Gå til innhold

– Skytespill er ubrukelige


Anbefalte innlegg

For meg er skytespill underholdning. Jeg kan være enig med han karen om at de er ubrukelige i den forstand at det ikke gir meg noe intellektuelt sett, men å i det hele tatt forvente slikt av et FPS er far out.

 

Hvis du, aspiranten, vil ha ettertanke, les en bok eller som du sier selv, spill noe annet a là Witcher.. Ikke sett deg ned med BC:2, MW2 og forvent deg noe mer en reinspikket underholding.

 

Hvorfor kan ikke spill med skyting og krig som hovedtema gjøre noe annet enn bare å bedøve sansene til brukeren?

 

Har sjangeren sunket så dypt at den ikke lenger kan ha noe potensiale?

 

The Witcher var jo bare ett middels spill uten storyen og stemningen. Kampsystemet minner også svært mye om ett hjernebedøvende hack`n slash. Hva om det istedet var ett skytespill? Jeg ser ikke begrensningene helt umiddelbart. :)

 

Jeg syntes bedøve blir litt feil ord å bruke, men jeg forstår hva du mener og jeg for så vidt enig med deg i at krigsspill som ufordrer sansene er en mangelvare. Men når dette er sagt, trenger vi egentlig dønn seriøse krigsspill med en dyp handling? Folk flest spiller for å koble av og bli underholdt. Hvis man søker opplysning, ettertanke etc er det nok av andre medier man kan bruke.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

The witcher hadde strengt tatt ikke vært noe bra uten storyen og stemningen. Men det er dette som ofte er forskjellen på FPS spill og RPG spill. Man ser uttallige fpser som fokuserer alt på multiplayer delen, men vi hadde heldigvis MW2 til å redde singleplayer delen =) Synes han karen her skal ta seg en bolle... HOVEDPOENGET bak et spill er Å HA DET GØY! =) Om noen mener det er feil, så er de velkommen til å si ifra.

Lenke til kommentar

Fordi det er gøy.

 

Skjønner ikke hvorfor det er vits i å diskutere ut over det. Man kan jo ønske seg at flere spill gir deg en dypere mening eller forståelse (litt for kraftige ord, men prinsippet), som kunst kanskje gjør, men det er jo en annen ting.

 

 

Lenke til kommentar
Jeg er utdannet med historiefortelling innunder pensum så jeg kan litt om dette :-)

 

Jeg tror du legger for mye inn i hva spill, film og bøker i utgangspunktet er, nemlig avslappende underholdning.

Det er forståelig og helt greit at du med utdanning innenfor historiefortelling er ute etter litt mer når du ser på historien(e) i spill, men du må tenke på at de fleste egentlig ikke interesserer seg stort for det så lenge de blir underholdt.

Selv er jeg opptatt av en god historie og et troverdig univers i spill, men jeg klarer uansett å se på en spade og erkjenne at den ikke er noe mer enn nettopp en spade.

 

FPS er kanskje en "dum" spillsjanger, på samme måte som action er for film og krim for bøker, men verdien deres ligger i nettopp det at de klarer å engasjere et såpass vidt spekter av forskjellige mennesker og såpass mange av de, og jeg tror at markedsverdien, produksjonsverdien og "leve-verdien" til FPS er såpass stor at den ikke trenger å være intellektuell eller banebrytende.

Alle som har tilbrakt tid med spill vet at vil man ha en god historie eller et drivende plot, så er ikke alltid FPS det beste valget for å si det mildt.

Det kan lages FPS med gode historier, ja, men når majoriteten ikke vil ha det så er det vel strengt talt ikke et behov for det.

 

Hvorfor kan ikke spill med skyting og krig som hovedtema gjøre noe annet enn bare å bedøve sansene til brukeren

 

I utgangspunktet fordi det er nettopp det målgruppen er ute etter, å bare kunne koble av og spille i stedet for å måtte tenke igjennom verdiene i spillet og hvor fantisk godt laget det er.

Vi kan alle sette pris på en god historie og et fantastisk univers i et FPS også ja, men som nevnt tidligere så har vi andre sjangre og spill-serier som klarer dette så mye bedre, og som også egner seg mye bedre til dette.

Selv om Action er en fullverdig filmsjanger for eksempel, så ser du ikke mange rene actionfilmer med et veldig bra plot, nettopp fordi oppskriften funker.

 

Man så de, mistet 1,5 time av livet sitt og fortsatte som om ingenting hadde hendt.

 

De "mistet" vel vitterlig ikke 1.5 time av livet sitt så lenge det var et bevisst valg fra deres side og de ble underholdt, den dagen det blir et krav at underholdning skal være intellektuelt konstruktivt for å kunne være underholdning, så er det en trist dag for mangfoldigheten og bredden vi har innen de respektive underholdningsformer.

Lenke til kommentar

Kunne ikke vært mer enig med Jenova Chen.

 

 

Hjernedøde skytespill finnes det nok av, spillbransjen trenger virkelig utviklere som utvider horisontene til spillindustrien.

 

Jeg er enig med Chen i at spillbransjen har godt av mer bredde, men jeg støtter ikke påstandene om at skytespill er ubrukelige, verken som produkt eller underholdningsform.

Lenke til kommentar
Man ser uttallige fpser som fokuserer alt på multiplayer delen, men vi hadde heldigvis MW2 til å redde singleplayer delen =)
Nå vet jeg ikke om dette er opplest og vedtatt, eller bare din personlige mening, men jeg er helt uenig. For meg er singleplayerdelen til Modern Warfare, og forsåvidt også Bad Company, en stor scriptfest på skinner(eller i trang korridor, for å være litt diplomatisk). Det hjelper heller ikke at historien er en eneste stor klisjé, eller at plottene er banale som få.

 

Det er mulig det er dette folk liker og vil ha nå for tida, men for min del blir det litt for dumt. Jeg skal ikke påstå at jeg lider meg igjennom det, men det er ikke noe mer enn helt ok underholdning. Husker aldri hva resten av laget/gjengen min heter, og bryr meg heller ikke særlig om dem.

Lenke til kommentar

Ser ut som det hersker stor enighet på tråden at skytespill trenger dypere historier eller noe lignende for å utvikle seg som spill, noe som er riv ruskende galt. Det er det siste disse "hjernedøde" spillene trenger. Selv om du så skulle klemt inn Sokrates sine dypeste tanker på en måte som ikke føles påklistrert ut, i for eksempel Deus Ex 3 så ville ikke spillet blitt noe bedre for det.

 

Jeg vet ikke hva folk her på forumet røyker, eller om disse kommentarene er et resultat av at noen her prøver å vise seg fram som intelektuelle. Disse spillene som liksom skal ha en eller annen dypere mening utrykker dette som oftest gjennom "historien", noe som utspiller seg på en cutscene eller muligens står skrevet som en blokk med tekst et eller annet sted i spillet. Altså noe som likeså godt kunne blitt uttrykt i bokform eller film, noe som faktisk er en mye bedre løsning enn å prøve å lage et loldypt spill. Dybde i spill er totalt avhengig av hvor avansert et spill er, og ikke i det hele tatt hvor avansert eller dyp historien i et spill er. Historien og spillet er faktisk to ting som lett kan separeres.

 

Eneste grunnen at disse folka sender andre på en håpløs jakt etter mening er fordi de ikke har noe å si, ingenting legge til hva de skarpeste (eller de dummeste for den saks skyld) filosofene som noen gang har levd. De klarer faktisk ikke engang å få lagd en skikkelig film eller skrevet en god bok. Derfor tyr de til å lage dårlige spill, og så overbevise andre om at det de har lagd er et mesterverk som faktisk er bedre/viktigere enn alle favorittspillene dine til sammen.

Lenke til kommentar

Apropos intellektuell påvirkning: En tilfeldig npc i Deus Ex anbefalte meg å lese Last and first men av Olaf Stapledon. Fantastisk bok. Noen andre som husker akkurat den samtalen?

 

Aspiranten. Singleplayerdelen i BC2 er påklistra og kan fint skippast. Prøv multiplayer. :)

Lenke til kommentar

Unnskyld at jeg avbryter, men jeg ser at enkelte nevner 'Mass Effect' i samme åndedrag som 'FPS'. Kan vi alle være enige om at Mass Effect ikke er et førstepersons skytespill?

 

For øvrig er jeg jevnt over enig med de som roper etter litt nytenkning i spillbransjen. Shooter-sjangeren er veldig, veldig utslitt nå, og jeg på min side prøver nå så godt jeg kan å utvide horisonten ved å sjekke ut spill som ikke følger de samme gamle sjangerkonvensjonene nå som for ti år siden. Det blir spennende å se hva Journey har å by på, i tillegg til From Dust som Gamer.no har omtalt ved et par anledninger, som også har et spennende konsept bak seg. Utover det velger jeg å ikke glede meg for uhemmet til noen av dem; om det er en én ting vi bør ha lært av spill som Spore, er det at enkelte spill gjør seg bedre på papiret.

Lenke til kommentar

Alt som kaller seg selv "alternativt" er dårlig. Ingen unntak. Dette spillet er noe jævla herk og denne fyren har ikke peiling på hva han prater om.

 

For du har spilt det alt eller?

 

Jeg er halvveis enig med fyren, det produserer førstepersonsskyttere over en lav sko og det er lang vei mellom diamantene. Allikevel er ikke sjangeren ubrukelig, det finnes mange gode ideer ute og går der som alle andre steder.

 

Dessuten er det kjedelig å ete kake hele tiden, man må ha litt kneipp også.

Lenke til kommentar

Jeg synes det er litt moro at man etterlyser bredde mens man samtidig "slakter" kanskje den mest populære spillsjangeren, en populær spillsjanger er jo tross alt nødvendig for at man i det hele tatt skal kunne begynne å tenke på bredde.

 

Hvilken sjanger var det som gjorde at spill-interessen eksploderte på starten av 90-tallet med perler som "Doom", "Quake", "Duke Nukem" for eksempel?

 

Sjangeren er ganske sikkert ikke den mest grensesprengende eller nyskapende av sjangre, men den er en viktig inntekts og reklamekilde for spill noe som igjen fører til økt satsing på spill som produkt.

Man får lete etter nyskapende spill et annet sted i stedet for å hakke på det letteste målet, det er jo tross alt ikke særlig vanskelig å fremstille FPS som en "dum og uintelligent" sjanger, og det er heller ikke FPS som sjanger sin feil at originale spill er en sjeldenhet.

Lenke til kommentar

Det er ikke FPS sin skyld i sin helhet, men hadde du putta penga dine inn i et usikkert nytt spill eller inn i et skytespill? Markedet er stort, men det er bare stort. Å masseprodusere en type spill kveler de andre spillene. Hvem ønsker å sprøyte kapital inn i små eventyrspill når de kan lage den neste Call of Duty-klonen i stedet?

Lenke til kommentar

Det er en balansegang det her, uten tvil, for jeg tror personlig at uten en "giga-sjanger" ville man for det første ikke hatt nok konsumenter i første omgang til å kunne satse såpass bredt på spill som vi kan i dag, noe som ville resultert i et enda trangere spillutvalg.

 

Klart kan det bli for mye, og selvfølgelig er det synd at man noen ganger satser på det tryggeste i stedet for noe nytt og uventet, men man må alltid huske at spillprodusenter er forretningsmenn, de må sørge for å komme i pluss for i det hele tatt kunne produsere flere spill og da er man nødt til å ta "kjedelige" valg.

 

Man kan selvfølgelig være såpass heldig at man selger massivt uavhengig av sjanger (Valve?) p.g.a. man har et veletablert spillbibliotek, men det er en grunn til at de fleste suksessfulle (salgsmessig) spillene som kommer ut i dag er publisert ved hjelp av "de store" (Activision, EA, osv).

Men man har jo også solskinns-historier som Minecraft (eller hva det nå enn heter), og så lenge et slikt spill kan selge over en million kopier, så skal man være relativt fornøyd alikevel mener jeg.

 

Det er greit å etterlyse bredde og originalitet (det gjør jeg jo selv), men det blir litt feil å legge for mye fokus på èn enkelt sjanger når feilen(e) ligger hos så mange flere enn hos FPS-sjangeren.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...