Kommentar: Alle gode ting er 33? (Multi)

[ti-guru]

Når det kommer til samme spill: Hvor mange er nok?

Les hele saken

 

Oppstyltet språk, men langt i fra uforståelig. Spill er og forblir tidsfordriv. Mer er det ikke å si om den saken.

[Daffy4141]

Jeg synes dere bør fokusere på hva budskapet i artikkelen er i stedet for å angripe forfatteren på grunn av hans vokabular og måte å skrive på.

 

Om dere ikke skjønner hva han mener, bør dere i alle fall unngå å rakke ned på artikkelen. Bruk en ordbok om dere har problemer.

[Licht]

Jeg liker ikke den språklige kritikken av artikkelen; den er både gjennomtenkt og svært godt skrevet.

 

Muligens gjennomtenkt, absolutt ikke godt skrevet. Teksten drukner i overflødige metaforer og maleriske beskrivelser; et gjennomgående tema for Tonnys tekster. Noe som er synd, for det ligger ofte interessante problemstillinger bak alt det litterære flesket. Det er vel og bra å ha et omfattende vokabular - kunsten er imidlertid å lære seg å bruke det slik at du kan formulere et budskap på en presis og konsis måte. I de fleste tilfeller betyr det at man begrenser de svulstige formuleringene såpass at de ikke kveler hverandre, og fremdeles innehar en viss gjennomslagskraft når de først kommer.

 

Hvis du noensinne leser en akademisk tekst innenfor et felt som du ikke har kjennskap til, så vil det kanskje føles som om vedkommende som skrev det har brukt en unødvendig mengde fremmedord, noen mer eksotiske enn andre. For noen som selv tilhører fagfeltet, vil imidlertid budskapet være formulert langt kortere og mer presist enn hva man kunne ha oppnådd ved å forklare hvert enkelt begrep i løpet av teksten, fordi de allerede kjenner begrepene, bakgrunnen for dem, og hva de innebærer for saken. Akademiske begrepsapparat eksiserer for å forenkle formidlingen av i utgangspunktet kompliserte budskap, men forutsetter en viss tidsinvestering på forhånd for å "dekryptere" fagsjargongen.

 

Det Tonny gjør med tekstene sine er omtrent det motsatte. Han tar et i utgangspunktet enkelt budskap, og plastrer over det med unødvendige metaforer, svulstige formuleringer, og enkelte akademiske begreper man plukker opp i løpet av exphil og exfac. Det er unødvendig for å presentere budskapet, og gir inntrykket av noen som desperat ønsker å framstå som intelligent gjennom sin evne til å unødvendig komplisere tekster, setninger, og uttrykk. Totalinntrykket er det av spilljournalistikkens Klump og Schlubb - eller Barnum fra Fable 2 (som Tonny tidligere har erklært være verdens beste spill, mens Sin City helt klart er nok et eksempel på forbrukersamfunnets underholdningsmessige lavmål), om man vil.

Endret 26. juli 2010 av Zealuu

[Cloudemyx]

Angående den språklige kritikken:

Det enkle er ofte det beste!

[MechaMan_InnleggNO]

Kan godt prøve å fokusere på budskapet i artikkelen istedenfor språket, som det ble skrevet her, men det er lettere sagt enn gjort for å si det mildt.

 

"Alle som kan sin estetikk vet at form ikke kan skilles fra innhold, og selv de beste tv-serier sliter gjennom en form som slettes ikke bidrar til å fremheve innholdet."

 

Dette er reinspikka pølsevev. Det finnes utallige TV-serier som tar historiefortelling og karakterutvikling milevis lengre enn de fleste filmer får til. Lavmål my ass. Kvasi-intellektuell, selvmotsigende, overpretensiøs analyse av interaktiv underholdning, DET er lavmål.

 

Kritikken artikkelforfatteren får her er på sin plass. Jeg dropper innom gamer.no hver bidige dag for å få med meg litt spillnyheter og ellers morsomme artikler om spill generelt, men dette er en fullstendig meningsløs artikkel. Og den er faktisk dårlig skrevet. Man trenger ikke solkrem, kokosolje, betakaroten og et solarium i sola i hagen for å bli brun.

[PheIix]

Jeg får også intrykk av at Tonny her prøver å fremstå som intelligent ved å bruke store flotte ord som gjør artikkelen mer sofistikert. Det å kunne slå opp i en synonym ordbok for å finne et ord som betyr akkurat det samme, men som er lite/ikke brukt, krever ikke all verdens med intelligens. Det virker heller ikke særlig intelligent å ikke kjenne sitt publikum i det man presenterer noe, det å kunne uttrykke seg slik at alle forstår er også en kunst. Elitistisk og pretensiøst er bare noen av ordene som kommer til minne når man leser denne teksten, det er så mye bombastiske uttalelser og elendige metaforer som lett kunne vært skrevet mye mer tilgjengelig enn hva de faktisk er. Teksten formelig skriker at om man ikke mener dette så er man ikke en "kjenner". Det at man forventer konstant nyskapning er jo som å forvente at malere aldri maler innefor sjanger. Selv om Salvador Dali, Van Gogh og Picasso fant sine sjangre, betyr det ikke at de er mer mainstream av den grunn. Man kan umulig forvente av en maler at man skal skape en ny sjanger for hvert bilde de maler, det er urimelig og totalt urealistisk.

 

Om du på en annen side mener at det er synd at man tar sikte på å treffe en sjanger så er jeg enig, der burde det være litt mer som enkelte artister gjør, man lager musikk også ser man hvilken sjanger man ender opp i. Man tar ikke sikte på å treffe jazz hylla, rock hylla eller pop hylla, men ender opp der det ferdige produktet passer inn. Å sikte seg inn på en sjanger på forhånd er jo tross alt som å velge seg en bestemt vei å gå, for så å ikke gi seg selv muligheten til å endre vei om man ser at den passer bedre.

Dessverre har ikke spill produsenter muligheten til å lage til veien mens de går, da de gjerne må ha en motor å bygge på, med mindre man også velger å lage en egen motor for spillet. Å lage en motor til et spill er dog en kostbar affære og det vil ikke være økonomisk ansvarlig å lage en ny motor for hvert spill, derfor er man dessverre låst til sjanger i det øyeblikket man tar en avgjørelse for hvilken motor man vil designe spillet sitt på. Og bruker man først massive summer for å lage en spill motor vil man jo gjerne få muligheten til å bruke den flere ganger. Du kan argumentere for at man kan finne måter å bruke gamle motorer på som vil være nyskapende, men, det vil da være lett å se hvilken motor det hele er bygget på, og man merker også godt om motoren egentlig er bygget for en annen type spill...

 

Jeg vil ikke at du skal tro at jeg har noe personlig i mot deg, men denne artikkelen føles oppblåst og overdrevent kronglete for å egentlig få fram et poeng som egentlig ikke er så viktig. Ja, det er mange oppfølgere, men man skal ikke angripe etablerte franchiser kun fordi de er etablerte. Det blir som å mene at et band er dårlig fordi de er populære. Det er grov generalisering og en tanke måte som mangler nyanse.

 

Uansett en interessant måte å få i gang en diskusjon på, selv om jeg er uenig med deg så har du noen poeng som er godt gjemt i mellom den tunge lektyren du serverer her.

Endret 27. juli 2010 av Phelix

[Kuff1]

Angående den språklige kritikken:

Det enkle er ofte det beste!

 

Helt enig! Klarer man ikke å få frem et enkelt budskap på en enkel måte kan man ikke forvente å bli tatt seriøst.

Artikkelen fikk meg til å tenke på dette sitatet: Any fool can make things complex, it takes a genius to make things simple.

 

Når det gjelder oppfølgere er det spesielt ett spill jeg gleder meg til. Nocturnal-Echolocating-Flying-Mammal-Man: Arkham Asylum 2

[Ghaundan]

Jeg synes dere bør fokusere på hva budskapet i artikkelen er i stedet for å angripe forfatteren på grunn av hans vokabular og måte å skrive på.

 

Om dere ikke skjønner hva han mener, bør dere i alle fall unngå å rakke ned på artikkelen. Bruk en ordbok om dere har problemer.

 

Hva er budskapet da? At vi burde starte en liten gruppe elite med spill "forståsegpåere" som mener vi er bedre enn alle andre fordi vi ikke liker de å få oppfølgere? Piss preik,

 

Hvorfor skal man ikke lage oppfølgere? Er det slik å forstå at Tolkien ikke burde skrevet Ringenes Herre fordi han skrev Hobbiten først? Eller at noen av de dusinvis av oppfølgere til diverse spill som er elsket av millioner ikke burde blitt laget fordi en sutrete liten elite ikke liker de? Vet du hva? Drit og dra. Du liker ikke oppfølgere, synd for deg. I den virkelige verden koster spill flere millioner å utvikle, det er kommersielt og da er det gjerne de store massene som regjerer. At en liten gruppe forståsegpåere vil ha noe nytt som ikke ligner på noe annet OG at det skal være bra er rett og slett latterlig og ikke levedyktig for en bedrift. Og vær så snill, kan man slutte med nytt = bra tullet? Nytt som i nyvinning og utvikling er i teorien bra, eller iallefall har gode hensikter. Å være bra er noe annet, og det bør poengteres.

 

Hyggelig å se deg dra fram gamle spill som du mener er best, men det hadde vært greit om du sa hvorfor. Ikke bare kommer med "dette er best, basta". Jeg var 5 når det spillet kom ut og har derfor ikke spilt det, så eksemplene bør gjerne forklares.

 

Uansett, syns ikke artikkelen vær særlig god selv om emnet om spill som kommersielt produkt kontra kunst er spennende. Men å foreslå en kultur elite er for meg en falitt erklæring.

[oyvindhauge]

For først å ta mannen (skribenten Tonny): "hæ???" er min først kommentar når jeg leser artikkelen, det vil si prøver å lese artikkelen.

 

Det virker som om du helt

1. har glemt hvem publikum er (oss "vanlige" gamere)

2. forelsket deg i fremmedord og uforståelige begrep

3. glemt å sette opp en argumentasjonsstruktur

 

Jeg kan forstå at det er gøy å skrive på en "kunstnerisk" måte, men en slik skrivemåte passer ikke ditt publikum, og det gjør at budskapet ditt drukner i støy. Jeg vil derfor anbefale deg å ta en titt på grunnleggende retorikk, bruk flere eksempler, og forenkle språket ditt. Lykke til!

 

Så til Gamer.no: Det er greit at dere også har sommerferie, men det er uheldig at redaksjonen ikke ser over sakene før de legges ut på nett. Det skaper bare en hel masse negative reaksjoner ovenfor skribentene, når de kanskje ikke lever opp til standard. Samtidig gjør det at en interessant sak ikke får den oppmerksomheten den kanskje fortjener.

 

Til sist til saken: Spillbransjen ønsker opplagt å tjene penger. At det da kommer oppfølgere til spill som selger bra er vel ikke noe sjokk. At spill selger bra er vel et tegn på at folk vil ha mer?

 

Det har for eksempel kommet 21(?) James Bond-filmer, og 6 fimer om Batman, og jeg vil fremdeles ha mer. Det har kommet 6 Call of Duty-spill, utallige spill i serier som Fifa, Football Manager, Mario, osv, og jeg vil også ha mer av disse. Selv om det kommer flere spill synes jeg mange av disse spillene kommer med nye interessante ting.Som andre også har kommentert kommer det stadig en rekke nye spill som prøver nye ting. Borderlands, Batman Arkham Asylum, Heavy Rain, Mirror's Edge, Dead Space, osv er spill som i mine øyne har prøvd noe nytt.

 

Jeg kan derfor ikke helt forstå hva jeg oppfatter å være poenget til forfatteren. Jeg ønsker selvfølgelig at spillutviklere skal kunne prøve nye ting, men det er i mine øyne en stor mengde spill der ute som burde kunne passe en hver smak. Hvis man ikke liker Fifa 28, så kjøp noe annet.

[Spartapus]

Jeg liker ikke den språklige kritikken av artikkelen; den er både gjennomtenkt og svært godt skrevet.

 

Muligens gjennomtenkt, absolutt ikke godt skrevet. Teksten drukner i overflødige metaforer og maleriske beskrivelser; et gjennomgående tema for Tonnys tekster. Noe som er synd, for det ligger ofte interessante problemstillinger bak alt det litterære flesket. Det er vel og bra å ha et omfattende vokabular - kunsten er imidlertid å lære seg å bruke det slik at du kan formulere et budskap på en presis og konsis måte. I de fleste tilfeller betyr det at man begrenser de svulstige formuleringene såpass at de ikke kveler hverandre, og fremdeles innehar en viss gjennomslagskraft når de først kommer.

 

Ja, du vet hva du snakker om. Å skrive enkelt og presist er utvilsomt mer effektivt for å få fram budskapet til flest mulig, men etter min mening er det litt grått og kjedelig. Jeg synes språklig artisteri har en egenverdi, og jo mer kunstferdig det er dess bedre. Skjønnhet, i alle former, er noe av det som gjør livet verdt å leve, så jeg vil si det er mot vår interesse å legge begrensninger på den litterære estetikken med utgangspunkt i en slags jantelov-smålighet og vår egen intellektuelle latskap.

 

Det er helt riktig hva du sier om å skrive akademisk, og noe av det som bød meg mest imot da jeg skrev masteravhandlingen min var alle begrensningene som ble lagt på den språklige kreativiteten. Å skrive etter akademiske retningslinjer er ikke noen målsetning for min del, tvert imot, for det er dødt og fargeløst språk det oppfordres til der.

 

Men nå har jeg heller aldri påstått at jeg er noe annet enn en elitist - Gud forby. Man skal ikke ha lest så mye historie før man skjønner at det ikke er stort å hente hos massene annet enn ignoranse, fanatisme og kortsiktig egoisme.

[oyvindhauge]

Det er helt riktig hva du sier om å skrive akademisk, og noe av det som bød meg mest imot da jeg skrev masteravhandlingen min var alle begrensningene som ble lagt på den språklige kreativiteten. Å skrive etter akademiske retningslinjer er ikke noen målsetning for min del, tvert imot, for det er dødt og fargeløst språk det oppfordres til der.

 

Akademisk tekster skal være presise, korrekte, og forståelige, samtidig som de skal ha et solid faglig fundament og sunn argumentasjon. I mine øyne burde alle (faglige) tekster strebe etter dette. De som er veldig flinke klarer også å skrive levende. Det holder ikke å være kreativ og å skrive levende, uten å ha innhold, form, og konsistens.

[Spartapus]

Ja takk, begge deler.

[aebriol]

Angående språket reagerte jeg ikke på det overhodet. Jeg føler ikke at forfatteren har brukt en synonymordbok, da det i de tilfellene normalt er tydelig at ordene ikke er brukt slik de skal brukes.

 

Jeg syntes artikkelen var godt skrevet, jeg er bare uenig i argumentasjonen, samt at jeg syntes den er for bred uten å argumentere for at alt som nevnes er relevant for hovedpoenget i saken.

[To9R]

Som jeg fikk med meg så retter artikkelforfatter seg spesielt mot Bioware, Rockstar, Nintendo og diverse andre store utviklere når det jelder dette med oppfølgere og maskoter. Jeg er veldig glad i mange av de spillene som disse utviklerne har laget og gleder meg mest mot f. eks det nye Mario spillet istedet for en helt ny spillserie. Viss et Mario Galaxy 3 spill hadde blitt annonsert i dag at det skulle komme i morgen så hadde jeg kjøpt det på røde rappen. Det forklarer bare at jeg hadde syns de tidligere spillene var gode og at jeg vet at det blir en fornøylig opplevelse siden jeg stoler på denne utvikleren og på denne serien. Greit viss du syns at jeg bare er en nedtrykt sopp som slikker føttene til "dressene". Men selvsagt så blir det ikke slikt viss jeg ikke syns de forrige spillene var bra. Derfor er utviklerne under press og har ikke noe annent valg enn å lage et spill lik de forrige.

 

Og en serie blir ikke en serie ut av det fjerne, det er alltid et spill som kom først. Den første serien må da ha vært (I mange tilfeller) nyskapende eller originalt på en eller annen måte. Gears of War gjorde f. eks mye bra. Coversystemet var et ganske bra tiltak. Selvsagt har det vært spill der du kunne gjemme deg på et hjørne osv. men det betyr ikke at Gears of War ikke gjorde nytt, for det var måten du brukte dette systemet på som var inuitivt. Hopp fram fra coveret og storm fiendenes hjemmeplass eller vent til fienden kom nærmere og så kappe han opp på det rette tidspunkt. Dette systemet har deretter blitt kopiert av mang en utvikler, bla Bioware med Mass Effect. En annen uting derimot er at utviklere som ser at Gears of War gjør det bra tenker at viss det er et slikt spill folk spiller så får vi like stor suksess så lenge vi lager et lignende, og vips så har du mange Third Person Shooters å velge mellom.

 

Det er dette jeg har fått med meg at artikkelforfatter mener med at utviklere låser seg til en sjanger/spill og lager noe innenfor disse rammene. Dette er en ting BioWare har gjort mye av i det siste. Artikkelforfatter nevner at de ser tilbake på fortiden for å finne noe som i dag blir sett på som "nyskapende". Dragon Age f. eks baserte seg mye på tidligere spill som Baldurs Gate og Icewind Dale. Over hele nettet sto det "spirituell oppfølger til Baldurs Gate", mens det i dag blir priset for å være en helt ny serie som frisket opp spillhverdagen. Spillet var også forferdelig forenklet i forhold til spillene det skulle være basert på. Ikke noe DD regler eller noe, bare i mine øyne et simpelt action spill med enkle rpg elementer, men med en fantstisk, men klassisk historie. Dette er et eksempel på at utviklerne vil at flest mulig vil kjøpe og mestre spillet.

 

En serie som var veldig flink på nyskaping og perfeksjon var GTA. GTA1 og GTA2 var for min del, morsomme. Så kom GTA3 som snudde serien på hodet. Ikke bare var det 3d, men historie fortellingen ble f. eks helt annerledes. Etterhvert kom GTA Vice City som perfeksjonerte forgjengern på alle punkter og gjorde spillet helt orgasmisk. Nå i etterkant er jeg ganske lei av hele GTA serien egentlig. Det er nok å perfeksjonere en gang syns jeg. Samme med BioWare som nå gjør Dragon Age, mer lik Mass Effect igjen. Er ikke sikker på hvorfor, men nesten sikker på at det er noe med klager på vanskelighetsgradeb fra forrige spill og salgstallene til Mass Effect.

 

Er ingen flink bruker av synonym og metaforer som dere ser og skulle ønske jeg var det. Men å skrive sånn at jeg måtte lese over noen ganger før jeg forsto er lite fornøyelig. Artikkelforfatter kunne skrevet en mye mer fornøyelig artikkel med samme budskap og annerledes skrevet. På Grunnskolen lærte jeg at for å nå ut til mest mulig publikum så bør du bruke et språk som alle forstår, uten nødvendigvis å snakke som en huleboer. Som en lærer sa til meg en gang: " Norsk er norsk, latin er latin".

[kokosbilen]

Jeg synes det er vanskelig å få helt grep om hva du (artikkelforfatteren) konkret forsøker å si - etter å ha lest igjennom et par ganger. Jeg må dessverre slutte meg til kritikken om at språket i artikkelen er unødvendig komplisert, derfor sliter jeg veldig med å forstå nøyaktig hva du prøver å si.

Et problem for meg er at det slenges ut altfor mange setninger i løse luften, som for en enkel sjel som meg burde vært utdypt og presisert.

 

"Dette er en bakstreversk funksjonalisme hvis største nyvinning som regel ligger i fortellerkunsten, som jeg allerede har avskrevet som tilnærmet irrelevant for spillopplevelsen. Hvorfor er det slik at Another World fortsatt står som høydepunktet innenfor historiefortelling i spillformat, og det uten at det ytres et eneste ord?"

1. Hæ? Dette skjønte jeg ikke.

2. Hvorfor er det slik at AW for deg er høydepunktet av historiefortelling i spillformat? Ved å utdype dette kunne du gitt leseren en mer konkret forståelse av hva det er du savner i dagens spill.

Er poenget ditt at nettopp en "påklistret" historiefortelling er problemet - at det hindrer spill i å være lek? Skal dette forstås i lys av spenningen mellom narrativitet (fortelling) og "ludologi"/simulering (reglene i spillet)? Her synes jeg du forutsetter vel mye kunnskaper hos leseren - dette måtte jeg google meg frem til noen artikler for å forstå (se nedenfor) - jeg synes heller du burde ta deg tid til bedre å forklare leseren teorien du tar utgangspunkt i (og jeg aner ikke om jeg forstår deg rett).

 

"I grunnleggende fortellerteknisk teori opererer man med et skille mellom «showing» og «telling», der det førstnevnte vanligvis regnes som det mest intuitive."

 

Det er ikke alle her som kan grunlleggende fortellerteknisk teori - det er for meg ikke intuitivt hva som er forskjellen her...spesielt siden du skriver at interaktivitet fordrer at det er "showing".

Dette er bare et par eksempler. Jeg synes det er flott at gamer.no forsøker å heve blikket og diskutere spill som et medium i utvikling (eller stillstand, om man mener det), men da ønsker jeg å lese artikler som introduserer meg for måter å forstå spillmediet på (gjerne med utgangspunkt i forskning/akademia), ikke artikler som forutsetter at jeg har masse forhåndskunnskap om temaet som jeg synes denne artikkelen gjør. Jeg synes også artikkelen din er for aktivistisk - jeg skjønner at du er sint for noe, jeg klarer bare ikke helt å skjønne hva du er sint på.

 

PS! Etter de nevnte google-søkene fant jeg raskt følgende artikler, som trass i å være akademiske var (ihvertfall delvis) forståelige.

Simulation vs narrative

Narrative vs ludology

A Clash between game and narrative

[MiSP]

Om innholdet i artikkelen:

 

La oss ikke godta trilogien som industristandard. La oss se på åndelige oppfølgere med en sunn skepsis. Ikke fordi utviklerne ikke er de samme, men fordi vi oppriktig ønsker noe nytt.

Gjør vi? Du gjør kanskje, men som mange andre her inne har poengtert, så er det ingen dum ting med mer av det samme dersom det faktisk er kvalitet vi får servert. Du fremstår som allergisk mot gjenbruk av ideer. Et par (retoriske) spørsmål: Er nyskapning et mål i seg selv? Har nyskapning en egenverdi? Som Phelix sa det:

 

Ja, det er mange oppfølgere, men man skal ikke angripe etablerte franchiser kun fordi de er etablerte.

 

Et par sitater til fra artikkelen:

 

... i den grad det handler om nytolkning av gammelt materiale kan man like gjerne begynne på nytt.

Hvorfor det? Jeg storkoser meg med direkte nytolkninger som de nye Monkey Island 1/2 Special Edition såvel som indirekte nytolkninger / spirituelle oppfølgere.

 

Derfor går jeg heller ikke ut mot sjangerspillet, men mot resirkuleringen av ideer som kjennetegner oppfølgeren spesielt. Disse justeringene som skal gjøre konstruksjonen strømlinjeformet og opplevelsen tannløs.

Her er jeg både enig og uenig. Jeg er enig i at "det samme spillet" om igjen og om igjen, bare litt mer strømlinjeformet hver gang, kan bli kjedelig i lengden. Men for det første er det mange andre som også er enige med meg her, og det merker de høye herrer som skal maksimere kapitalen, og kommer med noe "tilstrekkelig" nytt (til å selge nok, i alle fall) når vi er lei. For det andre kommer det også mye godt ut av dette - jeg har ingenting imot mer strømlinjede utgaver av tidligere opplevelser i seg selv, så lenge det ikke blir for mange av dem (og da har man alltids en skog av andre spill å velge mellom til det kommer noe tilstrekkelig nytt).

 

Én ting gir jeg deg i alle fall rett i: Du sier at man egentlig skal kunne klare å skape en strømlinjeformet og gjennomtenkt spillopplevelse på første forsøk, og det er jeg enig i - med nok playtesting kan det meste lukes ut, se bare på Valve sine spill (kommentarene i HL2-episodene er definitivt verdt å få med seg, og forklarer mer om dette).

 

Ad språket: Problemet slik jeg ser det er ikke avanserte ord i seg selv, men bruk av for svulstige formuleringer som kommer så tett at de, som Zealuu sier, kveler hverandre (og teksten). Ellers vil jeg stille meg bak følgende formulering:

 

Jeg kan forstå at det er gøy å skrive på en "kunstnerisk" måte, men en slik skrivemåte passer ikke ditt publikum, og det gjør at budskapet ditt drukner i støy.

 

Jeg er også fullt og helt enig i dette innlegget til Zealuu, og vil fremheve det (og mye annet han skriver) som et eksempel på at det går an å formulere seg saklig, veldisponert/strukturert og forståelig på samme tid, samtidig som at teksten flyter godt og hele tiden innbyr til å lese videre.

 

Til sist: Var det noen som skjønte hvorfor den japanske spillindustrien plutselig kom inn i artikkelen, og som har lyst til å opplyse meg? Henvises det her konkret til Nintendo (Super Mario, Zelda) og Square Enix (Final Fantasy)? Sistnevnte er jo ikke nevnt i artikkelen en gang. Og hva med finanskrisen? Oppfølgere er ikke et så ferskt fenomen og finanskrisen ikke så langt tilbake i tid at man allerede kan snakke om oppfølgere som følge av finansielle problemer, i alle fall ikke i stor grad. (Arrester meg om jeg tar feil her.)

[MrBrightside]

For å være dønn ærlig: Makan til arrogant drittinnlegg har jeg ikke sett maken til!

Å ro i tjære er ikke lett, men det blir ikke bedre av å røre sammen en lapskaus av metaforer uten sidestykke.

 

For å følge din tankegang burde all verdens framgang vært basert på revolusjon, ikke evolusjon. Det er merkelig dette, at en av verdens mest benyttede oppfinnelser, forbrenningsmotoren, fortsatt høster lovord og ikke kritikk etter over hundre år.

 

Å ønske nyskapning er positivt, men denne sølen er er absurd.

Endret 27. juli 2010 av brn!

[Jan_InnleggNO]

Overskriften alene avslørte skribenten. Jaja, ikke jeg som betaler. Kanskje leserne blir prioritert neste gang.

[Kenny Bones]

Er enig i at mange kanskje ikke forstår språket like godt. Men det føler jeg bare poengterer argumentene i artikkelen. Hovedpoenget til forfatteren er jo å poengtere at vi er som kjøpsmaskiner, zombier som ikke ytrer nok kritikk til den verden vi lever i. Og jeg er fullstendig enig. Slik adferd fra utviklere og aksjonærerers side stimulerer ikke akkurat intellektet til sluttbrukeren i særlig stor grad. Vi VIL være zombier som bare kjøper og kjøper.

 

Egentlig er artikkelen en ytring mot hele samfunnet slik det er i dag. Samfunnet blir som zombier som bare konsumerer uten å tenke. Vi trenger en ny kulturell oppvåkning. Fra midten og mot slutten av 60-tallet hadde vi en musikalsk oppvåkning i form av The Beatles, Brian Wilson, Kinks, The Doors etc. John Lennon mente jo f.eks etterhvert at hver eneste låt de valgte å gjøre noe med skulle være original, noe de klarte til gangs. Og betyr ikke det da mer? Er ikke spill som Final Fantasy 7 noe vi vil ha? Like godt gjennomtenkte historier? Klart, Mario og Zelda er spill som gjør såsi det samme hele tiden, men det kler formen utrolig godt. De gjør uansett noe mer med det, de er kreative. DET vi vil definitivt ha mer av. Men massene bestemmer og "dressene" som artikkelforfatter bruker så fint fôrer kun det de er trygge de kan tjene penger på.

 

Synes faktisk dette var en svært god artikkel. Og at noen ikke forstår språket eller hva som menes sier jo mer om dere egentlig,og bare poengterer poenget med artikkelen ytterligere.

[oyvindhauge]

Synes faktisk dette var en svært god artikkel. Og at noen ikke forstår språket eller hva som menes sier jo mer om dere egentlig,og bare poengterer poenget med artikkelen ytterligere.

 

Selv om jeg har doktorgrad må jeg nok erkjenne at jeg tydeligvis ikke er del av samme "elite" som deg.