Engasjerte gamere, sjelden vare?

[Vaine]

De fleste av vennene mine spiller spill, noen mye, noen mindre. De spiller spill i alle sjangere, og fra mange forskjellige 'tidsepoker' innen spill. Men i det siste har jeg bitt meg merke ved noe med dem, noe jeg før i tiden ikke har tenkt så mye på.

 

Når jeg spiller et spill jeg virkelig liker, så spiller jeg gjerne kun det spillet i en lengre tidsperiode. Jeg fullfører hovedoppdraget i spillet, og minst 90% av alle sideoppdrag, gjerne for å kunne få et dypere innblikk i spillets historie.

Dette er noe jeg liker å gjøre; jeg setter meg skikkelig inn i spillet og engasjerer meg for det.

 

Dette er noe svært få mennesker jeg kjenner faktisk gjør når de spiller et spill. De aller fleste spiller et spill i la oss si et par dager, kanskje 10 timer totalt. Eventuelt den tiden det tar dem å fullføre hovedoppdraget, da gjerne bare for å kunne si at de har 'spilt spillet'. Deretter starter de på et nytt spill, rinse and repeat. De tar seg ikke tid til å se eller oppleve alt spillet har å by på. Dette synes jeg faktisk er litt synd på grunn av at det gjør det vanskeligere for meg å for eksempel diskutere et spill med en venn, spørre ham va han syntes som den og den delen av spillet, eller hva han syntes om vanskelighetsgraden på de og de bossene.

 

Er jeg alene om å tenke slikt, eller er det andre der ute som føler at du setter deg litt mer inn i spill enn de fleste?

(Sånn sett bort fra at vi faktisk er medlemmer på selveste Gamer.no )

Endret 27. januar 2010 av Vaine

[LarZen]

Et spill skal være sinsykt bra om jeg skal gjøre alt en kan i spillet, spesielt om det ikke er et mmo spill. Og mye av grunnen er at det er så sykt mye spill der ute nå...og det kommer så mye bra spill hele tiden. Har ikke tid til å presse alt det er i et spill....for mange andre spill som bare skriker etter oppmerksomhet....!

 

Og for min egen del så før når jeg var yngre så hadde jeg ikke mulighet til å kjøpe spill i hytt å pine...da hadde en et spill som en sparte penger til å og kjøpte etter alt for lang venting. Og da pressa en selvf alt som var i det spillet and then some...

 

Idag er det omtrent ingen spill som er bra eller unike nok til at jeg gjør dette lenger....en har sett og spilt alt.

[Xifi]

Går mye samme løpet som deg Vaine, når jeg spiller et spill jeg synes er verdt å spille gjør jeg veldig ofte så godt jeg kan med å skjønne/gjøre alt spillet har å tilby, noe mange andre jeg kjenner ikke gjør.

Jeg tenker ofte slik som dette: "Hvis jeg gjør disse sidequesta så blir jeg sikkert bedre og flinkere og mainquest blir lettere og eventuelt mer morsomt pluss at jeg kanskje får med meg litt sidehistory."

 

Foreksempel i Modern Warefare 2 er det sikkert over halvparten av de jeg kjenner som ikke har startet sigleplayer en gang, dette gjelder selvsagt mange andre spill og sjangre, ofte at folk ikke gjør sidequest også ja. Triste greier egentlig.

 

Jeg takker høyere makter for at jeg spiller som jeg spiller (vel jeg takker vel egentlig ikke noe høyere makter men det er vel et slags uttrykk. )

[Vaine]

Et spill skal være sinsykt bra om jeg skal gjøre alt en kan i spillet, spesielt om det ikke er et mmo spill. Og mye av grunnen er at det er så sykt mye spill der ute nå...og det kommer så mye bra spill hele tiden. Har ikke tid til å presse alt det er i et spill....for mange andre spill som bare skriker etter oppmerksomhet....!

 

Og for min egen del så før når jeg var yngre så hadde jeg ikke mulighet til å kjøpe spill i hytt å pine...da hadde en et spill som en sparte penger til å og kjøpte etter alt for lang venting. Og da pressa en selvf alt som var i det spillet and then some...

 

Idag er det omtrent ingen spill som er bra eller unike nok til at jeg gjør dette lenger....en har sett og spilt alt.

 

Der er jeg uenig. I de siste årene er det kommet flere spill av riktig kaliber. Biowares Dragon Age og Mass Effekt er gode eksempler. Jeg skal ærlig innrømme at jeg hoppet over de kjedelige repetitive sideoppdragene, men jeg dro da også rundt og snakket med omtrent hver eneste karakter i hele spillet for å høre på de fantastisk gode dialogene (De er kanskje ikke gode sett fra en kritikers synspunkt, men fra en gamers synspunkt er de gjennomførte og langt over gjennomsnittet gode). Det samme gjelder Fallout 3.

Endret 27. januar 2010 av Vaine

[Error]

Jeg setter meg som oftest så mye inn i spillet jeg kan, men det betyr likevel ikke at jeg ikke bytter mellom mange spill ofte.

Hvis jeg spiller ett spill over en lang periode klarer jeg sjeldent å bli ferdig med det, men til gjengjeld blir jeg fryktelig lei (f.eks Dragon Age. Var syk en uke så det ble 40 timer med bare Dragon age, og nå har jeg ikke rørt det på flere uker).

 

Jeg tror nok de fleste som spiller spill er casual gamers (ikke det vi her ser på som casual gamers, men folk som spiller film bare for å gjøre noe) og når man har det målet er det ikke alltid like viktig å sette seg dypt inn i spillene, vil jeg tro.

Blant venneflokken min så er det vel en som er som meg/oss, og resten spiller kun CoD og er fornøyd med det.

[Vaine]

Jeg tror vi kan tegne en klar linje mellom mennesker som spiller spill kun for underholdningens skyld, og de som spiller spill fordi de er interesserte i spill.

[Jikla]

gjør i grunn det samme som Vain. Tar meg tida til å spille spill jeg liker, men det er noen spill som ikke drar meg inn som jeg som regel bare løper igjennom.

[NrNine]

Jeg elsker å leve meg dypt inn i spill å bruke god tid. Og som Vaine har jeg også ett par venner som kjører "fullt tempo".

En av de bruker som regel når vi diskuterer generelt om spill å si at han digger spill man kan fordype seg i, nyte og bruke lang tid på. Men tvært han har fått tak i en ny tittel hører jeg bare om hvordan han raste igjennom det på ett par-tre dager og legger det bort.

Hvorfor noen gjør det slik og går glipp av en del moro forstår iallfall ikke jeg.

Joda det er utrolig mange flotte spill der ute og per dags dato så det kan bli litt tidsklemme. Sliter faktisk med å komme igjennom alle, for jeg SKAL igjennom absolutt alle

Endret 27. januar 2010 av Terjee

[Vaine]

Jeg elsker å leve meg dypt inn i spill å bruke god tid. Og som Vaine har jeg også ett par venner som kjører "fullt tempo".

En av de bruker som regel når vi diskuterer generelt om spill å si at han digger spill man kan fordype seg i, nyte og bruke lang tid på. Men tvært han har fått tak i en ny tittel hører jeg bare om hvordan han raste igjennom det på ett par-tre dager og legger det bort.

Hvorfor noen gjør det slik og går glipp av en del moro forstår iallfall ikke jeg.

Joda det er utrolig mange flotte spill der ute og per dags dato sliter jeg faktisk med å komme igjennom alle, for jeg SKAL igjennom absolutt alle

 

Presis, der har vi en som tenker som meg.

 

Jo lengre og mer innholdsrikt spillet er, jo mer sannsynlig er det at jeg eier det. Topp 15 listen min gjenspeiler dette ganske greit. Få venner av meg tenker slik, det går for det meste i hurtige og overfladiske actionspill ala COD og diverse (det jeg kaller) drittspill basert på filmer.

[saladin waits for alice]

Jeg føler jeg alltid må fullføre mesteparten i spill, og siden jeg er litt en achievment whore, så vil jeg også prøve andre deler av spillet for gøy.

[Rider of Reason]

Når jeg spiller et spill jeg virkelig liker, så spiller jeg gjerne kun det spillet i en lengre tidsperiode. Jeg fullfører hovedoppdraget i spillet, og minst 90% av alle sideoppdrag, gjerne for å kunne få et dypere innblikk i spillets historie.

Dette er noe jeg liker å gjøre; jeg setter meg skikkelig inn i spillet og engasjerer meg for det.

Jeg slenger meg på dette med alt jeg har. De spillene jeg liker, de LIKER jeg. 600+ timer med dragon age og oblivion, og 400+ med Mount&Blade og AoE, i tillegg til flere gjennomspillinger en jeg kan telle av Zelda: OoT er vel glimrende eksempler på dette.

 

Men hvilke spill jeg liker går veldig i perioder. Noen ganger er jeg ute etter enorme verdener med storslagne historier. Det er denne typen spill jeg også spiller mest, men enkelte ganger vil jeg bare underholdes en stund, og da går det i "enkle" actionspill.

 

Edit: Per dags dato har jeg ca 20 spillpå hylla som jeg ikke har kommet til ennå.

Endret 27. januar 2010 av Rider of Reason

[Miles Teg]

Jeg har det på litt samme måte som Error her over.

Har av og til skikkelig fokus på et enkelt spill, feks over en helg, men går så lei en måneds tid eller to.

Da jeg var yngre kunne jeg fint spille 100+ timer i løpet av et par ukers tid til slutten var i boks, 99% av oppdragene var tatt og pengemåleren stod fast på 999999 gullmynter.

Nå, etter jeg begynte å jobbe, så funker ikke dette lenger.

Så derfor blir det flere kortvarige intervaller med forskjellige spill, gjerne litt hipp som happ hvilke. Problemet er at jeg som regel glemmer hvor jeg er og hva som var planen, så jeg trenger litt tid på å sette meg inn i det igjen.

Tror det er derfor det blir så inni helvete mye M&B i forhold til andre spill.

 

Spillikoner på skrivebordet mitt hvor jeg har saves som ikke er ferdige (enkelte er andre/tredje gangs gjennomspilling): DA:O, RF:W, KotOR, Icewind Dale II, Gothic 2, Falllout 3, ArmA... i tillegg kommer alle strategispillene hvor jeg ennå har tilgode å fullføre en jævla kampanje: Empire TW, HoI3, EU3, EU1, CK:D *

 

*Paradox er litt overrepresentert her, mest fordi saves bruker å bli korrupte når det gjenstår noen skarve hundre runder av spillet.

[Vaine]

Når jeg spiller et spill jeg virkelig liker, så spiller jeg gjerne kun det spillet i en lengre tidsperiode. Jeg fullfører hovedoppdraget i spillet, og minst 90% av alle sideoppdrag, gjerne for å kunne få et dypere innblikk i spillets historie.

Dette er noe jeg liker å gjøre; jeg setter meg skikkelig inn i spillet og engasjerer meg for det.

Men hvilke spill jeg liker går veldig i perioder. Noen ganger er jeg ute etter enorme verdener med storslagne historier. Det er denne typen spill jeg også spiller mest, men enkelte ganger vil jeg bare underholdes en stund, og da går det i "enkle" actionspill.

 

Edit: Per dags dato har jeg ca 20 spillpå hylla som jeg ikke har kommet til ennå.

 

Det med å ha flere nye uspilte spill liggende er noe jeg aldri har brukt å gjøre. Jeg finner et spill jeg vet jeg blir å like, kjøper det, og spiller det (de aller fleste gangene) fullstendig igjennom; og jeg er kresen, er jeg det minste usikker på et spill kjøper jeg det ikke.

Til de stundene jeg bare vil underholdes har jeg CS:S.

 

Jeg føler jeg alltid må fullføre mesteparten i spill, og siden jeg er litt en achievment whore, så vil jeg også prøve andre deler av spillet for gøy.

 

Jeg har spilt ganske mange spill som inneholder 'achievements', men har aldri orket å gå inn for å anskaffe disse da jeg synes det stort sett blir kjedelig i lengden. Resident Evil 5 er et godt eksempel. Helt siden 1'ern har jeg elsket å gå rundt å lete etter bøker og dokumenter du kan lese for å få vite litt mer om situasjonen og historien til RE spillene, men med de siste spillene i serien har de kuttet ut mye av dette, og erstattet det med achievements og lignende. Hele serien har blitt mye mer beregnet på den gjennomsnittlige casual-gameren som sitter og spiller COD4 til vanlig, og jeg synes capcom har tapt seg mye på grunn av det.

Endret 28. januar 2010 av Vaine

[saladin waits for alice]

Du må inrømme da at det å kaste egg i trynet på en zombie, eller skyte av hodet på en når en hopper, eller skyte dynamitten en zomibe var gøy da

 

RE5 mener jeg er en av de mer vansklige achievements der ute da, batman AA klarer akkurart dette feltet utmerket, her har jeg Lyst å finne alt av gåter og gøye ting.

[Couchfighter]

Veldig interessant emne Vaine!

 

I likhet med Xifi, har de fleste av vennene mine som spiller modern warfare 2 ikke rørt singleplayer campaignen, ihvertfall ikke som de vil vedkjenne seg. De er riktignok veldig engasjerte når det gjelder online spilling men jeg må tenke helt tilbake til baldur's gate 2, for nesten 10 år siden at jeg kunne sitte med en kompis og diskutere quests, taktikker og diverse vedr. et spill sammenhengende i mer enn en time.

 

Jeg tror det henger sammen med at spill (ihvertfall de som har bred spillerbase) har blitt mye, mye enklere.

 

Det eneste spillet jeg møter den slags engasjement for nå til dags er i SF4 communitiet mitt, nettopp på grunn av dybden i spillet til sammenligning med (nå tar det straks fyr her) enkelte western rpgs mange har vært opptatt av i det siste. Jeg er stor fan av genren selv (siden pools of radiance spillene på dos/amiga) men disse spillene er enten man liker det eller ikke fryktelig lineære, og det er stortsett bare en "riktig" måte å gjøre ting på.

 

Når jeg prater med kompiser om spill nå for tiden så sier man kanskje hvilken party member på dragon age origins man syns var kulest, omv man evt har hatt seg med morrigan, og så var man ferdig med den saken.

 

Jeg lurer litt på om ikke dette har en sammenheng med den andre tråden her hvor det sies at vi rett og slett har blitt veldig bortskjemte på spill?

 

Couch

[Slettet-P4UHS]

vel, det kommer ann på spillet, men om det er engasjerende så leter jeg såklart etter det meste

 

det jeg IKKE gidder derimot er f.eks å samle 30 emblems på Resident Evil 5, siden jeg ikke får så mye verdifult for det x)

 

mass effect derimot, spiller jeg gjennom alle sidequests jeg finner og er stort sett en nysgjerrig kar (jeg husker søren ikke hvordan det staves x)

 

så, de fleste actionspill gir jeg blanke i, mens rpg, eller spill som zelda etc setter jeg meg gjerne mer inn i så lenge det er engasjerende

[nub_nutz]

Et spill skal være sinsykt bra om jeg skal gjøre alt en kan i spillet, spesielt om det ikke er et mmo spill. Og mye av grunnen er at det er så sykt mye spill der ute nå...og det kommer så mye bra spill hele tiden. Har ikke tid til å presse alt det er i et spill....for mange andre spill som bare skriker etter oppmerksomhet....!

 

Og for min egen del så før når jeg var yngre så hadde jeg ikke mulighet til å kjøpe spill i hytt å pine...da hadde en et spill som en sparte penger til å og kjøpte etter alt for lang venting. Og da pressa en selvf alt som var i det spillet and then some...

 

Idag er det omtrent ingen spill som er bra eller unike nok til at jeg gjør dette lenger....en har sett og spilt alt.

 

Du treffer spikeren på hodet atter en gang, du sier det som det er rett og slett.

 

 

GoldenEye og Perfect Dark på N64,det finnes knapp noen spill eg har spillt like mye tror eg. Ikkje misforstå meg her folkens, men kanskje alder og "erfaring" har litt å si inni her også. Og ikkje minst hvilken livssituasjon man befinner seg i, spill er tidkrevende greier! Men det er også jobb og familie etc. 

Endret 28. januar 2010 av Mala

[JoanTheMan]

Jeg spilte gørra ut av spill som liten pga. lite penger, så nå for tiden skal spillet være veldig bra for at jeg skal gjøre nesten alt i ett spill, siste jeg husker jeg gikk aktivt inn for å gjøre masse sideoppdrag i var GTA IV.

[oyvindhauge]

Personlig tror jeg ikke det er mangel på interesse og engasjement. Jeg er nok nesten mer spillinteressert nå enn jeg noen gang har vært. Samtidig er jeg veldig glad i å utforske alt, men jeg er nok ingen achievements-hore. Imidlertid, ser jeg et par andre forklaringer.

 

Det er utrolig mange bra spill jeg har lyst til å prøve. Dette gjør at jeg ikke alltid har like mye tid med alle spillene som jeg kanskje kunne ha tenkt meg.

 

Samtidig har mange spill alt for mange repetetive/dårlige oppdrag som ikke gir deg noe annet enn en lusen acheivement. Belønningen for å skyte feks 250 duer, samle 100 fjær osv er for dårlig. Ta feks Far Cry 2 og Assassin's Creed 2. Begge spillene er bra i starten, men de blir etter hvert alt for kjedelige. Oppdragene er helt like. Det hjelper ikke at det er 1000 ting man kan gjøre når man etter et par oppdrag har gjort alt. I motsetning hadde Fallout 3 og Oblivion såpass mange side-missions at jeg enda ikke er ferdig med main quest (mange på tid og mange andre nye spill).

[NrNine]

Bah, ja jeg har fortsatt ikke runna Fallout3 eller. Hadde som mål å få med meg absolutt alt og det tok på tiden. Så falt det litt ut til fordel for nyere titler. Men jeg har ikke gitt opp enda, hehe.

 

Problemet mitt er vel at når jeg først setter meg ned for å spille så går utrolig mye av tiden med på å spille online multiplayer spill som L4D2, TF2, CS:S, Fifa10 osv. Og det til tross for at jeg har mange singleplayers jeg har til gode å gjennomføre.

Endret 28. januar 2010 av Terjee