Anti-spillpropaganda i barne-TV

[Spartapus]

I dag tidlig satt jeg og koste meg med TV2 Junior, slik som 26 år gamle gutter pleier å gjøre, da jeg kom over en interessant episode av tegnefilmserien om kaninen Milo.

 

Denne episoden var spesiell da temaet var TV-spill. Det hele begynte overraskende idyllisk med at Milo hadde fått seg et TV-spill som han og faren hadde det mye gøy med. Fremstillingen på dette tidspunktet var positiv - familien var samlet rundt spillet og faren oppmuntret til og med Milo til å slå sine gamle rekorder - og jeg begynte å lure på om jeg skulle få se noe så sjeldent som barne-tv som fremstiller tv-spill som noe annet enn skadelig. Der var jeg for optimistisk, for det viste seg ganske snart at dette bare var en illusjon som ble bygd opp for at den skulle brytes ned og vise oss hvor destruktive tv-spill er.

 

Det begynner å gå nedover når venninna til Milo ringer og han ikke tar telefonen fordi han er opptatt med spillet; dette fremstilles som veldig dårlig gjort av Milo. Når Milo kommer på skolen neste dag snakker vennene hans om en fotballkamp de vant 2-0, mens Milo er mer interessert i å snakke om hvor langt han kom på spillet i går. Vennene til Milo bare ser rart på ham og lar han være alene, mens de snakker om hvor rar han er blitt. Det interessante er at denne scenen fremstilles som om det er Milo som gjør noe galt: budskapet er altså at det er greit å ekskludere folk som er interessert i spill, mens fotball har man værsågod å være interessert i. Senere på dagen kommer vennene forbi huset hans og faren spør om de er der for å treffe Milo, men nei de vil ikke spørre ham engang og går rett til parken for å spille fotball.

 

Heldigvis for Milo får dette ham til å ta til vettet. Han innser at spillene har ødelagt livet hans, skrur av skjermen og løper til parken. Episoden ender lykkelig med at vi ser TV-spillet fader ut og Milo som spiller fotball med vennene sine.

 

Hva synes dere? Jeg kjente meg veldig igjen i Milos situasjon fra da jeg gikk på barneskolen selv, og jeg ble mildt sagt overrasket over å finne ut at det var jeg som gjorde noe galt den gang og ikke alle som ekskluderte meg. Jeg skulle nok ha tatt til vettet og begynt med fotball i stedet, slik at jeg kunne blitt lik som alle andre og dermed lykkelig.

Endret 27. juli 2010 av Spartakus

[KingSizedOnionBread]

Jo har sett en god del slike propaganda episoder på tv 2 junior opp igjennom tiden. Virker som de aller fleste barneserier har en.

Spørsmålet er vel hvor seriøst barna som ser på tar det.

 

Og så må vi ikke glemme big bossen av anti-spill, Lazy Town

Kansje jeg burde ha hørt på dem så ville jeg ikke endt opp som den vanskapningen av en tv spiller jeg er nå og heller vært ``normal``

[Kjetil..]

Tja.. jeg ser ikke hva som er galt egentlig. Selv spilte jeg ganske mye på barneskolen, men jeg hadde fortsatt tid å være ute lamme venner å gjøre andre ting. Hvis denne kaninen "Milo" var så opphengt i spillet at han spilte det hele tiden og ikke hadde tid/ville være lamme vennene hans, ser jeg på det som problematisk i den alderen. Unger burde ikke få bestemme selv hvor mye de vil spille.. jeg har ikke lyst til å se mine unger i fremtiden sitte inne å spille når sola skinner og andre barn er ute å koser seg. Hvis derimot kaninen "Milo" bare hadde fått spille 1 time om dagen eller lignende så ville det ikke vært noe problemt i det hele tatt.

 

Når det kommer til fotball som dere mener alle "må" elske så misser dere poenget, grunnen til at fotball er den andre aktiviteten er mest sannsynlig fordi dette er noe mange barn kan identifisere seg med. Dessuten er fotball mye mer enn bare selve spillet, jeg har mange sommere hvor jeg har spilt videospill (med begrensninger pga. foreldre) og også spilt fotball lamme venner.. uten å være spesielt interessert i fotball. Fotball er.. tja helt greit.. men det var like mye kameratskapet på vei til fotball løkka å det å ofte faktisk bare se på å "henge" der.. uten at man faktisk trenger å spille så mye fotball.

 

Det ble litt rotete etterhvert, men jeg synes TV2 tar opp en problemstilling og viser til at man skal komme seg ut også.. å ikke bli for opphengt i den digitale verdenen

 

PS: Klart TV2 kunne ha vist frem de positive sidene, og de kunne tilogmed vist lidenskapen, gleden, spenningen og alt dette, men det ville ha vært et helt annen sak rett og slett. Det ville vært om dataspill i rette mengder, det aktuelle episoden var om for mye dataspilling og hvilke farer dette har.

[ShampooMacTavish]

Litt ironisk at en som har et sitat i signaturen sin om at fotball er viktigere enn liv og død, sier at sporten er "hel grei"?

 

Ellers har jeg jo sett lignende selv før, og kan vel si meg enig med de over om at man godt kan lage fokus om at å være ute er viktig i Barne TV, selv om de selvsagt kunne hatt et mindre spillfiendtlig syn på saken. Litt hypokratisk blir det uansett at TV lager slike anti-spillprogrammer, da TV er mindre sosialt enn spill.

Endret 27. juli 2010 av ShampooMacTavish

[Kjetil..]

Litt ironisk at en som har et sitat i signaturen sin om at fotball er viktigere enn liv og død, sier at sporten er "hel grei"?

 

Ellers har jeg jo sett lignende selv før, og kan vel si meg enig med de over om at man godt kan lage fokus om at å være ute er viktig i Barne TV, selv om de selvsagt kunne hatt et mindre spillfiendtlig syn på saken. Litt hypokratisk blir det uansett at TV lager slike anti-spillprogrammer, da TV er mindre sosialt enn spill.

 

 

Hehe, ser den men jeg er faktisk ikke spesielt interessert.. men jeg liker FIFA ihvertfall Ellers ser jeg bare noen kamper i tippeligaen og de viktige kampene i VM selvfølgelig

[Aspiranten]

Jeg skjønner frustrasjonen over å måtte motta så mye kritikk fra media og forståsegpåere i samfunnet over ens hobby, og hadde det vært for noen år siden skulle jeg gjerne meldt meg på og argumentert imot samfunnets kritikk mot spill. Men etter å ha blitt stefar til 3 små som elsker å game kanskje litt for mye, ser jeg hvor lite de er ute i forhold til meg selv som vokste opp med commodore, amiga, nintendo og 386, og på den tiden spilte jeg noe innmari mye, men likevel bygde jeg syke lekehytter, spilte slåball, gjemmeleken, fotball, lekte krig oppe i skogene og heiene, gikk på tur, brant bål, fisket, var med pappa på jakt, kokte og stekte mat vi fant i naturen og lista går videre. Når jeg nå sitter og ser på disse 3 små, som, hvis de blir tvunget til å være ute igrunnen bare kjeder ræva av seg og t.o.m. kan finne på å bare henge rundt hjørnet, ventende til de kan få komme inn igjen danner jeg meg andre tanker som stiller seg mer forstående ovenfor hva f.eks. tv 2 programmet det refereres til ègentlig er ute etter. For selv om moren til Milo sier at det er usunt, er det jevnaldrende, eller media, som har størst påvirkningskraft. Om media selv sier at overdose er usunt, kanskje det synker litt bedre inn... Hvis ikke, neivel, men da har det ihvertfall ikke skjedd noen fatal skade ovenfor selve barnet på grunn av tv 2 programmet.

[Spartapus]

Jeg liker hvordan alle som har svart i tråden sidestiller spilling med andre aktiviteter. Det jeg reagerte på i Milo var at når Milo blir engasjert i spill og vil ta det opp med vennene sine (det er jo sosialt), så blir han avskrevet som rar og ekskludert, mens fyren som snakker om fotball automatisk er en del av gjengen. Det vitner om særdeles lav takhøyde, og selv om det til de grader er en del av virkeligheten synes jeg ikke at såkalt pedagogiske tv-serier skal bidra til å legitimere det. For meg så ble moralen i fortellingen at det er greit å ekskludere folk med andre interesser fordi det er deres egen skyld at de ikke liker det samme som alle andre, så de får værsågod ta til vettet og tilpasse seg eller ende opp alene.

 

Dagens episode av Milo var forøvrig mye bedre.

[Aspiranten]

Jeg kan si meg enig i at jeg kjenner meg også bekymret over TV 2 dersom episoden virkelig legitimerer utfrysning og ikke-vilje til å forstå andre menneskers behover og hobbyer, men uten å ha sett episoden selv så jeg kan se hvilke virkemidler de har tatt i bruk for å fremprovosere følelsene vil jeg ikke uttale meg for bastant om det.

[KingSizedOnionBread]

Det viktigste er hvordan barn tar budskapet i slike episoder. Om spilling framstiles som noe galt i seriene kan det ha invirkning på barnas selvfølelse og samvittighet om det selv spiller en del spill, man skal derfor ikke framstille det å spille spill som noe galt. Dette gjelder også det at å utelukke noen på grunn av deres personlige interesser.

 

Om man derimot klarer å framstille spilling som en aktivitet som man kan gjøre sammen med venner og alene uten for mye tidsinvistering i det begynner det å likne noe. Det er også viktig å gi et klart bilde på det å spille. Som sagt tidligere i tråden er det viktig å komme fram med det positive med tv spill, samtidig er det viktig å forklare hva og hvorfor overdreven spilling ikke er bra.

 

Dessuten kan det være lurt at barn som har er kjært forhold til spill har en daglig\ukentlig spillkvote ( så og så mange timer i uken osv.)

[Spartapus]

Dessuten kan det være lurt at barn som har er kjært forhold til spill har en daglig\ukentlig spillkvote ( så og så mange timer i uken osv.)

 

Hvordan skal man bli hardcore-gamer på den måten?