Kommentar: Alle gode ting er 33? (Multi)

[LInnommable]

Når det kommer til samme spill: Hvor mange er nok?

Les hele saken

[Miles Teg]

Høres ut som om artikkelforfatteren burde deltatt her: http://www.escapistmagazine.com/videos/view/escapist-news-network/1841-Snobcon-2010

[Spartapus]

God artikkel om et presserende tema. Jeg tror det er, eller synes det er, behov for denne typen generelle overblikk over status quo i spillbransjen i tillegg til mer spesifikke spillomtaler og nyheter.

 

Min observasjon er at jo mer populær en kunstform blir jo mer kommersiell blir den, og man når et punkt der man tenker mer på inntjening enn kreativitet og kunstnerisk integritet. For spill og film er det punktet passert for lenge siden, mens man i større grad har bevart den kunstneriske integriteten i mindre populære kunstformer som opera, ballett og maleri.

 

Så hvor mange er nok? Svaret må vel bli at det er nok når konseptet ikke lenger tjener nok penger til å rettferdiggjøre sin eksistens. Men det er ikke riktig å skylde på produsenter, utviklere eller markedsanalytikere; disse folkene gjør ikke noe annet galt enn å se på hva folk vil ha og lage det. Kommersialisering av spill skjer ikke ovenfra og ned, men nedenfra og opp. Med andre ord; kommersialiseringen skjer som et resultat av forbrukernes valg; de aller fleste vil heller kjøpe et spill som minner om et spill de tidligere har hatt en god opplevelse med enn å bevege seg ut på ukjent grunn.

 

Nå er det heller ikke oppfølgere i seg selv som er problemet. Man kan godt ha en spillserie som går helt til 33 uten at det må være en dårlig ting, så lenge hvert spill skiller seg nok fra det forrige til at det ikke går utover den kunstneriske integriteten. "Problemet" er heller at man har noen få mennesker som kommer opp med briljante nye ideer til spill, som så blir kopiert i det uendelige og vips så har man sjangere. Å ta utgangspunkt i en etablert sjanger er enkelt og komfortabelt, for alle de grunnleggende ideene til spillet er allerede på plass, men samtidig blir det en kreativ tvangstrøye fordi alle ideer deretter nødvendigvis må passe i den boksen man har valgt å sette seg i.

[Fenixen_InnleggNO]

Synest skrikingen om nyskaping og slutt på oppfølgere bare er fjas....

 

Er serien bra nok så melk i vei! Jeg synest det er mye nyskaping hvert eneste år, senest i går kjøpte jeg limo, og mellom de nyskapende tittlene så koser jeg meg skvett ihjel med steinbra oppfølgere til spill jeg likte første runde av.

 

Det er viktig med litt bautaer der vi vet hva vi får. Kjøper du mario, zelda, metal gear, god of war, gta, fifa, football manager, need for speed, uncharted, rathcet & clank, gran turismo osv så vet du AKKURAT hva du får. Noen nye overraskelser som gir litt ekstra gåsehud, men ellers akkurat samme gameplay som forgjengeren. Og det er akkurat det som er så fantastisk greit med disse seriene!

 

Om mario plutselig ikke fikk flere oppfølgere måtte jeg letet for å finne noe nytt som kanskje kunne måle seg.. men kjøper jeg super mario 487 vet jeg at jeg får kvalitet som underholder meg akkurat slik jeg ønsker.

 

Men alt med måte så klart.. om alle serier skulle vært som Fifa, mario eller zelda hadde jo livet som gamer blitt noe tragisk.

Endret 26. juli 2010 av Fenixen

[ShakyLuigi]

Denne artikkelen gikk faktisk rett over hodet over meg. Det virker som et svært interesant diskusjonsemne, og vil gjerne lese mer om dette, men det var litt for mange uttrykk og metaforer for at jeg skulle få med meg problemstillingen.

 

Er det et problem at man har sjangere, dvs. at når man skaper et spill, "kopierer" man en gammel formel?

Eller er det et problem at det kommer etterfølgere til spill?

Eller er det den retro bølgen av spill som har kommet de siste årene?

Kanskje tom. alle de nevnte?

[Licht]

Hvordan mener artikkelforfatter at den "tannløse indiebevegelsen" (utgjør samtlige indieutviklere er en slags forent hivemind med et felles mål?) skal kunne utfordre kommersielle giganter på hjemmebane? Man kan være så ideologisk overbevist man bare vil om at sjanger- og franchisefascinasjonen i spillbransjen er en kreativ hemsko som til syvende og sist ikke kommer forbrukerne til gode, men det betyr ikke automatisk at en indieutvikler kan lage en påkostet tittel som bryter ned sjangerbarrierer og sprenger paradigmer i øst og vest, og så gjøre suksess.

 

Før releasedagen opprinner, vil spillpressen ha klemt sammen spillet til å passe i en enkel sjangerbeskrivelse som aldri går utover den magiske skråstreken, folk vil ha gjort seg opp meninger og forventninger, og overstrømmende hype som gjerne er et resultat av lange CGI-trailere og betydelige markedsføringsmuskler vil mangle. Anmeldelsene vil konkludere med at "dette spillet prøver å kombinere sjanger x og sjanger (og litt av sjanger z), og lykkes ikke i noen av dem - derfor burde du ikke kjøpe dette spillet". Og ingen andre enn Snobcon-deltakere hvis primære eksistensgrunnlag er å kunne fylle backloggeryen sin med spill ingen har hørt om, vil kjøpe spillet - men til gjengjeld vil Snobcon-folkene fortelle alle som vil høre (og de fleste som ikke vil høre) at spillet er det beste som noensinne er laget, og at alle burde teste det. For noen er det å lage gode og kreative spill kanskje et kall, men hvor mange personlige konkurser i indiemarkedet mener artikkelforfatter er akseptabelt for å drive hjem et poeng?

 

Indieutviklere må gjøre ting som Activision og EA ikke gjør med spill, med mindre de vil bli stående og se på at indietitlene drukner i mengden på grunn av manglende markedsføringsmuskler. Per i dag er spill med klare retronikk annerledes nok til at indie-"bevegelsen" kan inkorporere disse for å skille seg fra konkurrentene.

 

Hvis det å være den "ansvarlige eliten" du etterlyser vil si å bli som artikkelforfatter - så blasert innenfor alle medier at man ikke kan la seg underholde eller fascinere av noe som helst uten å først påpeke at dette er konsumkulturens lavmål og at du kun under tvil er med på dette - takker jeg høflig nei. Ellers kondolerer jeg hvis artikkelforfatter aldri har latt seg underholde av en TV-serie før (og for at han, hvis det mot formodning skulle ha forekommet at han ble underholdt, etterpå satt i fosterstilling og mumlet "dette er ikke meg, dette er lavmål, jeg er bedre enn dette").

Endret 26. juli 2010 av Zealuu

[aebriol]

Jeg mener originalartikkelen rett og slett tar feil på så mange områder, og favner så bredt at jeg kun vil konstatere min uenighet.

 

Det er masse nyskapninger innen spillgenren hele tiden, det er mange nye franchiser som startes opp, at det samtidig produseres mange oppfølgere er da ikke noe problem ... ikke så vidt jeg kan se i hvert fall.

 

Nye, suksessfulle, franchiser siste årene: Mass Effect, Dragon Age, Uncharted, Gears of War, Bioshock +++

Nye, suksessfulle, originale titler siste årene: Little Big Planet, Heavy Rain, Red Dead Redemption, Brutal Legend, Lost Odyssey, +++.

 

... dette hindrer ikke Modern Warfare 2, PES, FIFA, Super Mario whatever, osv, å være gode spill.

 

Virker for meg mest som om artikkelforfatter har mistet noe interesse for genren og lengter tilbake til den følelsen han fikk tidligere. Det er ikke uvanlig, men er ikke noe problem med industrien heller.

[oleboo_InnleggNO]

og jeg som trudde jeg var sånn passe oppegående kar men et greit ordforåd og greier og greier. Tydligvis ikkje.

 

Men problemet til spillmediet ligger i at det egentlig ikke eksisterer noen motkultur, en avantgarde som protesterer mot den monomane fokusen på franchiset som konsept

Jeg måtte bare stoppe etter denne. mange fancy ord og svada. Etter et par paragrafer hadde jeg ikke fått med noenting. Nesten så jeg hadde glemt ut hva "forfatteren" faktisk snakket om.

inn det ene øret ut det andre.

[Purplehaze_InnleggNO]

Alle spilla jeg venter på har et tall etter seg. Mass Effect 3, Diablo 2, Portal 2, Dragon Age 2 og sikker Gears of War 3 når den tid kommer. Forventer mange, mange timer med bra underholdning, noe jeg også er rimelig sikker på at jeg får. Noen ganger fungerer det utmerket når store, tunge utviklerstudioer legger masse kroner i noe.

 

Jeg drikker for øvrig Coca-Cola og presser ikke min egen juice. Så jeg blir vel sett på som en hjernedød zombiekonsument av artikkelforfatter, men skitt la gå. Ignorance is bliss B) Jeg er en forbruker - BEHAG MEG!! (og nevnte oppfølgere tror jeg kommer til å gjøre akkurat det)

 

Er ikke noen automatikk i at kommersielt er motsatt av bra.

[Nestea]

" spilla jeg venter på har et tall etter seg. Mass Effect 3, Diablo 2"

Du venter på diablo 2?

[Purplehaze_InnleggNO]

" spilla jeg venter på har et tall etter seg. Mass Effect 3, Diablo 2"

Du venter på diablo 2?

OI! Den som venter på noe godt har kanskje ikke fulgt så godt med hehe.. eller trøkt litt feil.

[sp0ck]

Noen gode poenger i denne kommentaren, men jeg er usikker på om en utvikling til mer innholdsrike og meningsfylte spill kan tvinges igjennom. Spesielt siden jeg føler at spill slik skribenten her ettersøker ikke eksisterer. Hvis Another World er høydepunktet innenfor historiefortelling i spillformat er det en lang vei å gå. Det hadde ikke vært meg imot med færre oppfølgere, trilogier og gjenbruk av gamle serier. Faktum er at dette er ganske populært blant både anmeldere og forbrukere, og det ser jeg ikke at kommer til å forandre seg med det første. For min del dropper jeg Dan Brown til fordel for Epic games og får min hjernedøde underholdning gjennom spill og tv. Så får bøker, filmer og teater være de mediene som utvider horisonten min og gir meg minneverdige fortellinger.

[teletubbiekid]

Har du sex med synonymordboka di? Makan til overpretensiøs drittjournalistikk har jeg ikke lest på lenge. Hvis du vil få noen som helst gjennomslagskraft med skriveriet ditt så bør du forsøke å være litt mer... ydmyk. De eneste som vil høre på deg nå er de gruppene med arrogante, frappucino-drikkende douchebags som ser på seg selv som en slags kulturell elite, bare fordi de ikke liker det samme som massene liker. Men guess what; resten av verden gir faen i dere. Industrien vil fortsette å lage oppfølgere så lenge massene ønsker det, og hvis du ikke liker det så får du bare fortsette å circlejerke med resten av den "kulturelle eliten" til dere selv og spill ingen har rørt siden midten av 90-tallet.

[MiSP]

Teletubbiekid formulerer seg spisst over, men jeg ser definitivt poenget. Med fare for å virke pretensiøs selv: Til og med jeg, som alltid har blitt sett på som skolelys og klassens kunnskapsnerd, og som nå studerer på universitetet (med upåklagelige resultater), føler denne teksten går rett over hodet på meg. Og ta med i betraktning at jeg brenner for spillmediet og virkelig er interessert. Sammen med artikkelforfatters bredside til TV-serier og episodebaserte spill som det absolutte lavmål, føler jeg at denne teksten er skrevet av og for en arrogant kulturelite (om det finnes noe slikt i spillsammenheng).

 

Jeg vil påpeke at jeg liker veldig godt at temaet behandles og settes fokus på, men som teletubbiekid sier, så har nok dette fint liten gjennomslagskraft, utelukkende på grunn av det vanskelige språket. Det går en fin linje mellom språk som gjør at man blir tatt seriøst, og språk som folk ikke skjønner noe av. Selv om man er blant de skarpere knivene i skuffen.

 

Hvis jeg kjenner Gamer.no rett, så kommer det snart en artikkel om samme tema, men med stikk motsatt synspunkt. Håper i så fall den er mer forståelig. (Da blir det faktisk en gjentakelse av forrige runde med bi-artikler.)

 

Ha meg unnskyldt, jeg har en artikkel å lese om igjen. Og kanskje enda en gang.

Endret 26. juli 2010 av MiSP

[Mr. Pants]

Jeg stiller meg i samme rekke som en del andre i denne tråden. Jeg har ikke helt forstått hva artikkelen handler om.

 

Enten man liker det eller ei er oppfølgere en viktig del av spillbransjen. Utviklerne bruker mye tid og mange ressurser på å skape omfattende univers, karaktermodeller, soundtracks og andre utviklingsrelaterte elementer. I en bransje hvor forventningene til hva et spill bør inneholde blir større og større er det ikke bare bare å hive alt dette arbeidet på dynga og starte på nytt.

 

Jeg skjønner egentlig ikke hva som er så galt med å produsere oppfølgere. Dersom det fortsatt er en historie å fortelle eller rom for store forbedringer så sier jeg "kjør på!". Det fins selvsagt massevis av dårlige oppfølgere, men jeg nekter å tro at budskapet i artikkelen er så enkelt som at dårlige oppfølgere er dårlige. Det sier seg selv.

[Cloudemyx]

Liker veldig godt teletubbiekid sitt innlegg. Jeg ble rett og slett paff av artikkelen, men han klarte og skrive det jeg tenkte.

Hva er galt med oppfølgere? Ingenting.

[radiohodet]

Skjønner ikke heeelt hvor artikkelforfatteren vil. Mangelen på fornyelse var vel noe man så på hele forrige tiår, men jeg synes absolutt det er på vei opp igjen. Puzzle Agent og Limbo er to av årets beste spill, og jeg vil vel si at de er meget friske pust.

 

Bioware er også det eneste selskapet som kan skryte på seg å lage gode historier i en annen sjanger enn eventyrspill også, så jeg skjønner ikke helt hvor malen egentlig ligger. At Rockstar ikke kan lage og fortelle historier ser jo alle som er interessert i spill. Det er vel ingen skandale at Another World fremdeles er et av høydepunktene innen historiefortelling i et spill? Jeg tar forøvrig historiefortellingen i Broken Sword - Shadow Of The Templars, Gabriel Knight: Sins Of The Fathers og Full Throttle any day over Another World.

 

Episodebaserte spill er også en genial måte for nettopp disse tannløse? (skjønner ikke helt hvorfor) indieutviklerne til å presse seg inn på markedet. Telltale bare vokser og vokser, og gjør at de kan lage veldig bra spill som allerede nevnte Puzzle Agent. Xbox Arcade har jo også blitt en boltreplass for små utviklere å komme med korte spill, som ikke er lenger enn det jeg vil kalle en episode.

[RRhoads_InnleggNO]

Det er helt tydelig at artikkelforfatteren er en "elitist", eller vil fremstå som det.

Endret 26. juli 2010 av RRhoads

[g.i.r.l.]

Jeg leser bøker, ser film...det funker.

 

Spill er alt for ødelagt av folk som bryr seg om penger og folk som begynner å kortslutte hvis de må ta stilling til noe dypere enn Mario sin soppsamling,Lara croft sin rumpe eller Marcus Finex sin "gønner". Noen av kommentarene over/under meg beviser jo netopp det. Folk flest vil heller ha et nytt romepos som de kan skrike "EPIC" til enn de vil ha spillalternativet til Sofi Oksanen sin nyeste bok.

 

Det er dog ikke et problem som kun gjelder spill. Film og Musikkbransjen er akkurat likedan. Problemet med spill er at det er utrolig krevende å lage. Det er helt anderledes for forfattere, musikere eller filmskapere. De kan med noen tusenlapper og en ide komme veldig langt. Det samme kan ikke sies å gjelde spillskapere...med mindre ideen deres inneholder Mario sin soppsamling,Lara croft sin rumpe eller Marcus Finex sin "gønner".

 

På en annen side er det kanskje slik det må være. Spill må kanskje ikke kunne utkonkurrere nobelprisvinneren i litteratur. Det er kanskje viktigere at de som spiller har det gøy. Alt trenger ikke å være så utrolig dypt. Noen ganger er det fint å spille uncharted å se på de fine bildene. De som vil ha noe dypere får lese en bok...det funker.

Endret 26. juli 2010 av g.i.r.l.

[Spartapus]

Nå var ikke hensikten med min forrige kommentar å gi støtte til ideen om at det er for lite nyskapning, men kun et forslag til en forklaring på hvorfor det ikke er mer nyskapning enn det er - uansett om man måtte mene det er for lite eller ikke. Min påstand er at det i dag er mer av alt, både nyskapning og kopiering, og sistnevnte må ikke nødvendigvis være negativt hvis det betyr at man tar et etablert konsept og bygger videre på det; Gears of War 2 er f.eks. mindre nyskapende enn Wolfenstein var, men det betyr ikke at Wolfenstein er morsommere å spille.

 

Siden det er mer av alt er det også mer å klage på, allikevel vil jeg si at alt i alt er det langt bedre å være gamer i dag enn for ti år siden. De gamle klassikerne blir jo ikke borte, og i tillegg har man mye nytt å velge i. Det skal godt gjøres å ikke finne noe man liker, for min del er det altfor mye til at jeg rekker over alt.

 

Jeg liker ikke den språklige kritikken av artikkelen; den er både gjennomtenkt og svært godt skrevet. Det at forfatteren har et stort vokabular å trekke på er noe som fortjener ros, vi må ikke være så smålige at vi ikke klarer å sette pris på det andre er flinke til bare fordi vi ikke hadde klart det selv. Nye ord er forøvrig en utmerket anledning til å lære; det er ikke noe nederlag å slå opp i en ordbok, tvert imot er det nettopp sånn man utvider det språklige repertoiret.