Hydraulikk, en liten påskenøtt

[dotten☻]

Målet med tråden er å finne svaret, sleng det ut om du faktisk vet det.

 

Hjelper lite at du sier at du vet så mye når du ikke sier noe.

Endret 28. april 2011 av dotten☻

[toreae]

Bare svar du, påsken er over!

[1ar]

Mye bra svar her.

 

Noen her er helt på jordet

 

Jeg føler jeg ikke vil svare på dette pga jeg jobber mye med hydraulisk trykk.

 

Hvis du jobber med dette bør du jo si din mening Det er et veddemål og ikke en påskenøtt i tradisjonell forstand.

[Znaky]

Mye bra svar her.

 

Noen her er helt på jordet

 

Jeg føler jeg ikke vil svare på dette pga jeg jobber mye med hydraulisk trykk.

 

Jeg er helt på jordet blant annet

Som jeg sa i første post i tråden, jeg kan ingenting om dette eller noe lignende.

[Lommebok]

Det er 1000psi.

 

Jeg finner meg en annen jobb hvis ikke det er rett.

[KjellV]

Slik jeg tolker "oppgaven" må det 4000psi overtrykk til for at ventilen skal være åpen. Derfor lukkes den igjen når trykket er 1000psi på venstre side.

[notalive]

Edit: Jeg orker ikke å tenke mer. God helg

 

Her er det skisser/animasjoner og beskrivelser som forklarer hvordan forskjellige hydraulikk-komponenter fungerer.

 

Skisse på trykkreduksjonsventil:

 

 

Og hvis det er av interesse, så er dette en skisse på en trykkbegrensningsventil:

 

Endret 30. april 2011 av notalive

[Inge Rognmo]

Ventilen vil lukkes til slutt, men først når trykket i hele systemet er 5000 psi. Selv når trykket på baksiden av ventilen er 4900 psi vil ventilen fortsatt slippe gjennom mer væske inntil trykket i hele systemet er utjevnet.

Jeg kan ikke begripe annet enn at du også må ta fjærtrykket med i den beregninga, slik at du får 1000psi hydraulisk trykk, og 4000psi mekanisk trykk (som ikke vises på manometeret) som virker på den ene siden, og 5000psi hydraulisk trykk på den andre siden. Imidlertid vil treghet og "fluid hammer" ved påsetting av trykket kunne gjøre at ventilen ikke stenger før det har steget en del over 1000psi.

 

Og siden det var/er en viss forvirring om hva slags ventil dette er: Som notalive sine skisser viser, dette er en trykkbegrensningsventil (sikkerhetsventil) som åpner når trykket stiger. (og manometeret montert på den blå utløpssiden som vanligvis går til friluft eller tank).Trykkreduksjonsventilen, derimot, føler på trykket på den andre siden av ventilen (utløpssida) og stenger når det stiger over innstilt verdi.

[notalive]

Ja, men ikke glem at i tegningen i post 1 så er det ikke åpent til friluft/tank, så sånn sett kan man ikke si at det er en trykkbegrensningsventil. Vel, til en viss grad, uansett. Funksjonen til tryggbegresningsventilen forsvinner hvis det ikke er åpent til friluft/tank.

[Kong_Tom]

ser det er en "gammel" tråd nå,men vil gjerne gi ett forslag til svar. Slik denne ventil er laget er det ett fjærtrykk som stenger helt til det pneumatiske mottrykket er >4000PSI. Når man overstiger dette trykket vil trykket på manometersiden gå helt opp til 5000PSI. Men, hvis det er ett trykk på manometersiden fra før på f.eks 2000PSI og kula ligger i setet sitt vil dette pnaumatiske trykket bli lagt til fjærtrykket, med det resultat at ventilen ikke vil åpne før på 6000PSI.

Med den konfigurasjon som er satt opp i eksempelet og gitt at det skal tilføres væske kun en gang vil trykket derfor bli 5000PSI. Hvis det brukes av væsken på manometersiden vil ventilen først åpne igjen ved ett trykk lavere en 1000PSI på maometersiden. Du vil ha en enveisventil som kommer til å bråke og resonere.

Endret 16. juni 2011 av Kong_Tom

[bjelleklang]

Jeg forstår ikke hva som er så vanskelig å forstå. Det er en checkvalve som åpner seg etter 4000psi. Når ventilen er åpen så må nødvendigvis trykket være likt over alt for å opprettholde termodynamikkens lover. Gassen vil fordele seg likt over hele volumet. At du har en beholder i likevekt med mindre trykk på den ene siden er absurd.

[Inge Rognmo]

Når ventilen er åpen så må nødvendigvis trykket være likt over alt...

Når den er åpen, ja. Men når væsketrykket på utløpssiden stiger slik at det, sammen med fjærtrykket er likt med væsketrykket på innløpssiden, så er ikke lenger ventilen åpen, da er den stengt. Det er liksom det som er hele poenget med en fjærbelastet tilbakeslagsventil, at den må ha høyere trykk på innløpssiden enn på utløpssiden for å åpne. Trykket på utløpssiden vil derfor ikke stige høyere enn 1000psi før ventilen (med hjelp av fjæra) stenger igjen, med litt forbehold om trykkstøt.

[anon12234]

hmm.........

Endret 19. juni 2011 av Henrik2k

[GeO]

Når ventilen er åpen så må nødvendigvis trykket være likt over alt...

Når den er åpen, ja. Men når væsketrykket på utløpssiden stiger slik at det, sammen med fjærtrykket er likt med væsketrykket på innløpssiden, så er ikke lenger ventilen åpen, da er den stengt. Det er liksom det som er hele poenget med en fjærbelastet tilbakeslagsventil, at den må ha høyere trykk på innløpssiden enn på utløpssiden for å åpne. Trykket på utløpssiden vil derfor ikke stige høyere enn 1000psi før ventilen (med hjelp av fjæra) stenger igjen, med litt forbehold om trykkstøt.

Dette er også den eneste tolkningen jeg klarer å se fornuften i her, med forbehold om at jeg forstår deg riktig. Jeg tolker altså dette som at manometeret viser 1000 psi hvis trykket på innløpssiden økes langsomt, og muligens litt mer ved brå trykkøkning.

[griped]

Jeg trur jeg til slutt har funnet svaret selv.

 

Det er nesten riktig at det blir 1000psi på monometeret og 5000psi på pumpesiden.

 

Men det vi ikke har tenkt på er at så fort trykket bikker over 4000psi på pumpesiden, så begynner hydraulikkvæsken å strømme igjennom. Og da har vi en væske i bevegelse altså en masse i bevegelse som har en bevegelsesenergi som også må overkommes for at ventilen skal lukkes igjen.

 

Eks. Hvis du har prøvd å tette en hageslange med fingeren som spyler ut vann. Så er det ganske vanskelig egentlig helt til man har stoppet væskestrømmen. Når man har stoppet væskestrømmen merker man at man nesten ikke trenger å bruke krefter idet heletatt for å holde slangen tett.

[Luske_Ludvig]

Hei, er mange gode resonnementer her. Tegningen og oppgave er søkt sånn som jeg ser det.

 

1. Ventilen åpner med 4000 psi differansetrykk sånn som ventilen er tegnet. Dermed kommer manometeret opp i 1000 PSI teoretisk sett ved 5000 PSI påtrykk. 5000-4000=1000. Alle er enig i dette

 

2a. Men systemet er feilkonstruert fordi alle ventiler lekker litt og systemet er tegnet sånn at volumet mellom manometer og ventil er svært lite. Dessuten vil manometeret "huske" siden ventilen også virker som tilbakeslagsventil andre veien. Det finnes ingen ventiler for å evakuere trykket på bakside.

 

2b. I fluidfag regner en vanligvis at væsker er innkompressible. Dvs at væsken ikke lar seg presse sammen. Dette fører til at lekker det en uendelig liten dråpe væske forbi ventilen, så er trykket utlignet og manometeret viser da 5000 psi.

 

Så både 1000 psi og 5000 er riktig svar. I praksis er bare 5000 psi riktig, som mange har vært inne på lenger oppe i tråden.

 

3. Dersom det er en ørliten liten lekkasje mellom manometer og ventil, så er 1000 psi riktig.

 

4. En akkumulator (gasslomme) mellom ventil og manometer vil føre til at et større volume med olje må lekke forbi ventil før manometer viser 5000 psi. Da blir tid en faktor.

 

Dersom dette er et prøvespørsmål, så er det et lurespørsmål etter min mening og en må gi mange forbehold og forutsetninger i svar.

[Stjernestøv]

Nei og nei og nei !

 

Her var det mye tullprat.

 

Slik oppgaven lyder vil manometeret vise samme trykk som pumpen leverer. 5000 PSI.

GLEM åpningstrykket til ventilen så lenge den er under det pumpen leverer av trykk. Det er ikke relevant i det hele tatt.

 

Problemet folk ser ut for å rote seg opp i er at de innbiller seg at enveisventilen yter en form for motstand i et oppsett som ikke har reell gjennomstrømning (forbruk). Det gjør den ikke! Hadde systemet derimot en "forbruker" montert etter enveisventilen ville saken blitt en annen...

Her vil nemlig kapasiteten til ventilen (hvor mye medium den kan slippe gjennom ved et gitt trykk)kombinert med "forbrukerens" kapasitet avgjøre trykkfallet (trykkforskjellen) over ventilen. Er forbruket meget lite vil ikke trykkfall være et issue, mens ved et stort forbruk vil vi nok gradvis se at en enveisventil som dette kan utøve en viss motstand som igjen vil gi noe trykkfall.

 

Ingen trykkfall. 5000 PSI måles her utfra det trådstarter kommer med av info i første post!

[trøls]

Det er en lureoppgave. Man kan ikke opprettholde konstant trykk ved ventilen i det øyeblikket fjæra gir etter.

 

Derfor vil man kunne få alt mellom 1000 og 5000 psi, avhengig av oppsett.

Endret 16. august 2011 av trøls