Skolereunion med mennesker jeg hater

[H3N]

Tror jeg sier meg enig med Zarac, på tross av flere artige og kreative forslag.

Det er uansett de som bør kvie seg for å møte deg, ikke omvendt.

[TheMartine]

Det må være noe spesielt med meg, for jeg synes det høres helt meningsløst ut å la dette fare.

 

Kanskje er jeg i overkant hissig, bitter, sinna, aggressiv eller hva som helst, men slik jeg ser det vil det bare gjøre vondt verre om jeg ikke griper denne ene muligheten til å ta en form for oppgjør. Bare tanken på å ikke si noe gjør at jeg føler meg feig. Er det bare jeg som er snål, eller er det dere som later til å være litt mer "vend det andre kinnet til" enn dere egentlig er?

[Slimda]

Som sagt, så har jeg blitt mobbet, og har i etterkant møtt personene. Mobbingen har ikke blitt nevnt, og jeg har lagt sårene bak meg. Jeg velger bare å ikke bli vennlig med dem i etterkant.

[TheMartine]

Som sagt, så har jeg blitt mobbet, og har i etterkant møtt personene. Mobbingen har ikke blitt nevnt, og jeg har lagt sårene bak meg. Jeg velger bare å ikke bli vennlig med dem i etterkant.

 

Men hvor er tilfredstillelsen i det? Noen må gjøre noe med elefanten i rommet, mener nå jeg.

[Slimda]

Tilfredsstillelsen er at jeg er et fungerende menneske på tross deres forsøk. At de aldri får gleden av å bli kjent med meg. Og det holder for meg. Jeg er ikke voldelig av meg, og ønsker ingen vondt.

[TheMartine]

Tilfredsstillelsen er at jeg er et fungerende menneske på tross deres forsøk. At de aldri får gleden av å bli kjent med meg. Og det holder for meg. Jeg er ikke voldelig av meg, og ønsker ingen vondt.

 

Og der har du forskjellen på deg og meg. Jeg er hun som dytter tilbake når folk presser i busskøen. Rett skal være rett, og da mener jeg også at hevn er på sin plass.

[Slimda]

Jeg kan lett dytte tilbake, men da må det ha et formål. Ikke vits å komme flere år etterpå. Må nesten gjøre noe der og da.

[TheMartine]

Jeg kan lett dytte tilbake, men da må det ha et formål. Ikke vits å komme flere år etterpå. Må nesten gjøre noe der og da.

 

Jeg ser ikke noe feil med å gjøre det når man har muligheten, selv om det skulle være lenge etterpå. Skaden er jo gjort, og at det er ti år siden betyr ikke at de ikke lenger er ansvarlige.

[Gjest medlem-1432]

Akkurat hva har dem gjort deg siden du er så bitter?

[TheMartine]

Akkurat hva har dem gjort deg siden du er så bitter?

 

Kort fortalt mobbet de meg fysisk og psykisk daglig gjennom hele ungdomsskolen. I klasserommet, i friminuttet, på hjemveien. Aldri trygg. Men det er ikke saken, for vi vet jo allerede at jeg er bitter. Saken er hva jeg skal gjøre med det.

[Gjest medlem-1432]

Tror du at du kommer til å gjøre noe mer enn og ha en utblåsning her på forumet? Eller lurer du deg selv kansje?

[TheMartine]

Tror du at du kommer til å gjøre noe mer enn og ha en utblåsning her på forumet? Eller lurer du deg selv kansje?

 

Ja. Nei.

[Flimzes]

Tilfredsstillelsen er at jeg er et fungerende menneske på tross deres forsøk. At de aldri får gleden av å bli kjent med meg. Og det holder for meg. Jeg er ikke voldelig av meg, og ønsker ingen vondt.

 

Og der har du forskjellen på deg og meg. Jeg er hun som dytter tilbake når folk presser i busskøen. Rett skal være rett, og da mener jeg også at hevn er på sin plass.

Når folk dytter i busskøen dytter jeg tilbake, om folk prøver å gå på bussen når jeg (og hele resten av bussen) er på vei ut, så vil disse regelrett bli gått ned uten sympati.

 

Jeg kommer derimot ikke til å bli dyttet, notere ned adressen, og så 10 år senere oppsøke denne personen for så å trakkasere han/henne til den unnskylder seg. Jeg gjør noe med det der og da, etter det er sjansen tapt. Disse menneskene er ikke de samme som den gangen, og jeg vil anslå at det er en (minst) 80% sjanse for at du føler deg like svak når du møter dem som det gjorde den gangen, og når du tvinger deg selv til å stå opp foran dem så vil det ende med at du griner, og bare blir hu bitre kjerringa som prøvde å ødelegge kvelden.

 

Hva er det egentlig du forventer å oppnå - det er det viktigste spørsmålet.

 

For sånn som du oppfører deg nå så har de vunnet, det er akkuratt som å lugge jentene i barnehagen, du gir dem hele din oppmerksomhet, du tenker på dem dag ut og dag inn. All PR er god PR, og du gjør akkuratt det de 10-15 år gamle menneskene ønsket - du dedikerer din tid til dem, og lar ditt eget liv gå.

 

For sånn egentlig, om de innser at de gjorde noe galt, hvilken forskjell gjør det for deg i din hverdag? Vil du føle deg bedre fordi noen andre plutselig brukte 10 sekunder på å tenke på deg? Jeg tror kanskje håpene dine er kraftig overdrevne i forhold til resultatet du får.

 

Den eneste mobberen jeg fortsatt har noe nag mot er min gamle rektor, som brukte vold mot barna på skolen, gjerne sammen med andre voksne, etter å ha provosert barna til angrep. Jeg kunne gjerne tenke meg å knyte han fast i et tykt tau og slepe han etter bilen i noen mil. For han er fortsatt den jævla drittsekken i dag som for 10 år siden.

 

Ungdommer derimot blir voksne, de har endret seg like mye som du har gjort, om ikke mer.

[TheMartine]

Vel, jeg kan jo legge til at min søster, som er to år eldre enn meg og gikk på samme skole, var på reunion for to år siden, og kan bekrefte at de som var drittsekker på ungdomsskolen fremdeles var drittsekker på reunion. Ikke skjønner jeg hvor folk får det fra at mennesker forandrer seg så mye, for det er nemlig ikke bestandig tilfellet. Og for ørtende gang, så har jeg ingen planer om å møte opp på festen deres.

 

Hvilken forskjell gjør det om de innser at det har gjort noe galt? Det gjør jo et hav av forskjell. Ved det anerkjenner de for seg selv at jeg faktisk har en verdi, og at det ikke er greit å tråkke over andre mennesker på den måten.

[H3N]

Hvilken forskjell gjør det om de innser at det har gjort noe galt? Det gjør jo et hav av forskjell. Ved det anerkjenner de for seg selv at jeg faktisk har en verdi, og at det ikke er greit å tråkke over andre mennesker på den måten.

Hvis det er så viktig for deg kan du jo møte opp og rolig, kaldt og følelesesløst informere dem om hva du tenker om dem.. om de ikke er fullstendig sosiopatiske bør det vel gå litt inn på dem.

[Flimzes]

Hvilken forskjell gjør det om de innser at det har gjort noe galt? Det gjør jo et hav av forskjell. Ved det anerkjenner de for seg selv at jeg faktisk har en verdi, og at det ikke er greit å tråkke over andre mennesker på den måten.

Men hvilken forskjell gjør det for ditt liv? Sånn i virkeligheten.

[BuffyAnneSummers]

Hvilken forskjell gjør det om de innser at det har gjort noe galt? Det gjør jo et hav av forskjell. Ved det anerkjenner de for seg selv at jeg faktisk har en verdi, og at det ikke er greit å tråkke over andre mennesker på den måten.

 

Burde du ikke heller forkusere på at du selv skal anerkjenne at du har en verdi?

 

Hvis de fremdeles er drittsekkene fra ungdomsskolen så vil de ikke bry seg, selv om jeg faktisk tviler på dette da hvis man er blitt mobbet som vil man mest sannsynlig ''se etter'' de samme trekkene som man kjenner dem som, noe som gjør ett tidligere mobbeoffer lite i stand til å se ting for hvordan de egentlig er.

[Nie]

Men hvilken forskjell gjør det for ditt liv? Sånn i virkeligheten.

En avslutning. Er i hvertfall det Martine har sagt tråden gjennom. Må si jeg forstår henne godt.

Det er litt viktig for å få "closure", om du skjønner.

Skulle gjerne gått videre og glemt hele ungdommen, jeg, men av og til er det ikke mulig uten å få en ordentlig avslutning. Og hevn, det er jo som ordentlig avslutning å regne.

Jeg skjønner godt at det sikkert er mest behagelig å la hele greia gå forbi i stillhet, og at jeg risikerer latterliggjøring ved å si det jeg har på hjertet. Samtidig har jeg de siste ti årene hatt et brennende hat mot disse menneskene, og hevnlysten har ikke dabbet av et fnugg siden vi sluttet på ungdomsskolen. Hvordan kan det da bli bedre av at jeg ikke gjør noe nå, nå som jeg har muligheten?

Ja, jeg tror du har rett, Nie. I hvert fall er jeg enig i at noe må gjøres. Dette har skuret og gått i mange år, og det blir ikke bedre av seg selv. Og nå er jeg utelukkende ute etter å gjøre mitt eget liv bedre, og jeg bryr meg faktisk fletta om hva de måtte føle i etterkant. Null sympati.

Når det er sagt så er det ikke mitt problematisk høye selvbilde som er tema her, så jeg vil heller svare på det andre du spør om: Hvorfor dvele ved fortiden? Fordi hos noen mennesker er sinnet så uendelig stort, rettferdighetsønsket overskyggende alt annet og behovet for en ordentlig avslutning så påtrengende, at når det dukker opp en slik mulighet, kan man ikke gjøre annet enn å gripe den. Den neste spørsmålet blir da: Hvordan gjøre det på best mulig måte?

Det må være noe spesielt med meg, for jeg synes det høres helt meningsløst ut å la dette fare.

 

Kanskje er jeg i overkant hissig, bitter, sinna, aggressiv eller hva som helst, men slik jeg ser det vil det bare gjøre vondt verre om jeg ikke griper denne ene muligheten til å ta en form for oppgjør. Bare tanken på å ikke si noe gjør at jeg føler meg feig. Er det bare jeg som er snål, eller er det dere som later til å være litt mer "vend det andre kinnet til" enn dere egentlig er?

 

 

 

Burde du ikke heller forkusere på at du selv skal anerkjenne at du har en verdi?

Jeg orker ikke finne frem enda flere quotes, men jeg vil påstå at man har insett at man har verdi når man kan si "jeg er suksesshistorien her".

[BuffyAnneSummers]

Jeg orker ikke finne frem enda flere quotes, men jeg vil påstå at man har insett at man har verdi når man kan si "jeg er suksesshistorien her".

 

Man kan si hva som helst, men når man faktisk søker annerkjennelse fra noen drittsekker som mobbet deg for 10 år siden så er det jo selvsagt at det er noe som skurrer.

[Flimzes]

Burde du ikke heller forkusere på at du selv skal anerkjenne at du har en verdi?

Jeg orker ikke finne frem enda flere quotes, men jeg vil påstå at man har insett at man har verdi når man kan si "jeg er suksesshistorien her".

Ikke så lenge man er så desperat etter å få annerkjennelse fra disse folkene.