The Elder Scrolls V kunngjort (X360, PC, PS3)

[MrL]

Å si at grafikken er OK er ikke akkurat kritikk...

 

Ang.gameplay så ja, Oblivion har gameplay hvis man er ute etter action. Er man ute etter en rollespillopplevelse, ser jeg ikke helt den. Det hadde vært interessant om dere som lovpriser Oblivion kunne utdypet mer hvorfor gameplayet i Oblivion er bra, og hvorfor det ikke ødelegger spillet at man kan runne spillet med en lvl1 character og at man må velge sjelden brukte skills som hovedskills for å overleve.

 

For meg var disse tingene ødeleggende, og bidro til at jeg spilte gjennom Oblivion EN gang mens jeg har spilt gjennom alle Gothic-spillene 3-5 ganger. (+ Risen 2 ganger). Hvorfor skal jeg spille Oblivion en gang til? Hvor er sjarmen? Hvorfor skal jeg løpe gjennom de evinnelig kjedelige Oblivion-gatene og repetitive dungeouns en gang til? Jeg husker det bare som skuffelse/slit, mens jeg stadig lengter tilbake til de levende, pustendene engene og skogene og bekkene i Gothic3

 

Og alle dere som synes at Oblivion er bedre enn Gothic-serien: Har dere faktisk spilt Gothic-spillene? Jeg VET noen av dere har det, men jeg har følelsen av at andre bare har "prøvd" det litt og lagt det til side uten å gi det en sjanse. Kjenner selv folk som aldri gadd fordi det var for vanskelig i begynnelsen (G2).

 

Dette blir vell heller en smaksak, jeg har da spilt igjennom Oblivion flere ganger, og kjedelig er det tvert imot. Jeg quoter meg selv:

 

 

Jeg har da spilt de fleste rollespill etter Oblivion.

 

The Witcher, Two Worlds, Mass Effect osv.

 

Jeg antar vell heller at man ser etter forskjellige aspekter i et spill. Jeg elsker "helheten" i oblivion, alt fra stemningen, kampsystemet, mulighetene osv. For første gang i et spill ga deg meg faktisk en annerledes følelse av å drepe noen, for den du dreper har et særeget navn og utseende, en aktivitet han gjør hver dag, et hjem som kanskje inneholder verdier, et hjem "du kan ta over" ved å drepe han, robbe han for alt han eier.

 

Husker jeg en gang fikk i oppdrag å utrydde en familie, tok på meg "dødens kappe" og følte meg som mannen med ljåen, det ble et hus som sto tomt etterpå, ubeskrivelig følelse.

 

Dette var noe av grunnen til hvorfor jeg elsket Oblivion.

[Visjoner_InnleggNO]

Ja, det blir en smakssak, er enig i det. Kanskje jeg kunne klart å ha det gøy i Oblivion jeg også, hvis jeg hadde klart å legge til side irritasjonsmomentene. Forrige innlegget mitt var faktisk ment som et spørsmål (innerst inne ), er jo mange som forsvarer Oblivion med nebb og klør, og når folk spiller et spill flere ganger er det ofte en grunn til det. Det er disse kvalitetene jeg prøvde å "provosere frem".

 

Du nevner The Witcher, Two Worlds, Mass Effect, men har du spilt noen av Gothic-spillene?

 

Selv likte jeg ikke The Witcher (antakelig er jeg i mindretall der, men det var noe med det rollespilltekniske eller interfacet jeg ikke taklet), Mass Effect 2 kom jeg aldri i gang med pga konsollfølelsen, Two Worlds var ok. Men for meg er det Gothic som er stor i openworld-sjangren. The Witcher kan vel kanskje ikke kalles openworld heller.

Endret 16. desember 2010 av Visjoner

[MrL]

Ja, det blir en smakssak, er enig i det. Kanskje jeg kunne klart å ha det gøy i Oblivion jeg også, hvis jeg hadde klart å legge til side irritasjonsmomentene. Forrige innlegget mitt var faktisk ment som et spørsmål (innerst inne ), er jo mange som forsvarer Oblivion med nebb og klør, og når folk spiller et spill flere ganger er det ofte en grunn til det. Det er disse kvalitetene jeg prøvde å "provosere frem".

 

Du nevner The Witcher, Two Worlds, Mass Effect, men har du spilt noen av Gothic-spillene?

 

Selv likte jeg ikke The Witcher (antakelig er jeg i mindretall der, men det var noe med det rollespilltekniske eller interfacet jeg ikke taklet), Mass Effect 2 kom jeg aldri i gang med pga konsollfølelsen, Two Worlds var ok. Men for meg er det Gothic som er stor i openworld-sjangren. The Witcher kan vel kanskje ikke kalles openworld heller.

 

Gothic 3 har jeg faktisk ikke prøvd, og det skal jeg være enig at jeg abselutt burde ha gjort. Men saken var det at jeg hadde store problemer med spillet, husker ikke om det var bugs eller noe ala det som gjorde at spillet ble uspillbart og jeg aldri fikk sjangsen. Men burde vell kanskje prøve igjen og gi det en sjangse.. men er det virkelig så bra da? Spillet ligger jo på skammelige 64.04% på gamerankings..

Endret 16. desember 2010 av MrLG

[maanemann]

Å si at grafikken er OK er ikke akkurat kritikk...

 

Jo idenne sammenhengen blir det det (blir som å si at Ibsen og Shakespear er OK forfattere).

Men som sagt det å sette G3 over kan jeg bare ikke forstå.

 

Ang.gameplay så ja, Oblivion har gameplay hvis man er ute etter action. Er man ute etter en rollespillopplevelse, ser jeg ikke helt den. Det hadde vært interessant om dere som lovpriser Oblivion kunne utdypet mer hvorfor gameplayet i Oblivion er bra, og hvorfor det ikke ødelegger spillet at man kan runne spillet med en lvl1 character og at man må velge sjelden brukte skills som hovedskills for å overleve.

 

Det har vi gjort mange ganger nå. Svakeheten er vi delvis enige om ingen grunn til å gå der igjen.

 

For meg var disse tingene ødeleggende, og bidro til at jeg spilte gjennom Oblivion EN gang mens jeg har spilt gjennom alle Gothic-spillene 3-5 ganger. (+ Risen 2 ganger). Hvorfor skal jeg spille Oblivion en gang til? Hvor er sjarmen? Hvorfor skal jeg løpe gjennom de evinnelig kjedelige Oblivion-gatene og repetitive dungeouns en gang til?

 

Egentlig bare en grunn til å spille Oblivion om igjen. ! gang er du good guy, andre gagnne er du dark brotherhood.

Dette er totalt forksjellig gameplay etc. (melee/caster/ranged vs sneak) noe ikke G3 kommer i nærheten av.

 

Utover dette ser jeg ingen grunn til å spille det om igjen. Men det betyr jo ikke at det ikke var en ride, mens det varte. Litt samme som HlflLife2 (veldig moro, men fort

over).

 

Og nei lukke portaler er noe man ikke har lyst til igjen. Dog er ikke skogene akkurat det jeg hadde mest mot i spillet.

 

 

Og alle dere som synes at Oblivion er bedre enn Gothic-serien: Har dere faktisk spilt Gothic-spillene? Jeg VET noen av dere har det, men jeg har følelsen av at andre bare har "prøvd" det litt og lagt det til side uten å gi det en sjanse. Kjenner selv folk som aldri gadd fordi det var for vanskelig i begynnelsen (G2).

 

Ja prøvd alle tror jeg minus 4. som om kontrollene heldigvis blir bedre etterhvert i serien., men dette er en stor frustrasjon. Synes også at at serien har hatt godt av fler utviklingspenger utover.

 

Ikke list den samme listen igjen nå.

[KayAU]

Gothic 3 har jeg faktisk ikke prøvd, og det skal jeg være enig at jeg abselutt burde ha gjort. Men saken var det at jeg hadde store problemer med spillet, husker ikke om det var bugs eller noe ala det som gjorde at spillet ble uspillbart og jeg aldri fikk sjangsen. Men burde vell kanskje prøve igjen og gi det en sjangse.. men er det virkelig så bra da? Spillet ligger jo på skammelige 64.04% på gamerankings..

Dårlege kritikkar skuldast at spelet var svært uferdig når det kom ut. Der er no oppdateringar som til ein viss grad fiksar på dette.

 

Etter mi meiningar var spelet aldri "uspelbart", men eg kan forstå at enkelte sleit med å takle ytelsesproblema til motoren. Gothic 3 kan til tider gå svært hakkete, noko som kan vere irriterande. For min del er dette ein skjønnheitsfeil eg klarar å venne meg til, og når ein gjer det, er der eit svært bra rollespel å oppleve. Spelverda er stor, vakker og innhaldsrik, og veldig interessant å utforske og interagere med. Valg du gjer har faktisk nokre konsekvensar, og det kan gi meining å spele igjennom meir enn ein gong. Spelet er flinkt til å belønne spelaren, og karakterutviklingssystemet er temmeleg bra. Bogeskyting er veldig bra implementert, og magi er ikkje so verst (samanlikna med Oblivion sine generiske energikuler i forskjellige fargar, er det bra). Musikken er direkte strålande. Der er òg nokre svakheiter. Særleg synest eg historiefortellinga er mykje svakare enn i tidlegare Gothic-spel (og ærleg tala var ho ikkje so bra i utgangspunktet). Nærkamp er heller ikkje det heilt store. Generelt har eg òg ei kjensle av at der er veldig mykje utappa potensiale. Eg trur Gothic 3 hadde hatt godt av 1-2 år lengre utviklingstid.

 

Eg ville forresten ikkje lagt for stor vekt på gjennomsnittleg poengsum på sider som GameRankings eller MetaCritic. Eg er generelt ikkje imponert over mange profesjonelle kritikarar. Eg har funne ut at sjølv om kritikarane roser eit spel opp i skyene, kan eg finne det relativt uinteressant, medan det eg meiner er upolerte perler kan bli avviste på grunn av skjønnheitsfeil. Eg føler vel generelt at karakterane ofte er overfladiske. Dersom eit spel er pent, polert, og har eit stort budsjett og god marknadsføring, vil det sannsynlegvis få ein strålande karakter, sjølv om det kan vere ei rimeleg grunn og uniteressant oppleving. Dersom det er eit spel som er litt røft i kantane, kanskje med eit meir beskjedent budsjett og ikkje so masse merksemd i media i forkant, kan det bli avvist utan å ha fått ein skikkeleg sjanse. Av og til verkar det som om kritikarane berre er ute etter "supermodellane". Sjølv er eg mest oppteken av å finne ei "god kvinne".

 

Kay

[Visjoner_InnleggNO]

Gothic 3 har jeg faktisk ikke prøvd, og det skal jeg være enig at jeg abselutt burde ha gjort. Men saken var det at jeg hadde store problemer med spillet, husker ikke om det var bugs eller noe ala det som gjorde at spillet ble uspillbart og jeg aldri fikk sjangsen. Men burde vell kanskje prøve igjen og gi det en sjangse.. men er det virkelig så bra da? Spillet ligger jo på skammelige 64.04% på gamerankings..

 

Er det virkelig så bra? Vel, spør du meg er det noe av det største som noengang har blitt utgitt. Men før du begynner, burde du tenke over litt forskjellige ting:

 

1. Skal du spille Gothic 3 må du ha GOD tid. Det er ikke et spill man setter seg ned og "tester ut" en helg. Tar ukesvis, og ja, man må virkelig gi det en sjanse, det er ikke lett fordøyelig underholdning. Noe av sjarmen til Gothic er innlevelsen i universet man befinner seg i, så det er viktig å høre på hva folk har å si, tenke godt over valgene man gjør osv. Spill "sakte"

2. Du må ha tålmodighet. Du kommer til å dø. Ofte. Og å dø i Gothic gjør vondt! Vær forberedt på at det meste du møter på er FARLIG, ihvertfall i begynnelsen. community-patchen har fjernet det værste av "auto-death", men det er fortsatt veldig risky å sloss med enkelte dyr. Er du usikker, så LØP for livet! I motsetning til i Gothic 2, kan du faktisk løpe fra det meste.

3. Lagre ofte og bruk forskjellige savegames. Spillet er desverre fortsatt litt buggy, selv med nyeste community patch, og hvis et savegame er korrupt, da er det gjort. Jeg gjorde det etterhvert til en regel å alltid starte spillet på nytt før jeg loader et game. Vet ikke hvor mye det har å si, men jeg kan si at sist jeg spilte gjennom med community patch, hadde jeg ingen problemer med stabilitet. En ting til, jeg installerer alltid også spillet i standardkatalogen (tips fra et eller annet tysk forum).

4. Du må ha bra lufting i maskinen. Å kjøre Gothic3 er som å kjøre torture-test på cpu, minne og grafikkort. Jeg har hatt endel stabilitetsproblemer som jeg trodde skyldtes spillet, men som siden viste seg å komme av overoppheting. Antakelig har G3 fått mye ufortjent pepper pga. liknende tilfeller. Mange maskiner tåler rett og slett ikke å bli belastet maksimalt over lengre tid.

 

Til slutt kan jeg nevne hva jeg synes gjør Gothic3 til et helt unikt spill, også i forhold til tidligere Gothic-spill. Handlingen er så langt du kommer fra lineær. Det er faktisk ikke engang noe man kan kalle en "main story line", historien er ikke en linje. Jeg kan ikke si så mye mer uten å røpe for mye, men jeg kan si at alle quests, alt man kan gjør eksisterer "samtidig". Alle personer i G3 "lever", de er ikke er kulisser. De er virkelige folk som alle kan dø. Bare fordi en viktig person i spillet dør betyr det ikke at du ikke kan fullføre spillet. Det må ha vært ekstremt vanskelig å utforme et spill på denne måten, og det fører til endel begrensninger mtp. historiefortelling, som KayAU nevner. Men du får en helt uovertruffen opplevelse av "ekte", og jeg har aldri opplevd noe i nærheten av denne virkelighetsfølelsen i noe annet spill. Så hvis du kommer deg over "terskelen" til G3 kan du ha en fantastisk gaming-opplevelse i vente.

Endret 17. desember 2010 av Visjoner

[MrL]

Du har ihvertfall overbevist meg til å abselutt gi det en sjangse!

 

Skal ihvertfall prøve det på den bærbare først, går ikke det får jeg ta det igjen over nyttår da jeg kjøper ny stasjonær(den nåværende har gått til helvete!).

[Visjoner_InnleggNO]

Du har ihvertfall overbevist meg til å abselutt gi det en sjangse!

 

Skal ihvertfall prøve det på den bærbare først, går ikke det får jeg ta det igjen over nyttår da jeg kjøper ny stasjonær(den nåværende har gått til helvete!).

Det var hyggelig å høre!

 

Bare pass på temperaturene, de fleste bærbare har veldig dårlig ventilasjon.

 

Edit: Altså, det var ikke hyggelig å høre at pc'en din har gått til helvete!

Endret 17. desember 2010 av Visjoner

[Mr. Pants]

Etter å ha spilt Oblivion i nærmere 100 timer kan jeg trygt si at jeg gleder meg til Skyrim. Om de bare kunne ha tonet ned level scalingen så hadde jeg blitt en meget glad gutt.

[maanemann]

Etter å ha spilt Oblivion i nærmere 100 timer kan jeg trygt si at jeg gleder meg til Skyrim. Om de bare kunne ha tonet ned level scalingen så hadde jeg blitt en meget glad gutt.

 

Det blir nok ikke levelscaling slik vi kjenner det fra Oblivion.

Bethesda gjør ikke samme store feil 2 ganger:

 

-Randomgeneratoren (selv om man kunne diskutere om dette var et feiltrinn) ble borte etter TES2:Daggerfall

-De utskjelte Cliff Racers'ene ble bare å finne I TES3:Morrowind

 

Kommer til å bli det samme med levelscaling etter TES4:Oblivion

 

Derimot må vi regne med en ny blunder vi ikke tar tenkt på enda. Men sånn er det når dytter teknologi til det maksimale. Mye av det som er så sjarm med TES serien. Mens andre safer til det middelmådige sikter Bethesda høyt.

 

Noe som kanskje ikke så mange vet om Bethesda er også dette at de med veldig mye presisjon sier hva de kommer til å gjøre langt frem i tid. Kort tid etter Daggerfall (1997/1998) sa de hvordan Morrowind (2003) og Oblivion kom til å bli.

Dette røper en voldsom fremsynhet på hva man faktisk kan gjøre med en teknologi som ikke er funnet opp enda.

 

Noe de dog sa om Oblivion var at det forhåpentligvis kom til å massive (online) slag. Dette traff vel bare sånn ca. Nærmeste var de kampene der du sloss sammen med. Alikevel imponerende å forutse dette på slutten av nitti tallet.

 

Men kanskje er dette en pekepinn på hva vi vil se mer av i Skyrim?

Endret 3. januar 2011 av maanemann