Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Skolereunion med mennesker jeg hater


Anbefalte innlegg

Husk at folk forandrer seg mye på ti år. Husk også at folk lider av ganske stort gruppepress på denne tiden. Jeg vet ikke hva disse folka gjorde, men jeg tipper de fleste gjorde det fordi de ville være med i gjengen. Dette er nok ikke noe de vil gjøre idag.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Husk at folk forandrer seg mye på ti år. Husk også at folk lider av ganske stort gruppepress på denne tiden. Jeg vet ikke hva disse folka gjorde, men jeg tipper de fleste gjorde det fordi de ville være med i gjengen. Dette er nok ikke noe de vil gjøre idag.

 

uenig. jeg ble også mobbet på barneskolen og ungdomsskolen. Det ødelegger mye.

Litt merkelig at fks meg og de vennene jeg hadde aldri mobbet noen eller hadde noe behov for å være med i gjengen, selv om vi ble holdt utenfor..... mens andre da måtte mobbe folk kun for å være 'kule'? De gjorde det nok ganske frivillig.

 

Det er mange år siden jeg gikk på barneskolen nå, men jeg blir nermest kvalm om jeg ser disse folkene på gata. Jeg vil sparke de i trynet. De har faktisk ødelagt hele livet mitt.. jeg sliter med selvtillitten, fordi fra jeg var barn til jeg ble ungdom fikk innprenta at jeg bare var en ubrukelig drittunge....

 

man skal faen ikke ha sympati for de som mobber. uansett om de er 8 eller 40. Gjort er gjort. Og de kan aldri gjøre noe med det. Noen sår ligger der i mange mange år. Og om man har muligheten til å ta igjen litt, så syns jeg man burde gjøre det.

Hvorfor skal mobberen få slippe etter 10 år?

Mens mobbeofferet må ha disse sårene inni seg resten av livet?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg bærer ikke nag til de som mobbet meg. Jeg har heller ingen kontakt med dem. Men klart, det fryder meg jo å høre at mange av dem har slitt med sine ting senere, fengselstraffer for vold osv. Og jeg blir ekstra glad når folk som var bare "en av gjengen" før er blitt gode, koselige og smarte mennesker nå.

 

Dersom du velger å dra, husk at ikke alle av dem var drittsekker med vilje. Noen var det fordi dem ikke ville havne i din situasjon.

Lenke til kommentar

man skal faen ikke ha sympati for de som mobber. uansett om de er 8 eller 40. Gjort er gjort.

Neida, men husk at man som barn ikke er særlig utviklet mtp konsekvenstenking etc. De som gjorde dette tenkte nok ikke der og da over hvilke konsekvenser det ville få.

Lenke til kommentar

Tror ikke man skal bruke noe poll i et slikt enkelttilfelle. Regner med at trådstarter her kan vurdere sin egen situasjon utifra hvordan hun ble plaget.

 

En poll hadde vært greit dersom vi diskuterte hvorvidt "du" ville dratt på reunion, ikke om vi synes TheMartine burde gjøre det.

 

Hun spør oss hva vi synes. Lettere å få vite hva flertallet mener med poll.

Lenke til kommentar

Jeg har blitt invitert i 10-årsreunion for ungdomsskolekullet mitt. Hyggelig det, men problemet er bare at jeg hater de aller fleste av dem. Mine tre år på ungdomsskolen var de verste i hele mitt liv, og jeg kan aldri tilgi hva mange av disse menneskene gjorde mot meg. Bitter? Jepp.

 

På én side vil jeg møte opp for å vise at det tross alt gikk bra med meg, mens på den andre siden vil jeg bare formidle til dem hvilken skade de har gjort, og at jeg virkelig, virkelig hater dem.

 

Men hvordan sier man det, uten å virke som en grinebiter som lever i fortida? Og finnes det egentlig noen god grunn til å gå på reunions?

 

Selv så gadd jeg ikke kaste bort tid på å dra på ungdomsskolereunion - nettopp på grunn av det du snakker om her. Jeg orker ikke bruke tid på å hevne meg, irritere meg eller omgås folk som oppfører seg som idioter. Selv om disse folka sikker har blitt voksne, så har jeg ingen grunn til å ha noen som helst kontakt med noen av dem, da de var noen rasshøl stort sett hele gjengen. Bitter? Nei, men hvorfor kaste bort tid på slike folk? Jeg har mer enn nok med å ha tid til å omgås vennene mine, om jeg ikke skal kaste bort tid på å oppsøke spøkelser fra fortiden.

 

Syns det blir litt smålig å henge seg opp i hva som skjedde som barn. Det er godt mulig de angrer på ting som skjedde også, 10 år senere.

 

Folk vokser jo opp, tross alt.

Det er den mest idiotiske uttalelsen jeg har hørt så langt. Sorry at jeg sier det, men du vet sannsynligvis ikke hva det vil så å bli mobbet og plaget og hva det gjør med folk.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Syns det blir litt smålig å henge seg opp i hva som skjedde som barn. Det er godt mulig de angrer på ting som skjedde også, 10 år senere.

 

Folk vokser jo opp, tross alt.

Det er den mest idiotiske uttalelsen jeg har hørt så langt. Sorry at jeg sier det, men du vet sannsynligvis ikke hva det vil så å bli mobbet og plaget og hva det gjør med folk.

Skulle til å kommentere det samme som deg.

Lenke til kommentar

Det er den mest idiotiske uttalelsen jeg har hørt så langt. Sorry at jeg sier det, men du vet sannsynligvis ikke hva det vil så å bli mobbet og plaget og hva det gjør med folk.

Jeg har blitt mobbet gjennom hele barneskolen og ungdomsskolen, og har etter den tid slitt med å passe inn i sosiale sammenkomster. Det har også drept alt av skolelyst og gjort at jeg idag ikke har høyere utdanning enn VGS. Joda, jeg vet godt hva mobbing forårsaker, hvordan mobbing føles og hva det gjør med en person.

 

MEN... Mennesker vokser opp. Du er ikke den samme person idag, som du var for 10 år siden. Spesiellt gjelder dette unger på skolen, som vokser opp. Selvsagt, noen av dem er fortsatt drittsekker, men noen av dem vokser også opp med å angre. Noen av dem vokser opp uten å tenke noe mer på det. Det er fortid. Move on.

 

Hadde jeg gått rundt å fokusert på at jeg var mobbet hele tiden, og at jeg har lav selvtillit, så hadde jeg aldri forlatt leiligheten min.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Du verden for et engasjement. Veldig bra!

 

Jeg vil først begynne med å si at jeg synes ikke man kan skylde på ung alder dersom man mobber noen så aktivt som de gjorde meg på ungdomsskolen. Helt til slutten, da vi var 15-16, sto de på hver eneste dag, og i den alderen vet man faktisk ett og annet om hvordan mennesker reagerer på forskjellige handlinger. En annen faktor er at det ble gjort et par forsøk fra skolens side for å få slutt på dette, men uten hell. Altså var de klar over hva de gjorde, og at det ikke var greit. Om de visste at det skulle sette varige spor i meg til langt uti tjueårene? Tja, antagelig ikke. Men når du er 15 år gammel, da vet du at det er få som liker å få kastet steiner etter seg, eller bli slått fordi man er så stygg.

 

Så nei, alder unnskylder ingenting, og jeg tar for gitt at de er like hensynsløse i dag.

 

Når det gjelder å rippe opp i gamle spøkelser, er ikke det noe problem her. Jeg tenker nemlig på dette hver eneste dag, fordi det har formet meg såpass mye som det har. Og det gjør meg fly forbanna. Jeg vil ha hevn, jeg vil at de skal vite hva de har gjort, at de skal få føle bare en lite dråpe av all smerten jeg har måtte leve med på grunn av dem. Får jeg til noe av dette, da vil det være lettere for meg å gå videre, og glemme.

 

For å føre sporet tilbake til reunion, så er det nok ikke veldig sannsynlig at jeg drar. Jeg liker ikke å feste uansett, og det er langt uti skauen på Toten. Nitti prosent av dem liker jeg ikke uansett, så den turen har nok ikke mye hensikt. Men jeg vil gjerne kunne benytte meg av den teite Facebook-gruppa de har laget, og si noe som er både ærlig og ubehagelig.

Noe sånt som: "Så hyggelig med reunion, men jeg ser dessverre ingen god grunn til å frivillig tilbringe tid med de samme menneskene som gjorde tre år av mitt liv til et helvete."

 

Hvor høy er bitterfaktoren?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...