Gå til innhold

– Skytespill er ubrukelige


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hmm, vel da har jeg og han forskjellig syn på hva spill skal være. Underholdning kan være så mangt, og skytespill greier å underholde meg. At det ikke går på sosiale evner viser at han ikke har sett når lag spiller mot hverandre i konkurranser, der går det i høyeste grad på samarbeid og forståelse.

Lenke til kommentar

Tenker han bare på FPS spill her eller? Mass effect var jo et skytespill for eksempel, som jeg mener har bidratt med mye moro til livet mitt. =)

 

Ingen kan være uenig med det. FPS kan være like utviklende som noe annet, forutsatt at det er noe mer enn et rendyrket FPS, noe ME2 absolutt er. Å skyte ned endeløse mengder fiender er like lite utviklende som å grinde 85 levels i et MMORPG.

Lenke til kommentar

Tenker han bare på FPS spill her eller? Mass effect var jo et skytespill for eksempel, som jeg mener har bidratt med mye moro til livet mitt. =)

 

Ingen kan være uenig med det. FPS kan være like utviklende som noe annet, forutsatt at det er noe mer enn et rendyrket FPS, noe ME2 absolutt er. Å skyte ned endeløse mengder fiender er like lite utviklende som å grinde 85 levels i et MMORPG.

 

Det forbedrer reaskjon og hånd øye-kordinasjon, samt ytese i endel synsrealterte tester. Uansett, hvorfor er vi på jorda? FOr meg personlig, for å ha det bra. Skytespill kan være gøy, og er således verd min tid.

 

AtW

Lenke til kommentar

Han sa ikke bare at de ikke var utviklende, han sa de var ubrukelige. Som er ganske besynderlig syn på underholdningsprodukt som tydeligvis millioner syns er underholdene.

 

Han sa også at han spilte skytespill selv, men "hva er vitsen?"

 

Poenget hans slik jeg oppfatter det, er at skytespill stort sett er ganske tankeløse, ikke at de ikke er underholdende. Mass Effect 2 er ikke en ren FPS i mine øyne, men en blanding av RPG og FPS. Jeg synes også ME2 hører til unntakene som faktisk er ganske innholdsrike, men generelt er skytespill som Gears of War, Call of Duty, Battlefield, Counter Strike osv, relativt enkle spill som hovedsaklig går ut på å skyte ned motstandere.

 

Jeg har brukt mye tid på sånne spill, men jeg setter meg ikke ned i etterkant og filosoferer over krig eller andre store spørsmål, som et resultat av at jeg har spilt spillene. Slik jeg fort kan gjøre når jeg har sett en veldig god krigsfilm for eks (selv om denne inneholder mye skyting).

 

Vet ikke om det er det han mener, men jeg føler at film og bøker fremdeles fyller et stort tomrom av følelser/tanker man ikke klarer å få frem gjennom spill. Jeg har spilt Heavy Rain, Fabel osv, men det blir ikke i nærheten av en god dramafilm. Spørsmålet er om spillplattformen egner seg til dette? Jeg tror det kan være mulig, men vi er tydeligvis ikke helt der ennå. Jeg tror markedet for denne type spill er enormt, med tanke på hvordan "the sims" spillene osv selger. Typen mennesker som spiller har forandret seg ganske enormt siste 10 årene, og det er ikke nødvendigvis bare de typisk maskuline spillene som nødvendigvis selger best lenger.

Lenke til kommentar

Tja, da er jo krimbøker også ubrukelig? Og faktisk det meste annet av dagens kultur tilbud. Det er svært sjeldent noe får meg til å reflektere over større spørsmål eller vokse på andre måter. Det finnes hederlige unntak, men de er få og er heller unntaket enn regelen.

Lenke til kommentar

Det forbedrer reaskjon og hånd øye-kordinasjon, samt ytese i endel synsrealterte tester. Uansett, hvorfor er vi på jorda? FOr meg personlig, for å ha det bra. Skytespill kan være gøy, og er således verd min tid.

 

Det beste argumentet jeg noensinne har lest på gamer.no.

Lenke til kommentar

Tja, da er jo krimbøker også ubrukelig? Og faktisk det meste annet av dagens kultur tilbud. Det er svært sjeldent noe får meg til å reflektere over større spørsmål eller vokse på andre måter. Det finnes hederlige unntak, men de er få og er heller unntaket enn regelen.

 

Ja, krimbøker er også "ren underholdning", og spør du litt intellektuelle mennesker om hva de leser, tør de sjelden å nevne bøker fra den sjangeren.

 

Samtidig føler jeg at krimbøker og krimfilmer som regel gir litt mer enn et "krimspill" (som egentlig bare er et fordekt skytespill, finn nøkkel A og lås opp dør B og skyt masse skurker på veien).

 

Film og bøker er et annet medium enn spill, og vil aldri kunne bli helt det samme, allikevel er det interessant om noen spill nærmet seg disse mediene i form av hvilke følelser og tanker de skaper hos spilleren. For eksempel serien Sopranos, den har ganske mye mer enn skyting, noe som i mine øyne gjør den interessant på flere nivåer.

 

Jeg tror aldri skytespillene vil bli borte, fordi jaktinstinktet er en såpass stor del av oss, og det rett og slett er kjempemoro. Samtidig hadde det ikke gjort noe om man fikk frem noen nye sjangre heller, som kunne gjort spilling til et litt bredere medium.

 

Personlig savner jeg co-up spill som er morsomme å spille med kjæresten, som ikke er interessert i spill utgangspunktet. Prøvd meg litt på Fable 2, men det er klart at det mangler litt opp til en god tv-serie!

 

Kinect kombinert med en VR-Hjelm eller lignende kunne jo vært interessant, for å komme bort fra gamepad tankegangen, og involvert spilleren på en litt annen måte. Vet ikke, mulig det ikke er kontrollsystemet som er hindringen for et slikt spill jeg snakker om :)

Endret av Tha Horsefucka
Lenke til kommentar

Så Mr.Chen vil fram til at hans spill er mye bedre en alt som FPS sjangeren har å by på, en sjanger som er nesten like gammel som videospillene i seg selv, og som har vært en del av mainstream spillkulturen i snart 20 år.

 

For alle dem som faktisk biter på utviklerens løgner og/eller er på søken etter "mening", kan jeg vise til et lite eventyr kalt Keiserens nye klær, den er faktisk ganske relevant til saken i dette tilfellet.

 

Kvalmende å se en utvikler skryte sitt lille minispill til å være viktigere enn mesterverk som geniale utviklere har brukt år på å finpusse.

 

Og om dette spillet er kunst? Godt mulig, om en artist kan hermetisere sin egen drit og bli ansett som en kunstner for det, så kan jo godt selveste Mr.Chen her være en kunstner for å ha laget små drittspill til PS3.

Lenke til kommentar

Jeg vil si meg enig med mannen slik jeg tolker utsagnet.

 

Har forsøkt å spille MW2, BF: BC2 etc. men jeg klarer det rett og slett ikke.

 

I første oppdrag på BC2 sitter vi i en motorbåt på ett åpent vann og kjører inn til en bro. 20 meter før broen sier en "lagkamerat" i båten hysj også slår de av motoren. Så ser vi to vakter som går over broen. De har ikke hørt oss, selv om jeg vèt at motorbåter høres over mangfoldige kilometers avstand i fjellheimen over åpne vann.

 

Slikt ødelegger ett spill fullstendig for meg, fordi jeg blir trukket ut av opplevelsen og får en stygg følelse av "herregud så barnslig og urealistisk".

 

Nå er dette bare ett kjapt eksempel på elementer som ødelegger opplevelsen, men det er flere av de. Det jeg savner er ett FPS spill som virkelig utfordrer hjernen til å tenke. Både sosialantropologisk og moralsk. The Witcher var en gigantisk høydare for meg. Spillet uten storyen var på det beste middels, men storyen og de moralske valgene, ettertankene det fremprovoserte og stemningen gjorde det til en innertier. Slikt savner jeg i FPS. Half Life 2 har vel vært det nærmeste for meg, selv om det ikke fremprovoserte noen form for ettertanke utover at vi kanskje blir invadert av aliens en gang.

 

Som jeg innledningsvis fortalte fra BC2, virker hele storyen bare som en påklistret kulisse for å skape ett motiv til de som evt. har behov for det. Så kan man løpe rundt og meie ned alt man ser. Folk skal selvfølgelig få være fri til å gjøre nøyaktig det de selv ønsker. Om folket vil ha hjernedøve spill bør det ikke være lovforbudt. Men personlig synes jeg vi har godt av utfordringer. Både mentalt og kulturellt.

Endret av Aspiranten
Lenke til kommentar

Jeg vil si meg enig med mannen slik jeg tolker utsagnet.

 

Har forsøkt å spille MW2, BF: BC2 etc. men jeg klarer det rett og slett ikke.

 

I første oppdrag på BC2 sitter vi i en motorbåt på ett åpent vann og kjører inn til en bro. 20 meter før broen sier en "lagkamerat" i båten hysj også slår de av motoren. Så ser vi to vakter som går over broen. De har ikke hørt oss, selv om jeg vèt at motorbåter høres over mangfoldige kilometers avstand i fjellheimen over åpne vann.

 

Slikt ødelegger ett spill fullstendig for meg, fordi jeg blir trukket ut av opplevelsen og får en stygg følelse av "herregud så barnslig og urealistisk".

 

Nå er dette bare ett kjapt eksempel på elementer som ødelegger opplevelsen, men det er flere av de. Det jeg savner er ett FPS spill som virkelig utfordrer hjernen til å tenke. Både sosialantropologisk og moralsk. The Witcher var en gigantisk høydare for meg. Spillet uten storyen var på det beste middels, men storyen og de moralske valgene, ettertankene det fremprovoserte og stemningen gjorde det til en innertier. Slikt savner jeg i FPS. Half Life 2 har vel vært det nærmeste for meg, selv om det ikke fremprovoserte noen form for ettertanke utover at vi kanskje blir invadert av aliens en gang.

 

Som jeg innledningsvis fortalte fra BC2, virker hele storyen bare som en påklistret kulisse for å skape ett motiv til de som evt. har behov for det. Så kan man løpe rundt og meie ned alt man ser. Folk skal selvfølgelig få være fri til å gjøre nøyaktig det de selv ønsker. Om folket vil ha hjernedøve spill bør det ikke være lovforbudt. Men personlig synes jeg vi har godt av utfordringer. Både mentalt og kulturellt.

 

ENIG!

 

Mange gode poenger her, jeg føler rett og slett at en del av disse skytespillene er en fornærmelse mot vanlige menneskers intelligens..

 

Disse spillene er naturligvis ypperlige som fler-spiller spill, og blir således en slags "sport", men som en-spiller er de for min del totalt uinteressante. Klarte 2 timer med HL2, 0,5 timer med crysis, osv..

Lenke til kommentar

Kan du forklare hvilke spill du takler da? Om realisme skal være slik dere legger opp så antar jeg dere ikke ser stort på film heller, siden de låner ganske mye i måten å lage action på. Realisme blir gjerne satt bakerst i bussen og slipper fram når det passer. RTS er slik også, RPG? Hvem overlever å få en ildkule skutt i ansiktet? Eller få en øks slått i hodet når man ikke har hjelm.

Lenke til kommentar

Kan du forklare hvilke spill du takler da? Om realisme skal være slik dere legger opp så antar jeg dere ikke ser stort på film heller, siden de låner ganske mye i måten å lage action på. Realisme blir gjerne satt bakerst i bussen og slipper fram når det passer. RTS er slik også, RPG? Hvem overlever å få en ildkule skutt i ansiktet? Eller få en øks slått i hodet når man ikke har hjelm.

 

Kjekt at du i det hele tatt gadd å forsøke å forstå hva jeg prøvde å få frem.

 

Stor forskjell på realisme opplevd av AI`s manglende hørselsanser og det å få en ildball i trynet i ett annet univers med andre forhåndsetablerte fysiske lover og regler. (Det går an fordi det ikke foregår i vårt univers, vår jordklod. Trenger dermed ikke nødvendigvis å ha gravitasjon engang.)

 

Jeg er utdannet med historiefortelling innunder pensum så jeg kan litt om dette :-) Hollywoods actionfilmer fra 80 og 90 tallet var populære og de var langt ifra realistiske, men er det noen med innhold under topphatten som viser til de og kaller det for intellektuell stimulans? At de gjorde noe med folket? Man så de, mistet 1,5 time av livet sitt og fortsatte som om ingenting hadde hendt.

Lenke til kommentar

For meg er skytespill underholdning. Jeg kan være enig med han karen om at de er ubrukelige i den forstand at det ikke gir meg noe intellektuelt sett, men å i det hele tatt forvente slikt av et FPS er far out.

 

Hvis du, aspiranten, vil ha ettertanke, les en bok eller som du sier selv, spill noe annet a là Witcher.. Ikke sett deg ned med BC:2, MW2 og forvent deg noe mer en reinspikket underholding.

Lenke til kommentar

For meg er skytespill underholdning. Jeg kan være enig med han karen om at de er ubrukelige i den forstand at det ikke gir meg noe intellektuelt sett, men å i det hele tatt forvente slikt av et FPS er far out.

 

Hvis du, aspiranten, vil ha ettertanke, les en bok eller som du sier selv, spill noe annet a là Witcher.. Ikke sett deg ned med BC:2, MW2 og forvent deg noe mer en reinspikket underholding.

 

Hvorfor kan ikke spill med skyting og krig som hovedtema gjøre noe annet enn bare å bedøve sansene til brukeren?

 

Har sjangeren sunket så dypt at den ikke lenger kan ha noe potensiale?

 

The Witcher var jo bare ett middels spill uten storyen og stemningen. Kampsystemet minner også svært mye om ett hjernebedøvende hack`n slash. Hva om det istedet var ett skytespill? Jeg ser ikke begrensningene helt umiddelbart. :)

Endret av Aspiranten
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...