Gått lei spilling?

[Bruker-104685]

Mange år går framover, fremdeles ikke et eneste sekund lei å spille

Jeg er fast bestemt jeg skal dø ved mine konsoller/PC, eller bli begravd med dem, Så spillånden vil leve videre

Endret 31. juli 2013 av iL Sephiroth

[Shiv73]

Skjedde det samme for to år siden. Gadd ikke å spille noe, det gikk cirka 1 måned uten spilling. Men da jeg plukke jopp et spill så kunne jeg ikke tenke på noe annet enn spilling. Også så var jeg i Kina i en måned og kom hjem for to uker siden, og nå så føler jeg at vi er i samme båt. Nyt det siste som er igjen av sommeren uten å svette på rommet ditt

[Ironmann]

Nei, still loving it

[Mladic]

Jepp. Jeg har ikke spilt aktivt siden januar/februar, og før det spilte jeg nesten hver eneste dag, og ventet på spill hele tiden. Per dags dato venter jeg bare på GTA V, og ikke noe mer.

[Pugnax]

Kom nettopp ut av en slik periode nå. ALT var døll kjedelig, ingenting fikk meg til å ville spille noe særlig.

 

Og nå er jeg fullstendig hektet på BF3 igjen, spørs hvor lenge det varer. Får vel finne meg en hobby til

[Maabren]

Tek alltid nokre gode pauser fra spillinga, dvs nokre veker pause vår og høst samt ein lenger pause om sommaren. Mest pga andre opplevelser eg vil ha med meg samt at eg da gler meg til neste spillperiode.

[Bruker-104685]

Jeg har vel hatt rundt 5 dager på 20 år som gamer da jeg var skikkelig lei spilling. Det er ikke ofte med andre ord

[Bahamut]

[Woltox]

Går ikke lei generelt av spilling, bare gnisten forsvinner når stortitler kommer -.-

Går ikke lei spilling generelt, men gnisten forsvinner når trailere etc kommer til storspill, og når spillet kommer er det full gnist

Endret 5. august 2013 av Woltox

[Perrern]

Er litt sånn opp og ned. Føler liksom ikke det er så mange av storspillene som frister nå om dagen, så har vært mye indie spill. Dog for meg er jo alltid sommeren en slags spilltørke. Jeg setter mest pris på spillingen når jeg ikke kan bruke hele døgnet på den. Blir deilig å starte å studere igjen så jeg kan føle meg ekstra priviligert når jeg setter av tid til å spille

[JokerN_]

Personlig føler jeg at vi som er ungdommer/unge voksne idag, fikk oppleve revulusjonen innen gaming i våre beste dager. Vi som var på skolebenken og skulka skolen for å sitte å game CS på Modem/ISDN, og som begynte med WoW etterhvert og fikk ENDELIG bredbånd. Da var det byebye IRL!

 

Det tok så kraftig tak i sjelen våres, at vi klarer simpelt henn ikke å få tilbake de sinnsyke følelsene igjen.

[Sulphuras]

Personlig føler jeg at vi som er ungdommer/unge voksne idag, fikk oppleve revulusjonen innen gaming i våre beste dager. Vi som var på skolebenken og skulka skolen for å sitte å game CS på Modem/ISDN, og som begynte med WoW etterhvert og fikk ENDELIG bredbånd. Da var det byebye IRL!

 

Det tok så kraftig tak i sjelen våres, at vi klarer simpelt henn ikke å få tilbake de sinnsyke følelsene igjen.

Den kommentaren kan desverre ikke stemmes opp mer enn èn gang av meg.

[Slai]

Tja. Du har og de som var i tenårene når warcraft 2 kom (mye disketter!), og som spilte GoldenEye når spill faktisk var vanskelige.

Vi som satt og leste spillblader om og om igjen fordi de hadde bilder av Mega Man 4 og det enda var ukjent når det ville slippes her til lands.

Vi som kjøpte Quake 2 og ble blåst av banen av Half-Life.

Vi som følte overalt på kroppen frustrasjonen av å ikke ane hvor siste hjertebiten var i Zelda: A Link to the Past fordi det ikke var internett tilgjengelig så lett som nå.

 

Mulig vi er de sutrete. De som alltid sier "spill er ikke som før i tiden".

 

Kanskje de som kom litt etter var litt heldigere ja =p

[Abellen]

Personlig føler jeg at vi som er ungdommer/unge voksne idag, fikk oppleve revulusjonen innen gaming i våre beste dager. Vi som var på skolebenken og skulka skolen for å sitte å game CS på Modem/ISDN, og som begynte med WoW etterhvert og fikk ENDELIG bredbånd. Da var det byebye IRL!

 

Det tok så kraftig tak i sjelen våres, at vi klarer simpelt henn ikke å få tilbake de sinnsyke følelsene igjen.

 

Kunne ikke ha sagt det bedre selv, du traff virkelig spikeren på hodet.

 

Leter kontinuerlig etter den følelsen igjen, men blir bare skuffet gang på gang.

[Slimda]

Hvilken følelse tenker du på? I noen spill opplever jeg "magien" igjen, og jeg blir totalt hjernedød mens jeg spiller spillet. Det er som jeg er 8 år igjen og ser min første action-film.

[Abellen]

Vanskelig å putte ord på det, man bare vet at dette er det jeg skal holde på med de neste månedene.

 

Nå klarer jeg ikke holde meg interessert i et spill mer enn noen knappe timer før jeg går lei, før så var det helt motsatt.

 

Det er den "følelsen" jeg sikter til.

[Slimda]

Vanskelig å putte ord på det, man bare vet at dette er det jeg skal holde på med de neste månedene.

Den får jeg definitivt fremdeles. Men det har jo også litt med erfaring. Jo flere spill du spiller, jo mer vet du å stille krav til spillene. Derfor er det mindre og mindre spill som gir deg nytelse enn før.

 

For min del gir Skyrim meg en god del av den samme følelsen. Når jeg klarer å fokusere på det spillet, så forsvinner dagen.

Det samme gjelder forsåvidt Civilization 5. Herregud så mange timer jeg har "kasta bort" der.

[Gloria]

Dagene da jeg gledet meg til å komme hjem fra skolen for å spille er over

[Slimda]

bare vent til du begynner å jobbe.

[Captain Harkness]

Jeg håper at jeg ikke er lei av spilling, men at jeg istedenfor venter på at spill skal utvikle seg.

 

Mine foreldre kjøpte PC (486) ca. midt på 90-tallet,og da tok det ikke lang tid før jeg var i gang med

Command & Conquer. Det ble det første real time strategy spillet jeg spilte, og ennå kan jeg de fleste brettene fra dette spillet og Red Alert utenat.

I mange år spilte jeg nesten bare ulike strategi spill, og alt var flott.

Så kom Rome total War, et spill jeg ble helt frelst på. En fantastisk kombinasjon av real time og turnbased strategy, som jeg følte var tilnærmet perfekt.

Så, plutselig var jeg lei. Etter det har jeg ikke hatt tålmodighet til strategispill. Dette var omtrent samtidig som at jeg var ferdig med skole og begynte i jobb.

 

Dette var når Xbox 360, og Halo kom på markedet. I dag har jeg alle Halo spillene, og synes fremdeles at disse er gøy å spille. Allikevel er det fra det første spillet i serien jeg har de beste minnene, da jeg og en kamerat satt flere netter på rad og spilte samarbeidsmodus.

 

Det neste spillet som virkelig fanget meg var The elder scrolls Oblivion. Da jeg gikk over broen med Imperial City bak meg og en ukjent verden foran meg, da følte jeg 100% at jeg skulle ut på eventyr. Aldri før hadde et spill gitt meg en slik følelse

Så kom Skyrim, teknisk bedre, men spillet kunne ikke lenger gi meg det samme som Oblivion hadde gitt meg. For dette hadde jeg allerede opplevd. Allikevel spilte jeg Skyrim mye, helt til det ble noen hektiske uker på jobb med mye overtid. Da jeg etter en måned fant frem igjen spillet, så var magien borte. Jeg tar meg ikke tid til sette meg inn det dype universet man finner i denne spillserien.

 

Jeg har også spilt Mass effect serien. En flott spillopplevelse, men 2-gangs gjennomspilling har vert kjedelig når man har hørt dialogen før.

 

Da ble dette et langt innblikk i min spillhistorie, som jeg håper er interessant å lese. Konklusjonen må være at jeg har vert så heldig å fått oppleve 20 år med spillutvikling, og spill som har flyttet spillsjangerene fremover. I dag synes jeg spillutvalget stort sett består av ulike oppfølgere, og lite nytt. Hvor mange Assassins Creed og Call of Duty spill trenger vi?

Jeg håper at det vil komme flere spill som kan frembringe unike følelser hos den som spiller, og som forsetter å utvikle spill som medium.