Forelsket i kjæresten?

[Kvikksølv]

Føler jeg nå er i en litt vansklig situasjon. Har vært sammen med kjæresten i et halvt år snart, og vi har det veldig bra sammen. Jeg er en ganske stille og sjenert person av natur, og har litt dårlig selvtillit. Denne beskrivelsen passer for henne også, noe jeg egentlig er glad for, og er noe jeg ser som positivt faktisk. Hun er ikke den peneste personen jeg vet om, helt gjennomsnittlig vil jeg si.

 

Men problemet er at jeg ikke vet om jeg liker henne godt nok. Hun tilfredstiller egentlig alle "kriteriene" jeg hadde, da jeg var på utkikk etter kjæreste, men nå føles det litt feil på en måte. For meg er hun på en måte en veldig nær venn. Jeg kan forsåvidt ikke være sikker på dette heller, da jeg nesten aldri har vært ordentlig forelsket i en person, så har ikke så mye å "sammenligne" denne følelsen med.

 

Hun har i det siste sagt at hun føler at hun bare har blitt mer og mer forelsket i meg, men føler det blir feil av meg å si det samme tilbake, nettop fordi jeg er usikker på hva jeg føler. Vil jo ikke slå opp heller, da jeg vil miste en av mine beste "venner"/kjæreste.

 

Vet egentlig ikke hva jeg vil ha som svar på dette, dere kjenner meg jo ikke. Men kanskje noen har vært i lignende situasjon, eller har kjennskap til en?

[nnys]

Det er en ganske trist situasjon.

 

Jeg sammen med en helt fantastisk mann, og forelskelsen har lagt seg for en god stund siden for min del, men den kommer stadig vekk tilbake i små doser, og slik er det med alle etter en stund/i et langvarig forhold. Man kan ikke forvente å være forelsket 24/7 - det er umulig. Jeg elsker kjæresten min, og jeg vil han kun det beste av det aller beste. Ville ikke byttet ham ut med noen som helst andre. I slike tilfeller som dette, så er ikke gresset er ikke grønnere på den andre siden som folk påstår.

 

Ofte er det slik at etter forelskelsen har lagt seg, så kommer den dype kjærligheten hvis man velger å fortsette forholdet. Det er da ned- og oppturene kommer, som man helst bør jobbe seg gjennom sammen. Følelser kommer og går, så hvis alle skal gå rundt å gjøre det slutt fordi den en dag ikke er der, blir for tåpelig. Da hadde jo ingen forhold vart.

 

Jeg og min kjære har selvsagt hatt noen få nedturer også, hvor følelsene ikke har vært til stede, men de har vi kommet oss gjennom bra sammen - nettopp fordi begge er innstilt på at forholdet skal fungere, og ingen av oss ønsker ikke å gi opp noe så fint og fantastisk som vi har klart og skapt sammen kun fordi følelsene ikke er der f.eks. Vi har i tillegg ganske god kommunikasjon og kan snakke om alt mulig - noe som er utrolig viktig.

 

Det handler i bunn og grunn om å være glad i kjæresten sin, ta vare på hverandre, støtte hverandre gjennom godt og vondt.

 

Jeg syntes ikke du skal gjøre det slutt med henne riktig ennå - det syntes jeg hadde blitt for svakt. Det er altfor mange som gir opp et godt forhold altfor lett, kun fordi de rette følelsene ikke er der, og det er ganske trist. Man bør i hvert fall prøve å jobbe med forholdet og seg selv før man velger å gi opp!

 

Jeg råder deg til å kjenne godt etter følelsene dine, og å snakke med henne om dette. Mulig dere kan komme frem til en løsning hvor dere jobber med forholdet deres - noe som er nødvendig for alle andre forhold for at den skal blomstre. Det kan også være lurt å finne på ting sammen slik som dere gjorde i starten. Dra på dates, gjør koselige ting, lag en scrapbook sammen og mimre tilbake til de gode tidene osv. Det er så mye man kan gjøre for å få kjærligheten til å blomstre igjen, så lenge begge partner virkelig vil det!

 

Uten vann, så visner blomsten > Et forhold trenger næring.

For å si det sånn, hadde ikke meg og min kjære vært flinke med å gi forholdet vårt næring (vi gjør koselige og romantiske ting sammen slik som vi gjorde i startfasen, kjærtegner og tar godt vare på hverandre osv ++), så hadde den sakte, men sikkert, dødd ut.

 

Mulig det er mye dårlige formulerte setninger her, men har riktignok ganske dårlig tid nå - og skrev dette i full fart.

Endret 26. april 2011 av Frk. Snasen

[Kammizez]

Følelser kommer og går, så hvis alle skal gå rundt å gjøre det slutt fordi den en dag ikke er der, blir for tåpelig.

Hvorfor er det tåpelig?

[Kvikksølv]

Takk for et bra svar Frk. Snasen! Det fikk meg jo til å tenke litt.

 

Problemet mitt ligger nok i at jeg ikke vet om noen gang har vært ordentlig forelsket i henne. Nå til sommeren kommer vi til å være en del borte fra hverandre. Hun nevner ofte at hun gruer seg så fært til å være så lenge borte fra meg. Jeg har ikke like sterke følelser virker det som, jeg tar det litt som det kommer. Det skal dog nevnes at jeg av natur er en ganske asosial person, så det kan jo også være at hun er litt innpåsliten som kan være problemet en gang i blant.. Dette er sannelig ikke lett.

[krizkriz]

Jeg kan si jeg kjenner meg godt igjen i situasjonen din. Jeg var akkurat der med den forrige x'en min.

Jeg hadde vært singel lenge før vi ble sammen. Likte å leve singellivet og flørte rundt, men bestemte meg for at nå skulle jeg få meg dame.

Etter en liten stund ble jeg kjent med denne søte jenta fra nabobyen, og vi kom raskt godt overens. Hun viste også interesse med engang. Men tiden gikk, og jeg merket at det ikke var helt som det skulle være. Jeg tror heller ikke jeg var forelsket i starten, men var mer forelsket i følelsen av å ha noen.

Merket at vi var mer forskjellige fra hverandre ettersom tiden gikk. Hun var også veldig "på" meg hele tiden. Sendte meldinger og ringte meg hele tiden. Jeg var også veldig usikker på om det var henne jeg ville være sammen med. Fordi man blir jo glad i personen, og det er vanskelig å gi slipp på en person som kjenner deg ut og inn.

Jeg lot det gå for å se om det utviklet seg til det bedre, eller om jeg fortsatt var usikker.

Etter totalt 2 år sammen, bestemte jeg meg for å gjøre det slutt. Fant ut at det var det beste for begge. Hun ga også uttrykk for at hun hadde mere følelser for meg enn det jeg hadde for henne. Men det blir feil å være i et forhold fordi man synes synd på den andre parten. Det var tungt i starten, begge var lei seg. Men nå en liten stund etter er jeg glad for at jeg gjorde det. Jeg har kommet meg videre, og det har hun også. Vi er fortsatt venner til en liten grad. Men ikke noe mer enn det.

 

Hvis du har vært usikker lenge, og ikke vet hva du skal gjøre. Prøv å få litt avstand fra henne først. Finn ut om du savner henne da. Og hvis du bestemmer deg for å gjøre det slutt, så er det flere søte jenter der ute Du vil nok få sjansen igjen, selv om du sier du er asosial. Ting har en tendens til å ordne seg når man minst venter det.

[Kvikksølv]

Har også tenkt til å la det holde på litt til, for å se om det vil utvikle seg til det bedre. Håper jo virkelig at det vil det. Angående den pausen fra hverandre, tenkte jeg litt på det samme, og vi kommer som sagt til å være borte fra hverandre en god stund i sommer, så jeg får se hva jeg føler da.

 

Bra du følte du gjorde det riktige krizkriz, og at dere begge har kommet dere videre. Takker for et hjelpende svar

 

 

[Gummiloppa]

Selvom forelskelser går over etter hvert, så syns jeg det er noe annet når man ikke føler at man har vært forelsket i partneren sin overhode. Har selv vært i et forhold hvor jeg ikke følte det helt store for han jeg var sammen med, men jeg trodde følelsene ville komme etterhvert. Det gjorde det ikke... Føles det feil fra starten av, så er det som regel det har jeg erfart Men folk er forskjellige, og alt kan jo skje. Jeg er bare veldig skeptisk til situasjoner som dette

[Kvikksølv]

Skjønner veldig godt at du er litt skeptisk. Det er jo elendig gjort av meg hvis jeg hadde visst at jeg aldri har vært forelsket i henne. Men det er nettop det som er problemet mitt, jeg er så usikker på om jeg er/har vært det. Det høres jo merkelig ut, slal innrømme det.

Det kan også være at det har vi har tilbrakt veldig mye tid sammen de siste månedne, noe som er litt uvandt for meg. Jeg har aldri vært typen som henger med venner hver bortimot hver eneste dag, jeg har alltid hatt litt behov for alenetid. Så jeg får vente å se hvordan det går..

[Firesky]

Jeg ville nok ventet litt til og sett hvordan det går. Da jeg og fruen hadde vært sammen en stund og hun skulle på ferie med familie tenkte jeg "phff, ei uke er ikke noe pes" men det tok ikke mer enn en dag eller noe før jeg virkelig savnet henne.

Har vært andre tilfeller og hvor vi har vært vekke fra hverandre og det er en ganske god bekreftelse på om følelsene er der fremdeles.