Gå til innhold

Hydraulikk, en liten påskenøtt


Anbefalte innlegg

Hei, det er en liten uenighet om hvordan en enveisventil vil påvirke hydraulisk trykk osv.

 

Uansett det store spørsmålet er: Hva er trykket på trykkmåleren?

 

Dette er ingen tippekonkuranse, jeg vil at folk som svarer skal grundig begrunne svaret sitt, gjerne matematisk også.

 

Tuusen takk (det er blitt veddet ei kasse øl på dette :) )

 

 

870311.jpeg

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Har ingen matte å vise til heller, men nå spørs det jo hvor stor ventilen er ifh. til slangen, i diameter innvendig.

 

Si det er samme diameter, så tror jeg at det vil være 5000 psi av ren logikk. Vil konstant være 5000 psi som trykker, en ventil åpner ved 4000, den vil da alltid være åpen, ergo 5000 psi som alltid vil være tilgjengelig.

 

Dette er bare hva jeg tror. Jeg har ingen peiling egentlig, men tenker bare logisk. :p

Lenke til kommentar

Znacky her har rett med sin logikk. Jeg har fag i hydraulikk og kan bekrefte det med mine teorikunnskaper med mindre jeg overser noe banale greier her etter mye øl i påsken :p

 

Så lenge du påfører systemet et trykk på 5000 psi og ventilen er satt til å åpne ved 4000 vil du ha en ventil som er åpen hele tiden og trykket vil være likt overalt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

da forstår jeg ingenting da.

Slik jeg tenker:

 

1. man begynner å trykke opp 5000psi mot enveisventilen

2. så fort man kommer over 4000psi begynner ventilen å slippe litt og litt væske igjennom.

3. Da begynner trykket å bygge seg opp på andre siden av ventilen

4. dette trykke som etterhvert bygger seg opp på andre siden av ventilen vil jo også påvirke stempelarealet av kula/kulesetet og vil dermed trykke imot de kula, motsatt vei.

 

Poenget mitt er, må man ikke ha 4000psi _differensialtrykk_ ? for kula/fjøra vil jo selvsagt ikke åpne hvis det er 4000psi på begge sider?

 

Så etterhvert som trykket bygger seg opp på trykkmåleren så må du øke trykket parallellt med trykket på andre siden +4000psi?

 

Så det jeg trur trykkmåleren vil viser er 1000-1500psi kanskje, i teoiren. fordi da har du et diff trykk på under 4000psi, og ventilen vil "stenge" igjen?

 

Eller er jeg heeelt på jordet og kan si adjø til min 24 pils?

 

og hvis jeg tar feil, pliis forklar dette til meg lit nøye om hvordan trykket vil oppføre seg og isåfall hvorfor trykket på andre siden av ventilen (der trykkmåleren er) ikke vil påvirke kula i å holde tett igjen...

Lenke til kommentar

Jeg tenker at trykket på andre siden vil bli 1000psi.

Når trykket har nådd 1000psi, vil ventilen stenges, ettersom forskjellen vil være mindre enn 4000psi.

 

Når trykket har nådd f. eks 4500psi på andre siden. Hvordan skal 500psi i differensial være nokk til å holde åpen en 4000psi ventil?

 

Det virker logisk for meg.

Endret av dotten☻
Lenke til kommentar

da forstår jeg ingenting da.

Slik jeg tenker:

 

1. man begynner å trykke opp 5000psi mot enveisventilen

2. så fort man kommer over 4000psi begynner ventilen å slippe litt og litt væske igjennom.

3. Da begynner trykket å bygge seg opp på andre siden av ventilen

4. dette trykke som etterhvert bygger seg opp på andre siden av ventilen vil jo også påvirke stempelarealet av kula/kulesetet og vil dermed trykke imot de kula, motsatt vei.

 

Poenget mitt er, må man ikke ha 4000psi _differensialtrykk_ ? for kula/fjøra vil jo selvsagt ikke åpne hvis det er 4000psi på begge sider?

 

Så etterhvert som trykket bygger seg opp på trykkmåleren så må du øke trykket parallellt med trykket på andre siden +4000psi?

 

Så det jeg trur trykkmåleren vil viser er 1000-1500psi kanskje, i teoiren. fordi da har du et diff trykk på under 4000psi, og ventilen vil "stenge" igjen?

 

Eller er jeg heeelt på jordet og kan si adjø til min 24 pils?

 

og hvis jeg tar feil, pliis forklar dette til meg lit nøye om hvordan trykket vil oppføre seg og isåfall hvorfor trykket på andre siden av ventilen (der trykkmåleren er) ikke vil påvirke kula i å holde tett igjen...

 

Jeg er ingen professor i når det kommer til kunnskaper om hvordan disse ventilene er konstruert i detalj. Men slik jeg har forstått det så er de lagt slik at flow kun skal gå en vei. Du har mye rett her, dette med diff.trykk, hvordan trykket vil påvirke ballen så den vil gå motsatt vei osv.

 

Men jeg vil tro den konstruert slik at ballen og fjæren er skjermet i fra omgivelsene/oljen til en viss grad, slik at det ikke vil bli noe trykk som jobber imot. Vet ikke om du klarer og se for deg hva jeg mener. Men det må være slik at arealet er større på trykksiden enn på siden inne i ventilen, visst ikke ville jo summen av trykk blitt 0 og ballen ville stått stille..

 

Vanskelig og svare på spm deres jeg ikke har ingående detaljkunnskap om ventilkonstruksjon og virkemåte :p

Lenke til kommentar

for å gi et korrekt svar på spørsmålet må vi vite hva måleren her måler.

 

vis den måler trykket i forhold til trykket i rommet der den står vil den vise 5000psi, da det er forskjellen. og slik som tegningen er så ser det slik ut for meg.

 

du ber om en utregning på dette men det er ikke noe å utregne før man vet hva man egentlig her måler.

Lenke til kommentar

vel, det blir vel faktisk feil det jeg sier der, den vil vel da vise 5000 (minus) romtrykket(ca 14.5psi?), og jeg mener det er det den vil vise, da ventilen har ett "trigger" trykk som ligger under trykket som tilføres.

 

og når trykket internt har blitt utjevnet så er det akkurat det, internt. sett imot ekstern så vil trykke ikke har blitt mindre.

 

slik som jeg ser dette anlegget er det ideelt i det at man ikke har lekasje luft og det er endekoblet på måleren.

da blir det for meg logisk at trykket vil bli 5000 psi i systemet, så lenge dette er en mekanisk fjær som gies kompressjon av en kraft(trykk), så lenge det trykket er over 4000psi vil den ventilen holde seg åpen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå har jeg ingen som helst kunnskap om hvordan slike ventiler fungerer, men jeg tenker slik. Ventilen åpner seg ved 4000, da har du i bunn og grunn bare et åpent rør som går fra kilden til måleren slik at den måler 5000.

 

Nå kan det være noe med hvordan en sånn ventil fungerer som gjør at dette er feil.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det som virker logisk for meg, er at man trenger en viss kraft for å overvinne kraften til fjæren. I dette tilfelle, en kraft tilsvarendes det du får av 4000 PSI på høyresiden av kula, relativt til den andre siden. Når trykket bygger seg opp på venstresiden til over 1000 PSI, vil da det relative trykket på høyre side synke til under 4000, og man får ikke høyt nok relativt trykk til å overvinne kraften fra fjæra. Ventilen vil da lukke seg. Da får man, i følge min logikk, 1000 PSI på måleren.

 

En ting er kanskje at siden trykk vil utjevne seg veldig fort, rekker ikke ventilen å lukke fort nok til at den stenger ved 1000 PSI.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Umulig å gi deg noen utregninger uten å ha detaljerte mål på areal.

 

Jeg tenker på denne ventilen som en pilotstyrt sikkerhetsventil. I motsetning til en vanlig fjærbelastet ventil som har en fjærkraft som holder ventilen stengt bruker den pilotopererte ventilen prosesstrykket (mediet den åpner fra) til å holde ventilsetet stengt. Dette er mulig da arealet over pluggen (pluggen tilsvarer kula i dette tilfellet) er større på oppsiden av pluggen enn på siden mot prosesstrykket). Som navnet sier er det en pilotventil som slipper ut trykket på oversiden av pluggen på set-punktet og lar ventilen åpne.

 

Før trykket oppstrøms kula er 4000 PSI vil ventilen fungere som en normalt fjæroperert ventil. I det trykket overstiger 4000 PSI vil mediet gå inn på baksiden av kula og på den måten starte å virke som en pilotoperert sikkerhetsventil. Alt etter hva arealet på kula er (utenom fjær, det som kan utøve trykk på kula) vil jeg si at trykket blir på ca 1000 PSI. Det som betyr noe er differansetrykk over ventilen og så lenge fjæra utøver et trykk på 4000 PSI trengs kun ca 1000 PSI av mediet for å holde kula stengt.

 

Som en over sa er dette avhengig av treghet på kula og oppheng. Hvis dette sammenlignes med en vanlig sikkerhetsventil i industrien er det lite treghet i dette og jeg vil sammenligne usikkerheten rundt dette med arealet du taper fra fjæropphenget på nedstrøms side.

 

Edit: La til litt bedre forklaring av en pilotoperert ventil.

 

 

Pilotoperert sikkerhetsventil

doc_381_1.jpg

 

Vanlig fjærbelastet sikkerhetsventil

doc_302_1.jpg

Endret av 1ar
Lenke til kommentar

Jeg tenker på denne ventilen som en pilotstyrt sikkerhetsventil.

En sikkerhetsventil slipper ut væske/gass av systemet når trykket når en viss verdi. I dette oppsettet slipper ikke noe ut. Derfor er dette mer å betrakte som en enkel form for reduksjonseventil. Så snart systemet trykksettes, vil ventilen åpne, og trykket på venstre side av kula begynner øke, men det kan aldri øke til mer enn 1000 psi, for da er differansen mellom venstre og høyre side av kula lik 4000 psi.

 

Mitt svar blir dermed at manometert vil vise 1000 psi.

Lenke til kommentar

Jeg tenker på denne ventilen som en pilotstyrt sikkerhetsventil.

En sikkerhetsventil slipper ut væske/gass av systemet når trykket når en viss verdi. I dette oppsettet slipper ikke noe ut. Derfor er dette mer å betrakte som en enkel form for reduksjonseventil. Så snart systemet trykksettes, vil ventilen åpne, og trykket på venstre side av kula begynner øke, men det kan aldri øke til mer enn 1000 psi, for da er differansen mellom venstre og høyre side av kula lik 4000 psi.

 

Mitt svar blir dermed at manometert vil vise 1000 psi.

 

Om du slipper mediet videre til friluft/ fakkel eller om du slipper det inn i et lukket område som her spiller ingen rolle. Fysikken blir lik.

 

En reduksjonsventil fungerer ikke på den måten som det gjør i dette eksempelet da den skal ha konstant mengde nedstrøms på et gitt trykk og er selvregulerende. Typisk ved å ha en membran som får hjelp av en fjær som er koblet mot en plugg som tetter et sete. Øker mengden, og trykket gjennom ventilen, vil du presse membranen opp, denne drar med seg pluggen som tetter mer mot setet og reduserer mengde og dermed trykk. Reduseres gjennomstrømningsmengden vil du få et lavere trykk under membranen, fjæren presser setet ned og pluggen beveger seg vekk fra setet og øker gjennomstrømningen.

 

Kommer helt an på hvordan man ser på ventilen, noen sier sikkerhetsventil.

 

Trådstarter sier nå enveisventil.

 

Så kan man jo tolke det deretter. Jeg blir ikke klokere hvertfall ;)

 

En sikkerhetsventil er en enveisventil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...