Generell diskusjon rundt forholdet mellom elever og lærere samt skolesystemet i sin helhet

[After Dark]

Og dette var heller ikke spesielt imponerende...

 

123 Oslo-rektorer er vurdert på en skala fra en til fem. 43 av dem får en toer.

 

Aftenposten har fått innsyn i karakterene Oslo kommune setter på rektorene sine. Totalt er rektorene vurdert på 42 ulike punkter.

 

«Resultatene svarer ikke til forventningene, og resultater på mange eksamener er langt under det man kunne forvente basert på inntak (...). Spesielt er resultatet i eksamen hovedmål skriftlig kritisk. Elevene har også altfor stort fravær».

 

Slik lyder den samlede oppsummeringen til innsatsen til én av rektorene i Oslo-skolen. Rektoren har i likhet med 42 kolleger fått en samlet karakter på to, på en skala fra en til fem. Det tilsvarer fremgang, men at skolens mål ikke er nådd (se sidespalte).

 

Ingen rektorer får karakteren en, og mange ender på en treer. Kun rektoren ved Trasop skole har fått toppkarakteren fem. Om hennes innsats heter det:

 

«Resultatutviklingen på Trasop har over tid vært jevnt god på alle områder. Rektor har meget god kontroll på utviklingen til den enkelte elevgruppe. Hun sørger for rask flytting av ressurser til de gruppene som trenger det mest».

 

http://www.osloby.no/nyheter/123-Oslo-rektorer-er-vurdert-pa-en-skala-fra-en-til-fem-43-av-dem-far-en-toer-7230984.html#.UbyFlvY4XIU

[Reg2000]

Det viser vel mest hvor latterlige skolepolitikerne er (spesielt de i oslo).

Endret 16. juni 2013 av Reg2000

[After Dark]

Hvorfor det?

[After Dark]

Og nok et eksempel på at skolene her i ladet går rett vest:

 

Høgskole tilbyr lærerutdanning - selv om du har 2 i matematikk

 

Vil du bli lærer, men har for dårlig karakter i matematikk? Høgskolen i Nesna har funnet en metode for å omgå opptakskravet.

 

- Vi får ikke flere dyktige lærere på denne måten, tordner lederen i Norsk Lektorlag.

 

- Jeg håper de kan legge frem både pensum og eksamensoppgavene for Norsk matematikkråd, slik at de kan vurdere det faglige nivået. Det er positivt at det finnes ulike tilbud for dem som vil bli lærere. Men det er ikke positivt hvis man lager ordninger for å rekruttere flest mulig, i stedet for å satse på gode søkere.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hogskole-tilbyr-larerutdanning---selv-om-du-har-2-i-matematikk-7228514.html#.Ub7q9fY4XIU

[After Dark]

Man slutter aldri å bli overrasket over skolen og lærerne...

 

Krangler om hva elevene egentlig ønsker

 

Elevorganisasjonen mener elevene ønsker anonyme prøver for å unngå at trynefaktor påvirker karakterene. Lærerne, derimot, hevder eleven ikke ønsker det.

 

I en undersøkelse Elevorganisasjonen gjennomførte i fjor, svarte syv av ti ja til anonym retting av prøver.

 

Men i en fersk undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant sine medlemmer, sier ni av ti lærere at elevene ikke er opptatt av å få prøvene rettet anonymt. Dermed råder vidt forskjellige oppfatninger både om bruken av anonyme prøver, og elevenes egne tanker om praksisen.

 

Leder Liv Holm Heide i Elevorganisasjonen blir irritert over at lærerne slår fast hva elevene ønsker, uten å å inkludere dem i undersøkelsen.

 

- Undersøkelsen holder ikke mål dersom elevene ikke er inkludert, sier Heide.

 

I undersøkelsen sier hele 83 prosent av lærerne at de selv, og ikke politikerne, skal bestemme om de skal bruke anonyme prøver i undervisningen sin.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Krangler-om-hva-elevene-egentlig-onsker-7258702.html

 

Se her: Idiotlærerne tror nå at de selv vet bedre hvordan elevene foretrekker systemet enn det elevene vet selv... Og ingen andre enn dem skal ha noe å si om saken...

 

Helt typisk for autoritære og udemokratiske individer!

[AvonB]

Den største forandringen i dagens skolesystem mener jeg bør være antall elever per lærer. Klasser bør helst ned i 8-12 elever, kanskje enda lavere de første 3-4 årene. Dette ville gi mye roligere klasser og gi læreren mer tid til å gi veiledning til hver enkelt elev. Det ville også gi lærerne en mye bedre arbeidshverdag, som ville gjøre læreryrket mer attraktivt.

 

Det er først og fremst på videregående det trengs dyktige faglærere, i de yngre klassene er pedagogiske ferdigheter mye viktigere. Generelt mener jeg hovedproblemet er for få lærere, ikke at de mangler etterutdanning. Å gjøre læreryrket mer attraktivt ift lønn og arbeidsvilkår bør være hovedprioriteten.

 

Når det gjelder undervisning mener jeg de bør gå mer bort fra pugging og memorering av tekst, og heller fokusere på å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg, samarbeide i grupper og gjøre dypere analyser av informasjon. Dette vil være mye mer relevant for dagens arbeidsmarked, der all verdens fakta er et google-søk unna.

[After Dark]

Den største forandringen i dagens skolesystem mener jeg bør være antall elever per lærer. Klasser bør helst ned i 8-12 elever, kanskje enda lavere de første 3-4 årene. Dette ville gi mye roligere klasser og gi læreren mer tid til å gi veiledning til hver enkelt elev. Det ville også gi lærerne en mye bedre arbeidshverdag, som ville gjøre læreryrket mer attraktivt.

 

Hvorfor skulle dette nødvendigvis hjelpe? En bråkmaker kan ødelegge for mange, også i en skoleklasse. Det er heller ingen garanti for at en mindre klasse på 12 elever ender opp med 12 englebarn. Det kan godt være at 5-6 av dem bare er ute etter å bråke og ødelegge. I tillegg er folk forskjellige når det kommer til det sosiale. Enkelte liker å holde seg for seg selv og enkelte er helt i sin egen verden. Det finnes ingen garanti for at læreren blir bedre kjent med elvene selv om de har færre elever. Dessuten er det langt ifra alle lærere som er dyktige.

 

Det er først og fremst på videregående det trengs dyktige faglærere, i de yngre klassene er pedagogiske ferdigheter mye viktigere. Generelt mener jeg hovedproblemet er for få lærere, ikke at de mangler etterutdanning. Å gjøre læreryrket mer attraktivt ift lønn og arbeidsvilkår bør være hovedprioriteten.

 

Hva er vitsen med dyktige lærere på videregående dersom det ikke prioriteres dyktige lærere i barne og ungdomsskolen? På videregående nivå er det for sent hvis ikke elevene har vært gjennom kompetent undervisning tidligere. Dessuten er videregående skole frivillig og du har derfor ikke noen garanti for at alle elever fortsetter på skole etter å ha tatt barne og ungdomsskole. Spesielt dersom de ikke har hatt en eneste kompetent lærer på disse årene.

 

Når det gjelder undervisning mener jeg de bør gå mer bort fra pugging og memorering av tekst, og heller fokusere på å utvikle elevenes evne til å uttrykke seg, samarbeide i grupper og gjøre dypere analyser av informasjon. Dette vil være mye mer relevant for dagens arbeidsmarked, der all verdens fakta er et google-søk unna.

 

Ikke noe dumt forslag for så vidt.

[After Dark]

11.500 på venteliste til videregående

 

Nesten 11.500 ungdommer står på venteliste etter førsteinntaket til videregående skole, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

 

Snaut 195.000 ungdommer har søkt om videregående opplæring for skoleåret 2013/2014. Over 90 prosent av dem har fått tilbud om skoleplass. Omtrent 85 prosent har fått tilbud om sitt førsteønske, opplyser Utdanningsdirektoratet.

 

Men fortsatt står 11.500 på venteliste, etter at alle fylkeskommuner har foretatt sitt førsteinntak. Av disse er det rundt 6.000 ungdommer som har rett til videregående opplæring.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/11500-pa-venteliste-til-videregaende-7262789.html

 

Ikke spesielt imponerende eller effektivt system...

[Igniztion]

3 prosent av dem som har rett til videregående utdanning er på venteliste. Hvordan er ikke det effektivt?

 

Man kan jo ikke opprette nye klasser basert på søkerantallet til en gitt linje hvert år. Det tar tid å skaffe kompetente lærere blant annet. Skal de bruke spåmenn for å gjette seg til hvor mange elevplasser som trengs på hver linje slik at alle skal få førstevalget sitt?

 

Har du kanskje noe bedre system i tankene?

[After Dark]

Norge kåres gang på gang av FN til å være verdens beste land å leve i. Dersom det skulle være tilfellet burde man i et så lite land med en så liten befolkning klare å skaffe alle søkere videregående plass før høsten begynner. Vi er tross alt langt uti Juli.

[Igniztion]

Det er vel ikke snakk om å få plass på videregående, men å få plass på akkurat den linjen man vil gå på. Greit nok at det beste hadde vært om alle fikk plass på sitt førstevalg, men hvordan skal man løse det i praksis?

[After Dark]

Større klasser og flere kompetente lærere. Nå er selvsagt det sistnevnte vanskelig i praksis. Men man trenger ikke så voldsomt med lærere eller medhjelpere for en klasse. Og man kan ha flere elever i en klasse. Husk a vi snakker om videregående nivå, ikke barneskolen der det trengs minst en medhjelper til å holde orden i tillegg til læreren.

 

Andre valg enn førstevalget er egentlig bare noe tull da folk utdanner seg til noe de egentlig ikke er så interesserte i. Hva skal det hjelpe om man får utdannede folk inn i en jobb de egentlig ikke har lyst til å jobbe i?

[After Dark]

Elendigheten i skolen fortsetter å rulles opp:

 

Flere klager på rektor

 

– Dette er høye tall og svært alvorlig, sier Christopher Beckham, leder i Foreldreutvalget i grunnopplæringen.

 

Antallet foreldre som er frustrert over dårlig kommunikasjon med skolenes ledelse er økende, ifølge Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG).

 

Hittil i år har FUG fått inn 53 klager som handler om vanskelig kommunikasjon med skolens ledelse.

 

 

I hele fjor kom det inn 50 slike klager. Nivået hittil i år kan dermed tyde på en dobling. Ifølge Beckham handler klagene ofte om at foreldrene synes det er vanskelig å nå frem til skoleledelsen, og at de føler seg overkjørt og overhørt av rektor. Ofte mener foreldrene at rektorene er mest opptatt av å beskytte seg selv, sin praksis og sine ansatte.

 

- Det er veldig mange rektorer som verner skolen sin mot foreldre. Det synes vi er bekymringsfullt. For foreldre er en ressurs for skolene, og det er viktig at rektor har en åpen dør for dem, sier Beckham.

 

Han mener det mest alvorlige er mobbesaker, der foreldre ikke føler at rektor og lærere tar på alvor at et barn blir mobbet. Men også i andre saker kan foreldre bli avfeid med at læreren gjør så godt hun eller han kan.

 

http://www.aftenpost...or-7264401.html

 

Er det noen som fortsetter å støtte skolene og skolesystemet nå? Hele skoleledelsen og hele systemet er jo KOMPLETT ELENDIG!

[AvonB]

Hvorfor skulle dette nødvendigvis hjelpe? En bråkmaker kan ødelegge for mange, også i en skoleklasse. Det er heller ingen garanti for at en mindre klasse på 12 elever ender opp med 12 englebarn. Det kan godt være at 5-6 av dem bare er ute etter å bråke og ødelegge. I tillegg er folk forskjellige når det kommer til det sosiale. Enkelte liker å holde seg for seg selv og enkelte er helt i sin egen verden. Det finnes ingen garanti for at læreren blir bedre kjent med elvene selv om de har færre elever. Dessuten er det langt ifra alle lærere som er dyktige.

 

Hva er vitsen med dyktige lærere på videregående dersom det ikke prioriteres dyktige lærere i barne og ungdomsskolen? På videregående nivå er det for sent hvis ikke elevene har vært gjennom kompetent undervisning tidligere. Dessuten er videregående skole frivillig og du har derfor ikke noen garanti for at alle elever fortsetter på skole etter å ha tatt barne og ungdomsskole. Spesielt dersom de ikke har hatt en eneste kompetent lærer på disse årene.

 

En mindre klasse vil være mye lettere å kontrollere for lærerne. Bråkmakerne er mer synlige, det er vanskeligere for dem å gjemme seg i mengden, skylde på andre elever osv. De må ta mer ansvar for egne handlinger. Hvis det havner for mange bråkmakere i en klasse vil det være lettere å bytte elevene mellom hver klasse slik at alle klassene blir rolige nok.

 

Lærerne vil få mer tid til samtaler med elevene, til å sette seg inn i hva elevene ikke forstår og trenger hjelp med og til å veilede elevene. Det kan være enkelte elever og lærere som ikke klarer å utnytte det, men for de fleste vil det nok hjelpe mye.

 

Nå mente jeg ikke at lærere på barneskolen ikke skulle være dyktige, men at pedagogiske ferdigheter er viktigere enn faglige kunnskaper. På barneskolen er det mye viktigere at lærerne klarer å formidle kunnskapen slik at barna forstår det, det er vanskeligere jo yngre barna er, men lettere når de blir eldre. De må selvfølgelig forstå stoffet de underviser, men på barneskolen er ikke det faglige nivået særlig høyt.

[After Dark]

En mindre klasse vil være mye lettere å kontrollere for lærerne. Bråkmakerne er mer synlige, det er vanskeligere for dem å gjemme seg i mengden, skylde på andre elever osv. De må ta mer ansvar for egne handlinger. Hvis det havner for mange bråkmakere i en klasse vil det være lettere å bytte elevene mellom hver klasse slik at alle klassene blir rolige nok.

 

Det du baserer deg på her er at elevene som bråker er redde for å bli avslørt. Gjennom tre forskjellige klasser både i barne, ungdoms og videregående skole kan jeg fortelle deg at det er feil. Det bryr de seg faktisk ikke om i det hele tatt. Spesielt ikke dersom de ikke liker lærerne.

 

Lærerne vil få mer tid til samtaler med elevene, til å sette seg inn i hva elevene ikke forstår og trenger hjelp med og til å veilede elevene. Det kan være enkelte elever og lærere som ikke klarer å utnytte det, men for de fleste vil det nok hjelpe mye.

 

Og hva hvis det ikke er forståelse, men vilje elevene mangler?

 

Nå mente jeg ikke at lærere på barneskolen ikke skulle være dyktige, men at pedagogiske ferdigheter er viktigere enn faglige kunnskaper. På barneskolen er det mye viktigere at lærerne klarer å formidle kunnskapen slik at barna forstår det, det er vanskeligere jo yngre barna er, men lettere når de blir eldre. De må selvfølgelig forstå stoffet de underviser, men på barneskolen er ikke det faglige nivået særlig høyt.

 

Det som trengs er kreativitet og evnen til å være karismatisk og snakke på en måte så elevene er interesserte i å følge med. En lærer som A4 får aldri noe godt resultat med en klasse.

[AvonB]

Det du baserer deg på her er at elevene som bråker er redde for å bli avslørt. Gjennom tre forskjellige klasser både i barne, ungdoms og videregående skole kan jeg fortelle deg at det er feil. Det bryr de seg faktisk ikke om i det hele tatt. Spesielt ikke dersom de ikke liker lærerne.

 

Og hva hvis det ikke er forståelse, men vilje elevene mangler?

 

Det som trengs er kreativitet og evnen til å være karismatisk og snakke på en måte så elevene er interesserte i å følge med. En lærer som A4 får aldri noe godt resultat med en klasse.

 

-Det varierer nok mye fra elev til elev. Noen bryr seg ikke, men jeg husker enkelte fra min skoletid som ble veldig sinte over å bli utpekt som bråkmaker. Men det handler ikke kun om å bli avslørt som bråkmaker, det handler også om motivasjonen til å bråke. Ofte er det en liten gjeng, gjerne 3-4 gutter, som står for mesteparten av bråket i en klasse. Har de ingen å bråke med, er det ikke like gøy. Det er vanskeligere å bråke alene, og hvis de gjør det får de resten av klassen mot seg, uten noen å fordele skylden på.

 

-Kreativitet og karisma mener jeg går under pedagogiske evner, som definitivt er positivt for læreren å ha.

 

-Motivasjon er et komplisert tema, det kan være veldig varierende grunner til at en elev ikke er motivert. Dette har nok mindre med klassestørrelse å gjøre, og mer med metodene lærerne bruker. Det var en interessant undersøkelse som viste at elever som kun fikk negative tilbakemeldinger i begynnelsen jobbet hardere, men senere mindre og mindre når de ikke fikk belønning for jobbingen. Med kun positive tilbakemeldinger jobbet de ikke mer i begynnelsen, men senere jobbet de mer og mer.

 

Jeg tror noe av nøkkelen til motivasjon ligger i å fjerne frykten for å mislykkes, samtidig som man belønner hardt arbeid. Mange av de svakeste elevene i dagens skole er nok mer redd for å jobbe hardt og få en svak karakter, enn å jobbe lite og få en dårlig karakter.

[After Dark]

-Det varierer nok mye fra elev til elev. Noen bryr seg ikke, men jeg husker enkelte fra min skoletid som ble veldig sinte over å bli utpekt som bråkmaker. Men det handler ikke kun om å bli avslørt som bråkmaker, det handler også om motivasjonen til å bråke. Ofte er det en liten gjeng, gjerne 3-4 gutter, som står for mesteparten av bråket i en klasse. Har de ingen å bråke med, er det ikke like gøy. Det er vanskeligere å bråke alene, og hvis de gjør det får de resten av klassen mot seg, uten noen å fordele skylden på.

 

Dette samsvarer ikke med mine erfaringer fra tre forskjellige bråkete klasser. De trenger ikke å ha noen å plage eller noen som er med å bråke. I alle fall ikke de verste. Og om man først bare misliker/hater skolen og lærerne uansett bryr man seg neppe med om klassen er imot enn. Målet kan gjerne være å bli sendt ut på gangen, noe som er en stor belønning.

 

-Kreativitet og karisma mener jeg går under pedagogiske evner, som definitivt er positivt for læreren å ha.

 

Jeg mener det er noe man må ha.

 

-Motivasjon er et komplisert tema, det kan være veldig varierende grunner til at en elev ikke er motivert. Dette har nok mindre med klassestørrelse å gjøre, og mer med metodene lærerne bruker. Det var en interessant undersøkelse som viste at elever som kun fikk negative tilbakemeldinger i begynnelsen jobbet hardere, men senere mindre og mindre når de ikke fikk belønning for jobbingen. Med kun positive tilbakemeldinger jobbet de ikke mer i begynnelsen, men senere jobbet de mer og mer.

 

Man blir i alle fall ikke mer motivert av å synes at undervisningen er kjedelig. Ikke å bare bli kritisert heller.

 

Jeg tror noe av nøkkelen til motivasjon ligger i å fjerne frykten for å mislykkes, samtidig som man belønner hardt arbeid. Mange av de svakeste elevene i dagens skole er nok mer redd for å jobbe hardt og få en svak karakter, enn å jobbe lite og få en dårlig karakter.

 

Jeg tror det ligger i å ville jobbe i det hele tatt. Og det er det lærerne som skal sørge for at elevene vil.

[AvonB]

Tror ikke vi kommer lenger i diskusjonen om bråk nå, blir mye synsing når det kun er basert på personlige erfaringer, fant dessverre ikke noen undersøkelser om temaet.

 

Man blir i alle fall ikke mer motivert av å synes at undervisningen er kjedelig. Ikke å bare bli kritisert heller.

 

Jeg tror det ligger i å ville jobbe i det hele tatt. Og det er det lærerne som skal sørge for at elevene vil.

 

Noen fag vil nok alltid være kjedelige for elever flest, da vil de trenge mer motivasjon enn bare interesse for faget. Det er heller ikke alle elever som er opptatt av gode karakterer, og det trenger man egentlig bare om man skal ta en lengre utdannelse. Skal man da klare å motivere alle elevene er det viktig at de får belønning for jobbingen(f.eks. positive tilbakemeldinger), og at de ikke føler de blir straffet for å gjøre det dårlig.

 

Jeg tror ikke det finnes elever som ikke vil jobbe i det hele tatt, men noen trenger nok mer motivasjon, enten fordi de synes fagene er vanskeligere enn andre elever, eller at de er litt latere av natur. At det er lærerens jobb er jeg enig i, spørsmålet er hvilke metoder læreren skal bruke.

[del_diablo]

Og nok et eksempel på at skolene her i ladet går rett vest:

 

Høgskole tilbyr lærerutdanning - selv om du har 2 i matematikk

 

Og? Vis Høgskolen er komepent, er ikke å erstatte grunnundervisningen til elevene noe stort problem.

 

 

Det du baserer deg på her er at elevene som bråker er redde for å bli avslørt. Gjennom tre forskjellige klasser både i barne, ungdoms og videregående skole kan jeg fortelle deg at det er feil. Det bryr de seg faktisk ikke om i det hele tatt. Spesielt ikke dersom de ikke liker lærerne.Det som trengs er kreativitet og evnen til å være karismatisk og snakke på en måte så elevene er interesserte i å følge med. En lærer som A4 får aldri noe godt resultat med en klasse.

 

Eleven som er en bråkmaker må bli en bråkmaker før personen er uredd. Selv i dine opplevelser tror jeg ikke mer enn 1/4 av klassen har hatt klasser på 5-9 opp igjen minst 7/10 klasser på grunnskolen.

 

 

3 prosent av dem som har rett til videregående utdanning er på venteliste. Hvordan er ikke det effektivt?

Man kan jo ikke opprette nye klasser basert på søkerantallet til en gitt linje hvert år. Det tar tid å skaffe kompetente lærere blant annet. Skal de bruke spåmenn for å gjette seg til hvor mange elevplasser som trengs på hver linje slik at alle skal få førstevalget sitt?

Har du kanskje noe bedre system i tankene?

 

Lurer på om problemet er at man har 3% som skal til spesielle skoler, mens det i teorien er igjen plasser vil man ikke fjernet kravet om å gå til spesifikk skole.

Ikke at det forander på noe. Utdanningen er jo ikke lik over alt.

[After Dark]

Og? Vis Høgskolen er komepent, er ikke å erstatte grunnundervisningen til elevene noe stort problem.

 

Når de som underviser der er så dårlige er det helt klart at den er alt annet enn kompetent.

 

Eleven som er en bråkmaker må bli en bråkmaker før personen er uredd. Selv i dine opplevelser tror jeg ikke mer enn 1/4 av klassen har hatt klasser på 5-9 opp igjen minst 7/10 klasser på grunnskolen.

 

Hva er egentlig poenget ditt her? Og nei, jeg har selv på barneskolen hatt folk i klassen som det er problemer med fra dag nr. 1. Da andre ser dette skal det ikke mye til før de begynner å digge vedkommende, bråke selv og dermed er det i gang...

 

Lurer på om problemet er at man har 3% som skal til spesielle skoler, mens det i teorien er igjen plasser vil man ikke fjernet kravet om å gå til spesifikk skole.

Ikke at det forander på noe. Utdanningen er jo ikke lik over alt.

 

Problemet er enkelt og greit at systemet slik det fungerer i dag er komplett elendig!