StarCraft 2: Wings of Liberty

[Schreiber]

evighet.avi

 

StarCraft 2: Wings of liberty

(singleplayer)

 

Bakgrunn

For å ta en ting om gangen kan jeg presentere meg litt. Da Dune 2 kom prøvde jeg det hos en kompis og ble hektet med en gang. Han syntes det var "greit nok", men jeg elsket det. Greit at ørkenen ikke var den beste visuelle slagmarken jeg har sett, men sandormene, de kule kjøretøyene, håndtering av ressurser og så videre i sanntid var noe jeg elsket. Senere kom samme folk med Warcraft, et spill i fantasy-sjangeren der vi hadde mennesker i kamp med orker. Ellers var det Dune 2 i reprise, bare enda bedre. Jeg var den første i vennegjengen som kjøpte det, og den dag i dag er det et av høydepunktene i spillkarrieren min.

 

Spol frem en stund, og vi fikk et spill kalt StarCraft. Det sier seg selv at det er veldig likt WarCraft (-Craft), og om mulig var det enda bedre. I WarCraft 1 var det bare to sider, og på mange måter var de identiske. Menneskene hadde riddere med sverd, mens orkene hadde krigere med øks. Begge hadde katapulter, begge hadde bueskyttere osv. Det var selvsagt noen forskjeller (menneskene helbretet de sårete, mens orkene vekket opp de døde), men alt i alt var det veldig like hærer. I StarCraft hadde vi derimot tre helt forskjellige raser. Menneskene bygde bygninger som vanlig, mens Protoss sendte de ned fra moderskipet (mye tøffere enn det høres ut). Zergene lagde ingen verdens ting, men spydde ut larver som muterte til det vi ville ha. Krigerne på alle sidene var utrolig varierte, men likevel svært bra balanserte.

 

Hopp litt frem i tid, og jeg har både StarCraft og expansionen, samt en hel drøss bøker basert på StarCraft-universet. Noen som aner hvem November Annabella Terra er? Jeg har kjent henne ganske lenge og skulle gjerne sett mer til henne. Selvsagt forhåndsbestilte jeg StarCraft 2, og når jeg først var i byen fikk jeg med meg en t-skjorte og to musematter med StarCraft motiv. Klart jeg må ha Kerrigan i nærheten.

 

Men så kom nå dagen. StarCraft 2: Wings of Liberty var installert, og jeg satte i gang å spille. Så hvordan gikk det?

 

Presentasjon:

Av forskjellige grunner jeg ikke gidder gå inn på her krever StarCraft 2 at man er tilkoblet battle.net når man logger inn første gang. Nå er det ikke uvanlig at spill krever at man aktiverer det på nettet, men battle.net er bygd opp som en hel portal der man kan spille singleplayer, multiplayer- få achivements, gjøre treningsoppdrag og så videre, og så videre. Presentasjonen her er helt på topp, og jeg begynner nesten å savne det i andre spill. Det er lett å finne frem til det du vil ha, og du har det aller meste du kunne trenge samlet på et sted. Genialt, Blizzard! Og det beste? Du trenger ikke være koblet til nettet for å spille. Du vil ikke få achivements om du er offline, men spille, det kan du.

 

Dette er en anmeldelse av singleplayer-biten, så jeg gidder ikke ta multiplayer annet enn å si for å spille mot andre må du først spille noen treningskamper for å vise hvor flink/dårlig du er. Deretter blir du satt i en liga med andre folk som er like flinke/dårlige so mdeg, så du slipper i teorien å bli gruset hver eneste gang. I tillegg har du treningskamper der du får trene på spesielle taktikker og enheter for hver rase, så du kan være litt forberedt får du går ut i krig. Uansett om det er spill eller virkleighet må du aldri, aldri prøve et våpen for første gang i ekte kamp. Behersker du ikke våpnet ditt vil det bare være til hinder, og du kan i verste fall risikere å skade deg selv. Dette gjelder også i StarCraft 2. Aner du ikke hva en enhet gjør kan du risikere å bli avhengig av å bruke de dårligste enhetene dine og droppe å bruke de sterkeste i det hele tatt. Eller for den saks skyld gå hånd til hånd med en tanks. Ikke lurt.

 

Grafikk

Tja, det første som slo meg da jeg startet det første oppdraget av "wow, tøft!" Grafikken (riktignok stil på maks) var svært bra, og de var en rekke nydelige detaljer. En hund løp over veien, en sivil ba om hjelå, skilt blafret litt i vinden og så videre. Ikke verst. Etter en time var jeg derimot vant med grafikken, og jeg begynte å legge merke til at noe manglet. Selv nå aner jeg ikke hva det er, men noe er det. Men mer om det om en liten stund.

Lyd:

Uinteressant, i grunnen, Mellom oppdragene får du høre "gammeldags" musikk fra en radio eller jukebox, og som Skynyrd-fan var det morsom (og litt blasfemisk) å høre Skynyrd i teknoversjon. Stemmeskuespillerne var meget bra, og enhetene har fortsatt en del morsomme kommentarer på lur. Lo for eksempel godt av "I'm a medic, not a doctor! *liten pause* Oh..." Tar du et dropship? "In case of a water landing, you may be used as a flotation device."

 

Spillbarhet:

Dette er alfa og omega, og burde ha vært på topp. For all del, brettene er varierte nok. Enten det er det "berømte" togranet eller lava som ikke kan holde seg i ro er det mye variasjon. For så vidt. Vi har fortsatt ressurshåndtering, fortsatt basebygging, fortsatt hærer. Det er på mange måter mye av det samme som i StarCraft 1. Vi vet hva vi får, og fint lite annet.

 

Konklusjon:

For å være helt ærlig høres det ut som et svært bra spill, og det er det. Helt klart. Men når det er sagt er det noe som mangler. Jeg aner ikke helt hva det er, men det er helt vesentlig for meg. Jeg ble rett og slett skuffet. Muligens er det at dette er StarCraft 1, oppdatert med bedre grafikk, bedre innpakning, ny historie og flere enheter. Som jeg sa i innledningen elsket jeg StarCraft 1 og har en drøss av bøkene, og jeg ville virkelig like StarCraft 2. Faktisk var jeg hakket fra å oppgradere PCen kun for å få en bedre flyt i StarCraft 2 om det hadde trengs. Men likevel... noe mangler. Det har ikke den samme følelsen som før. Grafisk ser det svært bra ut, men det er helt sterilt. Tenk deg at du har en bra bil, det er fri fartsgrense og man har lov å kjøre på en skogsvei om man vil. Bilen vil være skitten og litt bulkete etter en kort tid, men du har veldig mye moro med den. Så får du en helt ny bil rett fra forhandleren. Den skinner i sola, lakken er helt strøken, den lukter som ny bil, og selv dekkene er helt rene. Teknisk sett har den større toppfart enn den gamle, men ville du våget å råkjøre i den? De fleste ville nok holdt seg på tørr asfalt og senket farten for å hindre at noe skulle skje. Det vil med andre ord være en helt nye bil som ser bedre ut og oppfører seg bedre, men den ville vært mye kjedeligere å kjøre. Det er kanskje et dårlig eksempel, men det er slik jeg føler det med StarCraft 2: Wings of Liberty. Teknisk sett er det langt bedre enn StarCraft 1, men det er bare så ufattelig kjedelig å spille. Det virker som om de har vært så redd for å prøve noe nytt at vi bare har fått det gamle spillet i reprise. Brettene er varierte, vi har nye enheter og så videre, men det er ingenting nytt. Selv de gamle enhetene føles uinspirerte.

 

Det er vanskelig å sette en karakter på dette, så jeg dropper det. Som avslutning kan jeg heller si at StarCraft har fått en solid overhaling, men det mistet sjelen sin i prosessen. Det har mistet livsgnisten sin, det lille ekstra. Det er for sterilt for meg. Når selv en støvete landevei virker klinisk ren for støv er det noe feil.

[nubbiz]

Godt språk, noen skriveleifer her og der, men ellers behagelig å lese. Men det ble litt mye introduksjon og lite innhold, da egentlig bare siste halvdel handlet om spillet.

 

Bortsett fra det, er jeg er delvis enig i konklusjonen din. Jeg kjøpte det rett etter utgivelsen, og har ennå ikke kommet igjennom det. Mulig jeg spilte meg lei på eneren, mulig det er et dårligere spill, uansett så finner jeg det ikke like underholdende som det første.

[Tå.]

Sjangern i seg selv er vel kraftig utbrent. Kan ha noe med det å gjøre.

 

Har du spilt startcraft i 2000timer så har du praktisk talt spilt starcraft 2 i 2000timer.

 

Uansett, digger konklusjonen og at du ikke setter karakter. Da kan man heller gjøre seg opp en mening utifra innholdet i det du skriver og ikke utifra verdien på karakteren.

[Schreiber]

Jeg vil ikke si sjangeren er utbrent, men den trenger sårt å fornye seg. FPS-er har fått medhjelpere, kjøretøy, jetpacks, nærkamp, slo-mo og så videre. Bilspill lar deg kjøre fritt over hele byen, style bilen, og har selv spill der man belønnes for å kjøre over fotgjengere. Rollespill har gått online og endt opp i en helt ny sjanger. Men hva har RTS gjort for å fornye seg siden Dune 2? Det er grunnen til hvorfor det ble lite om selve spillet i anmeldelsen. Dune 2 var det aller første ekte RTSet og hadde tre hærer mot hverandre. Siden da har vi stort sett hatt to hærer mot hverandre, før StarCraft var "nyskapende" og slengte tre hærer mot hverandre igjen. De var mer varierte enn før, men bortsett fra det er det samme leksen om og om igjen.

Endret 9. desember 2010 av PityTheFool

[ImmoralAtheist]

Jeg vil ikke si sjangeren er utbrent, men den trenger sårt å fornye seg. FPS-er har fått medhjelpere, kjøretøy, jetpacks, nærkamp, slo-mo og så videre. Bilspill lar deg kjøre fritt over hele byen, style bilen, og har selv spill der man belønnes for å kjøre over fotgjengere. Rollespill har gått online og endt opp i en helt ny sjanger. Men hva har RTS gjort for å fornye seg siden Dune 2? Det er grunnen til hvorfor det ble lite om selve spillet i anmeldelsen. Dune 2 var det aller første ekte RTSet og hadde tre hærer mot hverandre. Siden da har vi stort sett hatt to hærer mot hverandre, før StarCraft var "nyskapende" og slengte tre hærer mot hverandre igjen. De var mer varierte enn før, men bortsett fra det er det samme leksen om og om igjen.

 

Sins of a solar empire er ganske originalt, og kåret til game of the year av flere spillanmeldere, innkludert 20. beste pc spill fra år 2000 og opp. Er mange ganske forskjellige type rts spill. Stronghold serien, age of empires serien (ligner mer på blizzard rtsene), total war serien (+dusinvis av kopier av dette) som rts i selve kampene.

Ultimate målet i alle spillene er stort sett det samme, men gameplayet er veldig forskjellig.

Stronghold 3 er under utvikling.

Noen mmorts spill ute, alle lider av en eller (som regel) mange veldig dårlige designløsninger, og de fleste belønner å betale store beløp per uke og å farme/grinde av et eller annet slag, som i praksis overskygger strategy delen.

 

Usikker på hva du mente. Sins of a solar empire er vel det store jeg kommer på av et nytt og originat rts spill (må prøves). Når det gjelder mmorts delen derimot, så er det lite å skryte av der, og her må spillutviklere skjerpe seg. Et ordentlig mmorts spill har stort potensiale.

 

Om starcraft II:

Jeg liker ikke fokuset på micromanagement/å_kunne_macroing. Det tar vekk fokus fra selve strategidelen. Må si at jeg følte combat i starcraft 2 var litt tamt. Det ver noen kule taktikker du kunne bruke, men det krever en del rask micromanaging for å kunne utføre det effektivt. Dette påvirker også den visuelle delen. Til sammenligning så har du f.eks total war, og spesielt i shogun 2 (prøvd demo) så er det veldig tilfredsstillende å komme bak, og charge en fiende, se pilregnet får fiender til å falle osv. Det ser realistisk ut. I starcraft 2 så er det hitpoints du tar, og det virker ikke som ekte kamp. Likte f.eks veldig godt strategiske elementene i stronghold crusader. Du kunne ha 500 swordsmen som var de "gjeveste" soldatene, men de var treige, og prøvde du å angripe en fiende som har fylt bakken med oil pitches, så kan du forvente å få alle soldatene massakrert av flammer. Hvis du heller hadde en litt svakere, men raskere type tropper så kunne du bare løpe gjennom flammehavet og drepe lorden. En annen tilnærming ville vært å levle hele fiendebasen med katapulter. Det er mye vanskeligere å balansere disse tingene enn hvordan blizzard gjør det, men jeg synes det er mye morsommere enn kampene i starcraft 2.

[Schreiber]

Det jeg mener med at RTS må fornye seg er ganske enkelt at de enten er mer av det samme eller noe helt nytt. Jeg har spilt Sins en del, men det er mer et vanlig 4X, bare i sanntid. Lag det turbasert, og du har GalCiv 3. Mer eller mindre.

 

Men se på historien til RTS. Først fikk vi Dune, som var mer adventure enn RTS. Det første "ekte" RTSet kom først med Dune 2, der vi hadde tre sider i kamp, innhenting av ressurser, bygging av baser og så videre. Og selvsagt sandormene. Hvor er de blitt av? Warcraft var en fortsettelse på formelen og gjorde fint lite nytt. Warcraft 2 var enda mer av det samme. Command & Conquer er også mer av det samme, men her fikk vi Tanya. I stedet for å bare bygge baser og hærer fikk vi styre henne og bare meie ned fiender, så det ble mer variasjon. Warcraft 3 introduserte helter, dvs sterke enheter som må overleve, men tilgjengjeld er mye sterkere enn de vanlige. StarCraft var på mange måter mer av det samme, men nå fikk vi hele brett med en hær uten å trenge å bygge baser. Warhammer 40k: Dawn of War droppet basebygging fullstendig, men fokuserte på å holde områder på kartet for å samle ressurser. Vi fikk også oppgradere folkene i et RPG-basert skillsystem. Jeg har sikkert oversett en hel drøss spill som innførte nye ting, men du skjønner poenget. Vi har fått mange spill som har oppdatert formelen litt hver, så sammenligner vi Dune 2 og Dawn of War er det en enorm forskjell. Men DoW begynner å bli lenge siden, og hva har skjedd siden da? DoW2 gikk for langt og droppet RTS-formelen fullstendig, og ble mer et action-RPG med RTS-elementer. Det er mer som Jagged Alliance, X-Com osv i sanntid.

 

Poenget er at skal et RTS bli vellykket i dag må de holde seg til den gode, gamle formelen og oppgradere den veldig mye. Command & Conquer 4 var helt klart inne på noe, selv om det ikke fungerte i praksis. Supreme Commander føltes på enkelte områder som nytt, men selv det var det samme, gamle i reprise på enorme kart. Tenk deg Dawn of War, Command & Conquer 4 og Supreme Commander slått sammen til ett spill, så snakker vi.

[aebriol]

Ikke noe RTS siden Starcraft: Brood War har hatt samme type spill, før Starcraft 2. Det har vært veldig fokus på grafikk, taktikk og strategi, og fint lite på micro + macro kombinasjonen, og at du alltid kan gjøre ting bedre, og at rasene spilles veldig forskjellig - ikke bare har små forskjeller, samt at det er raskt og hektisk.

 

Multiplayer online mot, ikke med, andre spillere, så var Starcraft suverent det beste RTS, og Starcraft 2 er en verdig etterfølger.

 

Når det gjelder single player, så likte ikke jeg det så fantastisk heller, men det er liksom ikke "greia" for min del med starcraft spillene. Det er online og slåss mot andre spillere som er greia