Rett vs legitimasjon

[DBM]

Jeg sliter litt med å forstå hva som er rett og hva som er legitimasjon, og hva som er forskjellen. Kan noen gi en kjapp forklaring på det? Jeg forstår ikke lærebokas forklaring. Jeg tar kontrakts- og selskapsrett.

 

Skulle gjerne hatt en enkel forklaring på denne figuren også:

Endret 12. mai 2011 av DBM

[DBM]

160 visninger og ingen som vet?

[Ekko]

Lest denne:

http://www.rettsnorge.no/artikler/Legitimasjon100401.htm

?

[DBM]

Jeg ble ikke noe særlig klokere etter å ha lest det du linker til, men takk for forsøket

[krikkert]

Legitimasjon er det du ser ut som om du har rett til, sett fra tredjepersons synsvinkel.

 

Et eksempel kan illustrere: Jeg gir deg skriftlig fullmakt til å selge bilen min. Jeg gir deg videre muntlig instruks om å ikke selge for mindre enn 20k.

 

Du har nå rett til å selge bilen for mer enn 20k, men du er legitimert til å selge bilen. En tredjeperson vil bare se det skriftlige fullmaktsdokumentet.

 

Clear as mud?

[DBM]

Jeg tror jeg forstod det, takk skal du ha. Flott med eksempel også, da kan jeg fokusere mer på det enn på selve forklaringen.

 

Edit: et lite ekstraspørsmål, – Hva skjer hvis tredjeparten stoler på en legitimasjon som ikke tilsvarer retten?

Endret 13. mai 2011 av DBM

[krikkert]

Da spørs det om tredjemann er i aktsom god tro. Avtaleloven § 11 første ledd fastslår at hvis tredjemann forsto eller burde forstått at fullmektigen gikk ut over en instruks (en "forskrift") er ikke avtalen bindende.

 

(Fullmektigen kan selvsagt bli erstatningsansvarlig etter reglene om erstatningsansvar.)

[DBM]

Da spørs det om tredjemann er i aktsom god tro. Avtaleloven § 11 første ledd fastslår at hvis tredjemann forsto eller burde forstått at fullmektigen gikk ut over en instruks (en "forskrift") er ikke avtalen bindende.

 

(Fullmektigen kan selvsagt bli erstatningsansvarlig etter reglene om erstatningsansvar.)

 

Så hvis tredjeperson tror at den som inngikk avtalen hadde myndighet til det, og ingenting tilsier at han burde forstått at vedkommede ikke hadde det, så er avtalen fortsatt bindende?

 

Og da kan den som f.eks. inngikk en slik avtale på vegne av et selskap stå ansvarlig for forpliktelsene som avtalen innebærer, hvis selskapet krever det?

[krikkert]

Da spørs det om tredjemann er i aktsom god tro. Avtaleloven § 11 første ledd fastslår at hvis tredjemann forsto eller burde forstått at fullmektigen gikk ut over en instruks (en "forskrift") er ikke avtalen bindende.

 

(Fullmektigen kan selvsagt bli erstatningsansvarlig etter reglene om erstatningsansvar.)

 

Så hvis tredjeperson tror at den som inngikk avtalen hadde myndighet til det, og ingenting tilsier at han burde forstått at vedkommede ikke hadde det, så er avtalen fortsatt bindende?

 

Kort sagt, ja. Det er når tredjemann har opptrådt uaktsomt (hvis du f.eks. prøver å selge bilen min for 10 kroner så kan det være uaktsomt ikke å sjekke opp dette) at avtalen ikke er bindende.

 

Og da kan den som f.eks. inngikk en slik avtale på vegne av et selskap stå ansvarlig for forpliktelsene som avtalen innebærer, hvis selskapet krever det?

 

Nei, avtalen er bindende mellom fullmaktsgiver og tredjeperson. Dersom fullmaktsgiver overlater til fullmektig å oppfylle avtalen vil dette være avtalebrudd overfor tredjeperson (tredjeperson har jo inngått en avtale med fullmaktsgiver, ikke fullmektig).

 

Hvis avtalen ikke er bindende for fullmaktsgiver, for eksempel fordi fullmektigen har overtrådt sin legitimasjon, er fullmektigen normalt erstatningsansvarlig overfor tredjeperson (jfr. avtaleloven § 25).

[DBM]

Tusen takk for hjelpen