The Elder Scrolls VS Andre RPG? Manglende Dybde?

[Rider of Reason]

Denne avstemmingen bærer kanskje litt preg av svært forskjellige oppfatninger av begrepet dybde.

 

Dybde kan beskrives på to måter. Du har spill med en dyp historie, og du har dype spill. Når det gjelder spill med dyp historie så er det realisme i valgene man tar som er hovedfokuset. Alt du gjør skal ha tilhørende konsekvenser som lar deg føle at det er du som skaper "din egen" historie. En historie du kan tro på.

 

Dype spill på sin side er litt vanskeligere å deffinere, men slik jeg ser på det er det hvor "virkelig" universet føles, at spillet klarer å skape illusjonen av at du faktisk beffiner deg i en verden som eksisterer. Det er det jeg regner med at trådstarter sikter til, selv om det med hvor mye man kan gjøre ligger litt nærmere interaksjon enn dybde.

 

Uansett så går min stemme til TES-serien. Mye på grunn av Morrowind som ligger lysår foran de fleste andre når det kommer til dybde i spill. Hvis du tar deg tid til å virkelig utforske verdenen så åpner det seg et helt univers foran øynene dine, komplett med historie, kultur, religion, politikk osv. Det får deg virkelig til å tro at du befinner deg i en enorm verden som er større enn det området du kan vandre rundt i.

 

Ikke mange andre spill som gjør dette like gjennomført som Morrowind. Oblivion viderefører mye av det, men lider litt av at områdene (huler, ruins osv) du kan utforske blir litt for like og generiske. Ellers en verdig oppfølger til Morrowind, og viderefører av TES-universet.

[Vaine]

Denne avstemmingen bærer kanskje litt preg av svært forskjellige oppfatninger av begrepet dybde.

 

Dybde kan beskrives på to måter. Du har spill med en dyp historie, og du har dype spill. Når det gjelder spill med dyp historie så er det realisme i valgene man tar som er hovedfokuset. Alt du gjør skal ha tilhørende konsekvenser som lar deg føle at det er du som skaper "din egen" historie. En historie du kan tro på.

 

Dype spill på sin side er litt vanskeligere å deffinere, men slik jeg ser på det er det hvor "virkelig" universet føles, at spillet klarer å skape illusjonen av at du faktisk beffiner deg i en verden som eksisterer. Det er det jeg regner med at trådstarter sikter til, selv om det med hvor mye man kan gjøre ligger litt nærmere interaksjon enn dybde.

 

Uansett så går min stemme til TES-serien. Mye på grunn av Morrowind som ligger lysår foran de fleste andre når det kommer til dybde i spill. Hvis du tar deg tid til å virkelig utforske verdenen så åpner det seg et helt univers foran øynene dine, komplett med historie, kultur, religion, politikk osv. Det får deg virkelig til å tro at du befinner deg i en enorm verden som er større enn det området du kan vandre rundt i.

 

Ikke mange andre spill som gjør dette like gjennomført som Morrowind. Oblivion viderefører mye av det, men lider litt av at områdene (huler, ruins osv) du kan utforske blir litt for like og generiske. Ellers en verdig oppfølger til Morrowind, og viderefører av TES-universet.

 

Hovedgrunnen (Og den største negative egenskapen ved Oblivion generelt) til at mange mener Oblivion er et dårlig spill er mangelen på gode og unike Artifacts, og det at de få Artifactene som er er levlerte. Du får generelt dårlige og generiske 'premier' for å utforske i Oblivion, og det er ikke noe særlig motiverende. Jeg husker godt hvilken følelse jeg fikk når jeg skaffet meg Eidolon's Ward (Spillets beste skjold) etter å ha kjempet meg i gjennom 2 Dremora Lord + 1 Golden Saint i level 2 (!) på Morrowind. Kjempemorsomt.

[Rider of Reason]

Ja helt klart! Er helt enig med deg der, men det faller ikke helt inn under det jeg ser på som dybde.

 

Det der går mer på gameplay, og gameplay har heller lite å si på dybden i et spill.

 

Edit: Unike Artifacts er selvfølgelig en del av dybden da.

Endret 22. mars 2010 av Rider of Reason

[Vaine]

Ja helt klart! Er helt enig med deg der, men det faller ikke helt inn under det jeg ser på som dybde.

 

Det der går mer på gameplay, og gameplay har heller lite å si på dybden i et spill.

 

Sant det.

 

edit: Vel du husker jo boken 'Tamrielic Lore', det er svært få av Artifactene du finner i den boken som du også finner i Oblivion (Du fant derimot alle i Morrowind).

Historien bak Artifactene bidrar jo til spillets dybde

Endret 22. mars 2010 av Vaine

[aebriol]

Dybde og bredde er for meg to forskjellige ting.

 

Ingen tvil om at Oblivion har bredde. Men dybde? Eh nei. Ikke i mine øyne.

 

Nok om det: reagerte egentlig bare på en ting, at jeg ikke fant the witcher i oversikten. Syntes det er ganske mye dybde der, selv om kanskje det mangler en del i bredden (som det virker som trådstarter verdsetter høyt, i motsetning til meg).

[Rider of Reason]

Dybde og bredde er for meg to forskjellige ting.

 

Ingen tvil om at Oblivion har bredde. Men dybde? Eh nei. Ikke i mine øyne.

 

Nok om det: reagerte egentlig bare på en ting, at jeg ikke fant the witcher i oversikten. Syntes det er ganske mye dybde der, selv om kanskje det mangler en del i bredden (som det virker som trådstarter verdsetter høyt, i motsetning til meg).

Kunne du kanskje fortelle hva du legger i dybde da? Og eksempelspill?

 

Er forøvrig helt enig angående The Witcher. Elsker det spillet, det har dybde både i historie og i selve spillet.

[Isvarmt]

Dybde og bredde er for meg to forskjellige ting.

 

Ingen tvil om at Oblivion har bredde. Men dybde? Eh nei. Ikke i mine øyne.

 

Nok om det: reagerte egentlig bare på en ting, at jeg ikke fant the witcher i oversikten. Syntes det er ganske mye dybde der, selv om kanskje det mangler en del i bredden (som det virker som trådstarter verdsetter høyt, i motsetning til meg).

Kunne du kanskje fortelle hva du legger i dybde da? Og eksempelspill?

 

Er forøvrig helt enig angående The Witcher. Elsker det spillet, det har dybde både i historie og i selve spillet.

 

Må bare beklage at jeg kunne glemme The Witcher , er nå lagt til, The Witcher er også et utrolig bra spill, helt enig med deg her

 

Denne avstemmingen bærer kanskje litt preg av svært forskjellige oppfatninger av begrepet dybde.

 

Dybde kan beskrives på to måter. Du har spill med en dyp historie, og du har dype spill. Når det gjelder spill med dyp historie så er det realisme i valgene man tar som er hovedfokuset. Alt du gjør skal ha tilhørende konsekvenser som lar deg føle at det er du som skaper "din egen" historie. En historie du kan tro på.

 

Dype spill på sin side er litt vanskeligere å deffinere, men slik jeg ser på det er det hvor "virkelig" universet føles, at spillet klarer å skape illusjonen av at du faktisk beffiner deg i en verden som eksisterer. Det er det jeg regner med at trådstarter sikter til, selv om det med hvor mye man kan gjøre ligger litt nærmere interaksjon enn dybde.

 

Uansett så går min stemme til TES-serien. Mye på grunn av Morrowind som ligger lysår foran de fleste andre når det kommer til dybde i spill. Hvis du tar deg tid til å virkelig utforske verdenen så åpner det seg et helt univers foran øynene dine, komplett med historie, kultur, religion, politikk osv. Det får deg virkelig til å tro at du befinner deg i en enorm verden som er større enn det området du kan vandre rundt i.

 

Ikke mange andre spill som gjør dette like gjennomført som Morrowind. Oblivion viderefører mye av det, men lider litt av at områdene (huler, ruins osv) du kan utforske blir litt for like og generiske. Ellers en verdig oppfølger til Morrowind, og viderefører av TES-universet.

 

+1 godt forklart

[Lakus]

Det kan hende, men mengelen på dybde er et av de store argumentene i nettopp den diskusjonen så det forsterker egentlig bare poenget mitt.

[Erik]

Jeg synes at det er veldig stor dybde historie messig i spill som TES- og Bioware-spill generelt, bare se på alle codexene, bøkene og "scrolls'a" du kan samle og lese. Vi snakker om tusenvis av sider med historie du kan lese, og det er virkelig interessant å lese sånt og det gir deg en opplevelse og forståelse av bakhistorie som du eller ikke ville fått. Men det eneste spillet jeg har sett med skikkelig gameplay dybde er Demon's Souls, det er så skikkelig hardcore hvor stats er alt, og ikke på den mer medicore måten som Borderlands. Altså skikkelig saker. Så det er ikke mangel av dybde i de spillene jeg har fått lekt med i allefall.

[Craxmerax]

Jeg mener Gothic 3 har bra dybde. En enorm verden med tonnevis av quests. Det har en haug med byer, og du kan finne folk med quests overalt i verdenen forhold til Oblivion som er relativt øde. Dessuten blir du belønnet hvis du utforsker verdenen, da du kan finne mange gode items overalt, allerede helt i begynnelsen av spillet. Gameplayet er, ivertfall for meg, veldig bra, men har jo sett at det er mange som synes combaten er håpløs. Men den stemingen og atmosfæren som er i Gothic 3 har jeg aldri før sett i et spill, det er helt utrolig. Du kan ikke joine guilds, men til gjengjeld har du mange valg å ta som får store konsekvenser. Spillet har vel 3 slutter om jeg husker riktig. Oblivion er for all del et fantastisk spill det også, med nydelig musikk og stemning, men det er liksom bare en vei å gå. Og questene er ofte veldig like, utenom dark brotherhood-questene som virkelig skiller seg ut.

 

Gothic III hadde en fantastisk stemning. En jeg ikke på langt nær kjente så mye til i Oblivion. Musikken, landskapet, personen, alt var bra. Det var bare så synd at det var overfyllt med bugs som gjorde at det nesten ikke var spillbart

[Kamizage]

Selvfølgelig er jo TES-serien et av de beste, husker da Morrowind ble levert mens jeg var syk. God unnskyldning til å sitte inne og spille hele dagen.

Men som nevnt ovenfor, liker jeg The Witcher innmari godt. Ikke bare spillet, men bøkene o.l.

Spill der historien passer inn i annen historie fra bøker, filmer etc. har jo ofte masse man kan fordype seg i...men da spilles det jo mindre på selve spillet enn på den allerede eksisterende historien.

Så det blir vanskelig å velge det dypeste uten flere slike kategorier. Siden det blir litt 'juks' for spill fra f.eks. Star Wars serien

[Wrathmont]

Ingen nyere rpg som i mine øyne kan måle seg med Baldurs Gate og Fallout (de to første) serien. Dette mener jeg stort sett kommer av at dagens gode grafikk er så ressurskrevende at den nødvendigvis må korte ned både lengde og andre designvalg. For eksempel er Dragon Age et godt spill, men å sette det opp som spirituell oppfølger til Baldurs Gate hjalp det ikke på noen måte.

 

Gothic/Risen er kanskje ikke dypest men spillene har en stemning og innlevelse som er uovertruffen noen i mine øyne.

[akih]

Jeg mener Gothic 3 har bra dybde. En enorm verden med tonnevis av quests. Det har en haug med byer, og du kan finne folk med quests overalt i verdenen forhold til Oblivion som er relativt øde. Dessuten blir du belønnet hvis du utforsker verdenen, da du kan finne mange gode items overalt, allerede helt i begynnelsen av spillet. Gameplayet er, ivertfall for meg, veldig bra, men har jo sett at det er mange som synes combaten er håpløs. Men den stemingen og atmosfæren som er i Gothic 3 har jeg aldri før sett i et spill, det er helt utrolig. Du kan ikke joine guilds, men til gjengjeld har du mange valg å ta som får store konsekvenser. Spillet har vel 3 slutter om jeg husker riktig. Oblivion er for all del et fantastisk spill det også, med nydelig musikk og stemning, men det er liksom bare en vei å gå. Og questene er ofte veldig like, utenom dark brotherhood-questene som virkelig skiller seg ut.

 

 

Gothic serien har jeg også likt veldig bra, den når ikke helt opp til Elder Scrolls etter min mening, men det siste spillet i serien som du nevner her, Gothic 3 var på god vei, det som ødela mye var at spillet var så til de grader bugget...

 

Helt enig med begge, jeg mener gothic trilogien er en fantastisk serie, alle har desverre vært plagd av bøggs, 3eren mest. men hvis noen her ikke har prøvd det enda anbefaler jeg det på det sterkeste. gå gjerne innom www.worldofgothic.com å last ned nyeste community patch før du setter igang da dette fikser mesteparten av bøggs som er, så får du kost deg med spillet slik det var ment.

[fiskekake_InnleggNO]

Morrowind var for meg et RPG med dybde, både i historie og omgivelsene. Jeg husker spesielt godt at landskapet var variert. Det var så gøy å utforske at jeg samlet opp potions, våpen og armor til reiser der jeg gikk rundt hele området. Jeg dro frem kartet, startet i Balmora og begynte å gå nord for å så runde hele øya. Mange, mange timer senere var jeg tilbake i Balmora med langt bedre utstyr, erfaringer og opplevelser. Mesteparten av timene i Morrowind gikk til dette.

 

Morrowind/oblivion har også prøvd å legge en del dybde i historien ved å skrive hundrevis av bøker som beskrev kjente steder, landskapet, kulturen og religionen (som noen nevnte ovenfor). Selv om jeg sikkert ikke leste halvparten så verdsatt jeg dette utrolig, det ga meg en forsikring om at utforskingen ikke ville være forgjeves.

 

Det finnes selvfølgelig også dybde i gameplay, spill som er tilsynelatende enkle men har en dybde for de som ønsker å ta spillet mer seriøst. Oblivions AI (NPC schedules) gav spillet en interessant dybde for meg. Spesielt strategispill og enkelte action/hack&slash-spill som feks. Bayonetta har også det. Dragon Age har visstnok et ganske dypt combat system for de som liker å tenke i tall.

Endret 25. mars 2010 av fiskekake

[Cloudemyx]

Jeg hadde aldri spilt noe særlig RPG annet enn Final Fantasy, Kingdom Hearts og Dragon Quest før jeg fikk øynene opp for TESIV: Oblivion. For meg hadde det spillet mye mer å by på enn de tre nevnte seriene. Jeg var helt ny i Elder Scrolls verdenen og hadde ikke spilt Morrowind da (venter på det i posten...), og synes at Oblivion var helt mindblowing. Jeg synes fortsatt det er noe av de beste jeg har spilt. Dragon Age: Origins er også bra, men i forhold til Elder Scrolls serien når den ikke helt opp, ihvertfall for min smak.