Silent hill mytologien

[aphelion3]

Leste nylig at det angivelig skal komme en ny Silent hill-film - i 3d, basert på noe som ligner mye på historien i 3-eren. Har ikke undersøkt veldig nøye dog, da jeg foretrekker å la ting bli en positiv overraskelse fremfor å bli skuffet. Synes uansett at Gans' film kanskje er den beste spill-filmatiseringen jeg har sett, da den faktisk fanger mye av den fantastiske atmosfæren fra serien, samtidig som den leverer et bra plot. Noe av det beste er jo at filme utelukkende bruker spill-soundtracket, som også er helt enormt. Hører ofte på soundtrackene både fra 2-eren og 3-eren og mener de går svært mange filmsoundtrack en skyhøy gang.

 

Lenge siden jeg spilte Silen Hill 2 nå, men må innrømme at jeg aldri har blitt så grepet av noe spill noen gang. Det har, rent stemningsmessig, gitt meg vel så mye, hvis ikke mer enn de fleste bøker og filmer jeg har sett. Og historien er vel også den mest velskrevne, voksne og modige behandlingen av diverse temaer spillmediet har sett, godt innepakket i "tidenes beste survival-horror-spill." Det er rett og slett utrolig mange skjulte dybder og perler i SH2.

 

Denne tråden er for alle Silent Hill fantaster, hvis det finnes noen, som bare ikke klarer å slippe taket i stemningen, musikken og mytologien. Vil samtidig spørre om det er noen som etter å ha gått gjennom 2 og 3 (som jeg også syntes var bra uten å kunne måle seg med 2,) også har fullført nr 4: The Room? Prøvde å starte det et par ganger, men ble liksom ikke helt grepet etter ikke å ha kommet meg forbi en enorm orm som ligger i veien i en trappeoppgang ganske så tidlig...

[Cloudemyx]

Jeg har ganske mange spill i Silent Hill serien. Silent Hill 2 er vel det beste synes jeg. Pyramid Head....

[g.i.r.l.]

Silent Hill er en av favorittseriene mine. Av nye spill synes jeg Shattered memories til Wii favoritten min, så det anbefaler jeg. Ellers er det også for meg Silent Hill 2 som er favoritten. Silent Hill 1, 3 og forsåvidt 4 også er veldig bra spill, men jeg er ikke like mye fan av den religiøse kult historien, som jeg er av den mer personlige historien i 2ern.

 

2ern i er etter min mening helt unik i spillsammenheng siden det faktisk er en god psykologisk historie, som i imotsetning til Heavy Rain, Alan Wake, Mass effect, MGS, bioshock og alle disse andre store historiebaserte spillene ikke faller i epic/hollywood/kuttscene gruva. Jeg skal kanskje ikke overvurdere SH2 sin historie heller, men til å være et såpass gammelt spill synes jeg det fortsatt ligger foran mange av dagens spill hva angår historiefortelling. I tilegg føles karakterene i Silent Hill som levende mennesker. De har sine feil, og er ikke bare barbiedukker/machodukker som rører på seg slik som de aller fleste spill portretterer sine karakterer (både i utseende og psyke).

Endret 2. januar 2011 av g.i.r.l.

[aphelion3]

g.i.r.l. - helt enig i praktisk talt alt du sier. Shattered memories har jeg faktisk ikke fått prøvd, selv om jeg har veldig lyst - kom litt sent til ps2 etter at den var "pakket bort..." Synes for øvrig at nr 5 - homecoming har fått ufortjent dårlig rykte - likte det selv godt, det baserte seg tungt på filmen (spill som blir til film som blir til spill igjen osv...) samt flere av de virkelig gode elementene fra 2-eren, og det ble en slags blanding av det okkulte temaet og den personlige tragedien.

 

Hvis du virkelig mener at 4: The room er verdt å gå gjennom, må jeg kanskje prøve igjen...

 

SH2 - storymessig kan det nesten ikke overvurderes, mener nå jeg. Ingen spill har vært i nærheten av å takle så voksne og tabubelagte emner på en slik fantastisk måte, kanskje derfor stemningen setter seg så fast: Det forteller personlige, tragiske historier som er realistiske bak all uhyggen. Da jeg langt ut i spillet innså at den mørkhårede jenta man først møter på kirkegården faktisk satt fast pga et incest-traume, ble jeg mildt sagt blown away!! Uten sidestykke spillfortellingsmessig, og gjort på en helt utrolig bra måte - fullt mulig å gå glipp av symbolikken her, faktisk.

 

Alle karakterene kan for øvrig dybdeanalyseres og har en stor betydning, enten som andres personlige tragedier som James vikler seg inn i, eller som menneskelige arketyper som samles, og "sitter fast" i det multidimensjonale universet Silent Hill representerer.

[Schreiber]

Skal vi diskutere Silent Hill kommer vi nok ikke utenom det neste spillet i serien.

 

http://ps3.ign.com/objects/069/069283.html

 

Noen som tror det blir bra? Jeg likte starten i Homecoming, men så snart idioten begynte å sloss tilbake ble det for dumt. Hva er poenget når fyren er langt farligere enn fiendene? Historien var ganske døll, og musikken ikke helt på topp akkurat. Shattered Memories har jeg bare prøvd på PSP, men det var så dårlig at det gikk inn i hyllen ganskje kjapt.

 

Favoritten min så langt er helt klart Silent Hill 3. Nr 2 er greit nok og på linje med nr 1, men jeg likte nr 3 mye bedre enn begge to. Det har mer action, noe som gjør det mye mer intenst. Historien er stort sett svært bra ("They look like monsters to you?") og områdene vi utforsker er svært bra laget. Greit slutten var teit, men det er ikke akkurat et unntak i serien. Har man først fullført et SH vet man hvordan de andre slutter.

[Crazy Joe Davola]

Jeg har ikke den største erfaringen innen Silent Hill. Har spillt Origins på PSP, Homecoming på X360 og Shattered Memories på Wii. Synes alle tre var veldig gode spill, og det er vanskelig å plukke ut det beste av de tre. Men ser frem til neste spill i serien.

Endret 5. januar 2011 av nouse4aname

[g.i.r.l.]

 

Hvis du virkelig mener at 4: The room er verdt å gå gjennom, må jeg kanskje prøve igjen...

 

 

Altså verdt og verdt, veldig mange som ikke liker the room, men jeg synes ikke det er noe nevneverdig dårligere enn mange andre spill i serien. Likte veldig godt konseptet med å være innesperret i rommet, men samtidig kunne se ut på den normale verden utenfor. Det forsterket den desperate følelsen av å være isolert. Dog lenge siden jeg spilte spillet, så erfaringene mine fra det er gamle.

 

 

 

Favoritten min så langt er helt klart Silent Hill 3. Nr 2 er greit nok og på linje med nr 1, men jeg likte nr 3 mye bedre enn begge to. Det har mer action, noe som gjør det mye mer intenst. Historien er stort sett svært bra ("They look like monsters to you?") og områdene vi utforsker er svært bra laget. Greit slutten var teit, men det er ikke akkurat et unntak i serien. Har man først fullført et SH vet man hvordan de andre slutter.

 

Lol wut...har du egentlig spilt spillene, heller står du her og lyver...neida, men hvordan noen i det hele tatt kan finne på å si at SH spillene har like avslutninger er for meg veldig vanskelig å forstå. Greit nok, en kan kanskje trekke enkelte paraleller. F.eks. er det ofte slik at slutten på spillet har en uventet tvist, der hovedpersonen finner ut han/henne er noe annet enn han/henne i utgangspunktet tror, men det er aldri slik at slutten i seg selv er nevneverdig lik. Det går ikke ann å gjette seg fram til slutten på SH2 basert på SH1,3,4 liksom.

 

For meg er det også noe som ikke stemmer helt når en begynner å snakke om at det eller det Silent Hill spillet er bedre pga. mer action. Da virker det på meg som om en ikke har forstått helt hva som er bra med serien.

Endret 6. januar 2011 av g.i.r.l.

[aphelion3]

Hehe, lol x 10 - må nok en gang støtte deg helhjertet, g.i.r.l...

Silent hill har svært lite med actionsjangeren å gjøre - man må snarere søke mest mulig å unngå action, faktisk. Og siden dine utsagn/meninger om serien, Pity, er totalt motsatt av hva jeg mener er bra med spillene, må jeg anta at du er ute etter noe du snarere finner i Call of Duty el lign.

 

For øvrig klager, eller klagde flere over at spesielt James i nr 2 var så treig og dårlig til å slåss. Uavhengig av bakgrunn er jo nettopp dette noe av det som er med på å skape den hårreisende frykten for livet - han er dårlig til å slåss, ergo prøver man å unngå konfrontasjoner, selv om mange er uunngåelige. På mange måter syntes jeg det var langt skumlere å sende langsomme James i 3. person inn i et ukjent rom med rare lyder enn det ville vært dersom spillet var i 1. person. Da hadde man hatt en adskillig større grad av kontroll, både på helten og på frykten...

 

Til og med det som regnes som en langt mer action-orientert tittel som Resi 4 (som forresten "stjeler" ganske mange effekter rett ut av silent hill-universet) "lider" av noe av den samme klossetheten i bevegelsene til hovedpersonen - man kan f.eks ikke bevege seg mens man skyter. Igjen, det er med på - bevisst - å gjøre helten mer utsatt for fare, og frykten stiger proposjonalt.

[Schreiber]

Jeg er en stor fan av Silent Hill, og ja, jeg liker SH3 fordi det var mer action. Men legg merke til ordene. Mer, ikke mye. Det er en viss forskjell der. Ikke misforstå, jeg mener ikke at de må pøse på med action og lage rene skytespill av dem. Men SH1 og 2 var alt for trege. Alt vi gjorde var å surre rundt og løse gåter og finne ut hvilken dør vi kunne åpne. SH3 prøvde å forbedre det med å forbedre alt som var bra med de to første og samtidig gi oss mer action.

 

Men tenk selv. Da de lagde SH3 sa de rett ut av grunnen til hvorfor Heather er en liten jente er fordi det er mye lettere å bry seg om henne. Både Harry og James er godt voksne menn, og selv om de er normale nok er det vanskelig å bry seg så mye om hva som skjer med dem fordi de er vant med å klare seg selv uansett. Om et lite monster angriper en godt voksen mann vil han forsvare seg med alt han har tilgjengelig, men hva om et monster angriper en ensom tenåringsjente? Se for eksempel første gang hun møter et monster og blir nødt til å skyte det. Den scenen alene var nok til å dytte det opp på førsteplass av alle SH-ene for meg.

 

Ta så Homecoming. Den første stunden er det ganske bra, men straks fyren kommer til Silent Hill blir det fort kjedelig. Ulikt Harry, Heather og James er han en topptrent soldat som nettopp har kommet hjem fra krigen, så han kan dette med å sloss. Det gjør at det er alt for mye action, og hele slossemekanikken er for enkel. I stedet for å frykte monstrene syntes jeg synd på dem. Historien i Homecoming, karakterene, monsterdesignen og det der er brukbart, men fordi kampene ble for enkle og for mange gikk jeg fort lei. SH3 har mer slossing enn SH1 og 2, men det har ikke i nærheten av nok action til å kalle det et actionspill. Alt det gjør er å gi oss monstre oftere, så vi er i fare oftere. Vil dere sitte og se på nifse malerier på veggen eller bli jaget av farlige fiender? Jeg velger fiendene, så fremt det ikke er for mange av dem.

[g.i.r.l.]

Det er mange som liker Silent Hill 3 best av samme grunner som deg PityThefool, men personlig følte jeg aldri noe spesielt forhold til Heather. For meg var henne bare en bratty tenåring, som faktisk i større grad enn f.eks. James og Henry greier å stå på egne ben til tross for hennes skjøre ytre. James derimot er en mye mer usikker karakterer som det er vanskelig å forstå seg helt på, noe som igjen gjør han til en mer spennende karakterer imo. Heater sin oppførsel virker på mange måter nokså urrealistisk ut der hun buser fram til tross for den svært så fryktinngytende virkeligheten hun befinner seg i.

 

Uansett har det aldri vært det å slå inn hode på monstere som har fenget meg med Silent Hill. Det er Historie,symbolikk, troverdige karakterer med en flersidig personlighet samt en tilnærmet perfekt bruk av lyd og banedesign som har skjøvet serien så høyt opp på min liste over favoritt spill. Silent Hill er på sitt beste mer skremmende når det ikke er et monster tilstede enn når du står ansikt til ansikt med et av dem. Jeg må likevel påpeke at serien gjevnt over har et svært bra monsterdesign, selv om jeg aldri har følt noen særlig glede/frykt over å sloss mot dem.

 

Jeg tror derimot det er slik at de som har Sh3 som favoritt gjerne i større grad har et forhold til action aspektet og den mer tradisjonelle skrekken, snarere enn den mer snikkende redselen jeg synes er så bra med serien. Ikke dermed sagt at SH3 er dårlig på dette askpektet heller, men gjevnt over er SH3 for min del en mer overfladisk affære som i større grad baserer seg på blod, gørr og action. Noe som riktignok er underholdene og skremmende, men ikke fullt så unikt.

 

Det var heller ikke kommentaren din angående SH3 jeg hang meg mest opp i mitt forrige innlegg, men påstanden din om at "Har man først fullført et SH vet man hvordan de andre slutter". For meg henger ikke en slik påstand på greip i det hele tatt utifra mine erfaringer fra serien. Sorry, men det er bare et av de største WTF øyeblikkene jeg har hatt på en stund.

Endret 7. januar 2011 av g.i.r.l.

[Schreiber]

Det jeg mener med SH3 er at det er et mye bedre spill enn SH1 og 2 på alle områder, også pga action. Mange syntes SH1 og 2 hadde for lite action og ble kjedelige, så de lot oss få mer å gjøre i SH3. Resultatet ble et mesterverk. Det har ingenting med mengden action å gjøre, men at spillet er langt bedre gjennomført på alle områder med bedre historie, bedre områder, bedre design av fiender, bedre lyd, bedre musikk og så videre.

 

Men la meg ta to eksempler til hva jeg mener. Først kan vi se på Project Zero, eller Fatal Frame som det heter i Japan og statene. Jeg har bare spilt det første så langt, men det tok en halv time før jeg møtte første fiende. Etter den tok det mange minutter før jeg fant neste. Det høres utrolig tregt ut, men det er helt klart et av de skumleste spillene jeg har spilt noensinne. Hele greia er tverst gjennom gjennomført og vanvittig skremmende. Project Zero 2 er ofte regnet som det beste i serien, og en remake er på vei til Wii. La oss håpe det kommer til Norge.

 

På den annen siden har vi Aliens. Eller rettere sagt aliens i Aliens vs Predator. Her snakker vi et FPS med aliens over alt De kommer ut av veggene, ut av taket, opp fra golvet og så videre. Når du ser en er det bare å fyre løs og håpe du overlever. Det sier seg selv at det blir veldig mye action til tider, og det før vi blander inn Predator'ene. Men før og etter en kamp går du og laget ditt i mørke korridorer og rom uten å se stort, og alt du hører er en motion detector som piper konstant. Når den piper litt raskere betyr det at noe er i nærheten, men hva? En dør som ble åpnet? Et tau som blåser i vinden? En alien eller femten? Det er som sagt veldig mye action, men den motion detectoren kan gi en femåring hjerteinfarkt.

 

Poenget er at det ikke er mengden action som sier hvor skummelt et spill er. Det er spilldesignend som avgjør det.

 

Når det gjelder slutten er det stort sett det samme i alle spillene.

 

 

Har noen SH-spill ikke hatt en demon i slutten? Alessa lekte med en demon. James møtte en demon. Heather møtte "Gud", men i realiteten var det bare... en demon. Og så videre.

 

[g.i.r.l.]

Det er en likhet helt klart, akkurat som den jeg nevnte, men selv plotet er ikke likt og dermed er heller ikke avslutningen lik. Det blir som å si at alle FPS spill slutter likt fordi en møter en fyr med gevær på slutten.

 

 

Ellers har jeg såklart ingenting imot at du liker SH3 bedre, og du kommer med bra argumenter, og jeg har fått sagt mitt før...så da har jeg ikke så mye å tilføye .

Endret 7. januar 2011 av g.i.r.l.

[Schreiber]

Plottet er selvsagt ikke likt, men det som står bak er mye av det samme hele tiden.

 

Det jeg reagerer mest på er at folk sier jeg ikke er en fan av Silent Hill og heller bør spille Call of Duty og sånt piss. Jeg har vært stor fan av skrekk i nesten tretti år. Hvor lenge har dere vært fans?

Endret 7. januar 2011 av PityTheFool

[g.i.r.l.]

Du får det til å høres ut som en ikke trenger å spille igjennom spillene for historiens del hvis en allerede har rundet et av spillene fra før, noe som ikke er sant i det hele tatt. Det er likheter her og der, men plottet er ikke likt, karakterenes motivasjoner er ikke de samme, Otherworld, monstere osv. symboliserer som oftest forkjellige ting i hvert spill osv osv. Noe som igjen automatisk fører til vidt forkjellige avslutninger på alle spillene. Den opprinnelig påstanden din holder med andre ikke mål i det hele tatt.

 

Jeg har møtt mange som har vært fan av noe i aldri så lang tid, men som likevel viser en ytterst overfladisk holdning til hva nå er de måtte være fan av (... men det er ingen karakteristikk av deg i det hele tatt, bare så det er sagt). Og jeg er forøvrig ikke nevneverdig opptatt av å sammenligne e-penis.

 

Jeg er vel også av den formening at en skrekkfans som utelukkende er ute etter skrekk ikke nødvendigvis er de som vil ha mest glede av Silent Hill. Jovisst er Silent Hill et utrolig bra skrekkspill, men det er også mange andre ting som høyner serien ett par hakk over andre skrekkspill imo. Ikke dermed sagt at det er noe galt i å like Silent Hill aller mest pga. skrekken, men det er som sagt karakterene, måten historien er forklart igjennom bl.a. tung symbolikkbruk osv. som gjør serien til noe helt spesielt, og fans av skrekk(spill) er ikke dermed automatisk silent Hill fans. Med andre ord tror jeg ikke det har så mye å si hvor mye skrekkfan du er når det gjelder SH. Det er mye annet å hente og forstå seg på der også.

Endret 7. januar 2011 av g.i.r.l.

[aphelion3]

Plottet er selvsagt ikke likt, men det som står bak er mye av det samme hele tiden.

 

Det jeg reagerer mest på er at folk sier jeg ikke er en fan av Silent Hill og heller bør spille Call of Duty og sånt piss. Jeg har vært stor fan av skrekk i nesten tretti år. Hvor lenge har dere vært fans?

 

Slapp av, Pity, jeg nevnte det med CoD bevisst for å provosere deg litt. Men det er litt som g.i.r.l. sier - du slenger ut noen ganske bastante påstander om at sh3 er det beste, uten å - i min mening - å komme med overbevisende nok argumenter. Du har seff rett på din oppfatning, men for egen del var det bare litt snedig å oppleve en som digger silent hill-serien og som samtidig setter 3-eren på tronen. Det var nytt for meg. Synes absolutt at 3-eren er veldig spillbar, fantastisk musikk og alt det der, men storyen gir meg squat, rett og slett. Derfor er det sh2 som for alltid dveler i mine tanker som den mest atmosfæriske spillopplevelsen gjennom alle tider. Og nei, jeg har ikke vært "fan av skrekk" i 30 år.

[Schreiber]

En stund likte jeg dette forumet, men nå begynner jeg å tvile... Jeg våger noe så drastisk som å si at jeg liker Sileht Hill 3 best og kommer med en lang begrunnelse hvorfor, og resultatet er at jeg blir bannlyst fra forumet. Det gjelder ikke bare i denne sammenhengen, men hver eneste gang jeg sier noe folk ikke liker å høre. Herved trekker jeg meg fra hele silent hill-diskusjonen, og jeg vurderer å trekke meg rra forumet for godt. At dette er en diskusjon om Silent Hill, og ikke en eneste av dere såkalte fans har reagert da jeg sa det neste spillet er underveis sier jo litt.

[g.i.r.l.]

Plz don't go...

 

Må forresten si at jeg la SH3 diskusjonen død (for min del) når jeg skrev "Ellers har jeg såklart ingenting imot at du liker SH3 bedre, og du kommer med bra argumenter, og jeg har fått sagt mitt før...så da har jeg ikke så mye å tilføye . " Det siste innlegget mitt var bare babling og litt frustrasjon over at du tok fram "pappaen min er sterkest" argumenter.

 

Også jeg som hadde tenkt til å si noe om SH8, men nå får jeg gjør jeg det kort. Sh8 er enn så lenge kun en trailer. Traileren ser Ok ut, men det vanskelig å si mye om hva en kan forvente. Mange av de siste kapitlene i serien har vært litt hit&miss så jeg greier ikke helt å sette forventingene noe særlig høyt, og så havnet vi i denne andre diskusjonen, og derfor har jeg ikke sagt noe om spillet før.

 

Jeg er fortsatt opptatt av hva du faktisk mente angående like avslutninger i SH spillene, jeg greier fortsatt liksom ikke å forstå hva du mener helt.

[aphelion3]

Det var da svært.... - Nettmobbing er jo "in" for tiden, og jeg har stor forståelse for at dersom man gjentatte ganger føler at man blir disset og hetset, så kan man ende opp noe motløs. Men denne diskusjonen har jo aldri holdt et slikt nivå, i min mening, jeg har kun oppfattet det som en godmodig moro-krangel på "min favoritt er bedre enn din favoritt"-nivå. Det har til tider også vært relativt saklig. Jeg synes ikke denne diskusjonen alene er noe å ta seg nær av overhodet, med mindre man ikke tåler å ha to andre meningsytringer mot seg på en gang. OG det er jo selvsagt ikke noe å gjøre med.

 

Kan gå med på at jeg formulerte meg noe dårlig tidligere når jeg sier at du (Pity) kommer med en del påstander som ikke er begrunnet godt nok. Det var litt klønete sagt, det er ikke det at du begrunner det dårlig, men det er snarere måten du gjør det på, og som griper litt inn i g.i.r.l.s argument for hvorfor han ikke helt forstår deg ang. like slutter.

 

I tillegg må du huske på at det faktisk var du som først begynte å "disse" de spillene i serien du ikke likte. G.i.r.l. og jeg har kun fremhevet det vi mener er best med serien, uten å snakke spesielt nedlatende om de andre spillene... Uansett, det blir for tåpelig å la slike småtterier ødelegge for en diskusjon - det ser ikke akkurat ut til at det finnes direkte flust av die-hard Silent hill fans der ute...

 

Selv har jeg problemer med å forholde meg til uutgitte spill. Det blir for mye synsing i det blå, og jeg har ingen stor formening om hva som MÅ være med i et spill, og hva som ikke bør være det. Det lar jeg heller være fullt opp til utviklerne, slik at det snarere er deres upåvirkede visjon som forhåpentligvis ender opp med å overraske meg positivt på nye måter jeg ikke selv hadde tenkt på.