Skolereunion med mennesker jeg hater

[stigfjel]

Ja, det hadde vært det ultimate målet. De gjorde det jo med meg. Øye for øye, som de sier.

Hvis du tenker etter, de kan da ikke ha gjort det fullstendig hvis du har endt opp med å være mer vellykket enn dem? Motgang gjør en sterkere.

[TheMartine]

Greier dessverre ikke sette meg inn i hvordan du har hatt det da jeg aldri har opplevd det. Jeg skjønner at du er sur, men er det ikke bedre å prøve å gå videre i livet? Møte opp på en reunion tviler jeg på at fører med noe godt i noen som helst forstand, snarer tvert imot.

 

Skulle gjerne gått videre og glemt hele ungdommen, jeg, men av og til er det ikke mulig uten å få en ordentlig avslutning. Og hevn, det er jo som ordentlig avslutning å regne.

[Hank Moody]

Så det er og være en taper når man ikke har utdanning? jeg har bare ungdomsskole, og jeg er for mange det beste i hele verden, menmen, hva vet vel jeg, jeg er jo en taper

 

Nei, du er ingen taper. Men du er taper hvis du mobber og plager andre personer, helt uavhengig av utdannelse. Det var ihvertfall det jeg tenkte på i mitt innlegg.

[TheMartine]

Så det er og være en taper når man ikke har utdanning? jeg har bare ungdomsskole, og jeg er for mange det beste i hele verden, menmen, hva vet vel jeg, jeg er jo en taper

 

Hm. Sa jeg noe om utdanning? Nope.

 

Edit: Enig med Bass Boy.

Endret 4. mai 2011 av TheMartine

[TheMartine]

Hvis du tenker etter, de kan da ikke ha gjort det fullstendig hvis du har endt opp med å være mer vellykket enn dem? Motgang gjør en sterkere.

 

Nei, jeg har ikke blitt sterkere av dette. Jeg har blitt sint og bitter, gått tre år i terapi og brygger på et hat du bare kan forestille deg. At jeg er smartere og mer ressurssterk enn dem, det er jo min egen fortjeneste.

[stigfjel]

Nei, jeg har ikke blitt sterkere av dette. Jeg har blitt sint og bitter, gått tre år i terapi og brygger på et hat du bare kan forestille deg. At jeg er smartere og mer ressurssterk enn dem, det er jo min egen fortjeneste.

Jeg mente ikke at du skulle takke dem for at du har gjort det bra, det er selvfølgelig din egen fortjeneste. Men skal du hevne deg, gå etter selvfølelsen deres, men uten å synke til deres nivå.

[TheMartine]

Jeg mente ikke at du skulle takke dem for at du har gjort det bra, det er selvfølgelig din egen fortjeneste. Men skal du hevne deg, gå etter selvfølelsen deres, men uten å synke til deres nivå.

 

Ja, det er det jeg håper å oppnå. Vil få dem til å føle seg skikkelig ille, uten å ty til drittprat. Den mentale smerter er jo langt mer effektiv enn den fysiske.

[Yoshii]

Tenkte bare den der, "mer vellykket" pratet, for den holdninga forstår jeg, og har hørt det før, og det er jo ikke hyggelig å få på seg sånn press fra andre "mer vellykkete" folk.

 

Just saying.

[TheMartine]

Tenkte bare den der, "mer vellykket" pratet, for den holdninga forstår jeg, og har hørt det før, og det er jo ikke hyggelig å få på seg sånn press fra andre "mer vellykkete" folk.

 

Just saying.

 

Hvordan vet du hva andre legger i uttrykket "vellykket"?

[Yoshii]

som jeg sa, Just saying, var vel kanskje ikke ment mot noen her, men jeg vet hva andre legger i det når dem snakker til meg feks.

 

BTW så betyr det ikke noe hva dem legger i uttrykket vellykket, bare dem sier ordet vellykket så mener dem vel ikke noe bra allikevel, så spiller ingen rolle for meg iværtfall!

Endret 4. mai 2011 av Yoshii

[greygenic]

Her har du igrunn to forskjellige "problemer":

Jeg har blitt invitert i 10-årsreunion for ungdomsskolekullet mitt. Hyggelig det, men problemet er bare at jeg hater de aller fleste av dem. Mine tre år på ungdomsskolen var de verste i hele mitt liv, og jeg kan aldri tilgi hva mange av disse menneskene gjorde mot meg. Bitter? Jepp.

[...]

Jeg tror nok jeg er i omtrent samme situasjon som deg. For om ett år forventer jeg det samme, men jeg har i motsetning til deg tenkt en god del på hva jeg skal/kan gjøre - siden jeg også ser på ungdomsskoleårene som de verste i mitt liv (+ første året videregående).

 

For over alt på jord, så hater også jeg de aller fleste jeg gikk i klasse med. Og jeg vil de intet mindre enn meget vondt. Bitter? Ja, selvsagt. Barne-, og ungdomssårene legger trossalt grunnlaget for voksenlivet, og jeg er i min fulle rett til å ta en litt barnslig hevn.

 

Jeg tenkte lenge mye frem og tilbake; på om jeg skal late som jeg hadde lagt alt bak meg / glemt det, og derfor møte opp, og oppføre meg voksent. Men, etterhvert innså jeg at jeg overhodet virkelig ikke vil ha noe med de drittsekkene og idiotene å gjøre, derfor er det for meg ingenting å hente ved å møte opp. Det er ingen vits.

 

Det er ingen eder og ære over det hele - for alt man har klart å gjøre er å ikke dø de ti årene siden man gikk ut fra ungdomsskolen..

 

Jeg har nok for min del bestemt meg for at jeg skal la dagen gå forbi i stillhet, jeg gidder ikke å kaste bort mer av livet mitt.

 

I en alternativ dimensjon ville jeg kanskje tatt en liten og anonym hevn: Som å plante avføringsmiddel i drikkevarene, sprøyte ned både folk + biler i kumøkk eller maling.

 

Om du fortsatt er i tvil, still deg selv følgende spørsmål:

- Hvorfor reise tilbake i tid, hvis man egentlig ikke vil, og ikke ser frem til det?

- Hvorfor gidde å møte, når det bare vil åpne for angrep, og hvor folk vil kunne få det morsomt på din bekostning?

 

[...]

På én side vil jeg møte opp for å vise at det tross alt gikk bra med meg, mens på den andre siden vil jeg bare formidle til dem hvilken skade de har gjort, og at jeg virkelig, virkelig hater dem.

 

Men hvordan sier man det, uten å virke som en grinebiter som lever i fortida? Og finnes det egentlig noen god grunn til å gå på reunions?

Det eneste punktet kan være å gni det inn hvor bra man har gjort det, men alt i alt: Hvor mye bryr egentlig folk seg om det?

 

Å gå på den reunionen og forvente å få noen unnskyldninger tror jeg du bare kan glemme. Du vil bare bli ledd- og gjort narr av, og de vil garantert ikke ta deg alvorlig. For det vil både stemningen og situasjonen være helt feil - det er trossalt en reunions"fest", der man "feirer"..

 

Om du føler for å lette på trykket, så er et uttømmende privat personlig brev (håndskrift) - sendt til vedkommende, mye bedre.

 

Men, alt i alt, vil jeg heller anbefale å la det ligge. Hvorfor grave mer i det? Det de har tatt fra deg, vil de ikke kunne gi tilbake.

Endret 4. mai 2011 av greygenic

[-Léon-]

Jeg har blitt invitert i 10-årsreunion for ungdomsskolekullet mitt. Hyggelig det, men problemet er bare at jeg hater de aller fleste av dem. Mine tre år på ungdomsskolen var de verste i hele mitt liv, og jeg kan aldri tilgi hva mange av disse menneskene gjorde mot meg. Bitter? Jepp.

 

På én side vil jeg møte opp for å vise at det tross alt gikk bra med meg, mens på den andre siden vil jeg bare formidle til dem hvilken skade de har gjort, og at jeg virkelig, virkelig hater dem.

 

Men hvordan sier man det, uten å virke som en grinebiter som lever i fortida? Og finnes det egentlig noen god grunn til å gå på reunions?

Jeg er/var i samme båt som deg. Valgene stod vel mellom å møte opp å vise hvordan jeg har forandret meg og slikt, men da måtte jeg møte igjen alle drittsekkene jeg gikk i klasse med.

Så for meg valgte jeg å ikke møte opp, kom med en unnskyldning at jeg måtte jobbe da.

Angrer egentlig ikke på det. Tviler på at jeg hadde likte meg på festen.

 

Du bør se filmen Carrie, der får du nok tips

 

Toastet(brente/satt fyr på) ikke hun alle hu gikk i klasse med? ;P

[greygenic]

[...] Toastet(brente/satt fyr på) ikke hun alle hu gikk i klasse med? ;P

Yep

[Nektard]

Jeg har blitt invitert i 10-årsreunion for ungdomsskolekullet mitt. Hyggelig det, men problemet er bare at jeg hater de aller fleste av dem. Mine tre år på ungdomsskolen var de verste i hele mitt liv, og jeg kan aldri tilgi hva mange av disse menneskene gjorde mot meg. Bitter? Jepp.

 

På én side vil jeg møte opp for å vise at det tross alt gikk bra med meg, mens på den andre siden vil jeg bare formidle til dem hvilken skade de har gjort, og at jeg virkelig, virkelig hater dem.

 

Men hvordan sier man det, uten å virke som en grinebiter som lever i fortida? Og finnes det egentlig noen god grunn til å gå på reunions?

 

Pump, bli ripped, kle deg bra og bli direktør...skaff en heftig dame og en rå bil. Bli bedre enn alle andre og se ned på dem

[Jason P. C.]

Ja, ta med deg en heftig dame Martine

[Nektard]

Ja, ta med deg en heftig dame Martine

 

hahaha:P åja...det var jo, ehh...jaja, trenger kanskje ikke pumpe så mye heller da:P

 

ta plastisk kirurgi og bli ekstremt digg da

[AnonymDiskusjon]

Når du må poste en tråd på internett hvor du spør om råd for bitterheten du føler ti år etter at noe skjedde, så har vel denne gjengen vunnet bra? Tviler på at de sitter og bekymrer seg for at du kommer til å møte opp, for å si det sånn. Drit i hele greia. Hvis du går og planlegger konfrontasjon eller føler du har noe uoppgjort har du ingenting der å gjøre. Det blir bare kjipt - uansett hvor tøff du kan være, så er det uansett du som tar opp eldgammel historikk.

 

Postet av anonym: 5da532c9ff3c3a651c8b1c5e229f50f2

[DBM]

Jeg hadde ikke giddet å dra.

[Blåbær]

Ja, ta med deg en heftig dame Martine

 

hahaha:P åja...det var jo, ehh...jaja, trenger kanskje ikke pumpe så mye heller da:P

 

ta plastisk kirurgi og bli ekstremt digg da

Hun er det allerede.

 

Ang råd, gjør det du har lyst til. Jeg vet du har lyst på en avslutning men det finnes andre måter å gjøre det på. Hva med anmeldelse til skolen eller noe annet.

[stigfjel]

Hun er det allerede.

 

Ang råd, gjør det du har lyst til. Jeg vet du har lyst på en avslutning men det finnes andre måter å gjøre det på. Hva med anmeldelse til skolen eller noe annet.

Det er noe som heter foreldelsesfrister.

 

Nei, jeg ville nok heller dratt dit og funnet en anledning til å ødelegge selvfølelsen deres på en elegant måte. Da får man hevn og forsåvidt også en avslutning. Og man viser mot fordi man møtte opp.