Bibelen: en religiøs eller estetisk opplevelse?

[dr.dr.]

Får man en religiøs eller en estetisk opplevelse av å lese Bibelen, eller er dette to sider av samme sak?

 

Jeg for min del anser min egen religiøse «åpenbaring» som et resultat av en estetisk opplevelse ulikt noe annet, men har enda ikke opplevd det mange troende vil kalle en religiøs opplevelse, ei vet jeg heller hva slags opplevelse dette eventuelt måtte være. Et annet eksempel kan være den roen noen opplever av å være i kirken. Er denne religiøs eller estetisk?

 

Jeg tror, inntil det motsatte er bevist, at disse to opplevelsene er den samme; at den religiøse opplevelsen blir skapt av den estetiske. For meg virker det som om begge har sitt utspring i subjektiv erkjennelse; det er en opplevelse bare du kan kjenne og erkjenne, og som derfor blir noe man umulig kan pålegge eller forvente noe lignende av hos andre.

 

Videre kan man jo spørre seg: avkrefter dette troen? Etter mitt skjønn gjør det ikke det, da jeg ikke oppfatter tro som noe objektivt, men jeg er allikevel åpen for diskusjon rundt dette.

 

 

Dette er ikke ment som misjonering, eller som en finurlig måte å prakke min tro over på andre. Hvis det oppfattes slik, så beklager jeg. Det er ikke meningen at det her skal diskuteres hvorvidt Bibelen er et godt stykke litteratur eller ei, ei heller hvorvidt tro er noe tull. For øvrig ber jeg om at det holdes en saklig tone.

Endret 2. mai 2011 av Dr. Van Nostrand

[Tobben70]

Jeg får en kvalmende følelse av å lese bibelen, og å gå i kirken.

Bibelen er jo en grusom bok, hvor gud hersker og herjer med menneskene.

Og både det å lese bibelen, og å gå i kirken gir meg en følelse av å bli forsøkt lurt.

 

Dessuten blir jeg litt flau på vegne av de som tror på dette.

[dr.dr.]

På hvilken måte mener du dette er matnyttig i forhold til problemstillingen?

[Tobben70]

På hvilken måte mener du dette er matnyttig i forhold til problemstillingen?

Det sier litt om at du får den følelsen du er ute etter.

Hvis du er religiøs får du religiøs følelse, hvis ikke, får du mange andre slags følelser. Dette gjelder ikke bare i kirken, men i mange ulike sammenhenger. Feks. musikk. Den oppleves utrolig forskjellig utifra hvem som hører på den.

[dr.dr.]

Veldig sant. Debatten jeg er ute etter er derimot ikke myntet på hvilke følelser Bibelen gir, men mer spesifikt rettet mot hva en religiøs opplevelse er, og hvor min antagelse her er at en estetisk opplevelse, som man òg uten tvil finner i musikk, nettopp er den religiøse opplevelsen mange troende referere til med sitt forhold til de Bibelske tekstene.

Endret 2. mai 2011 av Dr. Van Nostrand

[Tobben70]

Veldig sant. Debatten jeg er ute etter er derimot ikke myntet på hvilken følelser Bibelen gir, men mer spesifikt rettet mot hva en religiøs opplevelse er, og hvor min antagelse her er at en estetisk opplevelse, som man òg uten tvil finner i musikk, nettopp er den religiøse opplevelsen mange troende referere til med sitt forhold til de Bibelske tekstene.

Da er jeg helt enig med deg.

Den "religiøse" følelsen får du ved tro på at det finnes noe større enn deg selv. Det er vel litt ærefrykt.

[dr.dr.]

Jeg vil påstå at ærefrykten også til en viss grad er estetisk. Bare tanken om mennesket i forhold til universet gjør livet til poesi, og man trenger muligens derfor ikke å knytte «det store» til det religiøse. At religion vet å utnytte dette, derimot…

Endret 2. mai 2011 av Dr. Van Nostrand

[fuzzyboots]

Jeg kan forstå at religion kan bli sett på som "estetisk", satt opp mot tankestrømninger som f. eks materialismen. Men så lenge alternativet er et åpent sinn, så er ikke overtro (les overbevisning) noe annet enn estetikkens, nysgjerrigheten og fantasiens død. Det er som å si man liker kunst, men bare om det er det samme motivet, med de samme fargene og den samme strukturen på alle bildene. Å låse seg inn, som slik overbevisning (for ikke å snakke om organisert/strukturell overbevisning) definitivt er, har ingenting med estetikk og fantasi å gjøre. Er du så beklagelig at du ikke klarer å få noe spenning ut av det mystiske universet, så ha i det minste anstendighet til å få den falske euforien fra mannen bak smuget, ikke mannen i hodet ditt.

[dr.dr.]

Det var ikke min intensjon å fremstille religion som noe estetisk i seg selv, men at religiøs åpenbaring i mitt tilfelle har vært et resultat av en estetisk opplevelse. Kan ikke òg et maleri inspirere til erkjennelse, og forkynne en opplevelse man gjerne vil gjenoppleve, eller et budskap man gjerne vil etterstrebe?

[fuzzyboots]

Da får du belage deg på at alle highene dine i fremtiden vil komme fra de samme kjedelige bildene. Det er du sikkert selv klar over.

[Abigor]

Min far sier at religiøs åpenbaring er omtrent det samme som å forstå noe som er vanskelig eller mystisk. Så hvis du får en veldig kraftig aha-opplevelse mens du leser en religiøs skrift kan dette gi religiøsitet.

[dr.dr.]

@fyzzyboots: Ikke nødvendigvis, da det kan være individuelle farger så vel som stemningen som er utgangspunktet for inspirasjonen. Ikke to Bibelske vers taler likt, og ikke to kirker har den samme stemningen, ei heller kan man forvente at opplevelsen vil gjentas. At man innenfor dette kan låse seg fast i religion sier jeg meg enig i, men det er ikke nødvendigvis slik at man kun måler livet fra et religiøst perspektiv. Man tilførte også klassisk musikk til filmen.

Endret 2. mai 2011 av Dr. Van Nostrand

[fuzzyboots]

At du i det hele tatt må tenke i så små nyanser føler jeg sier mye om denne grå kjellern av et verdenssyn. Lykke til.

[dr.dr.]

Bestanddelene kan ha mye å si for helheten.