Har du noen gang blitt dumpet av ditt livs kjærlighet, og elsket noen igjen?

[howtodoit]

Etter 3 år slår han plutslig opp med meg uten forvarsel, han har mistet følelsene.

Dette var helt forferdelig, og jeg tenkte på han konstant i en måned, og fikk ikke sove pga tanken "jeg skal leve resten av livet mitt uten han, det er med han jeg er lykkligest." Nå etter 8 måneder savner jeg han fortsatt veldig hver dag, og er langt i fra over han. Begynner å tvile på om jeg noen gang kommer over han? For meg er ingen gutter som han. Ønske mitt var jo å kunne leve med han resten av livet.

 

 

Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å komme over noen jeg liker så godt. Derfor lurer jeg på om noen andre har blitt dumpet av/mistet ditt livs kjærlighet, og elsket noen igjen? Mitt største ønske er å føle den gleden, jeg hadde gjennom de tre årene vi var sammen og elske noen som elsker deg tilbake.

 

Setter stor pris på svar.

[1245112654122755325882462]

Det føles alltid sånn, og så lenge du fortsatt trur han er "ditt livs kjærlighet" kommer han til og vær det.

 

 

Skjøl om det begynner og bli begrensa er det fortsatt mykje villaksa i elva

[fiberkanin]

Det er bedre å ha elsket, og tapt, enn ikke å ha elsket i det hele tatt.

 

Du skal være glad for at noen kan gjøre deg så trist, det betyr at du har vært svært lykkelig, mange mennesker vil gå gjennom hele livet sitt uten å ha den luksusopplevelse det er å ha funnet noen man kan elske, for så å miste dem.

 

Ta tiden til hjelp.

[1245112654122755325882462]

og sørge i 8 månder har eg aldri sett på som en luksusopplevelse, men er jo dem som reiser til Afrika for og sulte der i 1 år for og sjå kordan det funker også..

[fiberkanin]

og sørge i 8 månder har eg aldri sett på som en luksusopplevelse, men er jo dem som reiser til Afrika for og sulte der i 1 år for og sjå kordan det funker også..

 

Snakka om å i det hele tatt å ha hatt en kjæreste.

Med mindre du går hele livet i gjennom uten å ha mer enn én kjæreste, og aldri bryte forholdet, vil du på et eller annet tidspukt oppleve kjærlighetssorg... dersom du virkelig elsker personen.

 

Såeh, yeah... du kan ikke få både "pose og sekk" dersom du skal ut på kjærlighetsreisen...

 

Buy the ticket, take the ride...

[howtodoit]

Jeg sier ikke at det finnes værre ting her i verden, og det er mange som ikke kan sette seg inn i situasjon, og/eller har forskjellige meninger om dette. Men spørsmålet mitt var om noen har opplevd dette.

[1245112654122755325882462]

Neida, men det og kalle det luksus og sørge over noken på den måten er vell ingen luksus?

 

Joda, alle har jo opplevd lignende, men så det og bli forelsket noke en kan gjøre i opp til mange mennesker, det finnes aldri bare 1 riktig, odsen for det er uberegenlig liten.

 

Folk som har vært gift i 20-30 år kan fortsatt bli forelska i andre, så er det korvidt en velger og holde seg trofast.

[howtodoit]

Jeg forstår hva som menes med den "luksusen," og jeg er takknemmelig for å ha hatt det så bra. Men noen ganger kunne jeg ønske at jeg ikke visste hvor bra det går an å ha det

[fiberkanin]

Vi har nok alle opplevd dette, forskjellen er bare hvor lenge vi hadde kjærlighetssorg.

Du elsket tydligvis denne fyren mer enn det de som sorger i 2 uker eller 3 dager gjorde...

 

Eller... så er du bare generelt sett mer følsom for kjærlighetsbrudd enn andre...

 

Uansett vil det ikke hjelpe å sørge lengre nå, glem ham.

[howtodoit]

Vi har nok alle opplevd dette, forskjellen er bare hvor lenge vi hadde kjærlighetssorg.

Du elsket tydligvis denne fyren mer enn det de som sorger i 2 uker eller 3 dager gjorde...

 

Eller... så er du bare generelt sett mer følsom for kjærlighetsbrudd enn andre...

 

Uansett vil det ikke hjelpe å sørge lengre nå, glem ham.

 

Skal fortsette gjøre mitt beste å prøve "glemme" han.

Jeg vet ikke om jeg er mer følsom for kjærlighetsbrudd enn andre, men å være i ett forhold som fungerer veldig bra er helt fantastisk, og nærmest umulig å glemme. Men jeg håper det også kan oppleves med en annen.

[1245112654122755325882462]

Det kan garantert oppleves med andre, kanskje til og med bedre.

 

Det og holde igjen i et gammelt forhold er vannskelig viss et brudd blir "uforståelig" men ta tiden til hjelp.

[katrine-jensen]

Hvis ikke alle har opplevd det, så kommer nok alle til å oppleve det en eller annen gang uansett åssen liv de kommer til å leve. Jeg som 15 åring har også hatt kjærlighetssorg, så det at vi unge ikke kan oppleve det er tull.

 

Jeg vil si at uansett hvor lang tid det tar, kommer du deg nok over han til slutt. Hvis dere ikke finner sammen igjen da

[toth]

Etter et såpass langt velfungerende forhold er det ofte et "anker-syndrom" som kicker inn:

Problemet ligger i at du assosierer alle romantiske og kjærlighetsbetonte følelser, handlinger og tanker med exen. DVS hver gang du savner ei hand å halde i, en armkrok å sitte i, en å spise middag med, en å sove og ligge med, tenker du automatisk på exen, fordi alle disse følelsene og tankene er sterkt knyttet opp mot ham. De er forankret i ham.

Kuren er å heve anker. Du må få løsnet ankerne fra ham, slik at underbevisstheten din forstår at det finnes mer enn én ankerplass. Over lang nok tid vil nok ankerne løsne av seg selv og flyte rundt uankret, men det er også en grunn til at rebound-forhold "anbefales" etter lengre forhold - i øyeblikket du deler en gitt ankret opplevelse med en annen, hvor følelsene ikke er like sterke, begynner ankerne å løsne.

Når du merker at du kan ha det fint i en annens armkrok, nyte sex med en annen, og ha filmkos med en annen, forstår du og kroppen din at det er følelsen og opplevelsen i seg selv du lengter etter og savner - ikke nødvendigvis exen(selv om man gjerne savner denne i tillegg).

 

Husk - det er mye større sjans for at et anker som slenger fritt rundt i havet huker seg fast i noe, enn at et nytt skjær klarer å røske ankeret ditt løs fra det gamle og feste det i seg selv uten hjelp fra deg - du må la det henge og peile

[howtodoit]

Etter et såpass langt velfungerende forhold er det ofte et "anker-syndrom" som kicker inn:

Problemet ligger i at du assosierer alle romantiske og kjærlighetsbetonte følelser, handlinger og tanker med exen. DVS hver gang du savner ei hand å halde i, en armkrok å sitte i, en å spise middag med, en å sove og ligge med, tenker du automatisk på exen, fordi alle disse følelsene og tankene er sterkt knyttet opp mot ham. De er forankret i ham.

Kuren er å heve anker. Du må få løsnet ankerne fra ham, slik at underbevisstheten din forstår at det finnes mer enn én ankerplass. Over lang nok tid vil nok ankerne løsne av seg selv og flyte rundt uankret, men det er også en grunn til at rebound-forhold "anbefales" etter lengre forhold - i øyeblikket du deler en gitt ankret opplevelse med en annen, hvor følelsene ikke er like sterke, begynner ankerne å løsne.

Når du merker at du kan ha det fint i en annens armkrok, nyte sex med en annen, og ha filmkos med en annen, forstår du og kroppen din at det er følelsen og opplevelsen i seg selv du lengter etter og savner - ikke nødvendigvis exen(selv om man gjerne savner denne i tillegg).

 

Husk - det er mye større sjans for at et anker som slenger fritt rundt i havet huker seg fast i noe, enn at et nytt skjær klarer å røske ankeret ditt løs fra det gamle og feste det i seg selv uten hjelp fra deg - du må la det henge og peile

 

Tusen takk! Det hjelpte faktisk. Er jo sånn som du sier. THANKS

[toth]

Så bra du kunne finne litt trøst i orda! Bare gøy når det hjelper

Erfaring er en klok bok

[FishTank]

Etter et såpass langt velfungerende forhold er det ofte et "anker-syndrom" som kicker inn:

Problemet ligger i at du assosierer alle romantiske og kjærlighetsbetonte følelser, handlinger og tanker med exen. DVS hver gang du savner ei hand å halde i, en armkrok å sitte i, en å spise middag med, en å sove og ligge med, tenker du automatisk på exen, fordi alle disse følelsene og tankene er sterkt knyttet opp mot ham. De er forankret i ham.

Kuren er å heve anker. Du må få løsnet ankerne fra ham, slik at underbevisstheten din forstår at det finnes mer enn én ankerplass. Over lang nok tid vil nok ankerne løsne av seg selv og flyte rundt uankret, men det er også en grunn til at rebound-forhold "anbefales" etter lengre forhold - i øyeblikket du deler en gitt ankret opplevelse med en annen, hvor følelsene ikke er like sterke, begynner ankerne å løsne.

Når du merker at du kan ha det fint i en annens armkrok, nyte sex med en annen, og ha filmkos med en annen, forstår du og kroppen din at det er følelsen og opplevelsen i seg selv du lengter etter og savner - ikke nødvendigvis exen(selv om man gjerne savner denne i tillegg).

 

Husk - det er mye større sjans for at et anker som slenger fritt rundt i havet huker seg fast i noe, enn at et nytt skjær klarer å røske ankeret ditt løs fra det gamle og feste det i seg selv uten hjelp fra deg - du må la det henge og peile

 

Jeg er selv midt i en kjærlighetssorg, den har dog ikke vart så lenge i og med at det ikke er så lenge siden det ble slutt, men jeg finner ordene dine svært nyttige... Det er så vanskelig å gi slipp på både følelsene sine og denne bestemte personen. Triste tider vil komme, men de vil også gå over. Det gjelder å se fremover og tenke positivt, selv om det synes å være lang vei tilbake til lykken.

......trøster meg gjerne med mine egne ord også. Alt til sin tid. Nå er det tiden for å glemme han som er inne for meg...

[V.I.C]

Det er ikke sånn sett så lenge siden mitt samlivsbrudd og i den umiddelbare tiden etterpå var jeg langt nede. Jeg føler meg veldig ferdig med henne sånn sett, men vet med meg selv at dersom jeg hadde tilbragt tid med henne igjen ville de vonde følelsene og minnene om hva hun valgte å gjøre mot meg komme opp igjen. Jeg har brukt mye tid på å tenke på forholdet, hvor det gikk "gale" og blir fort gående i et tankespinn som ikke fører noen vei. Men jeg vet idag hva jeg gjorde som førte til at forholdet gikk som det gikk og hva hun gjorde, eventuelt ikke gjorde. Det er en erfaring jeg kan bruke i et nytt forhold sånn at man har større sjangse for å "klare seg".

 

For meg så ble det slik at på et punkt så måtte jeg gi slipp på henne. jeg måtte slutte å tenke på at jeg ville ha henne, at drømmene for framtiden måtte forandres og at hverdagen ble annerledes. Først da kunne jeg begynne å ha det kjekt i hverdagen...

 

Jeg ønsker deg all lykke videre:)

[djgudleif]

Eksen min slo plutselig opp etter 3 år uten forvarsel også.

 

Gikk tre dager så var jeg over det. Bare ta deg selv i nakkeskinnet og kom over dette her.

[Tom&Jerry]

21 år er jeg og svaret er nei.

 

Har problemer med å forestille meg en så sterk forelskelse som jeg hadde med min vakre ungdomskjæreste og ja jeg kan få crush på henne enda. Leter etter henne i andre jenter og generelt er helt på viddene når det gjelder andre jenter. Ingen er liksom god nok og på hennes linje. Prøver jo å skjerpe meg å tenke annerledes, men det ligger vel noe i ordene jeg hørte i en låt "det sies at din første kjærlighet e den som sitte best" og det tror jeg så absolut er tilfelle, i alle fall for meg.

 

Byr muligheten seg en gang i framtiden med ungdomskjæresten, så er jeg ikke uinteressert i å være en perfekt mann for henne. Mye har jeg lært siden den gangen også... så hvorfor ikke.