Et seriøst spørsmål

[tuXP-G]

Mener dere at selvmord er en feig løsning? Eller mener dere at det kan rettferdiggjøres? Vi har to tilfeller av selvmord som jeg vil ta opp. 1. De som tar selvmord fordi de synes synd på seg selv, ved at de har blitt dumpa, dårlig økonomi osv. 2. De som tar selvmord pga sykdom eller annen lidelse som gjør at de lever i smerte hver dag og bedring synes å være ganske langt unna. Skriv ned deres egne meninger, evt erfaringer.

 

Edit: Jeg vil bare poengtere at jeg ikke har noen problemer vedrørende temaet, jeg er bare interessert i andre's meninger om det :wink:

[dimiles]

hvis man lider av store smerter hver dag er det en ok grunn. hvis man lider av økonomiske problemer osv er det kanskje en litt lett utvei, men dette er ett tema med mange synspunkter:)

[tuXP-G]

nettopp derfor jeg slår det opp. Fint å få visst hvilke synspunkter folk på forumet har, og spesielt om et så alvorlig tema.

[GeCcO]

Å ta selvmord på grunn av psykologiske grunner er vel ikke riktig bra, det er fullt mulig å komme seg etter at man har fått et psykologiskt sammenbrudd. Av fysiske grunner kan vel diskuteres, men hvis det absolutt ikke finnes en eneste måte å bli helbredet på, og hver dag er et smertehelvette uten like, pluss at medisiner ikke kan stoppe smerten, så ville jeg ikke stoppet noen med det. Tror heller man vil være død enn å ligge i en seng med ufattelige smerter hver dag, å tenke på at smerten aldri blir borte før man er død, og man har 20-30 år igjen å leve?, tror ikke det er noe hyggelig å ligge i 20år med smerter som aldri forsvinner. Jeg skal ikke si noe som helst men jeg tror jeg vet hva jeg hadde valgt, hvis jeg kunne velge.

[sim]

Syntes selvmord er litt feigt jeg da. Iallefall om man tenker på sine nærmeste. De kommer sannsynligvis til å sørge i lange tider og skylle på seg selv og slike ting. Du kommer deg bort fra dine egne problemer. Men du skaper nye for dem som er nærmest deg.

[Fry]

vanskelig spørsmål, men...

lever en person i fysiske smerter hver dag, er det absolutt å forstå,

men de psykiske smertene kan være minst like vonde om ikke værre, og skal ganske mye til for å ta sitt eget liv, så vill ikke kalle det feigt, men pga. dårlig økonomi er noe jeg ikke kan forstå.

 

såklart er det dårlig med tankte på familie og venner, men hvis vær dag er et helvete psykisk og man har vært hos psykolog og prøvd det meste, vill jeg forstå at noen vill gjøre det ja.

[SnowDOG_]

Syns ikke selvmord er feigt men eg syns det er teit.

[Fry]

Syns ikke selvmord er feigt men eg syns det er teit.

 

akn du begrunne litt og, er så kjedelig å lese uten noe begrunnelse,

dkal ganske mye til for å ta sitt eget liv, så tror man ikke tenker at det er teit da

[fy_pokkers]

Jeg har selv prøvd å ta selvmord en gang. (Begynner å bli ett par år siden nå..)

Jeg har ikke tenkt å fortelle noen historie, men kan si at dreide seg om kjærlighetssorg. Jeg opplevde de 2 værste ukene i hele mitt liv, med psykiske smerter som overgår alt jeg kan sammenligne, før jeg ga meg selv ett ultimatum.

Grunnen til at jeg sitter her og skriver dette, er at det faktisk hadde en lykkelig ende. Nesten litt såpeserie når jeg tenker tilbake.. Tok litt tid og komme over det, men har lagt det bak meg.

Man skal ikke spøke med selvmord. Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke klarte det! Unner ingen slike opplevelser!

[dimiles]

syns det var tøft at du turte å fortelle det nvoetfiv. cred.

[Nedward]

Hvis en person har en ukurerelig sykod som man kommer til å dø av, så er det jo på en måte ok å gjøre det slutt med det samme i stede for å ligge å lide...

 

Men når man tar livet sitt på grunn av en stor gjeld eller no lignede, så gjør man ting alt for lett for seg selv...

[tuXP-G]

Jeg har selv prøvd å ta selvmord en gang. (Begynner å bli ett par år siden nå..)

Jeg har ikke tenkt å fortelle noen historie, men kan si at dreide seg om kjærlighetssorg. Jeg opplevde de 2 værste ukene i hele mitt liv, med psykiske smerter som overgår alt jeg kan sammenligne, før jeg ga meg selv ett ultimatum.

Grunnen til at jeg sitter her og skriver dette, er at det faktisk hadde en lykkelig ende. Nesten litt såpeserie når jeg tenker tilbake.. Tok litt tid og komme over det, men har lagt det bak meg.

Man skal ikke spøke med selvmord. Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke klarte det! Unner ingen slike opplevelser!

 

Utrolig tøft av deg å fortelle deg om det her på forumet. Jeg må si at jeg er enig i at jeg unner ingen en slik opplevelse.

[Ueland]

Jeg satt her og hørte på radioen om natten og da snakket dem om dette. Og jeg la spesielt merke til at personer som nettopp hadde blitt for eks dumpet kunne bli suicidale. Noe som jeg nok kan se meg enig i. Personenen som har stått en nærmest i kansje år bare forsvinner, og alt man levdte og åndet for er ikke mer. Så inntil man finner ut at livet faktisk er verdt og leve så kan man være "farlige" for seg selv og andre.

[SnowDOG_]

Jeg har selv prøvd å ta selvmord en gang. (Begynner å bli ett par år siden nå..)

Jeg har ikke tenkt å fortelle noen historie, men kan si at dreide seg om kjærlighetssorg. Jeg opplevde de 2 værste ukene i hele mitt liv, med psykiske smerter som overgår alt jeg kan sammenligne, før jeg ga meg selv ett ultimatum.

Grunnen til at jeg sitter her og skriver dette, er at det faktisk hadde en lykkelig ende. Nesten litt såpeserie når jeg tenker tilbake.. Tok litt tid og komme over det, men har lagt det bak meg.

Man skal ikke spøke med selvmord. Jeg er så utrolig glad for at jeg ikke klarte det! Unner ingen slike opplevelser!

Faktisk har eg og prøvd det samme. Kom aldri så langt at eg ble hardt skadet men eg var på vei. Alt var pga kjærlighets sorg. Mener eg har skrevet om det før. jaja Bra gikk det ihvertfall. Dette skjedde over 7 år siden da eg var ca 14-15 år

Bra det gikk bra med deg og.

[tjalla]

Alle har vært inne (eller kommer en eller annen gang) inn i en fase der man føler at man like godt kunne være dau, men det skal mye til for å klare å gjennomføre det.