Arrangert ekteskap - Ikke så ille alikevel?

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Jeg er en gutt på 26 som etter år med motgang når det gjelder det motsatte kjønn, så har jeg begynt å tenke litt på arrangert ekteskap. Nå er det slik at jeg er født og oppvokst i Norge, men har indisk opphav og slekt i utlandet. Men mine foreldre er jo førstegenerasjons innvandrere. Selv om de har tilpasset seg det norske samfunnet, så henger jo selvfølgelig noe av kulturen igjen. Og akkurat dette med arrangerte ekteskap.

 

Jeg har snakket litt med dem om hvordan akkurat dette foregår. Viser seg det at familien/slekta leter etter aktuelle jenter for meg, og hooker meg opp med de "beste" jentene. Det er jo slik at man gjerne ikke gifter seg med hverandre innenfor slekta lenger. Og de sitter gjerne flere og diskuterer fram og tilbake om hvorfor nettopp ho ville passet bra med meg, gjerne med foreldrene hennes også. Det har seg slik at fettern min skal gifte seg snart, og da setter alle søkelyset mot meg om at nettopp jeg også skal gifte meg. Bryllupp er klassiske steder der jenter og gutter møtes.

 

Jeg sitter igjen med noen få grunner til å faktisk prøve meg på opplegget:

 

- Jeg er notorisk lat og har nesten gitt opp norske jenter. Om det faktisk er noen som er villige til å gjøre mesteparten av jobben for meg, og introdusere meg for flotte jenter, så hvorfor ikke?

 

- Sjansen for skillsmisse er latterlig liten. Skal ikke gå inn på hvorfor nettopp det er slik men kan nevne at de har en helt annen holdning til ekteskap enn det mange har her i Norge.

 

Men selvfølgelig så kommer jeg ikke til å gifte meg bare etter å ha møtt ho ett par ganger. Skal jo date ofte og bli bedre kjent med ho. Jeg har jo også ett par krav til jenta, for hvis jeg tar ho med til Norge, så må jeg vite at ho kommer til å passe inn og trives her.

 

Lurer egentlig på hva dere mener om ett slikt opplegg, burde jeg skammes for å tenke i de banene når jeg egentlig skulle gjort som "alle andre" og funnet meg en på egen hånd?

 

Disclaimer: Beklager for den dårlige formatteringen og evnt skrivefeil. Og nei, jeg hater ikke norske jenter. Bare for å få det oppklart.

 

Postet av anonym: 12493650a5ea0dc8bb66dc6f829d7008

 

Postet av anonym: 12493650a5ea0dc8bb66dc6f829d7008

[iChristian]

Nei, hvorfor det? Vi har da kultur for arrangering her i Norge også, vi har bare gått bort i fra den det/de siste hundreåret/ene. Så lenge det ikke er tvang med i bildet så spiller det jo ikke noen rolle hvem det er som introduserer dere...

[J-nome]

finnes et indisk ordtak angående arrangerte vs frie ekteskap.

det går noe alla dette:

Frie ekteskap er som en kokende kaserolle med vann det begynner hett og bobelende og kjøler seg ned over tid, mens arrangerte eksteskap varmes sakteopp og blir varmere hver dag som går.

 

synes det var ganske passende

 

personlig ser jeg ikke ned på arrangerte eksteskap så lenge de er frivillige. Har jo tenkt på det sjøl, men tenker jo at det kanskje blir litt som å gi opp? Og så har jeg vel en frykt som jeg ikke klarer å ordlegge helt rett, men skal prøve. Jeg frykter at om jeg skulle ha hentet en brud fra den 3 verden eller noe så er forskjellen så er det litt som å utnytte henne? At hennes ønske om et bedre liv skal komme framfor det at hun liker meg eller ikke. Det at man på en måte fanger noen i et ekteskap med en de ikke liker. Vet ikke om jeg ville kunne ha det på min samvittighet. Ambivalensen rundt dette og det at jeg ikke vil leve alene er sterk.

[KarlRoger]

Vi forbinder nok vanligvis arrangert ekteskap med tvangsekteskap. Tvangen er heller ikke alltid like åpenbar. Det kan vile på tradisjoner, ære, forhold til familien, osv. Selv om ingen faktisk sier "du skal gifte deg med han/henne", så kan det for en eller begge involverte virke som om de ikke har noen alternativer.

 

Men om det virkelig er frivillig, og det er tydelig at det er frivillig for alle parter hvordan de går frem, så kan det være helt greit.

 

Litt mer generelt, så tenker jeg at det er viktig å bruke god tid (mange måneder) på å bli kjent med hverandre, før man bestemmer seg for å leve resten av livet sammen, eller får barn sammen, osv.

[Lemon]

Jeg tror absolutt arrangerte ekteskap har noe for seg. Det er vel ingen som kjenner meg og mine kriterier for en eventuell partner så godt som muttern. Klart du får litt å tenke på hvis du ev. skal "hente" ei jente i India og bosette deg med henne i Norge, men hvis hun er positiv til det og ikke opplever det som et veldig stort offer, ser jeg ingen problemer med det.

[iChristian]

Jeg vil tro at kulturkollisjonen er verre i de tilfellene enn noe annet aspekt ved saken. Hva med å heller bli arrangert sammen med en annen bindestreksnordmann?