Mislykket Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 (endret) Her var det mye interssant lesing! Jeg vil sterkt anbefale kognitiv terapi. Det er skikkelig tøft i begynnelsen, så tøft at du mest sannsynlig vil stikke av og gi opp. Jeg har slitt med sterk sosial angst siden jeg var 8 år, og først nå (20 år etterpå) har jeg fått den hjelpen jeg trenger. Kognitiv terapi har hjulpet meg mye, både på tankemåte og hva jeg nå tør å gjøre. Det er viktig at psykologen (som er spesialist innen dette) er en flink en, som du går på bølgelengde med. Det vi pleier å gjøre i en situasjon hvor sosial angst oppstår, er å stikke fra den. Dermed lærer vi ingenting. Jeg har f.eks. store problemer med kjøpesentre (inne, trangt, mye folk) og å ta buss. Jeg trente med å gå på kjøpesenter alene, kikke rundt meg, når jeg kjente angsten på det høyeste løp jeg ikke ut til bilen, men satte meg ned på en benk og observerte. Nå tør jeg gå i butikker alene, jeg klarer til og med å ta buss (selv om jeg gruer meg hver gang så gjør jeg det). Dette er som andre over meg her den aller beste terapien for å få mindre sosial angst. Man bør ikke tenke at man skal bli kvitt den, men heller lære å leve med den, takle den på en slik måte at du får kommet den gjennom dine daglige gjøremål. Det kan være skremmende til å begynne med, men jeg anbefaler deg sterkt å prøve dette. Snakk med fastlegen din om dette. Endret 2. mai 2011 av Mislykket Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 6. mai 2011 Forfatter Del Skrevet 6. mai 2011 Takk for tips alle sammen. Har nå begynt på effexor igjen, og planlegger å prøve dette ut i et litt lengere tidsperspektiv. Hører jo dere sier mye bra om kognitiv terapi. Men når jeg sitter i møter med 20, 30, 50, og tilogmed 100 folk og prøver å følge med, så er det som om hjertet mitt hopper ut av kroppen.. Seriøst, jeg oppfatter det sånn at pulsen min slår så hardt at jeg rister der jeg sitter. Så føler jeg at folk legger merke til dette og blir ukomfortabel.. Klarer liksom ikke sitte i ro.. Jeg prøver jo å fokusere på andre ting. Men det er omentrent umulig når jeg blir minnet på hvert hjerteslag.. Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8 Lenke til kommentar
Mislykket Skrevet 6. mai 2011 Del Skrevet 6. mai 2011 Hører jo dere sier mye bra om kognitiv terapi. Men når jeg sitter i møter med 20, 30, 50, og tilogmed 100 folk og prøver å følge med, så er det som om hjertet mitt hopper ut av kroppen.. Seriøst, jeg oppfatter det sånn at pulsen min slår så hardt at jeg rister der jeg sitter. Så føler jeg at folk legger merke til dette og blir ukomfortabel.. Klarer liksom ikke sitte i ro.. Husk at dette er noe DU føler. Jeg selv også kan føle at jeg skjelver, svette, hjerteslag osv. Og så tror jeg alle ser det, og jeg føler meg verre. Men nå har jeg lært å prøve å tenke annerledes/se situasjonen annerledes. For det er ingen som merker det. Det er nettopp det som er hele poenget med kognitiv terapi, lære seg å tenke annerledes Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 6. mai 2011 Forfatter Del Skrevet 6. mai 2011 Ikke for å kverulere.. Men jeg tror ikke det bare er i hodet mitt.. Tror det sees. Og når jeg har mine "usynlige tics" så blir andre ukomfortabel rundt meg Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8 Lenke til kommentar
Mislykket Skrevet 6. mai 2011 Del Skrevet 6. mai 2011 (endret) Neida, du kverulerer ikke. Jeg skjønner deg mye mer enn du tror. For jeg har vært/er i nøyaktig samme situasjon selv. Det gikk over 20 (!!) år før jeg fikk RETT hjelp, og jeg har merket stor bedring i min sosial angst. Sosial angst er et stort område, men slik du beskriver det er akkurat slikt jeg har gått igjennom. Jeg har stått på toppen av pallen på en scene foran 6-700 tilskuere. Jeg skalv, svettet og trodde jeg skalv så mye med bena, jeg visste heller ikke hvor jeg skulle holde hendene så jeg holdt dem begge godt rundt pokalen. Jeg trodde jeg skulle besvime der oppe. Noen venner sa etterpå at de ikke kunne se at jeg skalv. Jeg så helt normal ut, skalv ikke, bena stod også rolig iføge dem og flere andre jeg har snakket med ang. lignende situasjoner. Om jeg skalv, ja.. men ble det lagt merke til? Nei. Jeg vil så gjerne hjelpe deg. Og håper du tar kontakt med lege og så spesialist. Det blir ikke bedre av å ikke prøve å gjøre noe med det. Jeg har selv tenkt "hva er vitsen med hjelp, ingen kan hjelpe meg".. det var før jeg hørte om kognitiv terapi. Ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for. *klem* Endret 6. mai 2011 av Mislykket Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 6. mai 2011 Forfatter Del Skrevet 6. mai 2011 hmm.. Jeg ville sannsynligvis ikke turt å gå opp på pallen.. Har jo blitt henvist til DPS, og har sålangt fått tilbud hos en student.. Noe som er greit nok, får snakket litt og sånn.. Har jo prøvd masse, men ingenting har hjulpet så langt. Tror noe av det jeg trenger er bekreftelse.. generelt. Vil jo prøve kognitiv terapi om det er mulig, men må vel stå på venteliste for det. *klemmepå* takk Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8 Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 7. mai 2011 Del Skrevet 7. mai 2011 hmm.. Jeg ville sannsynligvis ikke turt å gå opp på pallen.. Har jo blitt henvist til DPS, og har sålangt fått tilbud hos en student.. Noe som er greit nok, får snakket litt og sånn.. Har jo prøvd masse, men ingenting har hjulpet så langt. Tror noe av det jeg trenger er bekreftelse.. generelt. Vil jo prøve kognitiv terapi om det er mulig, men må vel stå på venteliste for det. *klemmepå* takk Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8 Det er interessant at du skriver at du tror du trenger bekreftelse. Som regel er det lav eller negativ selvfølelse som ligger under sosial angst. Den som sliter er usikker på sin egen verdi og hvordan vedkommede blir oppfattet av andre, og synes det er for ubehagelig å få andres blikk rettet mot seg. Slike personer kan være vare for avvisning og snare med å tolke kommentarer som om de ikke er gode nok. Problemer med selvfølelsen kommer som oftest av at en ikke har fått tilstrekkelig bekreftelse fra de viktige voksne i oppveksten; en har ikke blitt 'sett' nok. Hilsen Dag Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 8. mai 2011 Forfatter Del Skrevet 8. mai 2011 Jeg har nok aldri hatt noe særlig selvfølelse, og generelt dårlig selvtillit. Så du kan vel ha rett i det. Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8 Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 8. mai 2011 Del Skrevet 8. mai 2011 Jeg har nok aldri hatt noe særlig selvfølelse, og generelt dårlig selvtillit. Så du kan vel ha rett i det. Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8 De to egenskapene henger nødvendigvis ikke sammen. Det går an å føle at en duger eller får til å nå de mål en setter seg (ha selvtillit) og likevel ikke føle seg noe verd eller at andre liker en (selvfølelse). Men det er klart at for mange følges disse. Om du ikke kommer til kogitiv terapi, så er det andre terapiformer som jobber mer mot å endre selvfølelsen og de mer grunnleggende sårene du måtte bære på. Det er først og fremst de psykodynamiske terapiene som retter seg mot å reparere og korrigere tidlige negative opplevelser. Disse terapiene springer alle mer eller mindre ut fra Sigmund Freuds psykoanalytiske teorier, og skiller seg på en del vesentlige områder fra kognitiv terapi. Du kan finne mer ut om dem via Istitutt for psykoterapi http://www.instpsyk.no/index.htm Eller Norsk Psykoanalytisk Forening http://www.psykoanalyse.no/ Jeg vil likevel anbefale deg at du starter med kogitiv terapi - så fremt det går. Med vennlig hilsen Dag Lenke til kommentar
nostrum82 Skrevet 12. mai 2011 Del Skrevet 12. mai 2011 Vet ikke hvor hensiktsmessig dette er, men det kan være en ide å undersøke muligheten å bruke ren MDMA under terapi/selvterapi. Ja det er ulovlig og det påvirker serotonin nivået en stund i etterkant, men jeg har lest en del forskning som viser at dette er en av de mest effektive metodene å behandle traumer eller angst på. Bruker man rene krystaller og ikke gjør det oftere enn ca 1 gang i mnd (ofte har det holdt med bare en til tre behandlinger) er det ikke påvist at det er skadelig etter det jeg har lest. En av de største grunnene til at dette hjelper, slik jeg har oppfattet det, er at serotonin nivået når et punkt hvor du "får uavbrutt tilgang" til din hukommelse uten negative følelser tar over. Med andre ord, du kan bearbeide traumer og angst uten at de mer primitive delene av hjernen overstyrer den rasjonelle delen. Gjør litt research og prøv å få en best mulig forståelse over hvordan din egen hjerne fungerer og om eventuelt MDMA kan være et alternativ. Her er noen pekere på hvor du kan finne informasjon: Human Behavioral Biology av Stanford University (youtube, veldig bra!) TTC (The Teacher Company) - Biology and Human Behavior BBC Horizon - Battle of the brains BBC Horizon - How to make better decisions BBC Horizon - The secret you BBC Horizon - What makes a genious BBC - The human body PBS - The secret life of the brain http://www.sciencedaily.com/releases/2010/07/100719082927.htm http://www.dailymail.co.uk/sciencetech/article-1210425/Blind-people-able-using-amazing-tongue-tingling-device-bypasses-eyes.html http://en.wikipedia.org/wiki/Neuroplasticity http://vision.wicab.com/technology/ Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå