Han kommenterer andre kvinner - til meg.

[AnonymDiskusjon]

Ok, jeg skal prøve å få dette så kort som mulig.

 

Jeg er så og si sammen med en kar, han har en jobb som er veldig tidskrevende, noe jeg syns er helt ok. Men det jeg ikke helt skjønner, er hvorfor han sier visse ting. Som for eksempel. Jeg er en jente som er ganske tynn, så jeg har ikke så veldig stor rumpe (noe jeg vet han liker), så da sier han av og til "Hun der har skikkelig stor rumpe", "Hun har stor rumpe". Det er heller ikke bare rumper han snakker om. "Hun var ikke så verst" sa han om venninna mi når jeg bladde igjennom bilder av henne på facebook - vel og merke uten å ha spurt hva han mener om henne.

 

Da jeg sa ifra til han, at jeg ikke orker å høre på hannes bemerkninger på andre kvinner, så begynte han å le, så sier han "Er du sånn sykelig sjalu?" mens han smiler. Jeg sier ingenting fordi jeg ble sur, så sier han "Se meg i øynene, er du sykelig sjalu?" mens han små-ler litt. Så sier jeg "Det er klart jeg kan bli sjalu" Så begynte han å le, og sa "Åja, jeg glemte at du var bare ** år og skikkelig sjalu" (Jeg er 7 år yngre enn han). Da sa jeg "Greit, du sier heletiden hvor voksen du er å sånn, men alikavell er det jeg som klarer å holde sånne kommentarer for meg selv - enn om jeg skulle begynne å kommentere andre gutter på ting som er attraktive med dem, som du ikke har? Da hadde du neppe blitt særlig glad. Og vet du hva? Den her nedlatheten din kan du bare kaste på deg selv, for jeg gidder ikke sitte her å ta imot dritten din" Så gikk jeg ut av rommet.

 

Etter en stund gikk jeg inn igjen, og da sa han "Kanskje vi ikke passer ilag når vi er så..." så avslutta han seg selv. Så sier jeg etter en god stund av stillhet "Javell, greit." Så ble han stille... Så sier jeg "Jeg skjønner ikke hvilken jente du egentlig har tenkt deg? En som ikke er sta eller har selvrespekt (en episode som har skjedd før), en som aldri sier deg imot, og en som skal finne seg i at du slenger ut bemerkninger til andre kvinnfolk rett forran trynet på dem?" Så sier han "Jeg er bare ikke vandt til at jenter tar alt jeg sier så seriøst." Så sier jeg "Du er ikke vant til at jenter sier ifra.." Så ble det litt frem og tilbake før han holdt rundt meg. Jeg sa at det var en bagatell, men at han må bare finne seg i at jeg sier ifra når ting han sier sårer meg, og at jeg ikke orker å høre at han heletiden truer/sier at "vi ikke passer ilag" hvergang jeg står meg imot han. (Dette har da skjedd før).

 

Så sier han etter Paradise idag når Triana sa at man kunne gå inn på tv3play å se hva hun nye jenta har pakka i kofferten sin: "Hvor var det hun sa man kunne gå å sjekke hva hun...?" Så ser jeg dumt på han.. Att det går ant. (Han fikk da vell og merke med seg at hun hadde mye sexy undertøy osv som man kunne se på episoden igår)

 

Jeg må ærlig innrømme at det er flere ting som også har spilt inn her, at jeg finner meg i litt for mye. Saken er sånn at jeg er veldig usikker på om jeg vil ta dette videre, iom at han er så, lite repsektfull ovenfor hvordan jeg kan takle alt han sier og gjør. Jeg kjenner jeg blir irritert når han gjør sånt.. Aner ikke.. Kanskje jeg overdriver? Men man sier vell ikke sånt til sin kjæreste med mindre man faktisk ønsker å såre henne?

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[Bozzeye]

Be han skjerpe seg og begynne å vise respekt, at du ikke tar imot slik dritt fra han og dump han dersom han ikke gjør det.

[AnonymDiskusjon]

Jeg har bedt han om det, men det hender at han går over grensen til tider. Jeg vil så gjerne prøve. For når jeg først er med han, og vi har det bra. Så føler jeg meg glad. Men det har nå til slutt blitt litt sånn at jeg er mer lei meg og såra mer enn jeg er glad og smilende. Jeg som generelt er en smilende og glad jente. Tro hva han egentlig mener med alt det der?

 

- Trådstarter.

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[FallerHardt]

For det første, hvorfor gidde å følge med Paradise? Men til saken - Nei du overdriver ikke. Dårlig av han å holde på sånn, men samtidig er han vel bare dønn ærlig og neppe skjønner hvor såret du blir. Du sier selv du gikk ut av rommet å reagerer med å bli litt "furt", så han skjønner vel neppe at det sårer deg, og tenker heller at du bare blir furt eller sur. Da er han mindre tilbøyelig til å endre adferd.

 

Fortell han at det sårer, i stedet for å reagere med sinne eller frustrasjon. Empati vekkes kun når man ser at den andre blir såret. Han skjønner neppe alvoret.

 

De gangene jeg har såret mine utkårede, har de ofte reagert med å bli sinte å sure, og jeg har tatt det som at de blir nettopp det, og da er det vanskelig for meg å skjønne alvoret i det jeg har gjort. Blir jenta mi sur på meg tenker jeg at hun overreager, og da gidder jeg liksom ikke gjøre opp, og jeg fortsetter å gjøre de samme feilene. Reagerer hun med å vise at hun er såret er det noe annet, det vekker helt andre følelser i meg. Flere av mine tidligere forhold har jeg tenkt at hun bare er sur og kjip, før det i ettertid har kommet fram at hun egentlig var veldig lei seg og såret, og først da skjønte jeg det og innså hvilken dust jeg var.

 

Det skader aldri å være ærlig med kjæresten, han skjønner neppe bare ikke hva han gjør. Så ikke si "dette kutter du ut!". da tenker han at du er sjalu og kontrollerende. Forteller du han hvor vondt det gjør deg vekker du helt andre følelser og han vil antageligvis reagere med forståelse og endre seg.

[Ajaco]

Det finnes en balansegang.

 

Jeg er hovedsaklig enig med deg, men jeg ser til dels perspektivet til kjæresten din.

 

Altså, jeg er enig i at det er dårlig gjort å fortsette å kommentere andre damer/jenter, når han vet at du ikke liker det. Han burde holde seg for god til det. Iallefall om han er så "voksen".

 

Når det er sagt handler et forhold mye om å stole på hverandre, og han må kunne få lov til å slenge inn små-kommentarer om andre damer i ny og ne uten at det skal bli spetakkel av det. Det er ikke slik at alle andre jenter blir stygge når man får kjæreste. Du må huske at det er deg han har blitt sammen med, ikke jentene han kommenterer.

 

Med det mener jeg naturligvis ikke at det er greit om han til stadighet tar det opp, til tross for hva du har fortalt han. Men litt småkommentering fra tid til annen må du tåle uten å bli sur.

[AnonymDiskusjon]

Ja, jeg skjønner hva du mener med at han kanskje trodde jeg var sur, derfor sa jeg i et ganske rolig og ikke-surt tonefall "jeg er ikke sur, jeg blir faktisk såra og lei meg når du sier sånt" og det var da han holdt rundt meg. Jeg var glad helt til paradise var ferdig, og han buste ut med det der.

 

Saken er den har jeg har tenkt veldig over hva jeg skal gjøre. Det virker ikke som han tenker over at jeg faktisk har ofra ganske mye for han. Han har jo en jobb som tilsier at han må være borte i flere dager, gjerne over en uke-nærmere 10 dager på det verste. Det har jeg ingenting imot. Men jeg ofra en jobb for han, da jeg ble med han på jobb. Jeg sa ingenting, og var ikke sur når han måtte ut å jobbe, mens jeg satt igjen i flere timer å venta på han. Heller ikke da jeg ble igjen hjemme der han bor (med familien) i 2 dager, mens han var å hjalp en kompis med jobben.

 

Det virker som han bare har det med å se alt det "negative" jeg gjør, og aldri tenker over hva jeg faktisk har ofra for han. Jeg er veldig tålmodig, og sier ikke imot når han må plutselig stikke på jobb, fordi jeg vet at det er levebrødet hannes, og han er avhengig av at det er orden der.

 

Annet han gjør, er å skrive mye til kompisene sine om de fikk "napp" den og den helga, og overdrevent snakk om skjørtejegeri og å fange "mus". Det er jo sånn at jeg vet mannfolk har den tendensen til å snakke mye sånt med hverandre, så jeg har ikke tatt så veldig tungt på akkurat det - men følte bare for å nevne det.

 

Siden han har et annet morsmål, så snakker han sitt språk med familien og venner rundt. Da sitter jeg somregel der som et spørsmålstegn og skjønner ingenting av det som blir sagt. Enda samtalene kan vare i flere timer - jeg klager ikke.

 

Så når jeg da først åpner munnen og sier ifra at det sårer når han gjør sånt - da sier han at jeg klager.. Fyflate, enda jeg har funnet meg i så mye, som mange andre ikke hadde funnet seg i. Jeg har selvrespekt og jeg har en stolthet, og det får han bare finne seg i, det har jeg sagt. Han har vell og merke den tendensen til å sette seg selv litt høyere enn andre, og har lite eller ingen respekt for andre rundt seg (hvertfall veldig lite, og bare til likesinnede). Det har fått tankene mine til å vandre litt mot Narsississtisk personlighetsforstyrrelse, huff, jeg vet det høres helt vilt ut - men tanken har streifet meg. Om han så da lider av denne personlighetsforstyrrelsen burde jeg virkelig ikke blande meg mer oppi han - men jeg er ingen psykolog. Det kan jo godt være at han "bare" er en selvopptatt mann.

 

Jeg skal reise bort om noen dager, å være borte i en 2 uker ca. Jeg skal bruke den tiden på å reflektere rundt forholdet, og se om det er noe jeg ønsker å ta videre. Dette er tungt.

 

- Trådstarter.

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[OJ Doe]

Æsj, jeg hater å virke fordomsfull, men det jeg jo, så phuck it.

 

Du er ikke tilfeldigvis sammen med en 7 år eldre tyrker? Og du er >20 år? Altså, en eldre skjørtejeger, med en sånn omgangskrets, som jobber døgnet rundt, og egentlig ikke har vett til å holde kjeft når han burde. Jeg vet ikke helt hva du ser i fyren. Ikke er han snill og grei virker det som, han jobber mye, og tjener sikkert ikke spesielt mye likevel. I tilegg er omgangskretsen hans rølpete fyllefranser. Er dette et forhold du vil satse på?

[V5R1X]

Du burde ikke la det at du har investert og ofret mye for forholdet være det som holder deg tilbake fra å gjøre dette slutt. Dette er nok hovedgrunnen til at mange blir sittende fast i dårlige forhold over lengre tid.

 

Det virker ikke som om det bare er deg kjæresten din har liten respekt for, men også kvinner generelt. Virker som kulturell ballast.

[AnonymDiskusjon]

Han er ikke tyrker nei, men det virker ikke som det er så mange andre enn han som har sånn type holdning til kvinnfolk (meg). Helt ærlig vet ikke selv hva jeg ser i han, han kjøper maten. Så jeg har ikke mye utgifter når jeg er med han. Han tjener ganske godt, så jeg er på en måte "sikra" en økonomisk fremtid med han, kanskje det er derfor jeg holder ut? Men det er da ikke det man skal sette seg til ro med.. Jeg er ikke gold-digger, og jeg liker å kjøpe "personlige" ting selv, altså å være litt selvstendig og betale for meg selv.

 

Saken er også at, hvis det ikke funker med oss - så blir jeg å flytte tilbake hjem. Hvis jeg skal flytte hjem, må jeg flytte innpå jenterommet mitt igjen, og det frister lite. Blir jeg med han, så er jeg sikra en leilighet og senere et hus her. Jobb blir det heller ikke så vanskelig å skaffe, med tanke på at han har høy sosial status her.

 

Tro om jeg faktisk holder ut, bare fordi jeg er sikra så mange beskymringer om fremtiden? Men det kommer jo bare til å gjøre meg ulykkelig?

 

- Trådstarter.

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[-Léon-]

Dump fyren!

 

 

Og er det bare meg som synes denne tråden ligner veldig?

[OJ Doe]

Huff, det der er en skikkelig kattepine. Det er lett for meg å si at du fortsatt burde dumpe fyren, men jeg forstår at det er vanskelig når livssituasjonen din er som den er. Men ikke se så mørkt på alternativet. Om du går fra han betyr det ikke at du kommer til å bo på jenterommet til evig tid. Det finnes flere fisk i havet, og noen av dem har også jobb. Finn en du virkelig liker, så tar dere resten derfra, det løser seg sikkert.

[BuffyAnneSummers]

Tro om jeg faktisk holder ut, bare fordi jeg er sikra så mange beskymringer om fremtiden? Men det kommer jo bare til å gjøre meg ulykkelig?

 

- Trådstarter.

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

 

Ja, det vil etterhvert ende med at du blir ulykkelig hvis det er noen av grunnene til hvorfor du ønsker å fortsette forholdet med han. Materielle ting vil virke så uendelig ubetydelig etter som tiden går, og etter barn og mange problemer med forholdet så vil du sitte der, alene mens han er på jobb, og funderer på hvor ungdommen din og årene ble av. Det er ikke verdt det.

 

Hvor er han fra, om det ikke er å gå for langt mot det personlige?

 

Noen menn vokser aldri opp.

[AnonymDiskusjon]

Hehe, det er nok ikke meg. Jeg har juksa litt på mine, så de er ikke spesielt små. Og jeg sa jo tidligere at mannen i denne situasjonen er rumpegutt - desverre for meg. Hehe Han peker heller ikke ut tidligere sexpartnere osv, han er ganske besatt på at ting som skjedde før vi møttes skal forbli i fortiden. Jeg for min del liker gjerne at min kommende kjæreste skal ha fått herja nok ifra seg - at han er ferdig med det han vil prøve, og er klar til å slå seg til ro. Siden jeg selv aldri har vært sånn som herjer, og skal ha "tulle-forhold", når jeg går inn i et forhold, gjør jeg det med intensjonen om at det skal vare livet ut. Det er derfor jeg i min situasjon er veldig usikker på om jeg skal ta dette videre. Gjør jeg det, så blir det han, sånn er det bare. Derfor jeg er redd jeg kommer til å gjøre noe jeg kommer til å angre på, for det kan jo være at han "bare" er litt selvopptatt til tider?

 

- Trådstarter.

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[AnonymDiskusjon]

Dere har vell helt rett.. Jeg skulle bare ønske det ikke var sånn, for han kan virkerlig være en godgutt, hvis han prøver. Kjenner at jeg får tungt hjerte av dette, huff.

 

- Trådstarter.

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[-Léon-]

Kan eg spørre hvor gamle dere er og hvor lenge dere har vært sammen.

Skulle jeg tippet selv så ville jeg ha sagt at du er i midten av tyve årene 25-30 og han +7 år eldre enn deg som du har skrevet.

 

FYI så hadde denne kommentaren ifra min kjæreste provosert meg noe helt inn i helv**e

begynte han å le, så sier han "Er du sånn sykelig sjalu?" mens han smiler.

Om man skal gå inn i at du er yngre enn han så blir jeg litt skremt over modenheten hans.

[AnonymDiskusjon]

Jeg er 19 og han er 26. Ja, den du siterte til der, jeg ble smålig irritert av den kommentaren, men jeg er ikke sånn type jente som tar meg veldig nær av ting. Sant skal sies, jeg ble jo såklart lei meg når han sier sånt. Greit nok at han syns andre jenter er pene og tiltrekkende, men det er da strengt talt ikke noe man sier til sin make.

 

Vi er ikke ilag helt enda, sånn offensielt. På en måte er vi det, vi gjør alt som kjærester gjør, og de fleste rundt oss kaller oss for kjærester - uten at jeg protesterer på det. Men grunnen til at jeg holder igjen (han vil gjerne at vi skal være det) er ganske personlig, for at når jeg først går inn for et kjæresteforhold, så kommer jeg til å gi alt i det. Noe jeg ikke er så sikker på om at det er verdt det.. Og grunnen til at jeg ikke har gått ifra han, er at jeg ikke vil være en av de som dro fra et forhold som kunne ha blitt fantastisk, bare fordi jeg var redd.

 

- Trådstarter.

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[Antatra]

Du går ikke fra ham fordi du er redd, men fordi du er moden nok til å se at dette ikke fungerer i lengden (annet enn økonomisk for din del).

Endret 19. mai 2011 av Antatra

[nnys]

For en respektløs drittsekk, seriøst. Snakk med ham, og hvis han ikke skjerper seg, så gjør du akkurat det samme tilbake. La han få føle den følelsen som du føler når han kommenterer jentenes kroppsdeler. Kommenter kjekke gutter som går forbi dere. Du må gjerne overdrive litt også.

 

For min del, så har jeg ingen problemer med at kjæresten min syntes at andre jenter er pene, for jeg ser jo stadig vekk kjekke menn på gaten - MEN å si det høyt foran partneren sin, er rett og slett uakseptabelt og respektløs slik jeg ser det.

Endret 19. mai 2011 av Frk. Snasen

[AnonymDiskusjon]

Jeg er vell egentlig ikke en sånn jente som hevner meg på den måten, liker heller å heve meg over utolerant oppførsel - noe jeg igrunn skulle ha gjort i dette tilfellet også. Det eneste som er, er at jeg har rukket å få følelser for han. Ikke at jeg er stormforelska, om jeg i det heletatt er forelska. Men betatt hvertfall. Tok det opp med han igår natt, og da sa han at han "hadde følelser for meg". Men tror igrunn ikke at han har det, tror nok at han bare vil ha noen. Og ikke for å virke selvopptatt eller høy på pæra her, men jeg har jo en OK kropp. Så jeg har nok vært innom i de baner at han på en måte vil ha en sånn her fin kjæreste han kan hygge seg med når det passer han.. Selv om han ikke blir sur (han viser ihvertfall ikke det) når jeg sier jeg ikke vil. Det hender at vi hopper i høyet, men jeg har sagt at jeg synst det føles feil siden vi ikke er kjærester. Noe som har resultert i at han sier "håper at det ikke tar 6 mnd", så spørr jeg "hva da? at vi blir kjærester?" "ja" "hvorfor haster det da?" "jeg vet ikke, det haster vell ikke..." Hva tenker dere?

 

- Trådstarter.

 

 

Postet av anonym: b913eb142fe5c303cc1740d93e35bb86

[nnys]

Ut i fra det du skriver, så virker det jo som om han rett og slett ikke har all verdens respekt for deg. Altså, hvis han virkelig hadde hatt følelser for deg, og vil ha deg som kjæreste, så hadde han gitt deg den tiden DU trenger uten å mase om noe som helst.

 

Du bør i hvert fall trå varsomt fremover, og tiden vil vise om han er noe å samle på eller ikke. Tro meg, mange gutter kunne gjort mye, og da mener jeg MYE, kun for å komme ned i buksen på jenten.