Kommentar: Må spill være kunst eller kultur

[fiskekake_InnleggNO]

Sleep is death får du tak i her og anbefales. "Spillet" ligner mer på et program/software, men er absolutt kunstnerisk interessant som Raum skrev. Anbefaler samtidig Passage, et spill av samme designer. Det er også langt mer kvalifisert enn spillene nevnt i artikkelen, der de fleste har ingenting med kunst å gjøre. Endret 3. mai 2010 av fiskekake

[LInnommable]

Passage har jeg faktisk spilt. Ikke min type interaktivitet.

[tåa]

La oss ikke bedrive induksjon. Jeg tror vi kan få bedre forståelse av kunst uten at vi nødvendigvis trenger å attribuere det til noe så abstrakt som smak, akkurat som jeg tror at det er mulig å skape bedre kunst gjennom å studere tidligere verk. Det er naturlig at kritikeren henger etter kunstneren da den ene analyserer og den andre skaper, jamfør kritikeren som parasitt, selv om franske tungvektere som Foucalt, Lacan og Derrida har forflyttet denne balansen.

 

Jeg blir bekymret den dagen man slutter å diskutere hva kunst innebærer, fordi jeg tror at det også vil bety kunstens død.

For all del, vi skal aldri slutte med å diskutere kva kunst er, ettersom det er ein diskusjon som vi aldri blir ferdige med, men nettopp derfor er det at vi må akseptere at folk har ulike syn på saka. Vi kan halde liv i denne debatten og samstundes vere einige om å vere ueinige.

 

Ikke i den artikkelen jeg baserer teksten min på. Jeg må bare beklage at jeg ikke leser Ebert med den samme nidkjærheten som deg.

Men i den artikkelen hevdar han jo ikkje at spel ikkje kan vere kunst. Jau då, overskrifta seier at «spel kan aldri vere kunst», men deretter presiserer han straks at «aldri er ei lang, lang stund». Han skulle nok ikkje ha skrive «kan», men «vil», for det er det han eigentleg meiner. Prøvde han å provosere?

 

Eg les ikkje Ebert særleg nidkjært, men eg har fått med meg kva han har sagt i sine tekster om spel. Forresten så bør du jo ha sett deg inn i kva han meiner før du går såpass hardt ut mot han som du her gjorde.

 

Likevel synes jeg dette vitner om dobbeltmoral. Hvordan vil Ebert for eksempel forklare synergien mellom film og lydspor? Blir musikk mindre kunst når den brukes i samsvar med levende bilder, eller blir den mer kunst? Hvor avgjørende for opplevelsen er det om musikken er skapt spesifikt for bildene, er konseptualisert ved hjelp av manus eller fungerer fullstendig uavhengig?

Meiner du at det er avgjerande å forstå synergien mellom t.d. spelet og historia som det fortel for å kunne kommentere denne historia?

 

Du må gjerne kalle meg dum, men ja, jeg skulle gjerne sett det. Jeg tenker på konklusjonen hans der han hviler på laurbærne ved å si at spill baserer seg på visse pilarer, og derfor ikke kan være kunst. Likevel baserer Hollywood seg på de nøyaktig samme pilarene og er kunst. Dermed sier han ingenting annet enn at han er en hoven, gammel gubbe.

Det er ikkje marknadspilarane som etter Ebert si meining hindrar spel i å vere kunst, men interaktivitetspilarane. Sjølv om overskrifta tyder på det, så handlar ikkje den siste artikkelen hans om kvifor spel ikkje kan vere (høgverdig) kunst. Temaet er bransjen sin tilstand i dag.

 

Eg vil slettes ikkje kalle deg dum, men eg synest at Ebert set eit ganske klart skilje mellom sjølve spelet og presentasjonen. Ei sjakkbrikke er jo ein skulptur, og skulpturar meiner han at kan vere høgverdige kunstverk.

 

(som er en av Eberts innvendinger mot spillmediet og dets mangel på en auteur; hvorfor kan ikke det samme sies om filmen som jo heller aldri er resultatet av en manns visjon: Musikk, kinematograf, skuespillere, opphever ikke det regissørens visjon?)

Han seier ikkje at eit kunstverk må vere laga av éin kunstnar. Han er slettes ikkje framand for at fleire kan vere involverte, men meiner at mottakaren ikkje må vere blant dei.

 

Nei, jeg tror ikke at kunst trenger å være intellektuelt stimulerende. Jeg stiller ingen andre krav til den enn at det ligger et estetisk mål bak som lar seg forklare, selvfølgelig kan kunst være intellektuelt stimulerende, men hadde det latt seg definere ved hjelp av denne stimulansen forstår jeg ikke hvorfor kunsten ikke ble avskaffet med matematikken, som er en mye renere form for intellekt.

Det finst mange sider ved våre intellekt. Matematikk kan ikkje appellere til alle desse, og vil derfor aldri kunne avskaffe kunsten.

 

Fullstendig enig, men hva sier egentlig klassisk musikk deg? Kan toner, rytmer, farger overføres til et rasjonelt språk, eller avslører det fundamentet vårt som fullstendig irrasjonelt? Fotball var et eksempel som skulle belyse et problem, ikke et forsøk på å sette meg selv i gapestokk.

Eg forstod poenget ditt. Det eg prøvde å seie var at eg meiner at dette problemet ikkje eksisterer. Det er vanskeleg å setje ord på kva musikk og andre abstrakte uttrykk seier oss, men noko er det. Dei kan setje i gang prosessar i oss som styrkar oss som menneske. Fotball kan ikkje dette.

 

Kan spel i sine reinaste former ha ein slik effekt? Kanskje, men eg er ikkje overtydd. Kva meiner du?

[tåa]

Kjapp kommentar:

 

Rez lar seg løst inspirere av Kandinsky og baserer seg i hovedsak på ekstrem sansestimulering i et forsøk på å fremprovosere synestesi. Symbolbruken er retrofuturistisk, perspektiverer vår kulturelle historie gjennom moderne informasjonsteknologi. All interaksjon er synkronisert opp mot musikken, slik kan det minne om Audiosurf, men likhetene stopper heldigvis der. For Rez utnytter mediets styrker, en original visuell fremstilling, passende elektronisk musikk, taktfaste vibrasjoner, til å skape en følelse av å oppleve evolusjonen, noe som passer et matematisk medium perfekt. Grensen mellom skaper og utøver hviskes ut, opplevelsen er preprogrammert, men føles fullstendig intuitiv.

Såg litt på Insomnia, som du trekte fram som eit døme på ei god spelside, og kom over dette.

 

Rez is a game about synaesthesia. This is when colours appear as sounds, and tastes become other things. The game recreates synaesthesia by making the graphics wobble a bit in time to the music. In order to explore the relationship between drugs and art, I took a drug and played Rez, which made me feel a bit hot and then tired.

 

Space Harrier and Microcosm are a bit like this game, only they are not art. I think this is because Rez was inspired by a man called Kandinsky who made art with lines. If Space Harrier had been copied from a man (i.e. Robert Maplethorpe), perhaps it would be art?