Gå til innhold

Anmeldelse: Stacking (X360)


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Personlig ville jeg gitt det 9/10. Vil også si at jeg synes gåtene kan være ganske vanskelige. Ja, jeg finner lett en løsning, men det er ikke lett å finne alle løsningene uten å bruke hint. Er enig i at spillet er kort, spesielt om du bare går for en løsning, men om du prøver å finne alle løsningene kan du trygt legge til noen timer.

Lenke til kommentar

Hvordan kan du sammenligne collectibles i spillet med fotballkort og disse angry birds bamsene? For det første blir det jo noe helt annet, jeg samler ikke på noe irl, men kan gjerne prøve å få 100% på et spill, uten at disse to skulle ha noen sammenheng.

 

Og hva har det "etablerte" spilluniverset med saken å gjøre for den saks skyld? Greit at det hadde vært teit om de begynte å selge Stacking dukker uten at de hadde solgt en mengde spill, men å si at de av den grunn ikke kan ha med collectibles i selve spillet blir rett og slett for dumt.

Lenke til kommentar

Hvordan kan du sammenligne collectibles i spillet med fotballkort og disse angry birds bamsene? For det første blir det jo noe helt annet, jeg samler ikke på noe irl, men kan gjerne prøve å få 100% på et spill, uten at disse to skulle ha noen sammenheng.

 

Og hva har det "etablerte" spilluniverset med saken å gjøre for den saks skyld? Greit at det hadde vært teit om de begynte å selge Stacking dukker uten at de hadde solgt en mengde spill, men å si at de av den grunn ikke kan ha med collectibles i selve spillet blir rett og slett for dumt.

 

Beklager om jeg uttrykte meg uklart.

 

Poenget mitt er at hvis man skal samle på noe, bør det være en grunn til at man samler på det. Et spill som Stacking, hvor det ikke er snakk noen ferdigheter eller veldig morsomme gåter, bør ikke legge fundamentet sitt på at alle skal ønske å få gamerscore eller 100 % på spillet. Dette er dårlig design, og jeg snakker da ikke om at Stacking skal selge dukker i butikken.

 

LEGO Star Wars er eksempel på et spill som har et etablert univers å spille på, og da kan det hende at noen får lyst å få tak i akkurat en spesifikk figur. Et spill som Stacking, som legger opp til å ha gjenspillbarhet som et av sine viktigste spillelementer, har da bare to valg:

 

A ) Du må fundamentere spillet på et univers som er kjent og som jeg liker, slik at jeg får lyst til å samle på det du tilbyr meg. Jeg synes ikke det å fiske etter hundre prosent på lite givende gåter er spesielt motiverende.

 

B ) Du må la det å løse gåter på flere måter få en eller annen form for innvirkning på spillerens evner i spillet. Jeg orket aldri å løpe etter alle duene i Grand Theft Auto IV, men jeg løp gjerne etter agility orbs i Crackdown, fordi de gjorde meg sterkere. Dårlig vs. godt spilldesign.

 

Håper det ble klarere hva jeg mente nå :)

Endret av EmmJay
Lenke til kommentar

Personlig syns jeg det viktigste i spill er den originale historien, noe det har vært alt for lite av de siste årene. Her har Schafer vist seg å være konge (Grim Fandango særlig). Har alltid sett på Schafer som den mest kreative, mens Grossman stod for mye av humoren. Mulig dette er helt feil.

 

Litt usikker på hva som var poenget mitt egentlig :rolleyes:

Lenke til kommentar

Veldig uenig i anmeldelsen, jeg oppfatter Stacking på en helt annen måte.

 

For det første er sjarmen utrolig levende. Hver eneste type dukke har sin helt egne særegenhet og bærer den utenpå kroppen. Den lekre dama vrikker på rumpa så de to delene hun består av løsner fra hverandre, iren skaller andre dukker nedi sin egen underdel og den sinna dommeren skremmer alle i sitt nærvær. Hvor mange typer dukker det er i spillet til sammen vet jeg ikke, men det er mange og ingen er tilsynelatende like noen andre.At du ser flere av den samme typen her og der gjør ikke så mye, det er faktisk en fordel nå du ser etter den og den dukken med den og den ferdigheten. En del av humoren ligger også i dukkene, jeg har smilt mye av hva slags egenskaper de har, som strekker seg fra senking av anker via felespill til truserøsking og som nevnt fremtoningen av de forskjellige dukkene. Den skrevne humoren er kanskje ikke all verdens, men så forventer jeg heller ikke å få krampe av et lite spill som dette, enda mindre ett hvor det er kun den nødvendige lille biten av historie som fortelles. Fortelles på en usedvanlig stilsikker og flott måte med fler stumfilm-effekter enn jeg tror det er i stumfilmer generelt.

 

At man samler på dukker syns jeg er en ålreit løsning på å vise hvilke det er som skiller seg ut, og selv om jeg ikke ser den helt store nytten så er det fortsatt kult å gjøre det bare fordi det er sånn det er. Kanskje jeg aldri ser på dem igjen, men og så da? Det er en feature som ikke stiller seg i veien for meg på noen som helst måte og er til glede for de som faktisk syns det er spennende å se på de spesielle dukkene - og derfor så syns jeg det er hyggelig at de har tatt den med. Der har du også grunnen - det er først og fremst disse dukkene du har benyttet deg av for å komme deg videre i din redning av familien Blackmore, derfor kan du se på dem når du vil.

 

Oppgavene kan løses lett, de har alle en løsning som er rimelig åpenbar og gjerne tre-fire som ikke er så åpenbare og som faktisk krever at du bruker både øyne og hode for å først finne ut hva du skal gjøre og med hvilken dukke du kan gjøre det med. Selv benytter jeg meg også av prøving, og jeg syns det er spennende å selv tenke meg hvilke dukker som kanskje kan utrette noe. En sjelden gang treffer jeg, ofte bommer jeg og det gjør meg ingen ting. Det gir spillet ekstra levetid, selv om jeg kan si meg enig i at det er litt vel kort.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...