Skjeling med øynene - Vanskelig å kommunisere?

[maritaski]

dsfsdg

Endret 6. november 2011 av maritaski

[Quote]

"Synst du det er vanskelig å kommunisere med noen som skjeler?"

 

Ja, jeg må ærlig innrømme at det til tider er vanskelig å kommunisere med noen som skjeler. Jeg vet ikke alltid hvilket øye jeg skal feste blikket mitt til, og kan lure på om personen snakker til meg.

 

Jeg har også hatt en lærer som skjelet, der ble jeg virkelig usikker på om hun spørte meg eller en annen i klassen som satt i andre siden av klasserommet. Ble faktisk et par misforståelser. :\

 

Men for all del, jeg har hatt mange gode venner som har skjelet. Det er for min del bare snakk om å bli litt kjent med personen. Det siste jeg kunne gjort er å mobbe noen som skjeler.

[Xifi]

Det kan være litt tricky å kommunisere helt i starten med noen som skjeler, som du nevner. Kjenner fler som skjeler, men det tar ikke lange tiden før det ikke har noe å si. Et problem er det jo, bruk av ord som "du", som til tider funke dårlig siden folk kan tro du snakker til helt andre personer på grunn av at det ser ut som de ser på en helt annen person.

 

Alt i alt har det veldig lite å si for min del om noen skjeler, bare å få i gang samtalen først! Ellers er det bare det med at man ikke helt hvor man skal fokusere på personen, som blir nevnt her.

 

Føler jeg fikk noen veldig kronglete setninger her, håper de var nogen lunde lesbare

[maritaski]

sdf

Endret 6. november 2011 av maritaski

[maritaski]

hjj

Endret 26. oktober 2013 av maritaski

[luxuslexus]

Jeg har ikke noe problem med å kommunisere med folk som skjeler. Kanskje fordi jeg skjeler veldig når jeg ikke bruker briller, men tenker aldri så mye mer enn at "hun/han skjeler". Thats it, trenger ikke tenke mer på det. Så lenge personen kan formulere seg og snakke skikkelig går kommuniseringen fint.

 

Anyways, på mange er jo det sjarmerendes som du sier du har fått høre, f.eks. på bildet du la med. Søt jente.

[blackbrrd]

Tviler på at jeg hadde brydd meg, men definitivt noe som hadde tatt litt tid å venne seg til.

 

Det er mulig å operere seg for skjeling. Hvis dette plager deg såpass som det virker som så kan jo det kanskje være verdt å sjekke?

[NothingForever]

Jeg hadde en skjeløyd lærer en gang, ja, og jeg satt alltid slik til i forhold til klassens bråkmaker at jeg følte at det var jeg som fikk kjeft når læreren egentlig kjeftet på bråkmakeren.. >.<

 

For litt siden var jeg på en studenttur hvor en av de andre var skjeløyd, og "hvilket øye skal jeg se på?"-problematikken var vanskelig i begynnelsen. Etterhvert gikk jeg konsekvent for "rett frem"-øyet, og jeg følte at det gikk veldig greit. Jeg vet ikke hva vedkommende følte - etter alt jeg vet kan jo han ha følt at jeg så rart på han!?

[Xifi]

Nå skjeler jeg vel egentlig selv også, men siden jeg har den såkalte "skjult skjeling" så merker ikke folk at jeg skjeler. Men har det litt problematisk selv da jeg til tider ikke klarer å fokusere nok til å holde synet på samme sted og ender opp med dobbeltsyn.

 

Og til det jeg egentlig ville spørre om og som jeg alltid har lurt på er, når man har "vanlig" skjeling, har man dobbeltsyn, eller tendenser til dobbeltsyn i det hele tatt, eller er det bare selve øye som ser sånn ut?

[maritaski]

hg

Endret 26. oktober 2013 av maritaski

[Xifi]

Takk for svar! Da fikk jeg endelig svar på det, haha

 

Etter så mange år som jeg har hatt indre skjeling klarer jeg nå å holde meg unna dobbeltsyn uten å bruke briller med prisme da, så lenge jeg ikke er trøtt i hvert fall.

[Akse]

Det er klart at det er vanskeligere å holde øyekontakt med en som skjeler. Og man fokuserer kanskje mer på dette, enn på samtalen.

Men jeg hadde aldri latt vær å bli kjent med en person, selv om han/hun skjeler.

 

Jeg har selv en venn som skjeler, og det har aldri vært noe problem.

[maritaski]

gh

Endret 26. oktober 2013 av maritaski

[iChristian]

Søsteren min opererte, men så er både hun og foreldrene veldig opptatt av at alt skal være picture-perfect.

[Quote]

Det kan være litt tricky å kommunisere helt i starten med noen som skjeler, som du nevner. Kjenner fler som skjeler, men det tar ikke lange tiden før det ikke har noe å si. Et problem er det jo, bruk av ord som "du", som til tider funke dårlig siden folk kan tro du snakker til helt andre personer på grunn av at det ser ut som de ser på en helt annen person.

 

Der ga du meg en tankevekker! Bruke mer navn istedet for "du" er ikke så dumt. Uten at det virker rart.

 

Det er det å få samtalen i gang da, å bli kjent Er så mange som backer ut pga. skjeling, men det er helt forståelig.

Har også merket at det er litt vanskelig når personer som skjeler en del sier "du". Så det hjelper en del dersom man sier navnet.

 

Men hvordan vi kan "hjelpe deg å få samtalen i gang" blir litt vanskelig. Det går nok en del ut på hvilken person du snakker med, om h*n tenker mye over det eller lite. Kanskje det hjelper å spøke litt? Er det noe jeg liker, så er det personer med selvironi.

[maritaski]

gf

Endret 26. oktober 2013 av maritaski

[Quote]

Det kan være litt tricky å kommunisere helt i starten med noen som skjeler, som du nevner. Kjenner fler som skjeler, men det tar ikke lange tiden før det ikke har noe å si. Et problem er det jo, bruk av ord som "du", som til tider funke dårlig siden folk kan tro du snakker til helt andre personer på grunn av at det ser ut som de ser på en helt annen person.

 

Der ga du meg en tankevekker! Bruke mer navn istedet for "du" er ikke så dumt. Uten at det virker rart.

 

Det er det å få samtalen i gang da, å bli kjent Er så mange som backer ut pga. skjeling, men det er helt forståelig.

Har også merket at det er litt vanskelig når personer som skjeler en del sier "du". Så det hjelper en del dersom man sier navnet.

 

Men hvordan vi kan "hjelpe deg å få samtalen i gang" blir litt vanskelig. Det går nok en del ut på hvilken person du snakker med, om h*n tenker mye over det eller lite. Kanskje det hjelper å spøke litt? Er det noe jeg liker, så er det personer med selvironi.

 

Man ser veldig lett på personen om han/hun reagerer på skjelingen å ser seg skeptisk til det. Det er da det blir vanskelig for begge å kommunisere, og den blir ofte brutt.

 

Spøke med skjelingen eller hva du mente? Ja, det går helt greit for min del. Er såppas vant til det at jeg har mye selvironi på det området Digger mennesker med selvironi! Alle har sine skavanker

Ja, det første vet du sikkert veldig mye mer enn om meg som ikke skjeler. Men jeg tror det hele er litt vanlig å "reagere" på det. Man vet ikke hvor man skal feste blikket. Og blikk er veldig viktig i kommunikasjon.

Ja, spøke litt med sjelinga. Da slipper kanskje personen å være redd for at du legger merke til at h*un har vanskeligheter for å skaffe øyekontakt med deg.

 

Men jeg er ikke helt sikker. Ut i fra bildet du la til i førsteposten så virker det ikke som om det er et så stort problem.

[maritaski]

ghfg

Endret 26. oktober 2013 av maritaski

[BuffyAnneSummers]

Synst du det er vanskelig å kommunisere med noen som skjeler?

 

Nei, det er ikke noe problem overhode. Først så kan jeg se litt ekstra etter for å finne ut av hva det er som virker litt 'off', men med en gang jeg legger merke til det så prøver jeg etter beste evne å bare oppføre meg som jeg pleier i en samtale med noen som ikke skjeler.

 

Ett spørsmål til deg som skjeler:

Hva burde man gjøre? Burde man prøve å opprettholde ekstra god øyekontakt eller oppføre seg som ''normalt''?

Endret 4. mai 2011 av BuffyAnneSummers

[maritaski]

jkh

Endret 26. oktober 2013 av maritaski