dataspill har heldigvis hatt en betydelig tilbakegang de siste åra. Den verste stigmatiseringa foregår imellom spillere, eller fra massen mot WoW-spillerne. Medias demonisering av spillet og spillerne ved bruk av ekstremtilfeller er størsteparten av grunnen til dette. De aller fleste WoW-spillerne har moderate spillervaner eller gir seg etter kort tid. Man kan bli dedikert, men man må huske at det er mer i livet enn bare spilling.

 

Jeg har selv også et avlsappa forhold til gaming, og spiller helst kun multiplayer sammen med andre på LAN eller liknende. Unntak er da Portal 2. For å være ærlig så synes jeg faktisk at jeg burde ha spilt mer, men jeg har også skole, musikk (jeg er bassist) og diverse annet og forholde meg til.

Endret 6. juni 2011 av stifa

[Philber Desanex]

 

En tanke som kan være verdt å gjøre seg er at jeg tror ingen vil se tilbake på livet sitt og tenke "Jeg skulle ønske jeg hadde spilt mer WoW" (eller andre dataspill).

 

Tro det eller ei: nettopp en sånn tanke har jeg gjort meg.(jeg er akkurat så gammel at jeg innser at jeg ikke vil leve evig) Jeg vil ikke gå glipp av noen store ting, enten det er film, musikk eller spill.

 

Jeg vil ikke dø uten å ha sett Matrix, Avatar eller klassikerne til Clint Eastwood for den saks skyld. Synes det er trist om noen dør uten å ha spilt noen store titler.

[IntelAmdAti]

Er ikke både trening og spising usunt hvis det blir for store mengder? Akkurat som pc-spilling er det hvis det blir for mye. Sykelig overvekt er jo et godt eksempel, for mye spising = usunt.

Har selv vært overtrent 2 ganer, begge gangene tok det måneder å komme tilbake til normal fysisk aktivitet. Altså, for mye trening = usunt.

 

Ser ikke at det skal være så vanskelig å skjønne at pc-spill som en hobby/sosial aktivitet kan gi deg avslapning og morro, noe som er positivt. Mens det i for store mengder blir noe negativt og kan bli sykelig. Akkurat som stort sett alt annet et menneske kan bedrive..

 

Det du sier er at iden alt er farlig i for store mengder så kan alt sammenlignes fordi ingenting er forskjellig. Og da er det ikke forskjell på å leve på fastfood eller helsekost fordi begge deler kan være skadelig i for store mengder.

 

Den tankegangen kan ødelegge deg mye før du oppdager at du har tatt helt feil, jeg er glad jeg ikke tenker som deg.

 

 

Ajaco, Jeg var enig i at det er mulig å ha en balansegang, du kan ha et liv selv om du eier en TV også..

 

 

Tror noe mange ikke evner å skille mellom er forskjellen mellom å gjøre noe og det å bruke for mye tid på det. At noe er greit å holde på med av og til betyr ikke at det automatisk er greit å holde på med det 24/7. Det de "glemmer" å ta med i regningen er at de ikke kan gjøre flere ting samtidig, det blir for mye av en ting når det blir for lite av noe annet.

Endret 7. juni 2011 av Pycnopodia

[Slimda]

Tilværelsen du beskriver høres helt fantastisk ut. Jeg kunne godt tenke meg et slikt liv.

Tja. Jeg syns det var koselig å slå av noen timer med dataspill, men når man ikke kjenner lysten til å gjøre det... Blir liksom som noe mangler.

Jeg var seriøs.

Det var faktisk jeg også. Jeg savner gleden ved å sette seg ned med et spill.

 

Det er gøy å gjøre andre ting også, men å sette seg ned noen timer i helga med et spill man liker, er noe jeg gjerne vil oppleve igjen.

[Zabaniya]

Tilværelsen du beskriver høres helt fantastisk ut. Jeg kunne godt tenke meg et slikt liv.

Tja. Jeg syns det var koselig å slå av noen timer med dataspill, men når man ikke kjenner lysten til å gjøre det... Blir liksom som noe mangler.

Jeg var seriøs.

Det var faktisk jeg også. Jeg savner gleden ved å sette seg ned med et spill.

 

Det er gøy å gjøre andre ting også, men å sette seg ned noen timer i helga med et spill man liker, er noe jeg gjerne vil oppleve igjen.

Jepp samme her. Dessverre er jeg dønn lei

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[Wheeljack]

 

Jeg savner gleden ved å sette seg ned med et spill.

 

Det er gøy å gjøre andre ting også, men å sette seg ned noen timer i helga med et spill man liker, er noe jeg gjerne vil oppleve igjen.

 

Haha! Der sa du noe ja. Husker tida jeg knapt kunne vente med å komme hjem for å spille Gabriel Knight, Conquests of the Longbow eller Quest for Glory 4. Dette var da på midten av 90-tallet.

 

Fikk ikke følelsen igjen før jeg prøvde Ultima Online. Og den satt i veldig lenge. Da jeg begynte å gå lei der, kom World of Warcraft som en slags befrielse. Helt nytt interface, jeg kjente jo allerede til mmo-sjangeren og skill-leveling, men ikke det å gå opp i nivå hele tiden. Fantastisk.

 

Gleden har igrunn gitt seg og som du, så har jeg enda ikke finni et spill som har klart å tenne den "gnisten" igjen. For all del, jeg spiller fortsatt WoW innimellom, men det blir med en time eller to nå og da, og jeg gleder meg ikke på samme måte til å sette meg ned med det. Blir mer tidtrøyte istedet liksom. Litt synd egentlig.

[lillepy]

har spilt wow i 5 år gitt :o

 

noen ganger kan jeg sitte å lese bøker en hel jævla dag, har da like mye liv da enn om jeg hadde spilt wow hele dagen...

 

nej man må bare ha spilt det selv, for å skjønne hva det går i....

[.Winter]

Starta å spille WoW på release i europa.

Mista jobben da WoW var morsommere en å jobbe.

Gikk på trygd å spilte wow 12 timer dagen et par år.

Gikk lei. Slutta. Fikk meg ny jobb.

 

Angrer ikke et sekund. Hadde det helt konge mens jeg dreiv på jeg.