Bærer på så mye sinne som jeg ikke får ut

[Cazzo Grande]

Hvor skal jeg begynne her? Jeg og faren min har (igjen) hatt litt problemer. Jeg synes han tar alt for lite ansvar og prioriterer barna sine alt for lite. Han er alltid sent hjemme, lager aldri middag, og klager atpåtil at jeg er for uansvarlig. Dessuten så klager han på at jeg tilbringer så mye tid med kjæresten hos meg, og mener jeg bør være mer hos henne. Jeg er helt uenig i alle hans påstander. Jeg jobber, trener, går på skole, har kjæreste og venner å ta hensyn til, hobbyer, en søster å ta vare på, og alt gjør jeg på egenhånd.

 

Hans klager på meg gjør meg utrolig frustrert, jeg føler det er veldig urettferdig og jeg blir naturligvis veldig sint. Men det viser jeg ikke til ham, for hver eneste gang jeg eller søstra mi har gjort det har det fått konsekvenser i form av at han tar bort pc'ene våres, tv'ene etc, så jeg tør liksom ikke å si til ham hvor sterkt jeg misliker ham.

 

Og det fører til andre problemer. Jeg og kjæresten min er uenige iblant, slik som alle kjærestepar, men småting jeg irriterer meg over og normalt ikke ville gjort noe mer ut av lar jeg gå ut over henne alt for mye, og det fortjener hun ikke i det hele tatt. Hun har støttet meg hele veien, og det er utrolig dårlig gjort av meg å la sinnet mitt mot ham gå ut over henne.

 

Stemora mi gjør ikke saken bedre. Hver gang jeg og pappa diskuterer støtter hun ham naturligvis, men måten hun gjør dette på frustrerer meg. Hun klarer ikke å skjule sinnet sitt, og kommer med dumme bemerkninger, avbryter osv. Da er det ikke lett for meg å holde meg rolig, spesielt ikke når jeg føler at kritikken jeg får er veldig urettferdig Jeg snakker rolig hele tiden, og sier ting som "Nå synes jeg denne diskusjonen begynner å nærme seg krangel, synes dere ikke? Kanskje vi bør roe oss ned litt" og "Nå må du roe deg ned, la meg snakke ferdig, så kan du si det du har på hjertet", men det hjelper lite.. Dessuten vet jeg at det ikke er særlig mye jeg kan gjøre, jeg er fortsatt bare 17 år, og han bestemmer.

 

Så spørsmålet er, hvordan i all verden skal jeg få ham til å se ting fra mitt synspunkt? Har forsøkt det gjenntatte ganger, men han har aldri holdt ord. Og mer viktig; hvordan skal jeg få utløp for sinnet mitt på en sunn måte som ikke får konsekvenser for meg? Jeg kan ikke skrike i trynet hans hva jeg mener om ham, da forsvinner tv'en fort som fy, og jeg får sansynligvis en husarrest på kjøpet. Jeg vurderer å la det gå ut over folk som har prøvd seg på dama mi, men det er nok ikke det lureste. Takker for svar!

[fakkit]

Har du ikke mulighet til og flytte til din mor da?

 

Angående den frustrasjonen og sinnet,så vil hard trening hjelpe deg mye. Tro meg.

Om det ikke er lenge til du fyller 18, så ville jeg holdt ut noen måneder til. Får så og flytte for deg selv eller med din kjæreste! Be din kjære ste mor om og holde kjeft,og snakk skikkelig med din far. Om han ikke tåler at du kjefter og smeller litt,så er det synd for han.

[Cazzo Grande]

Moren min er død, så det har jeg desverre ikke mulighet til, nei. Jeg trener regelmessig ja, og det er helt korrekt at det hjelper godt. Må bli flinkere til å trene oftere. Men om han ikke tåler at jeg kjefter og smeller er faktisk synd for meg, for det er jeg som må ta konsekvensene.

[LarZen]

Kjipt å høre du har det vanskelig hjemme, husker jeg hadde mange heftige år hjemme når jeg var yngre også. Jeg ville prøvd å unngå dem så mye som mulig hadde jeg vært deg, og brukt mye tid på trening og ikke minst forklart hvorfor du er irritert til kjæresten din og at du lar det kanskje gå utover henne litt.

 

Mye faenskap du kan lage hjemme...vil du lage et virkelig helvete så får du en kompis til å smelle til deg i tryne og så går du til faren din å sier at om han ikke roer seg så sier du til barnevernet at han har slått deg....nei huff. Så langt håper jeg du ikke trenger å gå...det vil gå utover hele familien og ikke minst din søster.

 

Tren som faen og vær mye med kjæresten din, og dagen du blir 18år så har du trent som gal og smeller ned faren din før du tar tingene dine og reiser....EPIC!

[Cazzo Grande]

Haha det frister, det må jeg innrømme! Men jeg akter å følge det første rådet ditt, og på en måte gi ham et indirekte ultimatum. Jeg skal forsøke å være så lite hjemme som mulig, og når jeg er hjemme skal jeg si at jeg rett og slett ikke vil snakke med ham. Forhåpentligvis skjerper han seg da. Har forklart situasjonen til kjæresten, og hun skjønner at jeg er sint, men liker naturligvis ikke å la det gå ut over henne, så det skal jeg jobbe med fremover.