Gå til innhold

Generell diskusjon rundt forholdet mellom elever og lærere samt skolesystemet i sin helhet


Forhold mellom elever og lærere samt skolesystemet i sin helhet  

157 stemmer

  1. 1. Synes du forholdet/forskjellene mellom elever og lærere er bra som det er i dag?

  2. 2. Synes du skolesystemet fungerer bra som det er i dag?



Anbefalte innlegg

Som det fremgår i artiklen er det vanskelig å si hvem og hvorfor. Men i den grad skolen har et ansvar virker det ikke som de akkurat utfører det. Husk at foreldrene som har hovedansvaret ikke ser barna på dagtid. De ser dem på morgnen og deretter etter skoletid (selvfølgelig varrierende hvor lenge skolen varer etter hvor gamle barna er) og hvis barna har vist tendenser til psykiske problemer i den tiden de er i skolens og ikke foreldrenes ansvar så er det tydelig at skolen gjør en for dårlig jobb med å løse det.

 

Selvom skolen ikke er den som skal oppdra er de de som har ansvar for elevene den tiden skolen varer og elevene oppholder seg der.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så vi kan være enige om at både foreldre og skole har et visst ansvar for å oppdage (tendenser til) psykiske problemer?

 

Selvsagt. Problemet er jo tydelig stort når det er helt fra førskolen av og når barna først er tvunget til skolen så er det dem som jobber på skolens ansvar å passe på barna all den tid de oppholder seg på skolen.

Lenke til kommentar

Tvinges til å gå 10. klasse om igjen

 

Flere ungdommer uten oppholdstillatelse i Telemark går flere år i 10. klasse fordi de ikke får tilbud om videregående skole. – Det skaper rasisme og en oppfatning av at denne gruppen ikke ønsker å gjøre noe ut av livet sitt, sier rådgiver Mari Anne Sannes.

 

Ungdommer i Nome i Telemark er blant dem som ikke får utdanne seg videre. Til daglig bor de på Nome statlig mottak og har ikke oppholdstillatelse, men ønsker sterkt en videre utdanning.

 

Akhmad Khakimov Masudovitsj og Koorush Ansari har store drømmer for fremtiden. De drømmer om å bli fotballmanager, ingeniør eller dataelektriker. Og de snakker like godt norsk som en hvilken som helst annen 10. klassing her i landet.

 

– Det er synd at vi ikke får begynne på videregående. Jeg har jo gode nok karakterer til å komme inn, sier Akhmad Khakimov Masudovitsj.

 

De to kameratene går begge 10. klasse på Holla ungdomsskole for andre gang.

Fordi de ikke har oppholdstillatelse, har de ingen rett på videre utdanning etter ungdomsskolen.

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostafjells/telemark/1.7992505

 

Snakk om bortkastet skoleplass... Har de gått 10. klasse en gang alt så er det ingen grunn til at de skal gjøre det på ny ved mindre de har for dårlige karakterer til å komme inn noe sted. Dette illustrerer svært tydelig hva slags elendig system skolen er her i landet og hvordan tid og plass kastes bort.

Lenke til kommentar

Hvorfor skulle det være tøvete? Denne ordningen "stjeler" skoleplasser og gjør systemet mindre effektivt. Det disse ungdommene må jobbe med er å få oppholdstillatelse. Og om de ikke får det er det ingen grunn til at de skal bli i landet. At de tar 10. klasse om og om igjen slik at de tar plasser andre elever kunne hatt er ingen løsning.

Lenke til kommentar

Men pga måten det norske skolesystemet er oppsatt, så tar ikke nestenimmigrantene noen plasser. Grunnskolen har ingen plasskvote, og det er mer enn nok kapasitet der.

Det er litt ironi over det.

Men derimot så er det fortsatt bortkastet at de går der og gjør ingenting. Å satt opp en ordning for f.eks hatt dem kjørt som privatist i alle fag hadde vært meget ideelt, selv om de ikke blir. Dermed ville de ikke ha tatt opp plasser, og de taper ikke alt for mye på å bli deportert igjen.

Lenke til kommentar

Noen tanker:

 

 

 

Problem:

 

- Utdanning er blitt en bastardisering av mentor/elev fokuset som var på en tid da bare de rike utdannet barna sine.

 

- Man bedriver pisk/gulrot tullball. Istedet for å fokusere på det viktigste; læringsprosessen, setter man opp et system der det bare er målet som teller. Har du gode nok karakterer kan du få en god jobb/utdanning om x antall år. Jobber du ikke nå, vil du angre i fremtiden osv.

 

- Man legger skylden på folkene i systemet istedet for i systemet i seg selv. dvs at lærere og elever får skylden på grunn av det som oppfattes som dårlige holdninger. Dette uten at man ser bak holdningene, og hva de faktisk kommer fra.

 

Løsning:

 

- Konstant riktig feedback. Absolutt ikke et nytt forslag, men det er fortsatt like riktig. Har ikke lærer til til å gi personlig feedback til hver elev? Sett opp et system der eleven automatisk får feedback igjennom det den gjør. Høres umulig ut? Er bare å prøve noen av de mest populære spillene med varierende kompleksitet for å skjønne at god feedback ikke er utenkelig å automatisere. Hvorfor spiller man spill? Fordi man liker dynamikken og man får konstant feedback. Hopper supermario utfor stupet, dør han. Enkel konsis feedback som sier at her må man prøve noe annet. Kommer man i mål med mario? Seiersmusikk som sier at du har gjort noe riktig. Igjen enkel konsis feedback.

 

- Avikle den dominerende rollen til læreren. La barna dominere faget. Læreren bør være en tilrettelegger som ser at alt går bra for seg, og som er tilgjengelig til hjelp hvis det trengs. Hvordan lærer man best selv? Ved å prøve å lære bort til andre. La elever lære hverandre, og på den måten løfte hverandre opp i hva de lærer. Sett fokuset på læringsprosessen og det sosiale i klassen.

 

- Bli kvitt mye av absoluttheten. La elever få bestemmetil en viss grad hva de vil gjøre selv. Hvis en elev nedprioriterer matte en stund, bør ikke det få konsekvenser ved å gi eleven dårlige resultater på en prøve. Det bare demotiverer enda mer. La istedet eleven lære matte på sine egne premisser samtidig som man oppfordrer og oppmuntrer til å samarbeide med andre, og man oppmuntrer for felles læring.

 

- Innfør poeng. Gi elever poeng for alt som kan gis poeng for. Jo vanskeligere oppgave, jo flere poeng. Gi mye poeng for å ha baller nok til å gå frem til tavlen og prøve å vise sine medelever hvordan noe er i et fag. Gi mye poeng for å hjelpe elever med mindre poeng enn andre til å ta igjen de andre elevene. Bidra til at alle vil bidra med alt til alle.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

En ting som irriterer meg stort er karaktersystemet. Jeg har veldig mye mer tror på opptaksprøver innen aktuelle fag for evnet man skal studere, enn at snittet av en hel masse fag som er irrelevante for studieretningen skal være fellende. For min del fikk jeg 6 i noen fag og så dårlig som 2 i ett par. Dette burde tilsi at hvis jeg skal studere ingeniørfag bør jeg ta opp mattematikken for tredjeklasse, mens om jeg skal studere historie eller statsvitenskap burde de gode resultatene mine sikre meg innpass der. Isteden risikerer jeg at matematikken fører til at jeg ikke kommer inn på linjer uten matematikk, mens bla. historiekarakteren kan være det som sikrer meg innpass i ingeniørfag. Dette fordi det er snittet som er viktig, ikke evnene innenfor studieretningen. Heg mener jeg mye hadde vært løst ved opptaksprøver istedenfor dagens karaktersystem.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Men pga måten det norske skolesystemet er oppsatt, så tar ikke nestenimmigrantene noen plasser. Grunnskolen har ingen plasskvote, og det er mer enn nok kapasitet der.

Det er litt ironi over det.

 

Det er bare tåpelig å si at de ikke tar noen plasser uansett om det ikke finnes noen plasskvote. Det er begrenset hvor stor en skole skal være og begrenset hvor mange pulter og stoler man kan få klemt inn og dermed begrenset hvor mange elever det kan være i hver klasse og dermed på hver skole. Norge har mye å prioritere så det er begrenset hvor mange skoler vi kan bygge og drive samt hvor store områder alle kan ha og hvor store bygg. Om noen skal gå et klassetrinn om igjen må det være gode grunner for det. Da jeg gikk i 10. klasse var det en som gikk om igjen, men det var pga. at han hadde fått altfor dårlige karakterer og ikke ville ha kommet inn noe sted. Dersom elevene i den saken vi snakker om nå har rett i at de har gode nok karakterer så er det null grunn til at de skal gå 10. klasse om igjen og dermed ta opp plass. Hvis problemet er at de ikke har oppholdstillatelse her i landet så får de jobbe med å skaffe seg det eller dra ut av landet igjen.

 

Men derimot så er det fortsatt bortkastet at de går der og gjør ingenting. Å satt opp en ordning for f.eks hatt dem kjørt som privatist i alle fag hadde vært meget ideelt, selv om de ikke blir. Dermed ville de ikke ha tatt opp plasser, og de taper ikke alt for mye på å bli deportert igjen.

 

Hvorfor utdanne dem for så å sende dem ut av landet igjen når de ikke har oppholdstillatelse i utgangspunktet? Problemet her er at de ikke har oppholdstillatelse. Spesielt dersom de har rett i at de har gode nok karakterer til å gjøre noe annet enn å gå 10. klasse om igjen.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Nå skal «trynefaktoren» lukes bort

 

Det skal bli slutt på eventuelle mistanker om at lærere favoriserer yndlingene sine når de setter karakterer på heldagsprøver. Nå skal besvarelsene på heldagsprøver i norsk og engelsk leveres anonymt.

 

Nå blir ordningen innført i Møre og Romsdal. Fra før blir heldagsprøvene levert inn anonymt også i Hordaland, Rogaland og Akershus. Elevombud Monica Molvær jubler over at ordningen nå brer om seg.

 

– Dette blir mer rettferdig. Elever opplever at de blir forskjellsbehandlet. Det finnes eksempel på at forskjellige elever har levert samme besvarelse til samme lærer, og de har fått forskjellige karakterer, sier Molvær.

 

Flere fylkeskommuner har innført ordningen. Men lærerorganisasjonene har engasjert seg mot.

 

– Vi lærere er skeptiske til dette prosjektet. Det er et blindspor, sier leder for Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal, Rolf Sæther.

 

Rolf Sæther mener det er viktig for lærerne å vite hvilke elever som har levert besvarelsen som skal bedømmes. Han ønsker at prosjektet blir skrinlagt.

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.8026718

 

Dette er nok et eksempel på lærernes maktønske og tørst! Et glimrende forslag som vil skape mer rettferdighet og anonymitet blant elevene og stanse favorisering blant lærerne, men lærerne er imot det... De ønsker å favorisere!

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

63 byggeprosjekter til 25 milliarder frem mot 2022:

 

Spår skolekaos i ti år

 

I Oslo kan ingen ta for gitt at de får begynne på nærskolen sin. En rekke byggeprosjekter fører til at skolegrensene må flyttes oftere de kommende årene.

 

Hovedstaden får 18.000-20.000 nye skoleelever frem mot 2022. Derfor vil 63 store byggeprosjekter poppe opp over hele byen. Nå går skolebyråkratene i Oslo selv ut og varsler at dette vil by på en rekke problemer.

 

- Dette er er kjempeutfordring for Oslo kommune, både når det gjelder å skaffe tomter, skaffe penger og å utnytte kapasiteten, sier Kjell Richard Andersen, assisterende direktør i Utdanningsetaten, til Aftenposten.no.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Spar-skolekaos-i-ti-ar-6783118.html

 

Altså enda flere problemer for/med skolene... Det er enorme problemer med systemet og det er problemer med rekrutering av lærere og kvaliteten på dem man har slik det har vært godt inn på tideligere i tråden. Og nå er det også problemer med plassen og framtidig planlegging...

 

Her mener flest at lærerens status øker

 

Langt flere unge i Oslo enn ellers i landet opplever at læreryrkets status skyter fart.

 

På vegne av Kunnskapsdepartementet har Norstat undersøkt om unge mennesker på vei mot høyere utdanning opplever læreryrkets status å være økende, synkende eller stabil.

 

På landsbasis svarer kun 12 prosent at de mener statusen er økende, men i Oslo svarer 22 prosent det samme.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/Her-mener-flest-at-larerens-status-oker-6783970.html

 

Ikke veldig imponerende tall...

Lenke til kommentar

Mangler 6000 førskolelærere

 

Ferske tall viser at norske barnehager mangler flere førskolelærere enn noen gang.

 

Det viktigste tiltaket for å øke andelen, er lønn, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet. Hun mener det er svært bekymringsfullt at utviklingen ikke går i stikk motsatt retning.

 

Ferske tall fra kommunene viser at antall dispensasjoner fra utdanningskravet i barnehagen har økt med 6 prosent fra 2010 til 2011.

 

Dispensasjoner er en form for nødløsning der folk uten godkjent førskolelærerutdanning ansettes i stillinger som krever førskolelærerutdanning.

 

- Jeg synes det er overraskende at vi mangler flere nå når utbyggingen har flatet ut, sier Bjerkestrand.

 

Hun forteller at det i dag mangler rundt 6000 førskolelærere, og at det finnes en reservestyrke på rundt 10 000 førskolelærere som har gått ut av yrket.

 

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Mangler-6000-forskolelarere-6787216.html

 

Så er det altså førskolelærere det er problemer med denne gangen og som alltid begynner man med å gnåle om økt lønn... Dette har blitt så latterlig at det begynner å nærme seg en ond sirkel der lærere slutter og ingen velger læreryrket inntil de får høyere lønn for deretter å streike eller slutte i yrket inntil de på ny får høyere lønn osv... Det kan virke som om ferier har vært lærernes eneste drivkraft i alle år, men nå er ikke det lenger nok og de vil ha mer penger i tillegg...

Lenke til kommentar

1) Innlegget ditt er totalt useriøst!

 

2) Jeg merker meg at det bare oppstår flere og flere problemer med skolesystemet nå om dagen enten du snakker om førskole, barneskole, ungdomsskole eller videregående! Dersom du er uenig i det kan du sette i gang med å forklare hvorfor og prøve å motbevise det jeg skriver.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...