Deprimert(?) kjæreste.

[Mipmip]

Jeg lurer på hvordan jeg skal reagere på typen's hverdag.

Han er snill osv., men det er noe som ikke stemmer.

 

Han er ofte trist og lei. Sier han er sliten selv om han bare har sovet hele dagen. Han trener aldri og spiser fryktelig usunt, BMI på over 30. Det kan gå uker der han kun går ut av boligen for å handle mat. Han orker sjeldent å møte andre mennesker, også inkludert meg. Han studerer, men etter 6 år på universitetet kommer han "bare" til å gå ut med en bachelor. Han har ikke hatt jobb ved siden av studiene sine de siste årene.

 

Jeg tror han er veldig deprimert, men da jeg foreslår at han burde oppsøke profesjonelle så blir han enten aggressiv eller så sier han at det er sikkert en god idé, men så gjør han ikke noe med det.

 

Hva kan jeg gjøre med dette?

Jeg vil ikke gi opp, men jeg er redd for hvordan ting skal blir videre.

Fremtiden blir jo påvirket økonomisk også, ved at han har så mye studiegjeld og kanskje ikke er arbeidsfør?

[OJ Doe]

En typisk lei av hverdagen-tilstand virker det som. Vi har det alle med ujevne mellomrom. Han føler at ting går i samme tralten, og at det ikke er noen progresjon i livet. Det stemmer jo godt med realiteten. En aldri så liten depresjon. En ferie ville sikkert gjøre godt. Ikke en harrytur til sverige, men en spennende tur hvor en får utfordre seg selv. Han må få se at man må jobbe for ting, så kommer det seg sikkert. Uansett, profesjonell hjelp er alltid bra, men man må komme til det stadiet at man ønsker det. Det krever at menneske rundt kjæresten din, og spesielt du pusher litt.

[Raimop]

Høres umiddelbart ut som han sliter med depresjon. Hvordan er han til hverdags? Blir han lett irritert og oppfarende?

 

Nå er jeg ikke lege, men jeg har slitt med depresjon i såpass stor grad at jeg faktisk måtte søke hjelp til det. For min del innså jeg selv at jeg ikke klarte takle depresjonene som kom stadig oftere i sterkere styrke, jeg måtte søke hjelp.

 

Når jeg først hadde kommet meg til legen, var mye gjort. Bare det å fortelle til en person som ikke dømmer deg på noen måte hjalp meg veldig. Etterhvert kom jeg også over på medisin, og nå etter ett år har jeg aldri hatt det bedre psykisk, det på tross av et samlivsbrudd.

 

Hvordan du skal takle det i forhold til din samboer er ikke greit å si. Dersom det er så ille som du referer til så høres det ut som han trenger hjelp. Jeg vet ikke hvordan kommunikasjonen dere imellom er, men "den gode samtale" kan gjøre mye. Snakk om hvordan du opplever at han er i forhold til tidligere f.eks. Kanskje det går opp et lys.

 

Håper dette var til hjelp

 

Mvh

Raimop

[Ideal]

BMI Klassifisering

<18,5 undervektig

18,5-24,9 normal vekt

25,0-29,9 overvektig

30,0-34,9 klasse I fedme

35,0-39,9 klasse II fedme

≥ 40,0 klasse III fedme

 

Som du ser etter skjemaet er en BMI på over 30 "Klasse 1 fedme".

Man snakker da altså ikke om overvekt, men om fedme.

 

Ekstremt høy BMI kan gi forskjellige utslag, blant annet depresjon.

Dette skyldes blant annet mannens testosteronproduksjon.

Av en eller annen grunn er det slik at testosteronnivå går ned når du bikker en viss BMI, altså blir du for kraftig går testosteronnivået ned.

Testosteron påvirker mannens energinivå og humør veldig mye. Her kan noe av årsaken ligge.

 

Videre er det jo slik i det moderne samfunn at det er lett å gå i fella, bli avhengig av internett, world of warcraft, nettpoker, hva som helst.

Da blir dette en ond sirkel. Hver dag man sitter hjemme på ræva foran dataen er en dag man ikke er i fysisk aktivitet, dermed blir man feitere og mer misfornøyd med seg selv.

Er man misfornøyd med seg selv, er det lett å bli deprimert.

 

BMI på over 30 er ikke sunt på lang sikt, man er da i risikosonen for type 2 diabetes og hjerte/kar sykdommer.

 

Jeg vet ikke om noen gode råd her. Folk pleier ikke å forandre seg.

Kvinner tror alltid at menn skal forandre seg pga de, men menn gjør ikke det. Kvinner gjør heller ikke det. Folk forblir de samme, med mindre noe alvorlig skjer i livet, dødsfall i familien, kamerat dør av alkoholisme eller narko, osv osv. Da slutter de med dop, fylla, eller lignende. Hvertfall en liten stund. Så kan de få tilbakefall.

 

To mulige fremgangsmåter:

1) Late som ingenting. Prøve å få fyren med ut. Prøve å finne på morsomme ting. Dra på fjelltur. Dra på minigolf. Dra til Sverige. Reis steder. Gjør ting hele tida, sørg for å være i aktivitet, spill badminton på stranda. Og så videre. Mer ute, mer aktivitet, mer morro, da blir vekta lavere og humøret høyere. Kanskje fyren da blir vant til å gjøre ting hele tida, og da blir det en vane, en livstilsendring uten at han vet det.

 

2) Dialog/tvang/trusler. Føre dialog, stille krav, fortelle at dette ikke går an, osv. True med dumping. Må ha endring. Etc.

Denne ruta ser jeg jo at du allerede har forsøkt, og du sier at han da hisser seg opp etc. Åpenbart lite effektivt.

 

Lykke til.