Barneværnet på hjemmebesøk etter bekymringsmld!

[Himmalaya]

Håper noen tar seg tid til å lese dette og hjelpe meg med noen spørsmål..

 

Jeg fikk en telefon fra barneværnet for ca 2 mnd siden. De hadde fått en bekymringsmelding fra en innringer.. jeg måtte ta tisseprøver for å vise min "renhet" i forhold til rus (noe som er den sykeste bekymringsmld jeg kunne fått) dette gjorde jeg glatt med tanke på at jeg viste at den kom til å bli negativ når jeg ikke er den personen som ruser meg. Hvor lang tid tar det før dem får svaret på prøven?

 

B.vernet hadde en samtale med meg på kontoret dems og jeg følte det gikk greit. De skulle da vente på svar på urinprøven jeg måtte ta, så skulle de kontakte meg for mer info osv..

 

Det er nå 2 mnd siden.. og jeg har ikke hørt noe annet enn at jeg fikk en telefon for 2 dager siden om at de ville gjerne komme på hjemmebesøk, men de sa ingenting om prøven eller noe om hva som gjelder nå.

 

- Det jeg lurer på er hva som er mine rettigheter i denne saken? Kan virkelig innrømme at det er svært ubehagelig å ha dem på ryggen uten å vite hva som egentlig foregår. Er dem pliktig til å informere om prøveresultatene?

- Hvordan vil dette hjemmebesøket foregå? Skal dem komme hit for å se hvordan vi har det i forhold til renhold osv, eller skal dem bare prate? Min datter skulle vistnok også være hjemme under dette besøket fikk jeg beskjed om. Er det for at de vil møte henne, se utvikling osv?

- Hvordan skal jeg forholde meg til dem? Er på en måte for redd for å ringe å høre om hva de tenker etter prøveresultatet og hva som kommer til å skje framover. Blir saken avsluttet med negativ test og et hjemmebesøk, eller blir de hengende over meg framover fra nå?

- Kan dem ta fra meg min herlige datter?

 

 

Blir kjempe takknemlig for svar!

[weebl]

ting skal nok være veldig ille om de tar med seg datteren din når de er på besøk, uten å kunne referere til noe lovverk så må vel dette gjennom en domstol osv.

 

jeg ble nyskjerrrig på hvilket grunnlag barnevernet pluttselig ble intressert i deg da....

 

 

 

[Himmalaya]

ting skal nok være veldig ille om de tar med seg datteren din når de er på besøk, uten å kunne referere til noe lovverk så må vel dette gjennom en domstol osv.

 

jeg ble nyskjerrrig på hvilket grunnlag barnevernet pluttselig ble intressert i deg da....

 

 

Om ting hadde vært virkelig ille hadde de vel hatt mer kontakt med meg eller gitt mer info?

 

B.vernet hadde fått en bekymringsmelding om overdrevent rusmisbruk. Jeg vet hvor denne bekymringsmeldingen stammer fra, og det er kun jævelskap fra den siden. :/

[weebl]

ut ifra litt googling så ser det ut som om du har alt på det rene som du sier så er det nok ingenting å bekymre seg over

 

Sakset fra http://no.wikipedia.org/wiki/Barnevern_i_Norge:

 

 

Prosessen i en barnevernsak [rediger]

En barnevernsak starter med at barnevernet i kommunen/bydelen mottar en bekymringsmelding. Den vanligste melder er politi eller barnevernvakt, men også barnet selv, familie, venner og naboer, eller offentlige institusjoner som skole, helsestasjon og barnehagen melder saker. Alle norske borgere kan melde saker ^[4] etter barnevernloven. Offentlige ansatte er etter instruks ^[5] pliktige til å melde når det er sannsynlig at det foreligger brudd på omsorgsplikten. Ansatte i skolen har etter ^[6] opplæringslovenet ansvar for å melde i forhold til lovens § 15-3.

 

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding startes en undersøkelse, som så langt som mulig skal avdekke de faktiske forhold i familien det er sendt bekymringsmelding om. Undersøkelsen består vanligvis av hjemmebesøk, kontorsamtaler og innhenting av informasjon fra instanser med antatt kjennskap til barnet og/eller foreldrene. Omfanget av undersøkelsen vil variere alt etter meldingens alvorlighet eller barnevernets grad av bekymring. Undersøkelsen skal avsluttes etter tidsfrister fastsatt i barnevernloven.

 

Når undersøkelsen er over skjer ett av følgende:

 

• Saken henlegges.
• Det fattes vedtak om frivillige hjelpetiltak.
• Saken legges frem for fylkesnemnda med forslag om tvangstiltak. I litt over halvparten av sakene (2004: 53 %) konkluderer barnevernet med tiltak etter barnevernlovens § 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier. Tvangstiltak, dvs. tiltak som gjøres uten enten foreldrenes eller andre personer med foreldreansvar eller barnets samtykke, med forbehold i barnelovens $ 31-33, må forelegges Fylkesnemnda for vedtak etter §§ 4-4, 4-10, 4-11, 4-12 eller 4-24.

I de aller fleste sakene kommer barnevernets tiltak til å dreie seg om frivillig hjelp til familien; så som betaling for barnehage-/SFO-plass, organisering og betaling av støttekontakt, organisering og betaling av fritidsaktiviteter. Men også mer faglige tiltak som familieveiledning eller terapeutisk hjelp til strukturering av familiens liv. Barnevernet kan om nødvendig, føre sak for Fylkesnemnda for iverksettelse av tiltakene etter barnevernlovens § 4-4. I saker hvor tiltak etter § 4-4 ikke er tilstrekkelig, eller på annen måte ikke fører frem, kan sak fremmes for Fylkesnemnda etter barnevernlovens § 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn. ^[7]

 

 

[J-nome]

barnevernet er lovpålagt å undersøke alle bekymringsmeldingene de mottar. Når de mottar en bekymringsmelding så startes det man kaller en undersøkelse på fagspråket. Denne har en tidsfrist på 3 eller 6 måneder (6 i særlige tilfeller ofte pga lite samarbeidsvilje) etter undersøkelsen må barnevernet bestemme om de skal a) henlegge saken, b)initiere frivillige tiltak eller c) initiere tvangstiltak. Det mest vanlige er å henlegge saken samt frivillige tiltak.

 

Du kan sjekke ut relevant lovverk angående dette. iirc så er barnevernlovens kapittel 4 og 6 (mener det er 4-3 og 6-9) veldig relevante.

 

angående hjemme besøk så er det som oftest slik at du får besøk av en eller to saksbehandlere. Poenget er å få et bilde av situasjonen og relasjonene i hjemmet. De har rett til å snakke med barnet i alene og om det foreligger mistanke om misbruk så kan man pålegge en sykehusundersøkelse.

 

om testen er negativ og hjemme besøket ikke avslører noe vil nok saken bli henlagt. Det er vel ingen fasit svar på hvordan man skal oppføre seg. Dog jeg kan si at det å slappe av og rolig gi uttrykk for dine følelser er ikke negativt. Det er også en lang rekke av støttende hjelpe tiltak barnevernet kan by på som man ikke trenger å være redd for. Dette glemmes ofte dog i debatten.

 

hvor lang tid det tar å få svar på en prøve er vel veldig avhengig av køen hos labratoriet, men skulel jeg spekkulere vilel jeg nok tro at testen er negativ og at de nå ber om et hjemme beøk for å så kunne evt henlegge saken.

 

håper posten var infromativ.

[Himmalaya]

Jeg har ikke noe forhold til rus nei.. så der er jeg ikke bekymret for testingen/testing osv. Når jeg var 15 prøvde jeg 1 gang å røyke hasj, det er vel det mest "kriminelle" jeg har gjort.

 

Dattern min er 4 år og 6 mnd. Er ganske sikker på at siden jeg fikk henne veldig tidlig har en ekstra sterk innvirkning på dette..

Er en ung mamma på nettop fylte 22 år. Det er kanskje noe som forsterker saken dems litt med å få en ekstra bekymring for at jeg ikke skal klare å ta godt nok vare på det kjæreste jeg har. Med dette føler jeg også et ekstra stort press på meg for at ALT skal være strøkent (ikke bare hjemme, men med meg og min datter å) for å bevise for alle rundt meg og min datter at selvom at jeg er ung så kan jeg stå for mitt og ta ansvar på en rett og voksen måte. Jeg har nok mange feil, men uten feil ville det vært vanskelig å seire over det man gjør rett/bra, og det er jo ingen tvil på at å feile er jo også måten man lærer på

 

Det som plager meg med den testen jeg tok er at jeg ikke får noe info fra dem med at de f.eks hadde sakt noe sånn som dette: "Da var prøveresultatet kommet og testen var negativ og som da gjør saken roligere enn evt om den hadde vært positiv. Nå vil vi bare komme en tur på hjemmebesøk til dere for det er en fast rutine vi går gjennom etter en slik bekymringsmelding. Dette er da for å møte din datter og for å få et overblikk på hjemmetilværelsen deres"

Det hadde gjort meg tryggere og følt at jeg hadde litt mer "kontroll" over hva som skjer. Bare at den rus biten kunne blitt lagt på is ihvertfall :/

 

Er ikke noe god følelse når man går rundt og blir mistenkt for noe sånt. De mistenkte meg når jeg var der og måtte ta den urinprøven selv om at jeg sa klart i fra at det er bare å utelukke med en gang, så hadde vært fint med en liten positiv tilbakemelding på at jeg faktisk snakket sant! Eller?

 

Datteren min har det ryddig og har stor orden i klesskapet sitt til enhver tid da jeg er et veldig ordensmenneske og liker at hun skal ha det best mulig.. Vet det ikke handler om hvordan alt ser ut rundt henne men mer omsorgen hun fortjener og tilværelsen rundt henne som er viktigst. Men kan innrømme at jeg stiller for store krav til meg selv iblandt for å ha allt på stell rundt henne og utfører det mer enn nødvendig iblandt, og det kommer nok av at jeg har en vond tanke om at jeg må vise de rundt meg at jeg kan gi datteren min alt i min makt SELVOM at jeg er ung og alene med henne. Har hatt en del tøffe tak med folk som har snakket om meg med at jeg skulle få barn så ung og som var veldig negativt og sjokkerende for de fleste, det gikk hardt inn på meg og det sitter vel sterkt enda den dag i dag. Mange som ikke har de høyeste tankene om unge mødre, men vi kan klare det vi og

 

Hun har alltid hatt det hun skulle ha i barnehagen med uteklær, regnklær, skifter osv. Har tilogmed fått mye bra tilbakemelding på at hun har det hun har behov for når hun trenger det (som føles veldig bra å høre)

Hun er ute fra hun kommer hjem fra barnehagen til mattid nesten hver dag og leker med naboungene, som hun elsker! Hun er en utadvent og omsorgsfull liten jente. Hun har hele veien ligget over "skalaen" som pedagogene i barnehagen gjennomgår på foreldresamtaler om vekst, utvikling, språk osv. så utviklingen hennes går som den skal og litt til Hun er ihvertfall ikke understimulert Hun er alltid på vakt for at vennene hennes skal ha det fint når de er på besøk hos henne, hun gir meg veldig mye kjærlighet og kos hele tiden og hun liker å "dulle" med mamman sin

 

Det verste i denne saken er at den personen som har sendt inn denne bekymringsmeldingen er bare ute med vilje for å gjøre meg vondt. Blir helt i fra meg av å tenke på hvor egoistisk, hjerteløst og idiotiskt det er av en person å la en voksen uenighet gå ut over et barn! Denne personen kunne vel heller punktert et dekk på bilen min eller gjort noe som hadde gått ut over meg om X absolutt må gjøre MEG vondt, ikke la dette gå ut over et uskyldig barn og lage oppstyr og redsel for meg og datteren min, som skaper forandring i hverdagen vår. Hun har ikke gjort noe som skulle gjøre at hun hadde fortjent å miste sin mamma, og jeg har ikke gjort noe som kan sammenlignes med redselen av å miste, være i kontakt med barneværnet, eller i det hele tatt føle meg truet av å miste eller få barnevernets misstanker på meg.

Nå tviler jeg sterkt på at de skulle ha nå grunnlag for å gripe inn mer enn hva de allerede har gjort.. men tanken for hva mer denne personen som har sendt bekymringsmeldingen kan gjøre for å få dem til å henge over nakken min er veldig ubehagelig. X har virkelig gått ut hardt med å rote det til for meg og datteren min ihvertfall. Og helt ærlig, så har jeg ikke kranglet med X (personen som har sendt bekymringsmld), det er sjalusi og umoden hevn fra X side. Bare så det er sakt..

 

Har aldri vært innblandet i barnevernet med min datter. Var på et par møter der selv når jeg var 13-14 ca. Men for å si det sånn så er jeg en person som vet hva verdien i livet er den dag i dag, og det er å få kunne se min herlige datter vokse opp og ha det bra!

 

Grunnen til at jeg er redd for å spør om info er med tanke på prøven og hva som skjer framover, er for at jeg er redd de da kanskje misstenker meg for å da ha noe å være nervøs for pga jeg liksom lurer. hoff.. tankene svirrer mye og jeg er ikke den som setter foten ned eller er tøff nok til å si ifra om jeg føler de tråkker over streken heller, men får inderlig håpe dette går lettere enn fryktet..

 

Nei, jeg får bare ta det som det kommer og håpe på en kanskje positiv tilbakemelding fra dem etter besøket. Og ikke minst at denne X personen gir seg med å skade mer for meg og min datter!

[BuffyAnneSummers]

Ta det med ro, hvis du har ditt på det rene så har du det. Det er flere grunner til hvorfor de ikke tar kontakt med deg, og legen har jo samme praksis når det gjelder blodprøver, finner de ikke noe så er det ingen vits i å ringe og fortelle deg det.

[J-nome]

Du skal ikke henge deg så mye opp i at alt må være super shina. Såfremt ikke hjemforholdene er uforsvarlig så er det jo ikke som at de kommer og tar dattera de for at du ikke har støvsugd.

 

Når det kommer til slike tester så er det jo det samme som å bli stoppa i alko kontroll av purken. Du vet du ikke har drukket men er jo like nervøs likavæl.

[slacky]

- Hvordan vil dette hjemmebesøket foregå? Skal dem komme hit for å se hvordan vi har det i forhold til renhold osv, eller skal dem bare prate? Min datter skulle vistnok også være hjemme under dette besøket fikk jeg beskjed om. Er det for at de vil møte henne, se utvikling osv?

De skal se hvordan det ser ut, hvordan DE mener barnet har det der, er det leker til stede, er det ryddig.. etc.. Så snakker de litt, blir gjerne 30-45min.

 

- Hvordan skal jeg forholde meg til dem? Er på en måte for redd for å ringe å høre om hva de tenker etter prøveresultatet og hva som kommer til å skje framover. Blir saken avsluttet med negativ test og et hjemmebesøk, eller blir de hengende over meg framover fra nå?

Dette gjør de akkurat slik som passer seg.. De kommer gjerne på noen turer senere, før de velger å henlegge saken.

 

Håper det går fint

Endret 2. mai 2011 av tROOP4H