Hvordan "slå av" jobben?

[-Serenity-]

Det plager meg at jeg ikke klarer å legge bort tanker om jobben når jeg har fri. Det surrer alltid tanker i bakhodet om diverse problemstillinger som eksisterer på jobb - store og små. Det irriterer meg at jeg aldri får lagt det helt bort. Tenker selvsagt mer på det jo større/vanskeligere problemer det er snakk om. Det er ikke "spesielle" problemer, helt vanlige men dog ubehagelige problemer som følger med jobben og som alltid vil komme og gå, f.eks. konfliktløsning med andre firmaer/samarbeidspartnere.

 

Er det noen gode tips for hvordan man skal gå frem for å klare å "slå av" jobben når jeg går hjem?

[eveant]

sov en time eller to når du kommer hjem. Får bort stresset.

[dag1234]

Det plager meg at jeg ikke klarer å legge bort tanker om jobben når jeg har fri. Det surrer alltid tanker i bakhodet om diverse problemstillinger som eksisterer på jobb - store og små. Det irriterer meg at jeg aldri får lagt det helt bort. Tenker selvsagt mer på det jo større/vanskeligere problemer det er snakk om. Det er ikke "spesielle" problemer, helt vanlige men dog ubehagelige problemer som følger med jobben og som alltid vil komme og gå, f.eks. konfliktløsning med andre firmaer/samarbeidspartnere.

 

Er det noen gode tips for hvordan man skal gå frem for å klare å "slå av" jobben når jeg går hjem?

 

Hei

Dette kan være starten på en utbrenthet. Hvor lenge har du hatt det sånn, hvordan startet det og hva har du av belastninger ellers i livet?

 

Mvh

Dag

[eveant]

er nok lurt å sykmelde seg før du får en skikkelig utbrenning. Bedre føre var enn etter snar.

[-Serenity-]

Dette kan være starten på en utbrenthet. Hvor lenge har du hatt det sånn, hvordan startet det og hva har du av belastninger ellers i livet?

Har vel egentlig hatt det sånn siden jeg begynte for rundt fem år siden. Føler ikke at det går utover helsa sånn sett, men skal ikke påstå noe. Selv om jeg skulle ta meg en pause, så ser jeg ikke hvorfor det skulle bli annerledes når jeg begynner igjen. Vil ikke si jeg har andre belastninger utenom jobb. Hører mange si de er flinke til å "slå av" jobben i helgene etc. Det hadde vært ulidelig stas Vet bare ikke hvordan jeg skal angripe en slik problemstilling.

[dag1234]

Hei igjen

Det er jo selvsagt også et spørsmål om dette er rette jobben for deg. Der må du vel kanskje starte "feilsøkingen" din.

 

Utbrenthet merker man i starten ved at det er vanskelig å "legge fra seg" jobben utenom arbeidstid, samt at det er vanskelig å få unna arbeidsoppgavene. Det kan blir trøblete å prioritere de viktigste arbeidsoppgavene, og mange bruker mye tid på uvesentlige ting. Man blir ineffektiv. Ofte blir en kort i lunten, kan få problemer med å sovne og føler seg generelt sliten og tappet for energi, og mange trenger mye hvile og få være i fred. Mange blir i dårlig humør. Diagnostisk hører utbrenthet da også hjemme under/blant depresjonene.

 

Det er som regel visse mennesketyper som er mer disponert for utbrenthet enn andre. Dette er gjerne flinke og ambisiøse personer, med i utgangspunktet har stor areidskapasitet. De er gjerne lojale og knyttet til jobben. De er ofte litt for opptatt av å "levere" og bli anerkjent av andre, kan ha vansker med å si nei og sette grenser, og en del bærer på en vag følelse av ikke å være god nok når det kommer til stykket. Helst vil de bli likt av andre og kan slite med å avvise eller bli avvist.

 

Vet ikke om noe av dette passer for deg, eller om du har det på en annen måte.

 

Mvh

Dag

[AnonymDiskusjon]

Jeg kjenner meg veldig godt i det du skriver, dag1234.

Er det noe måte å komme seg over dette på?

Uten å ta ut en lang sykemelding altså...

 

Er ikke lenge siden jeg byttet jobb, og selv om jeg jobber mindre timer føler jeg at arbeidet tar over stadig mer av fritiden min

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f

[dag1234]

Jeg kjenner meg veldig godt i det du skriver, dag1234.

Er det noe måte å komme seg over dette på?

Uten å ta ut en lang sykemelding altså...

 

Er ikke lenge siden jeg byttet jobb, og selv om jeg jobber mindre timer føler jeg at arbeidet tar over stadig mer av fritiden min

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f

 

Jada, de fleste kommer seg ut av det. Men det er vanskelig å gi spesifikke råd i en forumtråd. Det er heller ikke fagetisk riktig. Du må oppsøke legen din og ta det opp der.

 

Men likevel, som generelle råd: For mange går dette over når en får seg en time-out og tid til å tenke gjennom hvilke valg en gjør, og at en tar noen grep i forhold til hvordan en disponerer tida si, og at en legger om kursen. Det er viktig å se at en ikke kan kjøre så hardt på som en har gjort.

 

Det gjelder hvis en ikke har litt for utslitt, i så fall må en ha mer systematisk oppfølging.

 

De fleste ha nytte av sykemelding og noe oppfølging. Det er viktig å være sykemeldt tilstrekkelig lenge. Stress og tempo kan sitte lenge i kropp og psyke. Tenk heller i måneder enn uker i en sånn rehabiliteringsfase.

 

Mange vil ha nytte av og oppleve at de "speeder opp" prosessen ved å gå i samtaleterapi/psykologsamtaler.

 

Moderat fysisk aktivitet (trening) er også viktig i en slik prosess. Det virker positivt på både psyke og kropp. Men ikke overdriv.

 

Vær forsiktig med rusmidler og vanedannende medisiner.

 

Hvis det er andre livsbelastninger (som det ofte er) så må man også finne ut av dem. Tenk langsiktig og ta ett problem om gangen, Rom ble ikke bygd på én dag.

 

Husk at dette er generelle råd. De tar utgangspunkt i at diagnosen er riktig, og at plagene ikke skyldes andre sykdommer/tilstander. De ulike rådene/tiltakene må også tilpasses den enkelte, slik at det jeg her har skrevet er generelt og alt vil ikke passe alle.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Takker for råd

Legen min har jeg ikke sett på godt over 10 år, har få planer om å besøke han de nærmeste årene, jeg ordner heller opp på andre måter.

Jeg gjorde ett ganske stort grep da jeg byttet jobb, uten at det hjalp.

Trener 3-4 ganger i uka, men føler meg ikke bedre.

Mener ikke å virke negativ til det du skriver, men jeg hater å bearbeide mentale problemer.

Har blitt tvunget til møter med psykologer flere ganger av arbeidsgiver(alle er gjennom det), kan ikke akkurat si at det har vært noen behagelige opplevelser.

 

Hva mener du egentlig med "får seg en time-out og tid til å tenke gjennom hvilke valg en gjør"?

 

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f

[dag1234]

Jeg mener at de fleste som er utbrente trenger å få en tilstrekkelig lang pause fra jobb og tid til å tenke gjennom hvordan man bruker kreftene sine, om man, at the end of the day, synes at det man får igjen står i forhold til den en legger ned av innsats. Og da tenker jeg ikke bare på kroner og ører. Men om en blir fornøyd. Sånn i det store og hele.

 

Siden mange med denne type problem ofte savner andres anerkjennelse, så er en time-out en mulighet til å tenke gjennom om en får de anerkjennelsen, rosen eller at sjefen blir fornøyd eller hva det er en strever med å få, eventuelt hvor mye innsats en er villig til å legge ned for å få noe som kanskje ikke kommer.

 

Så blir det da å se om det er andre, og forhåpentligvis bedre, måter å skaffe seg det en trenger på. Om prisen for anerkjennelse kanskje i det lange løp er for høy. Og at man må ta noen valg i forhold til slik en lever og arbeider, og søke mer etter det som betyr noe og som man kan oppnå, slik at man kan bli så fornøyd som det går an.

 

Det blir altså å tenke grundig igjennom hvordan en lever livet sitt, og om det er på en måte som stort sett er bra, eller om man mest blir sliten og misfornøyd. Og ta konsekvensene av det en finner ut.

 

Ikke alle psykologer er så ille å snakke med :-), spesielt hvis man selv har bestemt at det kan ha noe for seg.

[vidor]

Mye av poenget med en timeout er å slutte å belaste, sånn at de tingene du har begravd under alt arbeidsfokuset om hva du egentlig vil og hva som er riktig for deg kommer klarerer fram.

Rett og slett en selverkjennelsesprosess.

 

Alle bærer på ting som har negativitet i seg, som regel i form av ting vi burde gjøre, ting vi ikke burde ha gjort, måter vi har reagert på eller prioritert på etc, og de fleste ønsker å holde slikt for seg selv og ønsker derfor ikke å forholde seg til psykologer og blottlegge sjela si. Dette handler også mye om tillit, og mange har gjennom lang eller kort tid lært seg at det er noe som kan være farlig å etablere for fort.

 

Det kan også være at man føler seg lite kapabel til å håndtere det å rippe opp i gamle ting, noe som kan være kostbart når man har lite energi. Ofte kan det være lurt å gå igang med et program som er positivt løsningsorientert og heller ta de tyngre tingene etterhvert som han har kapasitet til det.

 

Det finnes også grener som totalt overser tidligere hendelser og fokuserer på andre ting. Riktigheten av dette skal jeg ikke uttale meg om, men jeg vet det er mange som mener at man kommer til kort ved å fraskrive dette relevans til nåværende livssituasjon, men de oppnår resultater. Det er som kjent mange veier til Rom.

 

Noe av det viktigste er uansett at man tar ansvar for å gjøre noe med situasjonen. Hva som er mest rett for deg vet bare du, og du må selv finne de som kan hjelpe deg med den prosessen om du trenger det.

[AnonymDiskusjon]

Anerkjennesle frå jeg mer enn nok av.

Etter at jeg nevnte for min tidligere sjef at jeg vurderte å slutte og "offentlig-gjorde" det fikk jeg tilbud om ny jobb på dagen av en annen sjef.

Etter det har det vært utelukkende skryt over både mine evner og kunnskaper på jobb, selv om jeg er den desidert ferskeste og yngste på teamet får jeg betydelig mer skryt.

Desverre kan jeg ikke påstå at jeg mener det samme, jeg har 3 måneders erfaring og jobber med prestisjetunge og dyre prosjekter innen IT-bransjen, føler meg ikke helt kompetent til å faktisk drive med slikt, men sjefen min er strålende fornøyd med det jeg gjør.

 

Mulig det hadde vært bedre om jeg hadde delt min sjef sitt syn på arbeidet mitt

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f

[dag1234]

Mye av poenget med en timeout er å slutte å belaste, sånn at de tingene du har begravd under alt arbeidsfokuset om hva du egentlig vil og hva som er riktig for deg kommer klarerer fram.

Rett og slett en selverkjennelsesprosess.

 

Alle bærer på ting som har negativitet i seg, som regel i form av ting vi burde gjøre, ting vi ikke burde ha gjort, måter vi har reagert på eller prioritert på etc, og de fleste ønsker å holde slikt for seg selv og ønsker derfor ikke å forholde seg til psykologer og blottlegge sjela si. Dette handler også mye om tillit, og mange har gjennom lang eller kort tid lært seg at det er noe som kan være farlig å etablere for fort.

 

Det kan også være at man føler seg lite kapabel til å håndtere det å rippe opp i gamle ting, noe som kan være kostbart når man har lite energi. Ofte kan det være lurt å gå igang med et program som er positivt løsningsorientert og heller ta de tyngre tingene etterhvert som han har kapasitet til det.

 

Det finnes også grener som totalt overser tidligere hendelser og fokuserer på andre ting. Riktigheten av dette skal jeg ikke uttale meg om, men jeg vet det er mange som mener at man kommer til kort ved å fraskrive dette relevans til nåværende livssituasjon, men de oppnår resultater. Det er som kjent mange veier til Rom.

 

Noe av det viktigste er uansett at man tar ansvar for å gjøre noe med situasjonen. Hva som er mest rett for deg vet bare du, og du må selv finne de som kan hjelpe deg med den prosessen om du trenger det.

 

 

Det var en god måte å si det på, vidor.

[vidor]

Anerkjennesle frå jeg mer enn nok av.

Etter at jeg nevnte for min tidligere sjef at jeg vurderte å slutte og "offentlig-gjorde" det fikk jeg tilbud om ny jobb på dagen av en annen sjef.

Etter det har det vært utelukkende skryt over både mine evner og kunnskaper på jobb, selv om jeg er den desidert ferskeste og yngste på teamet får jeg betydelig mer skryt.

Desverre kan jeg ikke påstå at jeg mener det samme, jeg har 3 måneders erfaring og jobber med prestisjetunge og dyre prosjekter innen IT-bransjen, føler meg ikke helt kompetent til å faktisk drive med slikt, men sjefen min er strålende fornøyd med det jeg gjør.

 

Mulig det hadde vært bedre om jeg hadde delt min sjef sitt syn på arbeidet mitt

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f

 

Det er nettopp dette som er kjernen i selvoppfattelsen. Du tror at du ikke er bra nok, derfor bruker du mye tid på å bli flink, sannsynligvis mye mer enn de andre. Følelsen er så godt etablert at selv med mye ros så veier fremdeles den gamle oppfatningen tyngst.

Veldig viktig å jobbe med dette, for den bransjen i kombinasjon med dine perfeksjonistiske tendenser er en skummel sti om du ikke er bevisst mekanismene og kontrollerer tendensene eller evt. avlærer deg perfeksjonismen eller på annen måte jobber deg ut av det, og da tenker jeg veldig bredt.

[b-real]

Hva gjør dere når dere går ifra jobb?

I det dere går ut døra og de timene i etterkant dere er ferdig på jobb?

[AnonymDiskusjon]

Det er nettopp dette som er kjernen i selvoppfattelsen. Du tror at du ikke er bra nok, derfor bruker du mye tid på å bli flink, sannsynligvis mye mer enn de andre. Følelsen er så godt etablert at selv med mye ros så veier fremdeles den gamle oppfatningen tyngst.

Veldig viktig å jobbe med dette, for den bransjen i kombinasjon med dine perfeksjonistiske tendenser er en skummel sti om du ikke er bevisst mekanismene og kontrollerer tendensene eller evt. avlærer deg perfeksjonismen eller på annen måte jobber deg ut av det, og da tenker jeg veldig bredt.

Perfeksjonistiske tendenser, tja, kanskje det.

Må vel prøve å innse at jeg ikke kan lære alt

Har absolutt ikke prøvd å kontrollere noe som helst, det er vel denne perfeksjonisten i meg som gjør at jeg har kommet så langt i arbeidslivet som jeg har gjort.

 

Hva gjør dere når dere går ifra jobb?

I det dere går ut døra og de timene i etterkant dere er ferdig på jobb?

Ferdig på jobb rundt 16:00, trener til tja, 17:30, er hjemme rundt 18:00 om jeg ikke har noen jeg skal gjøre før jeg drar hjem.

Slapper av en stund når jeg kommer hjem, til, tja 19 eller noe, lager mat og spiser, ferdig rundt 20:00 kanskje.

Setter på en film, tråler rundt på forumet, ser TV osv etter det.

 

Ellers er jeg med på diverse tilfeldige aktiviteter, spillkvelder, hobbyen min(som det er sesong for nå).

Evt stikker jeg hjem ganske rett etter jobb, slenger meg på sofan og sløver der hele dagen...

 

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f

[b-real]

Oki, min erfaring er iallefall når det er ting på jobb som er tungt å prosessere er at jeg går meg en tur rett og slett og bruker tiden fra jobb til jeg kommer hjem til å tenke på hva jeg kunne ha gjort annerledes og hvilke tiltak jeg kan gjøre i morgen.

Rett og slette sette av en egen tid til litt jobb-grubling så man har litt tid til å legge planer og så give på det neste dag og ikke bare gruble på ting og tang dag ut og dag inn.

 

Det er min metode, men alle er forskjellige og har forskjellig måte å gjøre ting.

Prøv iallefall å sette av litt tid til den type grubling, jeg syns ikke man skal prøve å fortrenge det underbevisstheten (hvis det er underbevisstheten da) prøver å fortelle deg.

[AnonymDiskusjon]

Beklager bumping av gammel tråd, men tenkte jeg skulle dra opp denne igjen da jeg har postet en del av historien min her.

Har vel kommet frem til at jeg ikke kan bli værende her jeg er nå, og vurderer sterkt å si opp stillingen min og flytte til ett annet sted og starte på nytt. Har ett stående tilbud om annen jobb ett stykke unna. Har lite lyst til alt styret med å få tak i ny jobb nå, så det hadde vært en grei utvei. Er en bra jobb det også.

 

Dette betyr at det er en del ting jeg også må gi slipp på, så jeg er egentlig splittet i hva jeg bør gjøre. Motorsport er en av mine hobbyer her, det er ikke så veldig ofte jeg kjører, men laget mitt lukter på pall-plassering i år, noe jeg har lite lyst til å gi opp.

Samtidig får jeg litt dårlig samvittighet ovenfor sjefen, som har lagt ned mye tid å penger i meg siden jeg startet her i februar...

 

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f

[vidor]

Skjønner at du ikke liker å skuffe sjefen, men det er snakk om livet ditt. Er sjefen din viktigere enn at du skal ha et høvelig ok liv ?

 

Tenk litt over om den nye jobben din mer riktig for deg eller om du flykter videre på samme måte som før. Gamle mønstre er veldig lett å repetere siden de sitter i "ryggmargen", og om man automatisk fortsetter med dem kommer man ikke noe lengre og forsetter bare samme gamle suppa bare med en ny tallerken. Kanskje det som er mest rett er å tenke helt nytt og kaste alle de gamle forestillingene om hvem du skal være som ikke fungerer for deg. IT-bransjen kan i likhet med en del andre branjer være en virkelig cowboy-bransje på mange måter som forbruker de grenseløse mennesker uten å tenke fornuftig samfunnsøkonomisk og personlig bærekraftighet. Sjefen din sitter og ser på at dette skjer og tjener gode penger på det og er selv delaktig i prosessen, men det kreves to for å danse tango, og du har full rett til å trekke deg.

 

Har du fullstendig avsmak for alle former for terapi eller har du fått noe hjelp eller gjort noe aktivt siden ditt forrige innlegg ?

 

På meg virker det som om balansen mellom å tilfredstille dine ønsker/impuler/mål og andre sine er forskjøvet i din disfavør, noe som veldig ofte henger sammen med den personlighetstypen du er som meget sannsynlig henger sammen med den ubalanserte bakgrunnen du har. Tror du har veldig godt av å ta en timeout og finne ut av ting, gjerne sammen med noen erfarne som kan backe deg. Det trenger nødvendigvis ikke være en psykolog, en dyktig coach kan f.eks være en ide.

[AnonymDiskusjon]

Har vært hos såkalt "motivator", det var ett par timer av livet jeg aldri får igjen.

Har prøvd å gå turer for å reflektere over jobben, jeg har noen nydelige tur-områder rett utenfor døra, men kan ikke si det har gitt meg noe.

Har også vært i syden ett par turer, for å få litt avkobling.

 

Ja, jeg har fullstendig avsmak på alle former for terapi og andre måter der folk skal grave ned i hjernen min for å se hva de finner så de kan "fikse" det.

 

Hva legger du egentlig i en dyktig coach? hva skal han gjøre?

 

Tror egentlig jeg ser etter en løsning som ikke finnes...

 

Postet av anonym: e12bcdd9502a45fe3bd6255ce13e307f