Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Skolereunion med mennesker jeg hater


Anbefalte innlegg

Jeg har blitt invitert i 10-årsreunion for ungdomsskolekullet mitt. Hyggelig det, men problemet er bare at jeg hater de aller fleste av dem. Mine tre år på ungdomsskolen var de verste i hele mitt liv, og jeg kan aldri tilgi hva mange av disse menneskene gjorde mot meg. Bitter? Jepp.

 

På én side vil jeg møte opp for å vise at det tross alt gikk bra med meg, mens på den andre siden vil jeg bare formidle til dem hvilken skade de har gjort, og at jeg virkelig, virkelig hater dem.

 

Men hvordan sier man det, uten å virke som en grinebiter som lever i fortida? Og finnes det egentlig noen god grunn til å gå på reunions?

Endret av TheMartine
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Gå dit, la dem alle tru at du gjør det mye bedre her i livet enn dem. : ]

 

Ah, men det gjør jeg jo. De har masse løsunger og går på trygd. Jeg er suksesshistorien her, men jeg vil likevel fortelle dem at jeg hater dem. Det er litt viktig for å få "closure", om du skjønner.

Lenke til kommentar

Så absolutt.

 

Kanskje du rett og slett skal være en real bitch mot dem? Slik jeg forstår det så var dem det mot deg under ungdomsskole-tiden.

 

Mja, men da er jeg like teit som dem. Kan ikke gå rundt og kalle folk fettberg og kaste steiner etter dem, synes jeg.

Lenke til kommentar

Ta det smått opp, få dem til å føle seg som noen skikkelig idioter, hvem vet, kanskje de faktisk klarer å hoste opp en unnskyldning?

Dette kan kanskje være litt mye for visse personer, såklart.

Lenke til kommentar

Det er noe i ordtaket "den som ler sist, ler best". Hvis de andre har endt opp som tapere og du er vinneren ville jeg faktisk dratt dit og formidlet på en elegant måte "se så bra jeg har gjort det, hva kan dere vise til? Nada!".

 

Men de er bare så innmari dumme, og veldig lykkelige i sin lille boble. Jeg når ikke inn til dem med mindre jeg iklær meg skriftlige beviser på alt jeg har oppnådd.

 

Skjønt, jeg kunne jo tatt på meg rollen som skrytepave. Når noen forteller noe, kan jeg overgå det med egne erfaringer hver eneste gang.

 

Ta det smått opp, få dem til å føle seg som noen skikkelig idioter, hvem vet, kanskje de faktisk klarer å hoste opp en unnskyldning?

Dette kan kanskje være litt mye for visse personer, såklart.

 

Idioter er for dumme til å føle seg som idioter.

 

Bortsett fra det har du helt rett. En konfrontasjon er nok absolutt det beste, men det krever en del baller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg hadde lett droppa det, og omgås mennesker jeg ikke liker gidder jeg rett og slett ikke. Er det ikke hevn nok og tenke over at taperne har misslykkes i livet?

 

Nei, det er ikke hevn når det er noe de har påført seg selv. Jeg vil banke dem helseløse, gi dem HIV og brenne ned husene deres. Da snakker vi hevn.

 

Greier dessverre ikke sette meg inn i hvordan du har hatt det da jeg aldri har opplevd det. Jeg skjønner at du er sur, men er det ikke bedre å prøve å gå videre i livet? Møte opp på en reunion tviler jeg på at fører med noe godt i noen som helst forstand, snarer tvert imot.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...