Hvordan tolke damen min rett nå?

[roligvold]

Etter ca 1 år med damen min har jeg "nå" fridd. Dvs for ca 2 uker siden fridde jeg, med ring og det hele. Altså påden "gamle" måten.. ned på kne, vippe oppen ring med fete diamanter, og si "vil du gifte deg med meg?"

Jeg fikk et rungende "JA!" og godt var det... men såååååå oj!

Nå er hun usikker tror jeg. Kalde føtter kanskje? Alle kan jo få det Så det er jo bare opp til meg og prøve og bygge opp hennes selvtillit og få henne på rett vei.

Men hennes kalde føtter er litt merkelig.

Så her er dilemma da:

Planen min er jo stifte familie, ha et godt liv med henne, og gi henne det hun trenger av trygghet osv.

Kanskje unger også:o)

Nå vil hun ikke flytte inntil meg helt ennå, (før frieri ville hun flytte inn)

Hun vil dajte mer med meg, leke litt mer, flørte osv.

Og bryllup vil ikke hun ikke snakke om helt ennå. Kanskje om noen år sa hun.. "kanskje" fikk jeg..hmm..Når jeg hørte kanskje, ble jeg trist. Fordi hun svarte jo ja først, men har nå blitt "kansje."

Her om dagen tok jeg opp spørsmålet direkte og ærlig, og selvsagt på den fine måten vi alltid har når det gjelder dialog (vi er rolige og sindige begge 2)

"Er vi forlovet eller ei?"

Svaret var "selvsagt er vi det" sa hun..

Men hun glir mer og mer vekk fra det og gifte seg (vi er ikke kristne, noen av oss, så uansett blir det borgerlig)

Men hun tviholder på statusen "forlovet". Nå er det sånn at jeg føler hun egentlig har sagt nei til meg likevel.

Så bør jeg bryte den statusen "forlovet" og heller gå tilbake til og være kjæreste?

Nei, det er ikke snakk om noen facebook status, men reallife status ))

 

Hun tviholder på ringen, sier til alle hun er forlovet, men vil egentlig ikke gifte seg..

Ikke vil hun slå seg til ro med meg heller...

Hvordan tolker jeg dette??

Frust!!!! Med rolig

[Complexity]

1 år sammen er kansje litt lite?

[DBM]

Ringen er sikkert fin den, ikke rart hun ikke vil gi den fra seg. Sikkert gøy å være forlovet når hun snakker med venninner også. Jeg hadde ikke mast mer om det, og bare gitt henne mer tid.

[LarZen]

Ting går kanskje litt fort...1 år er veldig kort tid å gå fra å være kjærester til å bli gift. Mange som er forlovet i mange år før dem gifter seg, så jeg ville ikke stresset henne mer nå om jeg var deg. Mange som venter i flere år før dem flytter samens tillogmed....mens andre hopper bare i det. Men det er litt mer alvor i å gifte seg.

 

Gi henne mye alburom og ikke stress henne...du kan da bare ende med å dytte henne vekk, og det er jo ikke hensikten din.

[nebrewfoz]

Gi henne mye alburom og ikke stress henne...du kan da bare ende med å dytte henne vekk, og det er jo ikke hensikten din.

Jeg støtter den.

 

Selv om det på en måte kan føles som et lite 'prestisjenederlag' for Trådstarter, så synes jeg heller han skal 'ta det som en mann' og kutte ut alt snakk om giftermål og denslags en god stund framover. Tør man å fri, så tør man vel å avvente situasjonen litt i etterkant av frieriet også.

[roligvold]

joda, tidlig.. men meget bra forhold... til nå? hehe

egentlig hun som hinta i lang tid om dette... "fri da vel.. når skal du fri..?" osv..

men men..selvsagt gir jeg henne tid..elsker den nyflørtinga jeg

Men, syntes det var litt rart hun snudde helt på hælen, og kun er forlovet "utad"

[Magiii]

Det at hun vil vente litt med bryllupet er vel ikke så galt, men at hun ikke vil flytte inn med deg? Noe som skurrer..

[Penance]

Hvor gamle er dere? Høres ut som hun synes det er stas å være forlovet, men at tanken på giftemål, slå seg til ro o.l virker litt skremmende.

 

Jeg hadde ikke satt pris på å ha en partner som sier ja til et frieri, vil være forlovet (utad), men som ikke vil flytte sammen med meg, gifte seg eller snakke om bryllupet.

[roligvold]

vi er begge 31:)

Det som gjør at jeg ikke helt klarer og tolke henne nå er, at etter dette rungende "ja" og gledesutbruddet hun hadde når jeg fridde, har hun snudd på hælen, forandret mening om fremtiden. Hun vil vente med alt.

Før frieri, var det viktig vi ble samboere, at vi ble forlovet osv.

Før frieri var det null og niks med tegn om at noe skurret (da hadde jeg ikke fridd)

Men som de fleste sier her. Jeg tar det rolig, venter og ser.

Damen betyr mye og mest for meg.

Idag var Hun bekymret på telefonen, fordi jeg tok alt så rolig, selv om Hun sa Hun ville vente på ubestemt tid. Jeg merket litt små desperasjon i stemmen hennes. Så at jeg er helt lugn i denne situasjonen, er kanskje en god idé

[Zabaniya]

Gi henne mye alburom og ikke stress henne...du kan da bare ende med å dytte henne vekk, og det er jo ikke hensikten din.

Jeg støtter den.

 

Selv om det på en måte kan føles som et lite 'prestisjenederlag' for Trådstarter, så synes jeg heller han skal 'ta det som en mann' og kutte ut alt snakk om giftermål og denslags en god stund framover. Tør man å fri, så tør man vel å avvente situasjonen litt i etterkant av frieriet også.

Jeg støtter den også

[ntls]

For å hjelpe deg mens hun tar sin tid. Så spør deg selv helt ærlig:

 

En gang i fremtiden når dere sitter på hver sin gyngestol på terrassen og lever på pensjonen.

Hva har vært det viktigste opp til nå for deg da? Er det de gode minnene og tingene dere to har gjort sammen siden dere traff hverandre første dagen? Eller er det hvor mange år gifteringen har sittet på fingeren din?

Jeg sier ikke at ekteskap er noe tull, dere to betyr nok mye for hverandre og kjærligheten er uendelig. Dere har overgitt sitt hjerte, kropp og sjel med hverandre, og dere har det sikkert veldig godt og trygt sammen, og alt er egentlig veldig bra! Er det ikke?

Hva er det da som mangler? Er det(i dine egne ord: facebook)tittelen "gift"? Lar mangelen på denne tittelen egentlig stoppe din kjærlighet til henne? Eller for hverandre?

 

Om du ikke allerede har fokuset på nåtiden og nyt og hver glad i hverandre akkurat i dag. Det er viktig å ha ambisjoner i livet og dit vil du nå en eller annen gang om du vil det.

Når hun sier selv til deg at ja, dere to er forlovet, så ikke tvil på at hun virkelig mener det, og elsker deg fortsatt like høyt som før du proposet, om ikke enda mer etterpå.

Stol på henne, og gi henne den tiden hun trenger. Se på det som en trygghet for at ting ikke skal bli forhastet fra hennes side.

Endret 11. mai 2011 av ntls

[roligvold]

For å hjelpe deg mens hun tar sin tid. Så spør deg selv helt ærlig:

 

En gang i fremtiden når dere sitter på hver sin gyngestol på terrassen og lever på pensjonen.

Hva har vært det viktigste opp til nå for deg da? Er det de gode minnene og tingene dere to har gjort sammen siden dere traff hverandre første dagen? Eller er det hvor mange år gifteringen har sittet på fingeren din?

Jeg sier ikke at ekteskap er noe tull, dere to betyr nok mye for hverandre og kjærligheten er uendelig. Dere har overgitt sitt hjerte, kropp og sjel med hverandre, og dere har det sikkert veldig godt og trygt sammen, og alt er egentlig veldig bra! Er det ikke?

Hva er det da som mangler? Er det(i dine egne ord: facebook)tittelen "gift"? Lar mangelen på denne tittelen egentlig stoppe din kjærlighet til henne? Eller for hverandre?

 

Om du ikke allerede har fokuset på nåtiden og nyt og hver glad i hverandre akkurat i dag. Det er viktig å ha ambisjoner i livet og dit vil du nå en eller annen gang om du vil det.

Når hun sier selv til deg at ja, dere to er forlovet, så ikke tvil på at hun virkelig mener det, og elsker deg fortsatt like høyt som før du proposet, om ikke enda mer etterpå.

Stol på henne, og gi henne den tiden hun trenger. Se på det som en trygghet for at ting ikke skal bli forhastet fra hennes side.

 

Bra sagt men hun stakk av med ring, og noen tusen. Men men.. se det postivt? Kunne vært værre?

[trollhatt]

Så du går ned på kne, frir og får ett uomtvistelig ja. Så ~2mndr senere har kjerringa stikki av... og det med ringen på fingern? Hahahaha

Endret 4. juli 2011 av trollhatt

[BaronSlask]

Hvis det stemmer er hun ei ordentlig drittkjerring. Toppen av frekkhet.

[Gjest member-101642]

Bra sagt men hun stakk av med ring, og noen tusen. Men men.. se det postivt? Kunne vært værre?

 

Ja, hun kunne blitt i stedet! Usj.

 

Konklusjonen min er at det var alt for tidlig. Dere kjente ikke hverandre godt nok. Forelskelsen må roe seg og man trenger noen vonde dager, så kan man vurdere giftermål.

Endret 4. juli 2011 av member-101642

[roligvold]

Ship happens.