Er nordmenn lite imøtekommende?

[Teardrop]

Hei,

 

Vet ikke om dette er rett gruppe, men det gjelder jo relasjoner.

 

Jeg tenker litt på en typisk stereotypi som en kan høre fra utlendinger, (gjerne turister på besøk lenger sør ifra) at nordmenn ikke er så "sosale" eller imøtekommende, lite "åpne" er også ett uttrykk. Nå er jo alt dette veldig vage begreper men tror dere at det er noe i det, eller at det bare er en halvveis morsom stereotypy. Nå er jo nordmenn veldig forskjellige, men stort sett? Hva tror dere om det? Er folk i f.eks. Sør-Europa eller Midt-Østen mer sosiale og imøtekommende? Eller kan det være at måten vi kommuniserer på er forskjellig slik at det for dem kan virke som om vi ikke er så sosiale, fordi de ikke er så godt kjent med våre sosiale koder for å initsiere kontakt?

 

Hva skyldes isåfall disse forskjellene i mellommenneskelig kommunikasjon? Er det høyere befolkningstetthet, klimaet eller hva?

 

Er det gjordt noe forsøk på forskning omkring dette?

Endret 6. mai 2011 av no_id

[Hanske]

Mitt inntrykk er at Oslo-borgere oppfører seg som storbyfolk flest. Ser ned når de går på gate, og vil helst ikke snakke med fremmede. New York-ere og japanere er jo de som oftest blir beskyldt for dette. Men samtidig tror jeg ikke nordmenn er alene om dette. Jeg har samme inntrykk i Storbritannia, Sverige, Tyskland, Danmark, Sveits, Østerrike og Italia. Kort sagt, alle europeiske land.

 

Man tenker jo at spanjoler er veldig imøtekommende, men det tror ikke jeg er riktig. Det er nok ganske likt over hele Vest-Europa. Man må huske at kelnerne på Mallorca ikke er representative for gjennomsnittsspanjolen.

[Ballus]

Folk tenker at de er mer imøtekommende enn de er. Prøv å se deg selv fra utsiden av og til, er du så imøtekommende du ønsker å være?

[BuffyAnneSummers]

Jeg har hørt akkurat dette fra familie og venner, som ser utenlandsk ut (og de er det).

 

Jeg ser norsk ut, og syns at nordmenn er ganske imøtekommende, spesielt eldre, norske damer. (fikk en 200lapp av en random gammel dame da jeg var 12..)

 

Det er godt mulig at det ligger noe i at nordmenn er mer imøtekommende når det gjelder andre nordmenn.

[Nie]

Det er vel ikke så mye det at vi er uhøflige som at intimgrensene våre er viktige. Veldig viktige. Jeg mener også å ha lest at våre personlige rom er en del større enn verdensgjennomsnittet, men hvor jeg har lest akkurat det er jeg usikker på.

 

Etiquette in Scandinavia

Be mindful of the fact that Scandinavians like to give each other personal space, and so backslapping, hugging, kissing and touching the arms are only more common between close friends and family.

 

Der personlige rom, Aftenposten kronikk

Forskning på personlige rom viser at nordeuropeere har lite til overs for tette nærvær med fremmede. Vi vil gjerne ha rundt en og en halv meter mellom oss selv og ukjente. Derfor deler vi nødig et kafébord med folk vi ikke kjenner.

[NothingForever]

En bekjent har nylig vært på utveksling i Australia. Når vedkommende tok seg en joggetur ble vedkommende nesten "stoppet" av fremmede, som spurte om hvordan det gikk. Smalltalk med vilt fremmede. Folk var angivelig utenkelig hyggelig.

 

Uvisst av hvilken grunn, så vil jeg påstå at nordmenn er verdens mest kaldblodige folkeslag. Vi er etterkommere av einstøinger som nærmest bodde på hver sin fjelltopp - "der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Og vi har aldri helt stolt på folkene på nabofjelltoppene..

 

Inntil nylig var det vanlig å komme med et kjølig og anerkjennende "hei" til fremmede på fjell-/skitur (helt utenkelig i urbane områder), men det gjør man ikke lengre.

Endret 7. mai 2011 av NothingForever

[Isbilen]

Nordmenn, høflighet og kunsten å omgås fremmede

Tilbake i Norge fortalt jeg begeistret om mine erfaringer og om de vennlige amerikanerne som aldri vegrer seg for å oppnå kontakt med totalt fremmede mennesker. Til mine entusiastiske beskrivelser hadde mine norske venner den samme korte kommentar: "Men de mener det ikke".

[Nie]

Personlig rom ligger i hjernen

Evolution seems to have programmed this discomfort via a brain structure called the amygdalae, a pair of almond-shaped brain regions deep within each temporal lobe that control fear and the processing of emotion. It's your amygdalae that keep you from getting so close to another person that he could easily reach out, gouge an eye, and then drag your woman off by her hair.

(Read with care, undersøkelsen er bare stor nok til å gi oss en ide, ikke en fasit.)

[NothingForever]

Nie:

ja, du sier noe. Har fått et par venner som er utvekslingsstudenter, og når jeg treffer de kaster de seg nærmest over meg. Har gjerne ikke sett siden dagen før, men når jeg da treffer de igjen, så er det både håndhilsing, ryggklapp og nesten-klem fusjonert sammen til én hilse-hendelse.

Det er egentlig hyggelig og imøtekommende, men det er helt utenkelig å gjøre det med nordmenn.. xD

[trespiser]

Det har utrolig mye å si hvor i landet man er! Dersom vi ser på våre innvandrere så kan vi se at dem holder sammen, samarbeider og hjelper hverandre både i og utenfor familiene sine! men nordmenn bor alene rundt om kring og klager på at dem er ensomme og ender opp som avanserte huleboere!

 

Mange nordmenn, eller nordmenn generelt er lite møtekommende og sosiale av en eller annen grunn! Mange som er redde for å si fra hvis noe er galt også!

 

det her var sikkert ikke så veldig relatert til emne men det er i hvertfall noen grunner til at det er slik og kunne sikkert ha kommet med mye mer men da er vel noen som blir provosert og det vil ikke jeg.

[Shablagoy]

Var for ikke lenge siden i Los Angeles, og det er helt fantastisk hvor annerledes og hyggelige folk er over der. Janteloven eksisterer ikke, i motsetning til i Norge.

 

Ikke at jeg har noe imot at det er slik i Norge, faktisk synes jeg det er veldig greit. Slipper å "bry meg" så mye om hvordan jeg oppfører meg rundt andre mennesker, altså om jeg er imøtekommende eller ei. Men så er jeg jo norsk..

[Kammizez]

Jeg er helt enig i det mange sier her, om at nordmenn generelt er veldig usosiale i forhold til mange andre land. Jeg vil tro at for mange nordmenn blir du bare sett rart på om du går og snakker med en tilfeldig person på f.eks. bussen.

 

Hva som er grunnen til det, er jeg veldig usikker på. Om jeg skal se på meg selv, så har jeg egentlig ingen grunn til å småprate med fremmede om ting som har null betydning. For meg blir det bare kleint og merkelig. Da sitter jeg heller for meg selv uten å stresse på noe å si, bare for å holde samtalen igang. Det ideellet må vel være at man faktisk skal være oppriktig interessert i å snakke med fremmede mennesker, noe jeg tror veldig få nordmenn er.

 

Hvorfor? Vel, jeg tror det bunner ut i at nordmenn generelt er sjenerte og er redde for å skille seg ut, eller å bli sett på som unormale sammenlignet med resten av befolkningen sett fra deres øyne. At man hele tiden er ute etter en slags aksept fra andre, og man derfor er veldig forsiktig med å uttrykke seg. Dette er vel også mye av grunnen til det store inntaket av alkohol i helgene, for å gi slipp på denne frykten.

Dette er såklart bare min teori, fra mine observasjoner og opplevelser.

 

Skulle gjerne likt å høre andres meninger.

[Shulgin]

Jeg har reist ganske mye de siste årene, og jeg mener å ha følt på kroppen at fremmede kulturer nesten uten unntak markerer seg ved et sosialt klima som skorter sterkt på en type anspenthet som florerer i de nordiske landene, med unntak av Danmark (og kanskje utvalgte soner i de andre landene). Jeg tror også det er riktig å si at vi er mindre imøtekommende. Det jeg merker sterkest, derimot, er spenningene, og den høye terskelen nordmenn har for å initiere samtaler med mennesker de ikke kjenner. Kleine og pinlige sosiale stemninger føler jeg også er mer utbredt, selv blant mennesker som er tålig vant til å omgås.

 

De årsakene til våre sosiale karakteristikker som jeg har hørt foreslått, er klima, befolkningstetthet og landskapsform. Omfanget av dype fjell og daler kan ha bidratt til at samfunn/landsbyer her til lands med en gitt avstand mellom hverandre, i større grad har utviklet seg uavhengig av hverandre enn samfunn/landsbyer andre steder (med tilsvarende distanser mellom seg). Dette kan både forklare mangfoldet av dialekter og de høye forekomstene av sosiale spenninger. I tillegg kommer det kalde klimaet og store avstander mellom samfunn/landsbyer i utgangspunktet.

 

[Ruskeladd]

I Norge har vi en typisk "lukket gruppekultur". Er du inne i en gruppe, så vil du oppleve omtrent den samme åpenheten som i resten av verden. Er du utenfor, så kan du ikke regne med mer enn kald høflighet. Det er litt det samme som ungdomsskolen/videregående, bare på et litt annet nivå.

 

Et godt eksempel er norsk sjekkekultur. Hvor mange er det egentlig som drar ut på byen ALENE i Norge, om du ser bort i middelaldrene menn? Ikke så mange nei! Når du møter på et nytt menneske, så må du ikke bare vise at du verdig for hans/hennes gruppe. Du må også vise at du allerede har blitt akseptert av en annen gruppe, og det er helt klart fordelaktig hvis gruppen består av pene/vellykkede mennesker. I Norge bedømmes du etter de vennene du har, i mye større grad enn resten av verden.

 

Norge er ikke en kultur for individualister. Derfor er det utrolig viktig å opparbeide seg gode sosiale nettverk. Problemet med dette, er at det alltid vil være en haug med gode folk som faller utenfor, rett og slett fordi de ikke passer inn i en gruppekultur. På samme måte vil det være en haug med tullinger som får innpass, fordi det tilfeldigvis er én person som liker tullingene, og derfor utelates de ikke.

 

Begrepet "vær deg selv" kunne ikke passet dårligere inn i vår kultur! Adaptering er veldig, veldig viktig. Jeg har sett flere folk gå fra å være mobbeofre til å bli sosialt akseptert, kun basert på at de ikke snakket for høyt, og passet på at det de sa ikke ble upopulært mottatt. Det er faktisk helt utrolig!

 

Jeg ser ikke på meg selv som typisk norsk, men jeg er definitivt påvirket av den norske kulturen. Jeg forandrer meg også veldig som person når jeg er bosatt i Norge. Jeg blir mye mindre sosial, og betraktelig mer innesluttet. Jeg gjør veldig lite for å bli kjent med nye mennesker, og jeg fester mye mindre.

Endret 8. mai 2011 av Ruskeladd

[Teardrop]

I Norge har vi en typisk "lukket gruppekultur". Er du inne i en gruppe, så vil du oppleve omtrent den samme åpenheten som i resten av verden. Er du utenfor, så kan du ikke regne med mer enn kald høflighet. Det er litt det samme som ungdomsskolen/videregående, bare på et litt annet nivå.

 

 

Svært interessant det du sier om gruppekultur, det er mitt inntrykk også, denne forskjellen mellom sosialisering i grupper og utenfor. Det virker som om det etterhvert har blitt ganske vanlig å ha nære forhold i hvert fall blandt unge folk blandt venner. Tenker på klemmer og kroppskontakt selv om en ikke er kjærester eller noe i den retningen. Vet ikke hvordan det var før i tiden da for 20 år siden f.eks.

Endret 8. mai 2011 av no_id

[Teardrop]

Jeg har reist ganske mye de siste årene, og jeg mener å ha følt på kroppen at fremmede kulturer nesten uten unntak markerer seg ved et sosialt klima som skorter sterkt på en type anspenthet som florerer i de nordiske landene, med unntak av Danmark (og kanskje utvalgte soner i de andre landene). Jeg tror også det er riktig å si at vi er mindre imøtekommende. Det jeg merker sterkest, derimot, er spenningene, og den høye terskelen nordmenn har for å initiere samtaler med mennesker de ikke kjenner. Kleine og pinlige sosiale stemninger føler jeg også er mer utbredt, selv blant mennesker som er tålig vant til å omgås.

 

De årsakene til våre sosiale karakteristikker som jeg har hørt foreslått, er klima, befolkningstetthet og landskapsform. Omfanget av dype fjell og daler kan ha bidratt til at samfunn/landsbyer her til lands med en gitt avstand mellom hverandre, i større grad har utviklet seg uavhengig av hverandre enn samfunn/landsbyer andre steder (med tilsvarende distanser mellom seg). Dette kan både forklare mangfoldet av dialekter og de høye forekomstene av sosiale spenninger. I tillegg kommer det kalde klimaet og store avstander mellom samfunn/landsbyer i utgangspunktet.

 

 

Dine betraktninger stemmer overens det intrykket jeg har fått også, uten at jeg helt har klart å definere det helt konkret.

 

Angående årsakene så burde det jo la seg sjekke ut, dype daler og fjell er det jo mange steder. Klimaet er jo ikke særegent for Norden det heller. Er det samme f.eks. nord i Russland og Kanada? En hake med klimahypotesen er også at folk fra nordnorge internt i norge har gått for å være mer utadvendte eller i hvert fall brautende en folk generellt i sør.

[Hanske]

En bekjent har nylig vært på utveksling i Australia. Når vedkommende tok seg en joggetur ble vedkommende nesten "stoppet" av fremmede, som spurte om hvordan det gikk. Smalltalk med vilt fremmede. Folk var angivelig utenkelig hyggelig.

 

Uvisst av hvilken grunn, så vil jeg påstå at nordmenn er verdens mest kaldblodige folkeslag. Vi er etterkommere av einstøinger som nærmest bodde på hver sin fjelltopp - "der ingen skulle tru at nokon kunne bu". Og vi har aldri helt stolt på folkene på nabofjelltoppene..

 

Inntil nylig var det vanlig å komme med et kjølig og anerkjennende "hei" til fremmede på fjell-/skitur (helt utenkelig i urbane områder), men det gjør man ikke lengre.

 

Jeg har mye familie i England, og der er jo folk kjent for å være hyggelige. Men de påstår det er omvendt. Folk i Norge er mye hyggeligere, sier de. Butikkansatte er mer service-minded, folk svarer hvis du spør dem om noe på gata. Generelt får de inntrykk av at nordmenn er hyggeligere. I England blir du jo bare møtt med et kjølig "fuck off", hvis du beveger deg inn i dårligere strøk.

[Teardrop]

 

Hva som er grunnen til det, er jeg veldig usikker på. Om jeg skal se på meg selv, så har jeg egentlig ingen grunn til å småprate med fremmede om ting som har null betydning. For meg blir det bare kleint og merkelig. Da sitter jeg heller for meg selv uten å stresse på noe å si, bare for å holde samtalen igang. Det ideellet må vel være at man faktisk skal være oppriktig interessert i å snakke med fremmede mennesker, noe jeg tror veldig få nordmenn er.

 

 

Tenker gankse likt selv, at det krever en innsats å prate med fremmede mennesker og hvorfor skal jeg gidde det spesiellt når jeg er usikker på hvordan jeg kommer til å bli mottatt. Det er så mye lettere å ikke si noe. Treffer av og til på folk som begynner å prate på bussen eller toget i Norge også, f.eks. var det en som så ut som kom fra søramerika som begynnte å prate med meg på bussen her om dagen, og kunne ikke skjønne helt hvorfor. Det var jo hyggelig, men jeg ble litt paff. Begynte å lure på om det var en jeg hadde sett før og burde kjent igjen:) Ellers så er det noen ganger "folk som er glade i rusmidler" er ganske pratsomme, men det synes jeg ofte kan bli slitsomt.

[Teardrop]

 

Jeg har mye familie i England, og der er jo folk kjent for å være hyggelige. Men de påstår det er omvendt. Folk i Norge er mye hyggeligere, sier de. Butikkansatte er mer service-minded, folk svarer hvis du spør dem om noe på gata. Generelt får de inntrykk av at nordmenn er hyggeligere. I England blir du jo bare møtt med et kjølig "fuck off", hvis du beveger deg inn i dårligere strøk.

 

Nå er det en del år siden jeg har vært i England, men husker at jeg ble overrasket over hvor uhøflige enkelte butikkansatte var, dette var i London da.

[Teardrop]

Folk tenker at de er mer imøtekommende enn de er. Prøv å se deg selv fra utsiden av og til, er du så imøtekommende du ønsker å være?

 

Slett ikke, er nok ofte veldig opptatt med "mine ting".