Disse spillhistoriene har bergtatt oss

[maanemann]

Nei, at det eneste som er verre enn selvhøytidelig fantasy og pigghårgråtespill fra Japan er selvhøytidelig fantasy med lasere.

Men du skriver jo at fantasy med lasere er en glimrende motpart?

 

At Tim Schafer ikke er nevnt én eneste gang er nesten provoserende.

 

Grim Fandango og Psychonauts har bedre historier enn det aller, aller meste annet jeg har prøvd.

 

Yes hadde tenkt å nevne Grim fandango i min første post i tråden også, señor!

 

Viva la Revolucion!

Endret 26. mars 2011 av maanemann

[Visjoner_InnleggNO]

Er litt enig med AtW om at fokus i spill ikke nødvendigvis ligger på en intrikat og solid historie, ihvertfall ikke på samme måte som i en film.

 

Men spill burde ikke nødvendigvis forsøke å etterape filmmediet, og det man kaller "historie" i film-mediet, burde kanskje oversettes til "opplevelse" i et spill. En god historie i et spill kan ikke nødvendigvis oversettes til en god historie i en film, og vise versa. Reglene er annerledes, en spillopplevelse er noe som går over kanskje 10-20 timer eller mye mer, noe av det viktigste er å designe en verden rundt spilleren som han/hun føler seg endel av. Viktig å lage dype karakterer som bryr seg om. Selvfølgelig er det viktig med en historie, eller at det som skjer faktisk har en mening, men veldig mye av historien vil altså være det å designe troverdige omgivelser og karakterer. Historien, eller "det som skjer", er jo nettopp det du foretar deg som spiller, du er endel av historien.

 

Etter disse kriteriene vil jeg foreslå følgende spill (det er visst adventure-spill alle sammen, kanskje ikke så overraskende ettersom det er denne type spill som fokuserer minst på action, og mest på historie):

 

The longest Journey

Dreamfall

Siberia

Fahrenheit

Grey Matter

[Acrid]

"No one's left. Everything's? gone. Kharak is burning..."

[mESA]

Metal gear?

[Wrathmont]

Umulig å si noe annet en Planescape Torment for min del.

 

Jeg vurderer nesten å spille Planescape, men vet ikke om jeg orker å dra meg gjennom alle de utdaterte sidene ved spillet.

 

Legg til grafikk moddene (oppløsning, samt ui/spells fix begge er et must) samt noen andre (valgfrie) så eldes spillet faktisk ganske så godt

[aebriol]

Historien i Mass Effect står ikke tilbake for historien i Star Wars i mine øyne. Bioshock er like bra som Equilibrium og Terminal World.

 

Hvis man er stor star wars fan (noe jeg ikke er i så stor grad), kan man sikkert være uenig i det. Når noen av dem opp til Peter F. Hamiltons Nights Dawn trilogi? Ikke i mine øyne - men også der er sikkert folk uenige. At Enders Game slår alle disse ned i støvlene tror jeg mange som leser mye science fiction vil være enig i (men andre ikke). I mine øyne har også Battlestar Galactica en meget bra story i begynnelsen, jeg bare mistet interessen etter hvert - og det kan jo sammenlignes med en serie bøker som blir dårligere etter hvert (flere jeg kjenner er uenige i dette, og elsket hele serien). For min del er denne like bra sånn ca som Honor Harrington serien til David Weber for å holde meg innen samme genre.

 

Personlig syntes jeg for eksempel Lost Odyssey hadde en god historie.

 

Hvordan historien blir fortalt er avhengig av mediumet, men jeg ser en del filmer, tv serier, leser utrolig mange bøker, har lest mange tegneserier, leser en god del manga, sett en del anime ...

 

En av de beste filmene jeg har sett er "Grave of the Fireflies", og historien der er sykt bra. Mangaen Deep Love syntes jeg også var veldig godt fortalt. Skip Beat! mangaen syntes jeg er omtrent like bra som Twilight - ett godt stykke bak Time-Travellers Wife (men filmatiseringen av den holdt ikke mål). Sandman viste at tegneserier fint kan fortelle fantastiske historier, og Death - Time of your Life, er en av mine absolutte favoritthistorier. Nå er det kanskje å jukse, med tanke på at jeg også elsker Neverwhere og American Gods av samme forfatter, men ...

 

Dexter serien er etter mitt skjønn bedre enn bøkene de er basert på. Samme med de nyere Jason Bourne filmene - selv om jeg absolutt elsket den første boken i serien, Ludlum skrev en del bra.

 

Av asiatiske dramaserier liker jeg veldig godt Summer's Desire og Autumn's Concerto. Har forsøkt å overbevise noen som ikke vet noe særlig om asiatisk kultur om å se dette - de hatet det. Skuespillet og historieskrivingen er så forskjellig fra det vi er vant med i vesten at det ikke falt i smak.

 

Jeg mener at det fort blir feil når man ser på historier uten å ta hensyn til mediumet det blir fortalt i. Hvilke historier husker jeg best? Det er de som er fortalt i bokform. Det er svært sjelden at jeg blir totalt forelsket i en historie fortalt i en film, tv serie, osv. Har noe med fantasiens innlevelsesevne når man ikke ser ting for min del. Andre leser ikke bøker, fordi de opplever ting annerledes.

 

Hvis du skal skrive ned historien på ett par a4 serier max, tror jeg ikke du vil oppleve at historiene i bøker, filmer, tv serier, tegneserier, er vesentlig dårligere enn de som er i spill nødvendigvis (dvs - de som har god historie). Derimot tror jeg du vil oppleve at når det er interaktivt, har du ikke like stort fokus på historien, og derfor vurderer du den ikke like høyt selv når den er god.

 

Når det gjelder absolutt høydepunkt innen spill, så støtter jeg meg også til planescape: torment, uoriginalt som det er.

Endret 26. mars 2011 av Aebriol

[g.i.r.l.]

Too much fanasty crap...neida, rollespill har som oftest en fantasy setting, og det er ofte i rollespillene det er enklest å få et forhold til karakterene og spillverdenen, noe som igjen fører til at historien blir mer personlig selv når plotet ikke er det beste. Likevel synes jeg mange av disse rollespillene som ofte får så mye skryt for historien sin er nokså oppskrytte. Særlig gjelder det vestlige RPG spill. Disse spillene gir meg som oftest ingenting igjen. Japanske RPG-spill er kanskje fulle av klisjeer, men fokuset på en enkel plotlinje og en liten gruppe personligheter gjør at disse spillene i større grad gir en følelsmessig gevinst imo.

 

Mine favoritter er likevel Silent Hill 2 og Shadow of the Collossus. Begge spill som greier å skape en god historie uten å være proppet med langdryg lore og/eller kuttscener. Ellers så har jeg også gode minner fra en rekke Final Fantasy spill samt MGS, selv om jeg kanskje har et litt annet syn på disse spillene nå enn jeg hadde når jeg først spilte dem. De er ikke fullt så geniale lenger (og MGS4 og FF13 er jo helt forferdelige).

Endret 26. mars 2011 av g.i.r.l.

[Odesseiron]

Nei, at det eneste som er verre enn selvhøytidelig fantasy og pigghårgråtespill fra Japan er selvhøytidelig fantasy med lasere.

Men du skriver jo at fantasy med lasere er en glimrende motpart?

 

Hele min bit av saken er nok ironisering og harselas med et spill med grusom historie. Beklager om alle nyansene ikke kommer like godt frem.

[straumoy_InnleggNO]

Final Fantasy 8 var lenge på førsteplass, men den har ikke ikke stått i mot tidens tann. Veldig bra spill, for all del - det beste i serien etter mitt hode, men ikke når det kommer til historie.

 

Jeg går utenom mainstream og velger Kana ~ Little Sister som det spillet med best historie. Hvorfor? Fordi det er det eneste spillet som har fått meg til å grine (noe bøker og film ikke har klart). Her snakker vi ikke klump i halsen og litt snufs. Her renner det tårer og snått i frie elver. Var så inni historien at jeg ikke klarte å løsrive meg for å hente papir.

 

TOPP den

[Licht]

Jeg vurderer nesten å spille Planescape, men vet ikke om jeg orker å dra meg gjennom alle de utdaterte sidene ved spillet.

 

Det bruker en litt oppusset versjon av Infinity Engine i forhold til BG2/IWD, så alt tatt i betraktning ser det ikke så gale ut.

[Godsaker]

Historie? Umulig å si noe annet enn Planescape: Torment.

 

Begynner nesten å nærme seg tiden for en replay.

[rodrigues_]

At Tim Schafer ikke er nevnt én eneste gang er nesten provoserende.

 

Grim Fandango og Psychonauts har bedre historier enn det aller, aller meste annet jeg har prøvd.

 

Enig med deg ang. Grim Fandango. Psychonauts har jeg ikke hatt gleden av å prøve. Liker også nicket ditt:D

[radiohodet]

Det er selvsagt et eventyrspill som fortjener en slik trone.

 

Alternativene er vel:

 

- Gabriel Knight - Sins of the Fathers (Mange mener treeren også, men jeg har ikke spilt det....)

- Longest Journey (Begge to)

- Broken Sword -Shadow of the Templars (Jeg tar det for god fisk at Da Vinci koden er direkte inspirert av denne og Gabriel Knight 3. I alle fall er det mange som gjør det. )

[Tobeass]

Nesten skummelt at Max Payne-serien ikke er nevnt! En så dyp historie og en mere unik forteller-måte skal man lete lenge etter!

[Deadringer]

Hvor er Mass Effect? Hvor er Starcraft?

[Zedarius]

Hvor er Mass Effect? Hvor er Starcraft?

 

Starcraft begynte bra, men Starcraft 2 ødela mye. Diablo 3 er Blizzards siste sjanse for min del.

[brogamer]

Dere nevnte ikke *Spill jeg liker* men prater masse om *Spill jeg hater* nå er det på tide skribenten på *nettside om spill* skjerper seg.

[Olorinmaia]

Litt vanskelig og rangere, men. De spillhistorier som har imponert meg mest er;

 

1. FF7-serien

2. MGS-serien.

3. Starcraft 1

[Aiinen]

Veldig enig med Kristoffer Lindtveit her altså. Half-Life universet har utrolig mye å by på, men det som bergtar meg mest er måten de får deg til å undre over så mye. Konspirasjoner, hvem noen er (eller hva), hva de står for, and the list goes on.

Warcraft må jeg si har det desidert kraftigste historieuniverset. Man kan lese historier om alle karakterer helt fra lenge før Warcraft I, noe som er fantastisk morsomt! Vet ikke hvor mange timer jeg har hatt foran warcrafti-wiki, men det er ikke få :-)

[fnwilborn]

Selv har jeg et veldig svakt punkt for historien i Sid Meier's Alpha Centauri. Den bergtok meg og er beviset på at en sterkt scripted historie ikke trenger å skade gjenspillbarheten(er det er ord?) til et spill en smule. Du fikk antipatier og sympatier for lederne, du følte du kjente personene i historien, også de små rollene, fordi de var så menneskelige midt i en alien verden! Da jeg innså at naturen på Planet var intelligent, da jeg fikk lære om dens tragiske historie...ord dekker liksom ikke helt hvor fantastisk historien var i dette spillet. Det var ubalansert som fy, men det gjorde ingenting.