[Løst] Samfunnsøkonomi ved UiO, men hvilket studium?

[Comedian]

Jeg har nå bestemt meg for å studere Samfunnsøkonomi ved UiO til høsten. Men jeg blir litt usikker når jeg prøver å bestemme meg for om jeg skal gå for det 5-årige profesjonsstudiet eller begynne på bachelor i Samfunnsøkonomi, og så ta mastergraden (det vil si 3+2 år).

 

Det jeg lurer litt på er hva som er forskjellen mellom disse to veiene til mastergraden? Jeg vet at i den sistnevnte (3+2 år) så kan man i bachelorgraden fordype seg i emner innen andre studieområder, slik som Statsvitenskap, Sosiologi, Psykologi osv. Mens i det 5-årige profesjonsstudiet kan man i stedet for de frie emnene innen 40-gruppene velge mellom 4000-emner innen Samfunnsøkonomi.

 

Kanskje det blir litt for dumt å stille spørsmålet: hva er best? Men jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hvilken av mulighetene jeg skal gå for. Kan jeg heller spørre hvilken forskjell de to utgjør med tanke på arbeidsmuligheter? Jeg forstår at profesjonsstudiet fordyper seg mer i alt som har med Samfunnsøkonomi å gjøre, men utgjør det veldig stor forskjell i praksis når man kommer ut i arbeidslivet? Man må jo fortsatt velge flere 4000-emner innen Samfunnsøkonomi i det 3+2-årige studiet når man kommer til det punktet at man studerer mot mastergraden.

 

Til slutt har jeg også et spørsmål som ikke helt har noe med det overnevnte å gjøre. For å få det unnagjort har jeg hittil i dette vårsemesteret tatt både EXPHIL og EXFAC (samfunnsvitenskapelig variant), hvilket vil si at jeg slipper å ta de to emnene når jeg begynner på fulltidsstudiet mitt. Jeg kan selvfølgelig stille det spørsmålet rett til UiO, men jeg gjør det her først: vet noen om jeg da kan velge å ta frie emner i stedet for EXPHIL og EXFAC, eller kan jeg ikke ta noen emner der/ta andre emner som studiet foreslår før? Det vil si at hvis jeg tar frie emner og deretter følger studiet som anbefalt så vil jeg ha 20 studiepoeng mer enn andre studenter som følger den anbefalte oppbyggingen. Jeg aner altså ikke hvorvidt dette er lov.

 

På forhånd, takk for alle svar.

[Papegøye]

Ser ut for meg som profesjonsstudiet fokuserer mye mer på matematikk enn bachelorgraden. Hva som gir best kompetanse eller lettest gir jobb kan jeg ikke si noe om dessverre. Jeg tror begge alternativene er bra. Tror ikke arbeidsgivere nødvendigvis har noe i mot at du har litt variert kompetanse om du velger andre fag i bachelorgraden. Jeg synes du burde ta det som ser mest spennende ut. Den greieste måten er å sammenligne nøyaktig hvilke fag du får (om du ikke har gjort det allerede):

http://www.uio.no/studier/program/samfokon-5aar/oppbygging/ 5-års

http://www.uio.no/studier/program/samfokon-ba/oppbygging/ bachelor

 

Angående exphil og exfac spørsmålet. Du kan velge helt fritt når du vil ta hvilke fag i graden (vanligvis), så lenge noen fag ikke er obligatoriske for andre. Dvs at du kan velge to andre fag du har lyst på, eller forskyve sånn at du blir tidligere ferdig. Igjen, ditt valg.

[the_last_nick_left]

Det er et valg mellom dybde og bredde. Jeg valgte 5-årig master blant annet fordi jeg følte at den bredden jeg fikk ikke var "dyp nok". Jeg så på noen 40-grupper og for meg virker det som om 40 studiepoeng er akkurat nok til å lære hva begrepene betyr, men ikke nok til å kunne bruke det til noe interessant..

 

Angående ex.phil og ex.fac: De emnene må være med i graden din. Det vil si at du i de aktuelle semestrene kan ta andre fag, men du får ikke flere fag i graden.

[Comedian]

Ja, jeg kommer også frem til at det er valget mellom bredde (3+2 år) versus dybde (5-årig). Det at 40-gruppene kanskje ikke gir nok forståelse for å kunne bruke det til noe interessant virker litt opp til en selv synes da jeg. Dessuten har man to frie emner hvis man går for 3+2 år ser jeg, det vil si at man kan bruke de to emnene til å støtte opp det området man eventuelt fordyper seg i.

 

Jeg har allerede sammenliknet de to mulighetene, og til slutt kommer jeg bare frem til at 3+2 år gir mulighet for fordypning innen et annet studietområde (duh), og for meg må det eventuelt bli Statsvitenskap; og det 5-årige studiet gir veldig god fordypining innen Samfunnsøkonomi. Jeg lurer dog på hva slags forskjeller dette utgjør etter endt studie. La oss si at man får en mastergrad i Samfunnsøkonomi med Statsvitenskap som støtteemner, mot en mastergrad i Samfunnsøkonomisk analyse: er det noen med erfaring eller kunnskap på dette området som kan si hva slags jobbmuligheter studenter med de to gradene kan få? Kan man for eksempel få seg jobb innen både Utenriksdepartementet, Finansdepartementet eller for eksempel Statoil, med begge gradene?

 

For meg virker det interessant å studere Samfunnsøkonomi med emner innen politikk og internasjonal politikk, men jeg er litt usikker på hva slags muligheter for fremtiden dette kan gi, mot det å fordype seg helt i Samfunnsøkonomi.

 

Når det gjelder ex.phil og ex.fac så vet jeg at emnene må være i graden min. Jeg blir sannsynligvis ferdig med emnene før jeg begynner med fulltidsstudiet mitt (er en enkeltemnestudent med de to emnene akkurat nå). Vil dette altså si at jeg får "fri" hvor studiet vanligvis anbefaler disse to emnene, eventuelt kan jeg flytte senere emner frem, alt ettersom det passer? Men alt i alt vil det si at jeg ikke kan få inn flere emner i graden min, selv om jeg egentlig har mulighet til det?

Endret 4. mai 2011 av Comedian

[Papegøye]

Sånnsom jeg forstår det så får du rett og slett "fri" fra ex phil og ex fac siden du har dem fra før. Altså kan du velge om du vil flytte fram fag i graden din, eller du kan ta andre fag som da kommer "ved siden" av graden din.

[Comedian]

Det var slik jeg forsto det også. Vet noen om det er negativt eller positivt om man har to emner mer ved siden av graden sin? Har hørt om at man kan være "overkvalifisert", og at arbeidsgivere ikke vil ha en person som har studert for mye. Men to emner bør vel gå greit?

 

Vil fortsatt veldig gjerne ha innspill på det angående Samfunnsøkonomien, forskjellen mellom 3+2-årig studium med fordypning i Statsvitenskap, mot et 5-årig studium.

 

Takk for svar hittil.

[Oreokjeks]

Det var slik jeg forsto det også. Vet noen om det er negativt eller positivt om man har to emner mer ved siden av graden sin? Har hørt om at man kan være "overkvalifisert", og at arbeidsgivere ikke vil ha en person som har studert for mye. Men to emner bør vel gå greit?

 

Vil fortsatt veldig gjerne ha innspill på det angående Samfunnsøkonomien, forskjellen mellom 3+2-årig studium med fordypning i Statsvitenskap, mot et 5-årig studium.

 

Takk for svar hittil.

 

Det er veldig mange som ender oppp med en grad pluss noen emner, av ulik grunn. Nesten uansett grunn er det noe som de fleste vil se på som positivt.

 

En forståelse for politikk er slik jeg ser det helt vesentlig for å forstå samfunnsøkonomi, på samme måte som samfunnsøkonomi er vesentlig for å forstå politikk. Du bør også tenke på at du ved å velge å ta 3+2 år oppnår variasjon, som kan være med på å øke motivasjonen for å fullføre studiet uten opphold.

[UnbowedUnbentUnbroken]

Jeg går selv på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi, og har selv tatt noen ekstra studiepoeng ved siden av de obligatoriske fagene underveis, så det skulle ikke være noe problem. En av de store forskjellene mellom studiene er at studenter på profesjonsstudiet kun tar 4000-emner(masteremner) fra og med det tredje året. Så studieplanen gir deg mye raskere nok kompetanse til å ta mer avanserte og mye mer spennende emner etter min mening. Det sørger også for at du har et godt faglig grunnlag hvis du skulle ønske å dra på utveksling i det fjerde året. Emnet "ECON4160 - Econometrics - Modeling and systems estimation"(regresjonsanalyse) er også kun obligatorisk for profesjonsstudenter, og de vanlige masterstudentene tar det kun eventuelt som valgfritt emne.

 

Når det gjelder studiets oppbygging starter det veldig mykt etter min mening, selv om det er gjort noen endringer etter at jeg startet. Både 1310 og 1210 er svært enkle hvis du har god kontroll på algebra. Hvis du har hatt matte som valgfag kunne det ha vært en ide å flytte frem ECON2310 til første semester, og så kanskje erstatte ECON2310 i tredje semester med statistikk 2, eller eventuelt matte 2. Personlig ville jeg ha lagt opp studieplanen slik at en har mulighet til å velge matte 3 i femte semester, da dette emnet kan være svært nyttig for emner på 4000-nivå.

 

Jeg vet ikke hva slags mattekunnskaper du har, eller hvor glad i matte du er, men det er i hvert fall ganske viktig å jobbe godt med studiets matteemner, slik du har solide mattekunnskaper når du begynner på 4000-emner. Hvis du har hatt 2MX og 3MX(eller tilsvarende) på videregående skulle ikke studiets første del være problematisk når det gjelder matte. Jeg lærte svært lite nytt innen matte før jeg hadde matte 2.

 

Når det gjelder jobbmuligheter tror jeg forskjellen er svært liten mellom profesjon og 3+2 oppbyggingen, med mindre du ønsker å søke jobb på svært spesifikke områder eller å gå videre på doktorgradsstudiet. Jeg føler at studiet i stor grad er teoretisk, så jeg ville anbefalt å velge den studieoppbyggingen du føler passer deg.

[Comedian]

Jeg går selv på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi, og har selv tatt noen ekstra studiepoeng ved siden av de obligatoriske fagene underveis, så det skulle ikke være noe problem. En av de store forskjellene mellom studiene er at studenter på profesjonsstudiet kun tar 4000-emner(masteremner) fra og med det tredje året. Så studieplanen gir deg mye raskere nok kompetanse til å ta mer avanserte og mye mer spennende emner etter min mening. Det sørger også for at du har et godt faglig grunnlag hvis du skulle ønske å dra på utveksling i det fjerde året. Emnet "ECON4160 - Econometrics - Modeling and systems estimation"(regresjonsanalyse) er også kun obligatorisk for profesjonsstudenter, og de vanlige masterstudentene tar det kun eventuelt som valgfritt emne.

 

Når det gjelder studiets oppbygging starter det veldig mykt etter min mening, selv om det er gjort noen endringer etter at jeg startet. Både 1310 og 1210 er svært enkle hvis du har god kontroll på algebra. Hvis du har hatt matte som valgfag kunne det ha vært en ide å flytte frem ECON2310 til første semester, og så kanskje erstatte ECON2310 i tredje semester med statistikk 2, eller eventuelt matte 2. Personlig ville jeg ha lagt opp studieplanen slik at en har mulighet til å velge matte 3 i femte semester, da dette emnet kan være svært nyttig for emner på 4000-nivå.

 

Jeg vet ikke hva slags mattekunnskaper du har, eller hvor glad i matte du er, men det er i hvert fall ganske viktig å jobbe godt med studiets matteemner, slik du har solide mattekunnskaper når du begynner på 4000-emner. Hvis du har hatt 2MX og 3MX(eller tilsvarende) på videregående skulle ikke studiets første del være problematisk når det gjelder matte. Jeg lærte svært lite nytt innen matte før jeg hadde matte 2.

 

Når det gjelder jobbmuligheter tror jeg forskjellen er svært liten mellom profesjon og 3+2 oppbyggingen, med mindre du ønsker å søke jobb på svært spesifikke områder eller å gå videre på doktorgradsstudiet. Jeg føler at studiet i stor grad er teoretisk, så jeg ville anbefalt å velge den studieoppbyggingen du føler passer deg.

 

Herlig, endelig en som tar profesjonsstudiet! Hvilke ekstra emner har du tatt ved siden av de obligatoriske? Jeg ser at for studenter i profesjonsstudiet så begynner man raskere med 4000-emner i samfunnsøkonomi, og man skal totalt velge 9 valgfrie emner innen den gruppa. Er det vanskelig å velge så mange emner? Jeg har sett lista over 4000-emner og lurer litt på om det er lett å velge nok, og slik at det passer med hvilke semestre de undervises i. Dessuten ser jeg at man har ett fritt emne i profesjonsstudiet - hva har du valgt/kommer til å velge der? Hvilken retning utdanner du deg i, forresten? Selv kommer jeg til å velge den makroøkonomiske retningen, og da ser jeg at man i 3+2 (på masterstudiet oppbygging) bare må velge ECON4325 eller ECON4330 for å kvalifisere seg til den retningen. Men vet du hvor vanlig det er å ta begge de nevnte emnene? For begge virker interessante og nyttige.

 

Velger man 3+2 ser jeg at man da har 3-4 valgfrie 4000-emner etter at man har valgt retning, og jeg lurer på om dette er "nok". Som sagt ser jeg at man får velge hele 9 valgfrie 4000-emner i profesjonsstudiet, og jeg lurer på om det blir for mye? Derimot velger man altså 4 emner i 40-gruppa, og for meg blir det eventuelt emner innen Statsvitenskap (om jeg velger å gå for 3+2). Videre ser jeg at man også har to frie emner i 3+2, som da sannsynligvis brukes til å eventuelt støtte opp sitt fordypningsområde, med mindre man tar noen 3000- eller 4000-emner.

 

Det er veldig mange småting jeg ser på nå, men jeg vil bare at studiet mitt skal bli så optimalt som mulig. Oppsummert har jeg altså sett på at man får 9 valgfire 4000-emner pluss ett fritt emne i profesjonsstudiet; og 4 emner i 40-gruppa, 2 frie emner og 5 valgfrie 4000-emner i 3+2. Det jeg lurer på angående dette er altså om 9 valgfrie 4000-emner i profesjonsstudiet blir "for mye"?

 

Generelt lurer jeg fortsatt mest på om profesjonsstudenter og 3+2-studenter har like gode muligheter etter fullført grad? Som nevnt lurer jeg på om begge typer kan få jobb innen for eksempel Finansdepartementet, Utenriksdepartementet eller i andre bedrifter som Statoil. Jeg lurer på om jeg blir litt mer ettersøkt hvis jeg eventuelt velger 3+2 med fordypning i Statsvitenskap, eller om det ser bedre ut å ha fullført et profesjonsstudium?

 

EDIT: PS. Jeg vil si at jeg har ganske solide mattekunnskaper. Jeg gikk med henholdsvis 6 og 5 i matematikk R1 og R2 på videregående, så matte er ikke et problem for meg. Videre har jeg tenkt til å ta Matte 3 uansett om jeg går for profesjonsstudiet eller 3+2. Jeg ser nå dessuten at Statistikk 2 ikke er en del av den anbefalte oppbyggingen for 3+2, og dermed er dette også noe jeg eventuelt må integrere på egen hånd. Er dette emnet veldig viktig? Jeg er redd for at 5 valgfrie 4000-emner i 3+2 blir akkurat for lite, mens 9 i profesjonsstudiet blir akkurat for mye, ettersom enkelte emner allerede er integrert i studiets oppbygging.

 

EDIT2: Hvis jeg så fælt ønsker å ha noen emner innen Statsvitenskap, kan jeg ikke egentlig bare gjøre det på profesjonsstudiet egentlig? Som sagt blir jeg ferdig med ex.phil og ex.fac om to uker, og da har jeg "i praksis" to frie emner der hvor det er anbefalt å ta ex.phil og ex.fac i oppbyggingen av studiet. Selvfølgelig kan jeg ta flere emner innen Statsvitenskap, men nå tenker jeg mest på det at jeg vil ta 30 studiepoeng per semester og ikke mer. Da får jeg altså tre frie emner (teller med det som allerede er fritt) på profesjonsstudiet. Kanskje kan jeg ta et emne til underveis, og få 40 studiepoeng et semester. Men jeg vet altså ikke hva som er vanlig for studenter å velge av emner der hvor det står "Fritt emne" på anbefalt oppbygging av studiet. Er det også veldig tungt å ta 40 studiepoeng på ett semester (dvs. ha fire emner/tre emner hvis man har et emne som gir 20 studiepoeng)?

 

Håper ikke det blir for mange spørsmål...

Endret 4. mai 2011 av Comedian

[EchoMaker]

Jeg studerer ikke lenger samfunnsøkonomi, men startet på profesjonsstudiet. Men det jeg har fått med meg etter et halvår på profesjonsstudiet på Blindern og masse samtaler med eldre studenter og samfunnsøkonomer i arbeid, er at dersom det er *samfunnsøkonom* du vil bli, er profesjonsstudiet best. Altså, om du vil ha en jobb i SSB, Finansdepartementet eller Norges Bank (Jerntrianglet) er det nok profesjonsstudiet som teller, deriblant fordi du får mer matteundervisning. Det har vært tatt opp flere ganger i aviser og i samfunnsøkonomiske tidsskrifter at dagens makroøkonomer kan for lite matte, så denne kompetansen er viktig å ha.

 

Hva som gjelder for bedrifter som Statoil vet jeg ikke. Jeg kan vel tenke meg at også de verdsetter at du har så mye matematikk som mulig på CVen. Utenriksdepartementet vil nok være den arbeidsgiveren av de du listet som verdsetter kunnskaper innenfor statsvitenskap. Jobber man i UD, er man vel stort sett ikke praktiserende makroøkonom.

 

Andre arbeidsgivere som Finanstilsynet, hvor man heller ikke strengt talt jobber som makroøkonom, verdsetter også så mye matematisk kompetanse som mulig på CVen.

 

Forøvrig, om det har noen betydning, opplevde jeg studiemiljøet som ganske segregert på Økonomisk Institutt. Bachelorstudentene hang med Bachelorstudentene, og Profesjonsstudentene hang med Profesjonsstudentene. Jeg erfarte vel også at de på Profesjon var mer dedikerte og ambisiøse, men det må du nesten ta med en klype salt.

 

Hvor hardt det er å ta 40 studiepoeng er jo veldig individuelt, og kommer også ann på fagene du tar. Jeg kjenner mange som har gjort det med gode resultater, så det kan absolutt gjøres. Da handler det om å jobbe effektivt når man først jobber.

[UnbowedUnbentUnbroken]

Hvilke ekstra emner har du tatt ved siden av de obligatoriske?

 

Valgte Matte 3 i tillegg til de obligatoriske fagene i femte semester. Helt overkommelig arbeidsmengde i og med at både Matte 3 og Statistikk 2 har åpen bok eksamen. Endte også opp med gode karakterer i alle fagene. Prøvde å ta 40 studiepoeng dette semesteret og, men meldte meg av det ene faget midtveis i semesteret da 2 av emnene jeg tok krevde ganske stor arbeidsinnsats. Det er for så vidt ikke farlig å melde seg av et emne, da det ikke får noen konsekvenser for vitnemålet.

 

Dessuten ser jeg at man har ett fritt emne i profesjonsstudiet - hva har du valgt/kommer til å velge der? Hvilken retning utdanner du deg i, forresten? Selv kommer jeg til å velge den makroøkonomiske retningen, og da ser jeg at man i 3+2 (på masterstudiet oppbygging) bare må velge ECON4325 eller ECON4330 for å kvalifisere seg til den retningen. Men vet du hvor vanlig det er å ta begge de nevnte emnene? For begge virker interessante og nyttige.

 

Valgte selv et 4000-emne i samfunnsøkonomi som fritt emne, og valgte generell rettning. Har tatt både ECON4325 og ECON4330 også, så det går greit å ta begge emnene.

 

Jeg ser nå dessuten at Statistikk 2 ikke er en del av den anbefalte oppbyggingen for 3+2, og dermed er dette også noe jeg eventuelt må integrere på egen hånd. Er dette emnet veldig viktig?

 

Statistikk 2 er anbefalt emne hvis du har tenkt til å ta mer enn et emne i økonometri (econometrics). Faget gir også selvfølgelig bedre kunnskap i statistikk, og jeg føler at kunnskapen har kommet godt med i enkelte andre fag enn økonometri.

 

EDIT2: Hvis jeg så fælt ønsker å ha noen emner innen Statsvitenskap, kan jeg ikke egentlig bare gjøre det på profesjonsstudiet egentlig? Som sagt blir jeg ferdig med ex.phil og ex.fac om to uker, og da har jeg "i praksis" to frie emner der hvor det er anbefalt å ta ex.phil og ex.fac i oppbyggingen av studiet. Selvfølgelig kan jeg ta flere emner innen Statsvitenskap, men nå tenker jeg mest på det at jeg vil ta 30 studiepoeng per semester og ikke mer. Da får jeg altså tre frie emner (teller med det som allerede er fritt) på profesjonsstudiet.

 

Høres ut som en grei løsning hvis du ønsker å studere statsvitenskap i tillegg. Du får jo ledige plasser i studieplanen, og det er jo begrenset hvor mye en kan forskyve fag på grunn av forkunnskapene du trenger for å studere de mer avanserte emnene.

 

Det jeg lurer på angående dette er altså om 9 valgfrie 4000-emner i profesjonsstudiet blir "for mye"?

 

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv noen ganger og. Det er ikke undervisning i alle emner hvert år, så en må egentlig tilpasse studieplanen til de emnene som er tilgjenglig. Så langt har jeg fått valgt emner jeg har vært som jeg syntes har virket interessante, men jeg er litt usikker på om jeg vil være så heldig videre i studiet når det kommer til valgmuligheter.

Endret 5. mai 2011 av 1138

[Comedian]

Takker for gode svar! Jeg har bestemt meg for å ta profesjonsstudiet nå. Fordi når det gjelder de emnene jeg ønsker å ta innen Statsvitenskap så er det faktisk bare Politisk teori, Internasjonal politikk 1 og 2, og Internasjonal politisk økonomi. Jeg tror jeg skal forsøke å ta disse emnene ved siden av graden der jeg får muligheten til det.

 

Kan jeg videre stille spørsmålet om hva slags muligheter det gir å velge generell retning når man studerer samfunnsøkonomi? Fordi jeg ser uansett at hvis man velger generell retning så virker det nesten som om man blir både mikro- og makroøkonom, sånn etter emnene man tar å dømme.

 

Videre lurer jeg på om du (1138) tror det går greit å ta et ekstra emne i 2. semester hvor det foreslås at man tar Statistikk 1 og Matematikk 1? Altså at jeg for eksempel tar Internasjonal politisk økonomi, Statistikk 1 og Matematikk 1 det semesteret?

Endret 5. mai 2011 av Comedian

[UnbowedUnbentUnbroken]

Kan jeg videre stille spørsmålet om hva slags muligheter det gir å velge generell retning når man studerer samfunnsøkonomi? Fordi jeg ser uansett at hvis man velger generell retning så virker det nesten som om man blir både mikro- og makroøkonom, sånn etter emnene man tar å dømme.

 

Med den nye ordningen er den enda mindre forskjell mellom retningene enn tidligere. En av hovedgrunnene til at jeg endte med generell retning var at jeg gjerne ville lære mer om spillteori. Retningen bestemmer jo kun ett eller to fag som blir obligatoriske, og med alle valgmulighetene i profesjonsstudiet kan en jo fullføre emnene i alle de tre retningene.

 

Videre lurer jeg på om du (1138) tror det går greit å ta et ekstra emne i 2. semester hvor det foreslås at man tar Statistikk 1 og Matematikk 1? Altså at jeg for eksempel tar Internasjonal politisk økonomi, Statistikk 1 og Matematikk 1 det semesteret?

 

Matten i "Matte 1/Mikro 1" er nesten ren repitisjon av videregående så du har jo allerede gode forutsetninger for å gjøre det svært bra der. Statistikk 1 har åpen bok eksamen, så det er bare å ta med så mye notater og løsningsforslag fra tidligere oppgaver som du vil. Tror det skulle gå greit å ta et fag til i tillegg til disse 2 hvis du jobber jevnt. Hadde ikke så gode arbeidsvaner i førsten av studiet, men greide å gjøre det bra i disse fagene for det. Hadde jeg vært litt mer ambisiøs da skulle jeg ha tatt 40 studiepoeng i det semestret og.

Endret 5. mai 2011 av 1138

[Comedian]

Takker for alle svar, jeg har fått god hjelp med å bestemme meg i denne tråden. Anser saken som løst.