Kommentar: Gi oss større variasjon

[Landis]

Må nok heller håpe på at såkalte "selvstendige" utviklere lager spill som ikke naturligvis fenger de fleste. Sånn som de "store" spill utviklerne i dag holder på, så får man stort sett bare møg som er laget for massene. God artikel forresten.

[Aspiranten]

Velskrevet artikkel. Jeg setter stor pris på disse godbitene innimellom, for de er reflekterte og velskrevne, og jeg er så hjertens enig.

[alexandermcloughlin]

Om Crytek hadde laga eit Crysis spel satt i Dinosaur tid hadde eg garantert kjøpt. Tenker på alt ein kunne gjort med den drakta for å overleve.

[thebutcher]

Veldig enig! Har tenkt på denne selv mange ganger. Utrolig kjedelige ideer som kommer fra spillutviklerne. Kunne selv tenke meg et slags RPG satt til den romerske perioden, eller spill satt til første verdenskrig, koreakrigen, samt den amerikanske borgerkrigen. Men men, er vel bare å drømme videre.

 

Tror noe av problemet er at lederne (de som sitter på pengesekken) hos store utgivere, de er buissnessfolk og ikke kreative sjeler. De styrer firmaet som om det skulle være et hvilket som helst konsern på børsen og tør derfor ikke prøve ut nye ideer eller innovasjon. Derfor er det kun de velprøvde ideene som havner i produksjon. Dette tror jeg er noe av problemet i dagens spillbransje generelt.

[ImmoralAtheist]

Flott artikkel. Bra det ikke bare er meg som har tenkt på dette.

 

Skulle likt å sett et rpg spill satt til f.eks gatene i roma som det er skildret i serien rome.

 

Når det gjelder dinosaur/steinalder setting, så er det noe som er viktigere enn selve dyrene man velger.

Villmarken kan ikke bestå av dyr tilpasset din level, som angriper deg når du kommer innenfor deres "aggro ring", og ellers i beste fall bare går litt rundt. Det må være mer komplekse oppførseler.

Jeg ser heller ikke problemet med å holde seg til kun en tidsalder. Man kan ta elementer fra ulike tidsalderer. Hva hvis caesar tapte, og republikken fortsatte, roma falt ikke, og det får store teknologiske framskritt.

Endret 27. mars 2011 av ImmoralAtheist

[RoaRawR]

noen som er for hengt opp til hollywood:p

 

er da masse spill i alle sjangre som komer, man må bare see vekk fra den trangsynte "kva som komer til norge i spill butiken" så finner du i massevis

 

dungeon keeper.....the guild....ect er gull perler som man må leite for og finne

[Amaru]

skulle ønske noen kunne lage en skikkelig mod til Dark Messiah of Might & Magic, fightinga der er strålende. Hadde vært konge med ett spill i middelalder stil og kampsystemet i Dark Messiah.. med noen skikkelig slag.

[Gjest Slettet+8974asdfnb]

Super artikkel å lese på togtur hjem fra hytta

Etter min mening er ordet "Franchise" et ord som ødelegger veldig for spillindustrien i dag. Hvorfor finne på noe nytt og spennende når man bare kan lage 2, 3, 4 av noe som allerede selger bra?

Sier ikke at oppfølgere nødvendigvis er negativt, men sånn jeg føler det er i dag kommer det nesten alltid en toer om et spill selger bra nok. Kudos til David Cage som heller vil satse på enkelttitler

[hebbe_lille]

noen som er for hengt opp til hollywood:p

 

er da masse spill i alle sjangre som komer, man må bare see vekk fra den trangsynte "kva som komer til norge i spill butiken" så finner du i massevis

 

dungeon keeper.....the guild....ect er gull perler som man må leite for og finne

 

Dungeon Keeper er ikke akkurat innenfor det området diskusjonen handler om vel?

 

Skal vedde for at du ikke klarer å telle på to hender, spill som har settingen fra steinalderen, middelalderen, før koloniseringen av Amerika, Inkaene, Mayaene, vikingtida osv, som IKKE er strategi-inspirert, men mer i retning RPG, FPS, adventure osv.

Jeg klarer hvertfall ikke nevne veldig mange.

[abcosv]

Jeg venter på et Rockstar-spill i sjørøver-settingen. Red Dead/GTA på de syv hav.. Om vi bruker argumentasjonen fra denne analytikeren Pachter er gjerne forklaringen på at dette ikke er på vei at det kraftigste våpenet vil være en kanon som krever to+ mennesker for å operere, samt at alle skytevåpen krever et halvt minutt preparering for å avfyre neste kule. Jeg mener imidlertid at dette er småproblemer som en gjennomtenkt spillmekanikk vil kunne løse greit.

 

Og angående bruk av vikingtiden i spill, hadde jeg faktisk bestemt meg for å spille Midgard fra Funcom etter at jeg så konseptbildene og leste om spillet, men det ble dessverre kansellert.. Muligens etter markedsundersøkelser om hvorvidt konseptet ville selge?

 

Første april for noen år siden ble det lagt ut en NFO på det største NFO-biblioteket på den tiden fra en anerkjent nettpiratgruppe: Bird Simulator mener jeg at de kalte det. Et spill der man kunne velge hvilken fugl man ville og spille som denne i en åpen sandkasse. Nå var så klart dette en aprilspøk, men det er nytenkende om ikke annet. Simulere et falkestup i 350 km/t mot et intetanende offer kunne ha vært veldig interessant. Varigheten i et slikt spill for brukerne er så klart et spørsmålstegn, og hvorvidt familielivet til fuglen, med ruging og oppgulping av mat er noe man ønsker å bruke tid på i et spill er et annet spørsmålstegn, men grunnidéen er iallefall interessant.

[Dottenstestbruker]

Spillmediet kunne tjent mye på om det klarte å få en mer auteur-tilnærming, slik som i filmbransjen. Om man kunne fått "spillregissører" med samme omdømme og gjennomslagskraft som en filmregissør.

 

Enkelte hevder at franchise-tankegangen ødelegger mye innen film og medfører mindre variasjon, men samtidig har det aldri blitt spyttet så mye inn i "indie-filmer". Det er enkeltpersoner innen film, hovedsakelig produsenter og regissører, som har mye gjennomslagskraft. Det er vel ikke helt det samme i spillbransjen, har inntrykk av at der styrer dressmennene i langt større grad.

 

Men det er litt synsing. Det er mye tilgjengelig medievitenskap om film og musikk, men fortsatt litt dårlig på spillfronten. Hadde vært flott om Gamer kunne tatt seg en tur ut i det faglitterære og funnet bøker å anbefale alle medieviter-interesserte når det kommer til emnet "Spill"

[Crowly]

Skal ikke si meg uenig at mer variasjon er velkomment, men ser at en del har mer tro på de ubrukte/lite brukte konseptene enn jeg har.

 

Er begrenset hvor mye en ny setting kan tilføre ett spill, tar jeg BF serien som ett eksempel med 1942, BFV, BF2 og 2142 så er det det samme spillet fire ganger med minimale forskjeller, selv om settingen er ganske anderledes. På den annen side så er det vel mulighetene for variasjon disse forskjellene tillater som har gjort at jeg har klokket inn flere hundre timer i hvert av spillene, med unntak av 1942 som jeg ikke har spilt. Men man kan jo spørre om dette er fire forskjellige spill, eller egentlig bare oppdateringer av/til det samme spillet?

Det er nok viktig å velg en setting hvor man ikke begrenser seg for mye i forhold til hva man kan gjøre eller lage. Men jeg tror at spill som BF serien har sine begrensinger bakover i tid hvor det slutter å være morsomt. Testet en BF2 mod satt til 1700 tallet, og det fungerte dårlig, det ble alt for tregt med ett skudd våpen.

 

Historie drevne spill på den annen side bør ha minimalt med begrensinger når det kommer til hvilken tid det er satt i, eller man burde kunne gå mye lengre bakover i tid før en slik grense begynner å bli synlig.

 

Tror nok vi må se til indie utviklerne for mer nyskapende titler, der er det nok flere som hovedsaklig vil lage ett godt spill først, og tjene penger etterpå (å tjene penger er selvfølgelig viktig, blir fort arbeidsledig hvis ikke ), villigheten til å ta en risiko er nok også større hos de små.

[Adriano]

Herlig artikkel, har selv brukt en god del timer på å tenke på akkurat dette, så godt å se at jeg ikke er alene.

 

Selv om artikkelforfatter i utgangspunktet snakker om alt annet enn strategi, må jeg innrømme at det jeg først og fremst tenker på, er RPG, og da helst sandkasse. Ideelt sett skulle dette også hatt så mange muligheter og forskjellige storylines, at det meste kunne skje.

 

Tenk for eksempel å starte som en hvemsomhelst i Romerriket. Du har enormt mange veier å gå, litt avhengig av hvilke dører du går inn, hvilke evner du har, og hvem du snakker med/hvor god du er til å snakke for deg. Ulike yrkesvalg kan åpne nye veier, og ditto brenne broer. Du kan bli stuck som sendebud, du kan ende opp som smed, leiesoldat, fotsoldat, general, senator, du kan være med i gruppen som gjennomfører attentatet på Caesar. Alt er mulig bare du gjør de riktige valgene og har attributes som åpner disse veiene, mens den personen du velger å være også gjør at andre veier er så godt som stengt fra dag 1. Velger du for eksempel å utelukkende basere deg på personlighet, charisma etc., har du en enormt lang vei å gå, om ikke umulig, for å kunne kjempe side om side med Pullo og Vorenius i ellevte legion, men du har samtidig meget gode muligheter innen politikken. Jeg ser for meg et spill så dypt at bare et tresifret antall spillere noen gang får muligheten til å være ansvarlig for provinsen Galatia, og ditto antall spillere noen gang vil ende opp i gruppen som foretar attentatet på Cæsar. Et spill hvor du har spilt det 20 ganger, men likevel ikke er i nærheten av å oppleve alle vendinger spillet kan ta.

 

Samtidig hadde det også vært morsomt å følge en kjent persons historie i samme setting, bare at du selv tok de valgene vedkommende gjorde, med et annet utfall som hadde endret historien radikalt. Tenk å spille som f.eks. Marcus Brutus. La oss si at du tar samme valg som han gjorde frem til attentatet på Cæsar, hvor du har Cæsar i kne, men overtaler de andre til å spare ham. Etter dette tar historien en helt ny vending. Eller at du også her følger historien: fullbyrder attentatet, blir forvist(eller ikke), kommer tilbake for å gjenerobre Roma(eller ikke), og faktisk klarer å samle en hær som kan slå Octavian og Antonius. Etter dette er det du selv som skriver Romerrikets videre historie, i et mylder av videre valg som alle påvirker hvordan endgamen(ja, det er mange av dem) blir.

 

Disclaimer: For det første bruker jeg akkurat denne tidsperioden for å konkretisere tankene mine litt, og fordi det sikkert er den romerske perioden flest kjenner til. Jeg innser også at dette spillet/disse spillene er enormt komplekst og hadde tatt et utall år samt et gedigent team å utvikle. Mange av disse tankene kom jeg på nå mens jeg skrev, og det er mange andre settinger jeg også kunne tenkt meg å se et tilsvarende spill i. Det er sikkert ikke særlig realistisk med den enorme valgfriheten og konstante endringer i storylines, som krever et utall antall plotlines. Ikke vet jeg. Jeg vet bare at det er min ultimate spilldrøm.

 

edit: skrivefeil.

Endret 27. mars 2011 av Adriano

[Mor10]

Problemet med slike spill er at de aldri vil bli historisk korrekte. Er potensialet for svakt, må de fylle på med fiktivitet. Det så man jo i RDR med alle de oppbrukte klisjéene.

[Aspiranten]

noen som er for hengt opp til hollywood:p

 

er da masse spill i alle sjangre som komer, man må bare see vekk fra den trangsynte "kva som komer til norge i spill butiken" så finner du i massevis

 

dungeon keeper.....the guild....ect er gull perler som man må leite for og finne

 

Vi kan ikke bare spille de samme klassikerene omatt og omatt.

[Fuzzen]

Fin artikkel!

 

Du traff spikeren på hodet her, det er jo dette mange spill-entusiaster er ute etter.

 

Spre ordet og inspirer utviklere til å ta i bruk historien!

[Roskva]

Jeg hadde likt et spill med steinalder-setting, med overlevelse som tema. Men det må jeg nok vente lenge på. <_<

[Hollobollo_InnleggNO]

Måtte bare registrere meg for å kommenterer her. Merkelig egentlig siden dere nå er samme med HW igjen, kan dere ikke samkjøre diskusjonsforumene?

 

Hvorfor holde seg til en periode, og hvorfor ikke blande sci-fi og historie?

 

Jeg savner et spill som tar for seg tidsreise, og gjerne i den ekte historien med noen små forskjeller.

 

En kunne for.eks brukt Quantum Leap som utgangspunkt, selv om jeg tror det raskt kunne blitt litt kjedelig.

 

Dog er tidsreiser en nesten uprøvd, og så og si uendelig mulighet.

 

En kan gjøre spillet til kontrafaktisk historie hvor en får en hel rekke med what if scenarioer i spillet. Ens handling i en periode kan også få store konsekvenser i den neste. Eventuelt en kunne for.eks arbeidet som "agent" som hindret andre å endre tidslinjene og historien og rettet opp historiske feil. Da kunne det til og med vært en del av spillets natur at spilleren måtte finne ut hva som er den faktisk historiske hendelsen slik at de retter den opp riktig og ikke feil. En kunne gjort alt fra skyte til å fly romskip for å flytte en asteroide tilbake på plass for å få den til å kræsje riktig så den dreper dinosaurene!

 

Eller en kunne vært reisende selv og fått egne valg en rekke ganger om perioder og slik og slik som påvirket neste reise og periode igjen.

 

Tidsreiser løser også problemet som jeg tror er grunnen til at tidsperioder før 1860 ikke blir laget til spill utenom strategi, mangelen på skytevåpen som raskt lades om. Hvem gidder vel å lade en muskett (tar ca 20 sekunder)?

 

Samtidig kunne slike spill hatt et element av å gli inn i kulturen og tiden en reiser til. I motsetning til "snike seg rundt fra vaktene i hall C" som så mange FPS har så måtte du i stedet blande deg inn i kulturen ved å velge riktige klær, få spørsmål hvor du svarte for deg uten å skille deg for mye ut og slike ting.

 

Jeg tror et slikt spill kunne vært veldig underholdende, lærerikt og nyskapende i stedet for samme gamle leia som vi er i nå.

[Mor10]

Jeg savner et spill som tar for seg tidsreise, og gjerne i den ekte historien med noen små forskjeller.

 

Darkest of Days?

[Wrathmont]

Eventuelt en kunne for.eks arbeidet som "agent" som hindret andre å endre tidslinjene og historien og rettet opp historiske feil. Da kunne det til og med vært en del av spillets natur at spilleren måtte finne ut hva som er den faktisk historiske hendelsen slik at de retter den opp riktig og ikke feil. En kunne gjort alt fra skyte til å fly romskip for å flytte en asteroide tilbake på plass for å få den til å kræsje riktig så den dreper dinosaurene!

 

Journeyman Project hadde nøyaktig dette i sin setting (spilte bare de to første i serien). Spillene er desverre eldgamle . Ellers helt enig, men trur det krever relativt omfattende design og mye hodebry for de som skriver historien til spillene. Dermed kjører heller utviklerene desverre på "trygge settinger" og/eller oppfølgere.