Varende sosial angst

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Har for litt over et år siden pådratt meg sosial angst pga. eksperimentering med amfetamin.

Har i tillegg til dette røkt cannabis hyppig i noen år - det er dog sjeldent jeg gjør dette nå.

 

I hvert eneste våkne øyeblikk hamrer hjertet mitt. Pulsen min får meg til å nærmest skvette

av hvilke som helst situasjoner. I tillegg "hopper" magen min når jeg puster. Vet dette høres

rart ut, men på utpust (særlig om jeg puster tungt) så får hjerteslagene mine magen til å hoppe.

 

Er helt sykt. Jeg ble satt på efexor, holdt dette gående i 3-4 måneder men fant ut at de ikke gjorde noe for meg. Det eneste som i det hele tatt kan dempe angsten et liiiite hakk, er beroligende midler.

 

Valium hjalp meg i begynnelsen - tok 2 valium ca 1 time før hvert jobbmøte. Dette gjorde det forholdsvis levelig, men hadde fortsatt sterk angst. Har nå fått noe sobril skrevet ut, og det er noe ala det samme som valium - men dette får heller ikke bort angsten tilstrekkelig. I tillegg vil jeg jo heller ikke bli avhengig av benzoer. Men dette er foreløpig mitt eneste

alternativ..

 

Så jeg har ingen muligheter.. Jeg klarer ikke å leve med denne angsten lengere. Ser ingen utvei av den. Jeg har prøvd å oppsøke sosiale situasjoner i et halvt år, men det gjorde ting bare verre. Uansett så får jeg masse av det på jobb - jobber i et åpent kontorlandskap.

 

Er det noen som har vært i liknende situasjoner? Jeg er rådløs, og trenger hjelp. Går forsåvidt i terapi, noe som jeg ikke kan si har hjulpet nevneverdig.

 

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[BuffyAnneSummers]

Du skulle ikke ha sluttet på antidepressivaen så fort. Hør med din fastlege så kan dere nok komme frem til noe som vil hjelpe.

[AnonymDiskusjon]

Hei og takk for svar, men er 3-4 måneder kjapt?? Jeg kan seriøst ikke gå rundt slik lenger..

Han sier det ikke er noe mer å gjøre forutenom å fortsette å utsette meg for slike situasjoner, noe som er helt uaktuelt fremover for min del..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[DuTTZi]

Hos hvem går du i terapi? Hva slags? Hvis du er misfornøyd er mitt tips å bytte terapeut (til psylolog/psykiater) som driver kognitiv terapi (best effekt på angst). Som du sier, benzo og valium blir du etterhvert avhengig av, disse bør ikke tas regelmessig (kun ved akutt kraftig angst).

[BuffyAnneSummers]

Hei og takk for svar, men er 3-4 måneder kjapt?? Jeg kan seriøst ikke gå rundt slik lenger..

Han sier det ikke er noe mer å gjøre forutenom å fortsette å utsette meg for slike situasjoner, noe som er helt uaktuelt fremover for min del..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

 

Jeg er ikke helt sikker her nå, fikk ikke sovet i natt, men jeg mener å tro at man må gi den tid til å fungere ordentlig, og besøke en psykolog i tillegg jevnlig. Det blir verre før det blir bedre.

[AnonymDiskusjon]

Hos en student faktisk. Syns ho er flink da. Men jeg føler at jeg må ta benzo for å i det

hele tatt klare hverdagen... Er bare vanlig samtaleterapi, hva er kognitiv terapi?

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[dag1234]

Hos en student faktisk. Syns ho er flink da. Men jeg føler at jeg må ta benzo for å i det

hele tatt klare hverdagen... Er bare vanlig samtaleterapi, hva er kognitiv terapi?

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

 

Det er grovt sagt tre hovedkategorier av psykologisk behandling. Det er de metodene som arbeider først og fremst med følelsene (de psykodynamiske behandlingsmetodene), de som arbeider med adferd (læringsteoriene) og de metodene som arbeider med tenkingen (kognitive teknikker). Hver av disse metodene har sine til dels omfattende teorier og ganske så ulike forklaringsmodeller på normalitet og sykdom.

 

Kognitiv terapi er en av disse psykologiske behandlingsmetodene, og den legger hovedvekten av behandlingen på å endre hvordan personen tenker om seg selv og sine problemer.

 

Det er ingenting som heter "vanlig samtaleterapi", da en hver psykolog vil benytte teknikker fra en eller flere av disse retningene.

 

Kognitiv terapi har vært veldig i vinden de siste årene, og blir anbefalt av helsemyndighetene for en rekke psykiske plager, deriblant sosial angst, men da helst kombinert med visse andre teknikker.

 

http://www.kognitiv.no/

 

Hilsen

Dag

 

Ed: Stadige typo

Endret 24. april 2011 av dag1234

[DuTTZi]

Hvis du fortsetter med benzo vil du ikke kunne slutte med de uten en real avrusning. Benzo skal som regel ikke gis mer enn 2-4 uker i strekk. Hva legen din tenker om denne behandlingen bør du få klarhet i...

[AnonymDiskusjon]

Dag,

 

jeg har ennå ikke klart å identifisere noen av disse behandlingsmetodene hos min psykologistudent. Kanskje jeg skal prøve å nevne dette i neste samtale.

 

Duttzi,

 

Jeg bruker bare benzo når det er mest nødvendiig - møter o.l.

Det kan gå et par uker mellom hver gang jeg tar de, eller det kan gå et par dager.

Men jeg bruker det ikke daglig. Selv om det er veldig fristende, for få en liten pause fra angsten. Legen bryr seg ikke så mye, forutenom å skrive ut beroligende. Han henviste meg til DPS, der jeg fikk tilbud om terapi hos en student.

 

Men det blir verre og verre i hverdagen. Tror jeg er litt småparanoid til tider også.

Angsten griper meg ethvert hjerteslag hele dagen. Det er lettere når jeg er alene, men legger merke til det da også. Det er liksom ingenting som hjelper, så jeg begynner å bli ganske frustrert..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[dag1234]

Hei igjen.

Sosial angst bør behandles med kognitiv terapi og eksponeringstrening (ofte kalt kognitiv adferdsterapi). Det går i hovedsak ut på at du gradvis og systematisk må øve deg på de situasjonene som skaper angst, og sammen med psykologen drøfte hvilke tanker eller hvilke feilslutninger du gjør i disse situasjonene.

 

For de fleste er dette tilstrekkelig. Mange trenger likevel å få bearbeidet det som ligger under den sosiale angsten. Det er som regel dårlig selvbilde og lav selvfølelse, ofte grunnet mangler i oppveksten. Mange med sosial angst/fobi har blitt for lite 'sett' og anerkjent av sine foreldre og er derfor usikre på sine egen verdi. Dette har angstpasientene ofte lite innsikt i, i alle fall i starten av behandlingen.

 

Du skriver at du har fått det verre i det siste. Det er ikke uvanlig at angst (som alle plager) varierer med dagsform. Det er også vanlig at den engstelige trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner som skaper ubehag. Det er synd, for du får da ikke øvd deg på å møte ubehaget, men på å trekke deg unna det. Det kan lett føre til en selvforsterkende prosess med tiltakende unnviklese av vanskelige situasjoner.

 

At du går til en student trenger slettes ikke være dårlig. Studenter vil ofte gjøre sitt beste, og behandlingen du får hos studenten blir diskutert med og blir gitt veileding på fra en av lærerne. Da er det som regel flere kloke hoder som tenker grundig gjennom hva som vil være best for deg.

 

Benzo er uheldig ved angstbehandling, og bør i det lengste unngås. De vil gi deg mer problemer både pga de medikamentelle sidene, men også pga de psykologiske sidene ved å ta piller. Du skal ikke på 'noen real avsusning' ved din bruk av benzo. Ved slikt omfang som du har, kan du slutte på egenhånd. Hvis du skulle ha blitt avhengig av benzo, så anbefales det å trappe ned over noe tid. Alt for mange leger er fremdeles for slepphendte med å skrive ut denne type medisiner.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Jeg har jo prøvd å møte situasjonene som skaper angst, dog uten noe bedring.

Men så har det ikke vært noen slags fokus på tankemønsteret rundt dette, annet enn

"Og hva ville da skjedd om folk visste ditten og datten" er noe som går igjen ganske mye.

 

Og ja, jeg har dårlig selvbilde og selvfølelse, og vet ikke helt om dette er noe jeg

har fått under oppvekst eller senere.. Kan tenkes at jeg har fått det rundt ungdomstiden.

 

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde benzo tilgjengelig for spesielle situasjoner. Da hadde jeg nok unnlatt å møte opp, hvilket ville vært veldig negativt for jobben min.

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[dag1234]

Jeg har jo prøvd å møte situasjonene som skaper angst, dog uten noe bedring.

Men så har det ikke vært noen slags fokus på tankemønsteret rundt dette, annet enn

"Og hva ville da skjedd om folk visste ditten og datten" er noe som går igjen ganske mye.

 

Og ja, jeg har dårlig selvbilde og selvfølelse, og vet ikke helt om dette er noe jeg

har fått under oppvekst eller senere.. Kan tenkes at jeg har fått det rundt ungdomstiden.

 

Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort om jeg ikke hadde benzo tilgjengelig for spesielle situasjoner. Da hadde jeg nok unnlatt å møte opp, hvilket ville vært veldig negativt for jobben min.

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

 

Det som ofte skjer når en med angstproblemer forsøker å møte de vanskelige situasjonene på egenhånd, er at vedkommende gir seg for raskt. Ofte fordi en har lagt listen for høyt. Det er viktig å gå med museskritt i begynnelsen, og ha en plan og et opplegg rundt treningen. Det kan man ikke forvente at folk flest har. Derfor finnes det psykologer og andre som driver med sånt.

 

Tankene du får er helt typiske. Sosial angst bunner jo som regel i frykten for å stille seg i et ufordelaktig lys overfor andre der en kan komme til å skamme seg. De kognitive teknikkene skal utfordre denne type tenking om seg selv.

 

Du bør vel vente med benzo-nedtrapping til terapien har fått kommet bedre i gang. Det er vanskelig å fjerne dem før du har erstattet dem med noe bedre. Sånn er det med mye her i livet.

 

Dag

[AnonymDiskusjon]

Jeg er ikke redd for å stille meg i noe ufordelaktig lys; Er bare problemet at; Det virker som om kroppen min "rister" i takt med hjerteslagene og pusten. Det kan jeg se på magen, den rister.

Og jeg skvetter så jævlig masse når jeg ser at andre merker dette - og blir urolig.

 

Jeg har prøvd nå i et år å utfordre angsten min, men ser bare ut til å gjøre det verre.

Hjelper vel ikke at jeg er skeptisk og pessimist av natur.

Det er mine kroppslige signaler som plager meg..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[Irrasjonell]

Siden du tydeligvis sliter på jobben din, du har forsøkt å bli midlertidig uføretrygdet til du har fått den hjelpen du trenger?

 

Forsåvidt støtter jeg de som skriver om kognitiv terapi. Jeg vil anbefale boken "Tenk deg glad! Håndbok" av den amerikanske forfatteren og psykiateren David Burns M.D. Jeg slet ganske mye selv før jul, og fikk roet mye ned. Da begynte jeg å lese den boken som forklarer grunnene til at vi føler angst og depresjon(greit å få med begge deler) og samtidig kommer med mange teknikker for å mestre forskjellige situasjoner og bli kvitt angst, fobier og andre større og mindre psykiske lidelser. Boken baserer seg altså på kognitiv terapi som enkelt og greit handler om at det er tankene våres som styrer hvordan vi føler oss. Boken inneholder mange eksempler(til og med erfart av forfatteren) og mange oppgaver man bør gjøre for å forbedre seg.

 

Nå har jeg gjort den tabben at siden jeg ikke møter situasjonene som gav meg angst, har jeg tatt en pause fra boken, så jeg har altså ikke lest den ferdig, men mye bra til nå der jeg er kommer(ca. halveis). Boken tar konkret for seg sosial angst, og ved å lese boken kan man få enklere forståelse for sine problemer og den kan vært til god hjelp også ved siden av samtaler med psykolog.

 

Nå høres jeg muligens ut som en som ønsker å selge denne boken, men mine erfaringer har til nå vært gode. Å ha angst er grusomt og ikke noe jeg unner noen.

 

Støtter også opp om det som skrives om benzodiazepiner. Virkningen forsvinner fort, dosene må økes, lett å bli avhengig og angst kan komme tilbake sterkere etter bruk enn det den var før en begynte med tablettene.

 

Lykke til!

[dag1234]

Siden du tydeligvis sliter på jobben din, du har forsøkt å bli midlertidig uføretrygdet til du har fått den hjelpen du trenger?

 

Forsåvidt støtter jeg de som skriver om kognitiv terapi. Jeg vil anbefale boken "Tenk deg glad! Håndbok" av den amerikanske forfatteren og psykiateren David Burns M.D. Jeg slet ganske mye selv før jul, og fikk roet mye ned. Da begynte jeg å lese den boken som forklarer grunnene til at vi føler angst og depresjon(greit å få med begge deler) og samtidig kommer med mange teknikker for å mestre forskjellige situasjoner og bli kvitt angst, fobier og andre større og mindre psykiske lidelser. Boken baserer seg altså på kognitiv terapi som enkelt og greit handler om at det er tankene våres som styrer hvordan vi føler oss. Boken inneholder mange eksempler(til og med erfart av forfatteren) og mange oppgaver man bør gjøre for å forbedre seg.

 

Nå har jeg gjort den tabben at siden jeg ikke møter situasjonene som gav meg angst, har jeg tatt en pause fra boken, så jeg har altså ikke lest den ferdig, men mye bra til nå der jeg er kommer(ca. halveis). Boken tar konkret for seg sosial angst, og ved å lese boken kan man få enklere forståelse for sine problemer og den kan vært til god hjelp også ved siden av samtaler med psykolog.

 

Nå høres jeg muligens ut som en som ønsker å selge denne boken, men mine erfaringer har til nå vært gode. Å ha angst er grusomt og ikke noe jeg unner noen.

 

Støtter også opp om det som skrives om benzodiazepiner. Virkningen forsvinner fort, dosene må økes, lett å bli avhengig og angst kan komme tilbake sterkere etter bruk enn det den var før en begynte med tablettene.

 

Lykke til!

 

 

Boken til Burns er faktisk pensum for de som vil lære seg kognitiv terapi, og regnes som svært god på tross av den amerikanistiske tittelen. En annen god selvhjelpsbok, men som retter seg mer mot angstplager er 'Trange rom og åpne plasser' av Torkil Berge og Arne Repål. De to regnes som de ledende innen kognitiv terapi i Norge.

 

Dag

[AnonymDiskusjon]

Takker for bokforslag, skal sjekke disse ut.

Uføretrygd er uaktuelt, jeg trenger jobben og jobben trenger meg.

Men jeg har liten tro på at jeg kan få hjelp av noen bøker - det virker så realistisk at mine plager er fysiske, og ikke psykiske..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[dag1234]

Takker for bokforslag, skal sjekke disse ut.

Uføretrygd er uaktuelt, jeg trenger jobben og jobben trenger meg.

Men jeg har liten tro på at jeg kan få hjelp av noen bøker - det virker så realistisk at mine plager er fysiske, og ikke psykiske..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

 

Man kan jo ikke vite hva som feiler deg før du er skikkelig utredet, men det er ikke noe skarpt skille mellom det fysiske og det psykiske når det kommer til plager som du har.

 

Verken i hjernen eller i psyken (hva den nå egentlig er), finner man noe som tydelig deler og skiller mellom kropp og sinn. I dag tenker de fleste fagfolk at kropp og psyke gjensidig påvirker hverandre, på godt og vondt.

 

Du ville aldri få uføretrygd pr i dag.

 

Hilsen

Dag

Endret 30. april 2011 av dag1234

[AnonymDiskusjon]

Godt poeng, Dag. Jeg har nå vært til 2 forskjellige psykologer i 4-5 måneder uten at det er helt klart hva som feiler meg.. Interessant, jeg har aldri tenkte på det med hjernen og kroppen, at de er så knyttet. Det forklarer dog endel..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

[Irrasjonell]

Dag: Om han faktisk hadde ønsket å blitt midlertidig uføre, hvorfor ville han ikke blitt det? Psykisk sykdom må da vel være like viktig som fysisk sykdom?

 

Det virker på meg som et problem innenfor helsesektoren i dag. Det er lett å få hjelp med et beinbrudd, men ikke like lett om det ikke er noe fysisk. Logisk nok er det enklere å konstatere noe fysisk enn noe psykisk, men det virker likevel ikke som at det blir tatt i nærheten så serriøst.

 

Godt poeng, Dag. Jeg har nå vært til 2 forskjellige psykologer i 4-5 måneder uten at det er helt klart hva som feiler meg.. Interessant, jeg har aldri tenkte på det med hjernen og kroppen, at de er så knyttet. Det forklarer dog endel..

 

Postet av anonym: 2ece3e18db1f3b4e14cb28084be43af8

 

Handlinger er jo ofte et resultat av hvordan vi føler oss, og de er alltid et resultat av tenking.

 

Det er nettop det denne boken til Burns forklarer så godt. Jeg hadde heller ingen tro på at en bok skulle hjelpe meg, og helt i begynnelsen vises det mange grafer som viser hvordan boken har hjulpet folk. Personer som har hatt moderat angst eller depresjon har ikke blitt bra av å lese boken, men de har blitt bedre. Det krever også vilje og handling.

Endret 30. april 2011 av AHP3475

[dag1234]

@ AHP 3475

For å få uføretrygd må pasienten ha en sykdom, skade eller lyte. Videre kreves det at tilstanden skal være kronisk, dvs ha vart minst i to år. Til sist skal han ha mottatt relevant behandling, uten at det har ført til bedring av arbeidevnen.

 

TS har ingen klar diagnose, han kan muligens ikke dokumentere i form av legejournal eller liknende at tilstanden har vart tilstrekkelig lenge nok, og ikke minst så han han ikke prøvd nok behandling. Derfor ville han ikke få uføretrygd.

 

Jeg synes du har et veldig bra poeng angående boka til Burns. Ingen bok kan gjøre noen frisk, det er hva en kan bruke av det som står i boka som avgjør. For pasienter med diagnosene Mild og Moderat depresjon (som i seg selv er alvorlig nok), skal man først prøve behandling med kongitiv terapi slik som Burns beskriver.

 

Dag