[Løst] Fanken, gikk plutselig opp for meg at jeg ikke har noen venner!

[Morten21]

er så sykt boring å lese om tråder der folk whiner om at de ikke har venner.

FOR det er jo bare å gå bort og snakke til folk ?!?!?!?! snakk med _andre_ mennesker, og skaff deg venner.

 

Hejdå

[Naiits]

Så slutt å lese i den da.

 

 

 

Det er ikke nødvendigvis så lett på skole og i tenårene da man fort har forskjellige sosiale roller og folk lett har grupper med folk som er sammen.

Endret 2. mai 2011 av Naiits

[Dannibooy]

Tusen takk allesammen for svar og forskjellige syn på ting. Har fått sugd til meg nok kunnskap nå til at jeg kan få meg noen ordentlige venner. Får vel bare nyyyyyytee å være med meg selv og musikken til videregående, siden jeg syntes det er best. Har en god magefølelse nå. Igjen TAKK!!

 

 

 

:D :w00t:

[Thitorkin]

hmm ver hyggelig på vidregående og få deg noen skikkelig gode venner også da, så slipper du å måtte gjennom dette igjen.

Endret 23. april 2011 av Gabbe

[Sitronsaft]

Jeg tror man får et lettere liv om man lærer seg å ikke være helt avhengig av venner, eller det å ha folk rundt seg. Jeg er selv en person som generelt liker meg bedre om jeg gjør ting sammen med andre, det kan være hva som helst, sove, se på film, delta i undervisning etc.

 

Men i de siste årene har jeg vært mer og mer for meg selv, noe som har vært tungt. Men man blir vant til det meste tror jeg, og jeg har blitt flinkere og flinkere til å være alene. Jeg tror det er en god ting å trives i sitt eget selskap, og å være fornøyd med det.

 

Så, litt alenetid er kanskje ikke så dumt Utover det er det ikke noe annet du kan gjøre enn å putte på et smil, og være hyggelig og imøtekommende mot menneskene du møter. Folk vet å sette pris på hyggelige mennesker, og det er ingen dum måte å skaffe seg nye venner på.

[€uropa]

Jeg vil ikke si at det er en god ting å foretrekke ensomhet. Det er absolutt bra å være så selvstendig at man ikke trenger andre mennesker rundt seg hele tiden, men man bør også være litt avhengig av andre.

 

Selv koser jeg meg veldig for meg selv. Det meste av dagene og helgene er jeg bare i mitt eget selskap. Jeg treffer andre på skolen, men etterpå går jeg tur med bikkja alene, sitter alene i kjelleren, drar og trener alene, eller drar inn til sentrum alene. Hele påskeferien har jeg bare vært alene og sammen med familien, bortsett fra én dag, selv om jeg har vært hjemme hele tiden. Jeg har ikke savnet andre mennesker, eller tenkt så mye på dem i det hele tatt.

 

Jeg har alltid likt mitt eget selskap, men det har kun vært det siste halvåret jeg har vært bevisst på det. Jeg var ufrivillig mye alene på ungdomsskolen. Nå, to år senere, har jeg mange venner. Og nå ser jeg at jeg synes det er slitsomt å forholde seg til andre mennesker, selv om jeg egentlig liker selskapet til disse menneskene. Og det er først nå jeg bevisst har valgt bort å ta kontakt med andre, selv om jeg alltid stiller opp når jeg blir invitert på noe.

 

Det er ikke et problem i seg selv å like å være alene, men jeg tenker på hva som vil skje hvis det ikke stopper. Enda så godt det er å være alene, så ville jeg foretrekke å være litt avhengig av å ha venner rundt meg. Da hadde jeg hatt en motivasjon til å kontakte andre. Jeg vil ikke alltid være alene. Jeg vil oppleve ting med gode venner, få meg kjæreste og etablere meg etter hvert, som alle andre. Jeg vet ikke hvorfor jeg er som jeg er, og jeg vet ikke hvordan jeg skal rette på det. En middelvei er det beste.

Endret 24. april 2011 av Zarac

[Sitronsaft]

Et bra innlegg, Zarac Jeg har det veldig likt som deg. En middelvei er nok absolutt det beste, og jeg mente aldri at det er best å foretrekke ensomhet, men heller det at det ikke kan skade å takle litt alenetid.

[Paisley]

Det sosiale er ofte vanskelig i tenårene, og kanskje verst i overgangen fra ungdomskole til vgs. Det er ikke bare deg selv som forandrer deg, men også andre mennesker. I likhet med deg trådstarter, går jeg også siste året på ungdomskolen og starter på vgs til høsten. I løpet av de tre årene på ungdomskolen har jeg utallige ganger følt meg alene, og følt at jeg har mistet fotfestet sosialt. I likhet med andre her i tråden var jeg populær på barneskolen, og første året på ungdomskolen gikk som en drøm. Ingen bekymringer, og livet føltes fantastisk. Etter litt tid begynte jeg å vokse fra vennegjengen, og de jeg trodde var vennene. De forandret seg, og jeg forandret meg. Det viktigste jeg lærte i denne perioden, var å være tålmodig.

Å gå rundt på skolen med hodet i fanget, og et surt ansiktsutrykk hjelper ikke. Å sitte alene på en benk på andre siden av skolegården hjelper ikke.

Gå rundt med et smil på munnen. Hver hyggelig mot folk, selv om det er mennesker du ikke har noe felles med. Sett deg et mål, og si til deg selv at i dag skal jeg si " god morgen" til 5 forskjellige på trinnet. Gå bort og prat med klassekamerater, selv om det kanskje ikke er folk du kunne tenke deg å være med på fritiden. Når andre ser at du er en hyggelig person, og en glad person, vil også folk være med deg. Dette tar tid, men tid har man som regel nok av. Samtidig kan man ikke sitte stille og vente på at man skal få venner. Man må ta initiativet. Spørre om noen vil være med ut og spille fotball. Blir du invitert på en fest, så still opp, for en fest leder til en ny fest. Ta opp telefonen, og ta initiativet til å gjøre noe. Om du vet at noen i klassen skal gjøre noe, så ta kontakt og mas deg med. Føl selv når du bryter grenser.

 

Se fremover. De tidligere vennene dine er det lite å gjøre med, og de er ikke vits å bruke tid på noen måneder før sommerferien og eksamner står for tur. Ikke bruk energi på å vinne de tilbake, eller skape splittelser innad i den gjengen. Om folk ser på deg som et lykkelig og glad menneske, og ikke minst en hyggelig person, er mye gjort. Det er utrolig hvor fort et menneske, en venn, kan åpne døren for mange nye venner.

 

Det er iblant godt å bruke tid på seg selv. Sitte inne en kveld og daffe foran tven. Samtidig er dette kun godt i perioder. Hvor ofte ser du ikke en venn poste en status på facebook om at han/hun er med en masse folk du gjerne skulle vært med. Eller bilder fra en fest du gjerne skulle vært på dagen før? Det er utrolig godt å komme hjem fra skole, og nyte resten av fredagskvelden med en god film. Men i den alderen trådstarter er i nå, er det mye som skjer og på videregående blir det enda mer. Pass på at du ikke bruker unnskyldninger for å ikke være med folk, og istedenfor sitte inne.

 

(beklager om jeg ikke kom med konkrete svar, ble så engasjert av denne tråden )

[Morten21]

Så slutt å les i den da.

 

 

 

Det er ikke nødvendigvis så lett på skole og i tenårene da man fort har forskjellige sosiale roller og folk lett har grupper med folk som er sammen.

 

Jeg går på 2 året vgs, og jeg har droppa ut 2 ganger, gått på 3 forskjellige skoler, har med meg fra de skolene masse kompiser, og 2 av gangene jeg begynt på ny skole kjente jeg ingen, så jo dt ekke så hardt.

[Paisley]

Så slutt å les i den da.

 

 

 

Det er ikke nødvendigvis så lett på skole og i tenårene da man fort har forskjellige sosiale roller og folk lett har grupper med folk som er sammen.

 

Jeg går på 2 året vgs, og jeg har droppa ut 2 ganger, gått på 3 forskjellige skoler, har med meg fra de skolene masse kompiser, og 2 av gangene jeg begynt på ny skole kjente jeg ingen, så jo dt ekke så hardt.

 

Mennesker er forskjellige, og takler det sosiale på forskjellige måter. Noen er mer tilbaketrukne og liker seg i bakgrunnen, mens andre er frampå. Noen liker pølse i brød, mens andre liker lompe. Noen er gode med andre mennesker, mens andre trenger litt veiledning. Bare fordi du har vært heldig, og ikke slitt, betyr ikke det at det er like enkelt for andre. Det som funket for deg, fungerer ikke nødevndigvis for andre heller.

Endret 25. april 2011 av FredrikV.

[Dannibooy]

Wow, Takk for gode og lange svar Sitronsaft(hehe) Zarac og Fredrik!

Kjenner meg veldig igjen i hva dere skriver, sitter alene mesteparten av tiden, trener alene gjør jeg også. Fredrik du kom med mange gode tips som jeg skal huske Har tenkt på det å glemme den gamle gjengen jeg også. Skal se fremover fra nu av!

 

Så nå skal jeg Koooose meg med Prøvemuntlig, RLE-Nyreligiøsitet, Mmmmm

(Eeek!)

Endret 2. mai 2011 av Dannibooy

[Dannibooy]

Jaaaaa a aa aaaaaaaaa aa, Fikk boosta Selvtilitten litt i dag, I feel gooood, om den er der i morgen hadde det vært fantastiskkkkkk

[Carlgutt]

Selv om jeg bare har skumlest fort gjennom tråden ser jeg du har fått mange goder råd. Jeg vil bare ta opp det med Videregående. Ja, det er på mange måter en ny start, men det er ikke nødvendigvis så revolusjonerende som enkelte her vil ha det til. Sjansen er stor for at de som allerede er populære på ungdomskolen, også i stor grad blir populære på Videregående. Det blir fort til at de som allerede kjenner mange folk kommer på skole med mange de kjenner. Om du ikke kjenner noen i klassen din er det ikke så farlig, det viktigste er bare at du har noen å gå med i friminuttene og at folk ser at du er "kul".

 

Hvilken linje du ender opp på har også utrolig mye å si. Jeg tror mange av de som sier at alt blir forandre på videregående er typisk folk som har begynt Elektro og lignende fag som har en tendens til å ha litt mer stille og sjenerte elever. Min erfaring er at i slike klasser så blir gjerne alle venner med hverandre og det hele er ganske avslappende. Vanlig Almenfag og andre lignende linjer som Media er forholdene helt anderledes og minner mye mer om Ungdomsskolen. Men, det er vel litt forskjellige over alt og det er mange faktorer som spiller inn.

 

Jeg sier bare at ut ifra det jeg har sett og opplevd selv så er det ikke sånn at alt bare plutselig blir bedre på Videregående, det er jo en fresh start så klart, men kanskje ikke så fresh som man først tror. Uansett, det går sikkert bra bare stå på og smil til verden.

[Dannibooy]

Selv om jeg bare har skumlest fort gjennom tråden ser jeg du har fått mange goder råd. Jeg vil bare ta opp det med Videregående. Ja, det er på mange måter en ny start, men det er ikke nødvendigvis så revolusjonerende som enkelte her vil ha det til. Sjansen er stor for at de som allerede er populære på ungdomskolen, også i stor grad blir populære på Videregående. Det blir fort til at de som allerede kjenner mange folk kommer på skole med mange de kjenner. Om du ikke kjenner noen i klassen din er det ikke så farlig, det viktigste er bare at du har noen å gå med i friminuttene og at folk ser at du er "kul".

 

Hvilken linje du ender opp på har også utrolig mye å si. Jeg tror mange av de som sier at alt blir forandre på videregående er typisk folk som har begynt Elektro og lignende fag som har en tendens til å ha litt mer stille og sjenerte elever. Min erfaring er at i slike klasser så blir gjerne alle venner med hverandre og det hele er ganske avslappende. Vanlig Almenfag og andre lignende linjer som Media er forholdene helt anderledes og minner mye mer om Ungdomsskolen. Men, det er vel litt forskjellige over alt og det er mange faktorer som spiller inn.

 

Jeg sier bare at ut ifra det jeg har sett og opplevd selv så er det ikke sånn at alt bare plutselig blir bedre på Videregående, det er jo en fresh start så klart, men kanskje ikke så fresh som man først tror. Uansett, det går sikkert bra bare stå på og smil til verden.

 

Pussig at du drar opp Elektro og at det er mest sjenerte elever der Akkurat den linja jeg skal ta også vettu. Men ja jeg har nok råd nå til å ta neste skritt Dere vet ikke hvor takknemlig jeg er! :D

[Windoge]

Etter at det ble slutt med kjæresten er stort sett jobben det eneste stedet hvor jeg får sosial omgang om dagene. Funker fint for meg, men skulle gjerne hatt flere venner. Heldigvis er alt dette noe man kan tilpasse seg til.

[DagensDag]

Dette kom opp for meg og. Heldigvis som Th0mas sa det så tilpasser man seg situasjonen. Jeg har kanskje en person som jeg vil kalle en "ekte" venn, men til og med her er jeg litt skeptisk. Hvis man ikke liker den situasjonen så må man gjøre noe med det. Fredrik sa det kjempefint. Vær sosial, prat med folk, vær modig. Ikke steng deg selv inne.

 

Lykke til i alle fall.