Sniktitt: Ni No Kuni (PS3)

[thomasheger]

To magiske japanske studioer blander blod i fantastisk tegnefilmrollespill.

Les hele saken

[Spartapus]

Studio Ghibli i spillform er ingen dum ide, så lenge gameplayet blir stramt og storyen ikke virker som den er skrevet av en tiåring.

[Kenichi-san]

Høres for all del interessant ut

[Snorre]

Synes det kunne være verdt å nevne at det er Joe Hisaishi som står bak musikken i Ni no kuni. Soundtracket bærer til de grader signaturen hans. Ser at artikkelforfatter har fått med noen lovord om musikken, men burde kanskje nevnt hvem som står bak musikken. Uansett. Joe Hisaishi er en av nåtidens største komponister, og står bak soundtracket i nesten samtlige Miyazaki-filmer. Er det en mann som kan sjelsette en film eller et spill gjennom musikken, er det ham.

Endret 4. oktober 2010 av Snorre

[Cloudemyx]

Jeg har gledet meg til dette lenge og må visst vente en stund til. Jeg har aldri tvilt på at dette kommer til å bli bra. Spillet kan være så barnslig det bare vil for min del. Dette er for nydelig til å unngå.

[Prnkstr_InnleggNO]

For noen herlige små kompangjoner han drasser runt med...likte spesielt han med en lykt festet til nesen:D

[BzWarm]

Skal jeg være helt ærlig med dere, må jeg nesten innrømme at denne sjangeren ikke lenger appellerer særlig til meg. Det er en god stund siden jeg dedikerte dager og uker til japanske rollespill, og virkelig satte meg inn i de enkeltstående spillenes univers og spillmekanismer. Jeg vet ikke om det først og fremst har noe med meg selv å gjøre, at jeg rett og slett har endret sans og smak i spill jeg ønsker bruke tid på.

 

Føler det på samme måte. Før var JRPG sjangeren mye av grunnen til at jeg var interessert i spill, spesielt under super-nintendo og playstation1 perioden. Chrono Cross ble blant annet det første spillet jeg tok meg bryet med å importerte. Men gradvis utover 2000- tallet dabbet interessen min av. Prøvde meg på FF XIII forleden, men gadd ikke fullføre det en gang.

 

Jeg har sett usikre tenåringer med for mye gelé i sveisen redde universet litt for mange ganger på litt for lik måte. Noe av mystikken har rett og slett forsvunnet fra sjangeren. Det hjelper heller ikke at mye av dialogen som skrives i spill fra japan for tiden er håpløst klisjèfyllt og lite troverdig, og at den ikke akkurat blir bedre når amerikanske skuespillere skal tolke dem. Lost odyssey virket en stund veldig lovende, men hovedhistorien sto aldri i stil med de flotte minnesekvensene som opplagt er skrevet av en helt annen forfatter. Dette er ikke bare et problem med jrpgs, MGS4 ble også i stor grad spolert for meg takket være corny dialog og at de prøvde seg på ALT for mye rundt plottet på en gang. Det mistet rett og slett fokuset som trollbandt meg i MGS1 (og til dels Snake Eater).

 

Men er det noen som virkelig kan produsere historier, så er det jo Ghibli, så fikk med en gang litt frysninger på ryggen da jeg så den første traileren for noen uker siden. For spillet kan være så barnslig det bare vil, det har ingenting å si, bare utvikler vet å gjøre det riktig. Kjenner at det er lenge siden jeg har gledet meg såpass mye til et nytt jrpg!

[Crazy Joe Davola]

Grafikken ser rett og slett nydelig ut, og virker utrolig koselig. Og musikken i traileren var også herlig. Nesten så det frister å kjøpe spillet bare pga de to tingene, selv om jeg ikke liker JRPG. Men hvordan havner du i kamp, er det slik at du ser fienden først, eller havner du plutselig bare i kamp uten noe forvarsel?

Endret 4. oktober 2010 av nouse4aname

[Wrathmont]

Skal jeg være helt ærlig med dere, må jeg nesten innrømme at denne sjangeren ikke lenger appellerer særlig til meg. Det er en god stund siden jeg dedikerte dager og uker til japanske rollespill, og virkelig satte meg inn i de enkeltstående spillenes univers og spillmekanismer. Jeg vet ikke om det først og fremst har noe med meg selv å gjøre, at jeg rett og slett har endret sans og smak i spill jeg ønsker bruke tid på.

 

Jeg har imidlertid en mistanke om at det heller er selve sjangeren som har endret seg, blitt mer tut og kjør og glidelås og jeg vet ikke hva, med ynkelige otakuer som kirsebæret på topp. Mer hyperaktive og monsterjegerkopierende oppfølgere kvernet ut på 14-timerskift, uten kjærlighet eller aspirasjoner om å nå andre enn t-banereisende japanere.

 

Syntes dette var et veldig interessant poeng. Er lenge siden jeg ga opp jrpgs, selv om jeg på snes tiden syntes det var den beste sjangeren overhodet. FF-serien, crono trigger, breath of fire, secret of mana osv har jeg spilt utallige ganger, både på konsollen og på emulator. Etterhvert spilte jeg mindre og mindre av disse uten at jeg egentlig kunne sette fingeren på noe spesifikt. Virker tydeligvis som om mange har opplevd det samme.

[Phido78]

Ser ut som de har fått til cellshading skikkelig i spillet. Normalt ser det forjxvlig ut når noen forsøker å lage et spill i "tegnefilm"-stil.