Et vanskelig valg

[TheNarsissist]

Hei, er en gutt på 17 år, i slutten av tiende ble jeg deprimert og dette utviklet seg til mageproblemer som gjorde at jeg var MYE borte. Det ble bedre i sommerferien og jeg så veldig frem til å begynne på nytt, på en ny skole og på Studiespess. Ting gikk selvfølgelig rett i dass. Allrede første dagen begynte mageproblemene å snike seg innpå igjen. Det endte med et selvmordsforsøk etter en uke på skolen. Fikk akutthjelp på BUP. Fortsatte på BUP og prøvde så godt jeg kunne å gå på skolen nå og da, men det gikk ikke og jeg måtte slutte.

 

 

Etter å ha gått en stund hos BUP begynte jeg på antideprssiva og ble litt bedre. Psykologen min fikk meg også inn på en spessiel avdeling på en vgs skole i fylket som var for folk som hadde angst og diverse psykiske problemer. Jeg fikk tilbud om å ta engelsk der og takket ja til det. På denne skolen er det små grupper på maks 6 stykker og ganske rolig og greit. Har gått der siden januar nå og jeg synes det går bra. Siden jeg går her, slipper jeg engelsk neste år.

 

Nå går der egentlig ganske greit med meg, jeg har sluttet hos BUP, men jeg går fortsatt på Cipralex, er fortsatt på utredning pga mageproblemene, men det er mest sansynelig Irritabel tarm/nærvøs mage. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre neste år. Jeg bestemte meg for å søke elektro, fordi jeg tror det ville være litt bedre for meg, litt mer praktisk, ikke bare sitting på pulten, og litt mindre klasser og generelt mindre stress. Har også søkt studiespess og bygg og anlegg. Jeg fikk reservert plass på studiespessialisering, så jeg kan begynne der hvis jeg vil. Har også søkt der hvor jeg tar engelsk nå.

 

Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Det jeg EGENTLIG vil her i livet, er å bli lege, flygeleder eller ingeniør av no slag.

Jeg søkte bare elektro fordi jeg tror der vil være lettere for meg og at det er større sjangs for at jeg holder ut der. Var innstilt på at jeg bare kunne ta påbygg det siste året osv, men da får jeg ikke realfag. Det jeg egentlig vil mest er studiespess, men jeg er veldig redd for å misslykkes igjen, og måtte ta enda et år hjemme. Tror det blir for hardt for meg å skulle sitte i et lite klasserom med 30 andre elever. Hvis jeg begynner det jeg går nå, kan jeg ta alle grunnfagene der, også ta programmfagene på vanlig vgs, dette er fristende, men det er noen ulemper.

 

45 min hvær vei.

Veldig få på min alder

Alle som går der bor veldig sprett rundt

Mange med my større angst enn meg og er umulig å få kontakt med noen av dem

 

Jeg tror ikke jeg kommer til å kunne utvikle meg riktig vei når det gjelder det sosiale hvis jeg begynner der, det blir umulig. Begynner jeg på elektro eller studiespess her i byen, går jeg jo med de fleste på samme alder og jeg vil kjenne en del fra før. Vet ikke hva jeg skal velge, føler som at jeg må velge mellom en god utdannelse eller et sosialt liv, jeg var og er veldig motivert for studiespess, har alltid vært flink på skolen, det eneste som har ødelagt ALT er denne jævla magen min. Setter pris på råd og veiledning.

[operg]

Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva mageproblemene dine har med de psykiske problemene dine å gjøre. Har mageproblemene psykiske grunner?

Endret 30. april 2011 av operg

[TheNarsissist]

Ja det har de.

[operg]

Jeg ville undersøkt med skolen om du kan få en spesialordning slik at du ikke nødvendigvis trenger å møte i alle timer, dersom du, som du sier, ikke orker å "sitte i et lite klasserom med 30 andre elever". Det er ikke så uvanlig med elever med psykiske problemer i skolen, så jeg vil tro du har en god sjanse for å få til en slik ordning.

[St€rk]

Oi, dette virket veldig seriøst.

Men hvordan går det på "venne-fronten", det nok det helt klart viktigste i den alderen du er i. Uten venner gjennom vgs kan det nok bli en jævlig peroide. - altså velg vanlig skole hvis du har mange venner der. Og hold ut i to år til.

 

Bare hold ut, vgs er noe dritt. Ingenting er bedre enn å flyye hjemme fra og bli student eller helt fri..

Endret 30. april 2011 av St€rk

[TheNarsissist]

Er vel strengt tatt 3 år til hvis jeg velger studiespess. Er ikke så lett. Jeg er ikke den typiske dritt lei skolen eleven. Jeg kunne nok gitt et bein for å kunne gå normalt på skolen. Eneste som stopper det, er magen min. Og det er INGEN ting jeg kan gjøre for å bli kvitt det. Føler jeg meg ikke komfortabel, blir jeg dårlig.

Tror nesten jeg skal prøve å ta en prat med rådgiver neste uke. Høre hva hun sier.

[Brillefin]

jeg ville og valgt den ruta som passer deg best sosialt nå. Stress ned, få helsa på plass. Den er mye viktigere enn det andre du snakker om og en forutsetning for videre utdanning. Hvis da ikke det å studere noe annet enn ssp er noe du har såpass lite lyst til at det kan bli et problem i seg selv.

 

Etterpå kan du ta påbygg og de fagene du eventuelt mangler etterpå som privatist. Det er ganske vanlig mellom vgs og studier så ikke tenk på det. Spesielt om du tenker å prøve deg på medisinstudie eller sivilingeniør Særlig stress er det heller ikke.

[TheNarsissist]

Har tenkt på påbygg etter elektro ja, men da får jeg ikke de realfagene man trenger for medisin, som er mitt største ønske.

[Papegøye]

Om du velger elektro og påbygg kan du alltid ta fagene du mangler som privatist. Om du ikke er flink til egenstudie kan du ta disse fagene på privatskole på kvelden om det er noen i nærheten. Det varierer sikkert en del mellom privatskoler, men jeg tror ikke det er så store klasser på disse heller om det gjør noen forskjell.

 

Uansett hva du velger, så prøv å få tilrettelagt så mye på skolen. Jeg er sikker på at de vil være behjelpelige slik at du greier å fullføre.

[TheNarsissist]

Takk for svar, så jeg kan f.eks bare melde meg opp i eksamen i Fysikk 1 og kjemi 1 og 2 når jeg er ferdig med påbygg? Er det ikke et krav at man har et vist antall timer med fagene?

[Brillefin]

Ingen krav til undervisning eller noe. Kjempegreit opplegg.

 

Kan fort lønne seg å melde seg opp på en privatskole i for litt undervisning i tillegg.

Har selv tatt et par realfag etter VGS og det var fullstendig uproblematisk. Kan lett kombineres med jobb/studie og.

[TheNarsissist]

Så flott, så selvom jeg går elektro er ikke muligheten til å ta medisin helt borte? Ble litt letta nå. Ting ordner seg kanskje likevell.

[Fuglejenta]

Hvis du synes det er slitsomt med mange andre, men greier å konsentrere deg alene, vil jeg anbefale det å ta fag som privatist. Da kan du gå yrkesretta og ta fag som privatist i tilegg. Det er velig greit faktisk. Du leser fagboka og så må du melde deg opp og så får du muntelig eventuelt skriftelig eksamen. Men hvis du vil bli lege er det nok litt vanskelig å få så høye karakterer på den måten.

 

Ellers vil jeg råde deg til å ta det du har mest lyst til. Mange vokser av seg psykiske og fysiske problemer. Jeg kjenner flere som hadde det skikkelig tøft, men nå fungerer supert. Noen "snudde" på begynnelsken av videregående, andre like etterpå. Jeg tror det ikke er så uvanlig med et skifte når du skifter skole og miljø og alt det der.