"Du skal ikke snakke stygt om andres religion!"

[Nihilist1]

Dette er veldig enkelt. For å tro på noe som for hvert år som går, blir mer og mer hinsides, kreves det sterkere og sterkere rasjonaliseringer. Videre er det slik at tro er et personlig valg, og en preferanse som er mer identitetsdefinerende enn om du foretrekker rød framfor grønne biler. Derfor kan du ikke kritisere religiøsitet, uten at en person som er religiøs vil føle seg angrepet.

 

Ingen mennesker liker å føle seg truet, angrepet, latterliggjort, osv. Derfor har de religiøse bidratt til å sette religion i en særstilling hva gjelder kritikk. I Norge skal folk bry seg med hver jævla lille ting. Folk her i landet demonstrerer nærmest psykotisk virkelighetsforståelse, og tror at deres meninger er så forferdelig viktige, og skal utbasunere til de mest fagkyndige arkitekter hvor dårlig smak de har, til de mest håndvkerkerkyndige malere, hvor forferdelig ikke-figurativ kunst er. Og det applauderes av mange, og dyrkes rått i sosialpornografi og på internettforum. Men når det gjelder religion, så er polariseringen større.

 

Du må gjerne snakke stygt om religion for min del. Men du bør, dersom du prioriterer glede i livet, nøye og kalkulerende veie fordelene og ulempene bak enhver ytring. Dersom du verdsetter kontakt med en kristen, så legger du ikke ut om julenissen.

[RWS]

Det er greit for meg at folk tror på hva de vil tro på... Problemene kommer når de skal stoppe eller overkjøre ting bassert på dogmene i troen deres... og her er kristendommen i en særstilling, for de er skyld i en mengde med "tabuer" den dag i dag. Ta noe så enkelt som å bada på en varm sommerdag. Personlig så hater jeg å ha på meg badetøy når jeg bader, da den våte lefsa er både ubehagelig og totalt unødvendig når vi bader og hadde det ikke vært for kristne, som tror at så fort folk er nakne sammen så foregår det promte enorme orgier der alle er fritt vilt, så kunne vi faktisk ha badet i bursdags drakta alle sammen, det hadde vært det mest naturlige ting i verden (Det er da ingen som bader hjemme med klær, er det vel?) Homo seksuelle er en stor gruppe som religionens dogmer har ødelagt i tusenvis av år. Fordi en skribent i bibelen fant dette støtende og skrev dette ned har millioner av mennesker måttet lide over den dogmen som overhodet ikke støtter seg på annet enn idiotiske fordommer og overtro.

 

Slike ting og en rekke andre ting har vi fra religion og det har overhodet ingen annen grunn en dogmer og overtro som grunnlag og dette lider vi under den dag i dag. Sitter nok av religiøse nisser inne på tinget som legger religiøs overtro og dogmer til grunnlag for sine meninger og lar både seg selv og andre gladelig bli styrt av dem og da har vi problemer med dem...

 

Og hva er snakke stygt? For mange kristne har jeg inntrykk av at enhver kritikk eller motsigelse er å snakke "stygt" om deres religion da de svever i den tro at det de tror på er så hellig og ukrenkelig at det er blasfemi å si dette i mot mens andre religiøse faktisk er åpne og ærlige nok til å se på kritikken de får (og finne på mer kognitiv dissonans til å vri det de tror på unna kritikken så de fremdeles kan tro på det....? ) og kanskje de tar det til følge, kanskje ikke....

 

Det meste i religiøs tro er så far-out at vi egentlig burde tatt tre skritt tilbake og latt tulling alarmen gå så fort vi oppdager at vedkommende foran oss er religiøs, men enn så lenge har religiøse overbevisninger en fredet plett i vår oppfattning av dette at vi ikke gjør det.... Men vi hadde gjort dette med hvem som helst annen som kom trekkende med påstander likelydende de som de kristne hevder og som ikke har vært annet enn påstander i to tusen år.... Egentlig en merkelig ting det der, for når skal vi behandle folk som tror på innbildte guder på samme måte som vi bahandler folk som tror på andre innbilte ting? Det er jo ingen forskjell annet enn at vi faktisk er opplært til å syntes at religiøse illusjoner er mer troverdige enn andre illusjoner... Snakket jeg stygt nå?