Hva mener du er tiårets beste spill?

[Miles Teg]

Dette blir altfor subjektivt, lesere. Hvor i huleste blir det av de objektive listene?

Sjekk min, den er fasit.

[Laland]

Banjo-Kazooie er det nest beste spillet noen sinne. Punktum. Det er bare Halo: Combat Evolved som parkerer det. Slik er det bare. Og det er kun fordi jeg vil give Halo a break og være litt mainstream.

[latslask]

Rart at det ikke er flere som har RoN på sin liste.. Beste RTS i gjennom tidene

 

Godt vi er to.

 

Glitrende spill!

 

Oi! hadde helt glemt RoN, blir nødt til å skvise det inn på lista, men hvor? hmm?

[timmoody]

Her er mine forslag, og tankane omkring kvifor eg valgte akkurat dei spela.

 

 

 

 

 

 

15. Rome: Total War -

Å ta med eit RTS her på denne lista er nesten som at Vatikanet skulle

tatt med Death Metal på spelelista si til bruk i gudstenester -

sjangeren har aldri heilt klart å fange min entusiasme, og burde difor i

teorien ei heller kapre ein plass i denne kåringa her. Unntaket er her

reprensentert med Rome. Det fenga allereie når eg såg coveret, då

romersk keisarar og historiar alltid har fascinert. Å her få lov til å

setet sine eigne planar ut i spel og jobbe mot ein plass på toppen av den romerske karrierestigen var

meir enn eg hadde håpt på. Då det også er delvis historisk korrekt

vart det for ein vinnar i boka mi.

 

14. Baldur's Gate II: Shadows of Amn

Behagleg å sjå på, og meget interessant. Litt som den utopiske dama i

dei våte drømmane mine, men her i form av interaktivitet. Eg deler

kanskje ikkje andre sin (les: gamer.no sin redaksjon) sin overdådige

begeistring for dette spelet, men det har likvel sin heilt spesielle

plass i hjarta mitt. Muligheten for djup interaksjon med dine kumpanar

gjorde at dette var eit av få rpg der eg faktisk brydde meg om deira

liv og helse.

 

13. Grand Theft Auto: Vice City

Satt lenge og tenkte på kva som skulle godkjenne eit spel for den

eksklusive Topp 15-lista mi, og det fyrste kriteriet eg endte opp med

var: "antall timar brukt på spelet". Om eg forsatt hadde stått ved det

hadde Vice City fort havna på topp tre. Historien er grei,

spelbarheten er bra. Humoren fungerer som skapt for eit spel som

dette, men for meg vil det for alltid vere fridomen som gjer at dette

spelet validerer ein plassering på denne lista. Eg trur ikkje eg tar

hardt i om eg påstår at av all den tida eg har brukt på dette spelet

har 99% gått med til å kjøre/springe/fly formålslaust gjennom

landskapet du har til rådighet. Formålslaust i denne konteksten

betyr utafor historien sitt vante forløp. Sjølvsagt hadde eg eit formål;

Eg kjørte jo ned fotgjengarar og gjorde usannsynlege krumpspring med det kjøretøyet

RockStar lot meg få hendene på.

 

12. Football Manager (2010)

Om tidsbruken skulle gjeve GTA ei plasseringa innan topp tre så hadde

dette vore den ubestridte einaren. Ingen over og ingen ved siden. Når

ein tenker over det, så er det jo passande at det er akkurat det som er

formålet i spelet. Sjølv for ein som er over normalt interessert i

fotball så er det ekstremt å sjå kva som kan velle opp av hat og

ukvemsord i løpet av kampar eller overgangsforløp.

På same måte som du i positivt forteikn får omtanke for spelarane

dine, og føler genuin glede når dei tar steget og får debutere på

landslaget. Folk kan gjerne ha sine favorittar for min del, men for

meg har det kun vore nyanseforskjellar dei siste åra, og eg velger

difor å sette årsmodell av FM i parantes. Ettersom det nok må med pga

kåringa, så velger eg siste, men kåringa er forsåvid basert på

spelopplevngar og timar brukt i serien som heilheit sidan

tusenårsskiftet.

 

11. The Elder Scrolls IV: Oblivion

Historiemessig blei eg nok ikkje så bergtatt som av forgjengarane, men

saman med grafikk (på dei tider) og fridom, fortjener dette spelet ein

plass på denne lista. Som herr. Froholt også opplevde, så blei det mykje

rusling omkring og sideoppdrag som sto på dagsplanen i starten.

 

10. Dragon Age: Origins

Eit spel som i mine auger kan tåle samalikning med filmen Titanic på i

måten det var massivt hypa opp før eg gjekk til innkjøp, utan å heilt

nå opp til mine forventingar. For all del, det er eit meget godt

håndverk. Historien er bra og kampane fungerer utmerka, men det

manglar liksom prikken over i-en. Hadde ikkje hypen vore så massiv, så

hadde kanskje ikkje nedturen min vore så farga av det og kanskje hadde

plasseringa vore høgare. Det blir jo sjølvsagt feil, men slik er det nå ein gong med

subjektive kåringar.

 

9. Kings Bounty: The Legend

Litt det samme som spelet over, men i motsatt forteikn. Var ved ein

tilfeldighet eg høyrte om dette, og eg var lenge i tvil om eg skulle

spandere på meg dette. Oppskrifta fungerer aldeles utmerka. Du får

kampar av samme type som i Heroes of Might & Magic, men ein bedre, og

meir interaktiv historie utanom. Til tider sakna eg litt det å bygge

ut og få fram eigne tropper, men det får no vere.

 

8. The Witcher

Når det kjem til historie må dette vere eit av dei spela eg synest har

gjort det best. Frå fyrste stund får du ein dyster verden full av

farer og ein historie du faktisk bryr deg om. Den tar samfunnet i dag

litt på pulsen og serverer aktuelle problemstillingar omkring religion

og rase. Hadde polakkane gjeve meg ein friare verden og litt slakkare

tøylar så hadde dette fort blitt ein mine favorittar. Eg har mine

forhåpningar til Witcher 2 - går dei alle i oppfylling skal du fort

sjå at dette spelet får ein topp-tre-plassering når spela for

2010-2019 skal kårast.

 

7. Fallout 3

Spelet som skulle plukke opp stafettpinnen frå serien som faktisk

toppar mi liste over tidenes beste spel. Spelet som skulle la deg

atter ein gong stå aleine i ein atombombesprengt og desperat verden -

kanskje med ein hund, eller ein temmleg skrudd henchmen ved di side.

La det vere sagt med ein gong, så har Bethesda gjort ein flott jobb.

Det er berre det at det følest litt feil. Borte er det inntrykket eg

har av ein ødelagt verden full av desperasjon, prostitusjon og dop.

Borte er mykje den mørke humoren som eg ofte kjente som einaste

lyspunktet i dei forrige spela. Bethesda tok opp stafettpinnen, men

det er berre det at dei sprang ein litt anna veg enn det eg hadde sett

for meg. Den fyrste delen av Fallout 3 er fullt verdig gullplassen på

denne lista. Men etterkvart som spelet går sin vante gang og du kjem

utafor det området som utviklarane hadde vist journalistar og andre

entusiastar så virkar det som om ideen renn litt ut i sanden. Når

slutten kjem så er det lite idê igjen, og mykje sand. Mogeleg Bethesda

gapte over litt for masse. Lag ein verden som i Fallout 1&2, men lag

den x antall gongar større. Trearen har nok nådd eit mykje større

publikum enn det forgjengarane hadde gjort, men det har kosta. Nå er

nok Bethesda sikker fornøgd med produktet sitt dei, og det vart

akkurat som dei ville, men eg sat igjen med eit sakn etter noko eg

hadde opplevd før og håpte å få oppleve igjen.

No når eg kikkar over denne anmeldelsen virkar den (svært så)

negativ, men det skal vere sagt at spelet er bra det. Herregud, det

har jo fortjent ein plass få den forgjette lista mi som hadde eit

mikroskopisk nålauga å nå gjennom, men eg kan ikkje la vere å tenke

kva som kunne ha vore. Eg har gått mange rundar med meg sjølv og lurt

på om spelet for min del hadde vore bedre, og kanskje nådd høgare opp,

om det hadde namnet "Apocalyptic Adventures 1" og ingen samaheng med

Fallout-serien. Eller om det, motsatt, faktisk då ville gjort at eg hadde lagt

det på hylla kost meg med forgjengarane. Eg heller mot det fyrstnemde.

 

6. Star Wars: Knights of the Old Republic

Eg frykta eit mainstream spel med overfladiske samtalar og simpel

 

karakterutvikling, men blei møtt med ei av dei bedre spelopplevingane

eg hadde på starten av forrige årtusen. Som ivrig tilhengjar av Star

Wars-universet falt dette fort i min smak. Litt urettferdig for ein del andre spel,

så har jo dette fordelen av å vere solid forankra i ein verden alle kjenner,

og dei fleste er glad i. Der andre spel må brukte tid på å forklare deg verden,

korleis klassane og maktsamansetningane i universet heng saman så kunne

strengt tatt karane i BioWare dumpa deg på ein øde planet og om du ikkje visste nøyaktig

kvar du var (sjølv om flora og fauna er temleg spesifikke for kvar planet i Star Wars-universet )

så hadde du i allefall visst kven fienden var og kva det ultimate målet var.

Slikt sett hadde nok BioWare ein lettare jobb, dog med x antall gongar meir forventningspress,

enn det som er tilfellet for mange andre som lagar liknande spel. Uansett: Kjensla av å stå å fekte

vekk laserstråler mens du sender sjokkbølger gjennom fienden var meget

god - la den kjensla vere bunde saman av ein god historie og du har

det siste spelet utafor mi topp fem-liste.

 

5. Arcanum: Of Steamworks and Magick Obscura

Som de sikkert har oppdaga så er Fallout-serien min favoritt gjennom

tidene. Når då ein gjeng som var med å lage dei opprinnelege spela i

serien, velger å prøve seg på fantasy sjangeren så måtte det jo blitt

bra. Helvete, dei karane kunne prøvd seg på akvarellmaling dei, og fått det

Sixtenske Kapellet til å sjå ut som fingermaling frå ein tilfeldig barnehage.

At dette spelet ikkje vart ein hit er over min fattevne. Spelet manglar jo eit "etablert" univers -

- Show quoted text -

som til samanlikning Baldurs Gate kan skryte på seg. Grafikken er vel heller ikkje noko du

hugser i lang tid, men det fungerer. Historien derimot, og atmosfæren

i spelet er slik eg ser det eit par nivå over BG. Det blir kanskje

ikkje 100% korrekt å sei, men på mange måtar er BG litt meir barnsleg

av seg. Ikkje slik å forstå at det best passar for folk av den yngre

garde, men utviklarana virkar å ha lagd spelet slik at det ikkje vert

potensielt støtande på folk. Det er noko av grunnen til at eg velger å

ha Arcanum plassert over i denne rangeringa. Bildet er sit igjen med

etter å ha spelt spelet er mykje meir virklighetstru (om du kan kalle

eit fantasy- spel for det). Folk har svakhetar, alt er ikkje svart å

kvitt. Du ser ikkje umiddelbart kven som har rett og kven du skal

støtte. Kampen mellom magi og teknologi viser noko av dette.

Du må på eit eller anna tidspunkt bestemme deg for kva retning du vil støtte

og møte konsekvensane av dette. Dei er ikkje alltid like kjekke...

 

4. Europa Universalis 3 - Heir To The Throne

Outsideren på lista i form av spelbarhet. Trur det skal snevre

interesser for å la seg fenge av dette spelet her. Her er eit to dosar

fakta frå verden slik den var på 1400-talet og oppover, ein dose

statistikk og slump toppa med fem herlege dosar av spelarens eigne

valg. Resultatet blir ikkje for alle, men du verden som det smakar.

Norge har aldri hatt meir makt enn det som er blitt gjeve det av dette

spelet og indianarana har nok lidd enno meir ein i røynda. Eit lite

særtrekk er nok at det er eit av få spel der du om du spelar på

normalt vansklighetsnivå sjeldan klarar å få landet ditt til å bli ei

supermakt, der det er ein sjølvfølge i andre spel at nasjonen,

karakteren eller hæren din til slutt er ein panserverk av

ugjennomtrengleg stål, guddomleg tiltrekningskraft og enorme ressursar. Om du faktisk ender opp med å

sitte igjen med mindre enn du hadde når du starta så er ikkje det

uvanleg. (les: min flørt med å samle Asia til eit rike).

Stemma mi til dette spelet blir nok litt som å stemme det Politiske Parti.

Det kjem neppe på nokre lister av betydning, men enkelte gonger er det nokon, enten det

er politikarar eller utviklarar, som gjer noko utafor den normale straumen av digital underholdning

og politisk synsing som fortjener honnør. Eg kastar difor bort stemma mi på Europa Universalis 3.

 

 

3. Space Rangers 2: Reboot

Om det er eit noko eg sitt igjen med frå forrige tiår, som kanskje spelindustrien har lært meg,

eller som eg har erfart via den så er det følgande:

1. All moderne grafikk eller fancy-pancy kontrollar kan ikkje erstatte ein godt fortalt historie,

då kan eg heller leve med litt dårlegare oppløysing og litt fleire tastetrykk for å gå frå A til B.

 

2. Tinga var nok ikkje bedre før, med eit hederleg unntak og det er rollespel (så får eg heller stå skulerett for BioWare om dei skulle motbevise dette den 26.januar).

og sist men ikkje minst, og det som gledar meg mest:

 

3. Det er utruleg masse små, urettferdig lite anerkjente spel frå mindre utviklarar der

ute og då spesielt Russland. Det at det berre var plass til to på denne lista (om eg hugser mine spel og geografikunnskap rett),

så har eg sterke tvil til at det var fordi det er tomt for kvalitetspel ute i periferien av utviklarar,

men heller at eg diverre ikkje har fått sjansen til å prøve dei.

 

Kanskje Space Rangers minner meg så mykje om min barndomskjærast Elite

at eg umiddelbart fall for dette spelet, men det gjorde eg. På samtlige tre

datamaskiner eg bruker i løpet av veka har eg dette spelet,

og er klarer berre ikkje bli lei. Du har mange moglegheiter for utvikling og karrierestige.

Ikkje alle like ærefulle, og ikkje alle like innbringande. Det følest samtidig rart å sette eit spel

som dette så høgt på lista fordi eg tar meg sjølv i å tenke:

"Kvifor har dei ikkje lagt til den funksjonen", "Den moglegheiten manglar", "Historien er litt, ja, la oss kalle ein spade for ein spade, tynn".

Eg kunne ramsa opp 10 ting eg føler ville vore enkelt å inkorporert og ville gjort spelet udødelig. I allefall for meg.

 

 

2. Mass Effect

Å, Shepard, du Shepard. Sjeldan, om nokon gong, har eg lengta etter å sjå ein mann med tynt hår,

skjeggstubbar og leiken og lett avtrekksfinger igjen. Denne frelsaren av universet og forføraren av maskuline soldatkvinne®.

Det er med skrekkblanda fryd eg les om oppfølgaren, mens minnene frå mange fordums eventyr spinn i hovudet mitt.

Skrekkblanda fordi eg snart veit at fritida snart blir tilbrakt på SSV Normandy (spoiler alert: enn så lenge) og universet omkring.

Om Arcanum av rollespel som innleia dette årtusenet, så var det vel heller passande at Mass Effect avslutta det, og at oppfølgaren startar det nye.

Rollespela i mellomtida, inkludert dei andre på denne lista, har vore bra, men ikkje samme nivå. Me snakkar forkskjellen mellom Premier og Champions League her.

Begge deler bra, men når CL verkeleg skrur opp tempoet, då ser du forskjellen.

Herleg stemmeskuespel, flott historie, bra kampsystem og kontrollar (kritikken det har fått til tross).

 

1. Sid Meier's Civilization IV

 

Eurovision Songcontest sin melodi speler i bakgrunnen.

England: Sid Meier's Civilization fifteen points

France: Zid Meyerz Zivilization quinze points.

 

Gammal oppskrift fungerer som fanden. Eit av dei spela eg har ein tendens å gå tilbake til, ofte når eg er heime i juleferie og ikkje har noko spesielt forè, og kvar gong vert eg overraska over kor bergtatt eg framleis kan bli av eit dataspel. Tanken: "Berre ein runde til", spinn i hovudet i takt med akevitt og gløgg og du blir sittande til det er dags å gå å sette seg ved middagsbordet atter ein gong. Det som fascinerer meg mest er kor forskjellig retning spelet kan ta for kvar gong du spelar det. Det er strengt tatt (mange vil nok sei meg i mot, men-men) ingen feil veg å ta, for vegen til mål her kan gå på kryss og tvers om du måtte ønske det. Faktisk så fungerer dei ulike komponentane dei har inkorporert i spelet ypparleg i lag, noko som langt frå er sikkert eg hadde vore overtydd om, om nokon hadde beskrive spelet for meg.

 

[AndyLonn]

1. Half Life 2

2. Legend of Zelda: Twillight Princess

3. GTA: Vice City

4. Final Fantasy X (X-2)

5. Kingdom Hearts (I-II)

6. Brütal Legend

7. Perfect Dark (Gleder meg som en hund til XBLA utgivelsen av dette)

8. Legend of Zelda Majora's Mask

9. Assassins Creed 2

10. Assassins Creed 1

[AltF4]

Jeg har en sikker plass på lista mi og det er Portal på førsteplass. De 8 andre spillene jeg hittil har greid å skrape sammen bytter plass oftere enn jeg skifter underbukser, men det har vel noe med at jeg begynte på den i ettermiddag.

 

GTA San Andreas og Batman: Arkham Asylum er også sikre kort på lista mi.

[knutae]

Vanskelige å kutte det ned til bare 15.

 

Slik ble min liste:

 

1. Gothic II (2003)

2. Deus Ex (2000)

3. Ico (2001)

4. Grand Theft Auto: San Andreas (2004)

5. Portal (2007)

6. Okami (2006)

7. Thief II: The Metal Age (2000)

8. Half-Life 2 (2004)

9. Beyond Good & Evil (2003)

10. Shadow of the Colossus (2005)

11. Deadly Rooms of Death: Architects' Edition (2002)

12. TrackMania Nations (2006)

13. World of Goo (2008)

14. Vampire: The Masquerade - Bloodlines (2004)

15. Fallout 3 (2008)

 

Spill som jeg gjerne skulle hatt med på listen (noe tilfeldig rekkefølge):

 

The Witcher

Grand Theft Auto III

Dragon Age

Silent Hill 2

Assassin's Creed II

God of War

Final Fantasy XII

Gothic

Prince of Persia: The Sands of Time

Bioshock

Divine Divinity

TES4: Oblivion

TES3: Morrowind

Mafia

Braid

Resident Evil 4

Star Wars: Knights of the Old Republic

Grand Theft Auto IV

Mass Effect

Baldur's Gate II

Bully (aka Canis Canem Edit)

Call of Duty 4

Batman: Arkham Asylum

[Rider of Reason]

Dette blir altfor subjektivt, lesere. Hvor i huleste blir det av de objektive listene?

Hahaha, hysterisk morsomt, dagens beste kommentar. ^_^

 

 

Vanskelige å kutte det ned til bare 15.

Der traff du spikeren på hodet. Det er for min del snakk om en 30-40 spill som kjemper om 15 plasser. Kan noen si meg hvordan man skal klare å avgjøre noe sånt?

[Frode789]

Rart at det ikke er flere som har RoN på sin liste.. Beste RTS i gjennom tidene

 

Godt vi er to.

 

Glitrende spill!

 

Oi! hadde helt glemt RoN, blir nødt til å skvise det inn på lista, men hvor? hmm?

 

På topp 10 er et minimum

[barkebrød]

Her har vi min liste:

 

15. Plants vs Zombies

14. The Elder Scrolls IV: Oblivion

13. Mirror's Edge

12. Crysis

11. Ratchet and Clank 3: Up Your Arsenal

10. Myst IV: Revelation

9. Left 4 Dead 2

8. Machinarium

7. BioShock

6. Braid

5. Portal

4. F.E.A.R. First Encounter Assault Recon

3. Team Fortress 2

2. Thief 2: The Metal Age

1. Half-Life 2

[Scarecrow_InnleggNO]

Må nok si at den jeg er mest minner om er Zelda: Ocarina of Time. Ikke bare gode minner, men er fremdeles et spill jeg kan finne frem til å spille når det ikke er noe annet..

[Gormers]

Da kommer listen atter en gang, etterfulgt av hvorfor jeg mener de topp 5 spillene fortjener en plass her. Hvis det skulle være et salig ønske kan jeg godt utdype rundt resten også.

 

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

1. Halo: Combat Evolved

2. Banjo-Kazooie XBLA

3. Pokémon Gold

4. Half-Life 2

5. Mass Effect

6. Assassin's Creed

7. Call of Duty 4: Modern Warfare

8. Bioshock

9. The Elder Scrolls IV: Oblivion

10. Banjo-Tooie

11. Grand Theft Auto: San Andreas

12. Kameo

13. TrackMania Nations

14. Uncharted 2: Among Thieves

15. Gears of War 2

 

Denne listen er ikke pårørt av hype eller media i en annen grad enn at det er disse spillene jeg endte opp meg å kjøpe. Opplevelsene, og kvaliteten på dem, er det som teller for meg når det er snakk om de beste spillene. De beste spillene gjør, i min bok, det spill som et underholdningsmedie skal; ha en spillbarhet man elsker, er engasjerende og oppriktig underholdende!.

 

Halo: Combat Evolved

 

Min introduksjon til førstepersons skytespill var en god en. Jeg hadde myst litt på Doom og Quake tidligere, men det var ikke noe for meg. Når jeg fant platen til Halo som jeg fikk gratis med min første Xbox, derimot, så ble det andre boller. Jeg noterte kjapt for meg at det var en samarbeidsmodus, og før jeg visste ordet av det fløy en venn og jeg bort fra eksplosjoner av uante dimensjoner. Jeg ante ikke hva jeg nettopp hadde gjort. Jeg visste ikke hva Halo var; jeg fulgte ikke med på historien, vi hoppet over mellomsekvenser og brukte time på time på å kjøre rundt i warthoger. Halo var ikke bare min introduksjon til skytespill på konsoll, men også de litt mer voksne spillene jeg bare hadde hørt om - ikke prøvd selv. At mitt jomfruspill i sjangeren skulle vise seg å være det første som fikk FPS-mekanikken til ordentlig var tilfeldig. Men det som kom i etterkant - et nærmest høytidelig forhold til spillet og oppfølgerne, nå som jeg har fått dreisen på historien, har gjort meg til en engasjert og aktiv deltaker i spillmiljøet. Det er Halo: Combat Evolved som ga meg de første, og beste, spillopplevelsene fra forrige tiår.

 

Banjo-Kazooie XBLA

 

Greit nok, Halo: Combat Evolved var favorittspillet mitt forrige tiår. Men spør meg hva som er mitt favorittspill noensinne, og svaret vil alltid bli Banjo-Kazooie. Originalt kom spillet ut på Nintendo 64 i 1998, men med relanseringen på Xbox Live i 2008 en annen utgiver føler jeg at det rettferdiggjør det hele. Banjo-Kazooie var spillet. Ikke bare introduserte det meg til - og bortimot perfeksjonerte det plattform sjangeren, men det gjorde det med en stemning og gjenspillbarhet som jeg ikke har opplevd siden. Konseptet er veldig enkelt. Honningbjørnen Banjo og den rødfjærede måken(?) Kazooie må herje igjennom 9 forskjellige verdener skapt av den onde heksen Gruntilda, som har kidnappet Banjos søster for å stjele hennes skjønnhet. Fra første gang du får kontroll og snakker med din lubne muldvarp-venn Bottles kjenner du at dette kan du digge. Angrepene du starter med er enkle, men nødvendige. Etterhvert som du finner noter, spillets valuta, kan du bytte dem inn mot nye angrep og triks som utvider arsenalet ditt. For å nevne noen få, så kan du skyte egg ut av både nebb og fuglebaken, bruke gullfjær for å oppnå midlertidig udødelighet, eller forvandles til en bie og oppleve en skog i fire forskjellige årstider hvor handlingene dine påvirker det som skjer senere. De forskjellige miljøene i spillet varierer fra en piratøy til en parodi på Egypt til et hjemsøkt nabolag komplett med en kirke, en villa og et snakkende toalett ved navn Loggo. Rett og slett det mest polerte, gjennomførte og mest spilte spillet jeg har rørt.

 

Pokémon Gold

 

Som så mange andre tok jeg tak i Pokémon-trenden. Det simple konseptet; fang dem alle ble godt mottatt av meg. Å se monstre denge løs på hverandre med flammekastere, vannkanoner og lynnedslag med animasjoner som overlot mye til fantasien falt jeg pladask for. Jeg eide aldri en GameBoy Color, ei en GBA, men lånte min venns i utallige uker. Jeg byttet med andre og gjorde hva jeg kunne for å "Catch'em all", men kom alltid litt for kort til. Til sammen har jeg lagt godt over 5-600 timer igjen i dette utrolig enkle, men vannvittig herlige, rollespillet. Pokémon Platinum gjorde mye av det samme for meg, men det er bare en ventepølse inntil Pokémon HeartGold kommer på hyllene senere i år!

 

Half-Life 2

 

Jeg har ikke spilt Half-Life den dag i dag, men planlegger alltid å gjøre det. Heldigvis snublet jeg over oppfølgeren i en samlepakke en gang jeg kjøpte Counter Strike, og det går ikke en dag uten at jeg er oppriktig takknemlig for det. Hver gang jeg reinstallerer operativsystemet på en av mine PCr er det alltid, uten unntak, Half-Life 2 som blir lagt inn først. Det er det èneste enspiller FPSet jeg kan spille i 30-40 minutter og stoppe uten å måtte se hva som er rundt neste hjørne. Det er ikke fordi det ikke er spennende, eller fordi jeg kjenner det så godt, men fordi jeg vet det er et himla godt spill som venter på meg! Herlig fysikk, morsomme våpen, stemning (Ravenholm!) og likbare karakterer samt en historie med dype bakhistorier som er spennende nok å lese i seg selv gjør det til et av de beste skytespillene jeg har spilt. Punktum.

 

Mass Effect

 

Verdensrommet. Galaksen trues av uante krefter. Det finnes èn person som kan stoppe det hele. Peekaboo!

Mass Effect spiller på mange klisjéer, men der ting er hentet fra andre plasser er de også polert, integrert og sømløst integrert i resten av historien. Rollespill har aldri vært den helt store tingen for meg, men med 3PS/RPG-klonen som kom ut i 2007 ble jeg forelsket med èn gang. Å spille som en soldat med automatisk poengutdeling til dine forskjellige ferdigheter var innmari simpelt. Men å spille som en hybrid i mellom psykiske og tekniske ferdigheter, med bortimot ingen egenskaper hva våpen angår, gjør spillet til noe helt annet - på en veldig, veldig god måte. Ikke bare endrer du måten du kjemper på når du er i kamper, men også hvordan du kan trå til ved andre anledninger som ved låste dører eller esker. At valgene du tar allerede i starten av spillet ikke bare påvirker dette spillet, men også de to kommende oppfølgerene, gjør at du må tenke litt på det du gjør. Det er også slik at hvis du ikke har lagt nok ferdighetspoeng under enkelte kategorier, så kan du miste dine tidligere enhetskamerater. Mass Effect er ikke bare om den fæle krigen som skjer, men om valgene som du selv tar. Å velge om en hel rase skal utryddes eller ikke sier sitt om konsekvensene du møter på. Mass Effect er og blir et av det forrige tiårs store titler, og såvisst et av dem som har fått meg til å lese mest. Bare det å lese om planeter kan en bruke hele timer på, akkompagnert av en urovekkende behagelig bakgrunnsmusikk. Nå setter jeg en krone på at jeg sier det samme om Mass Effect 2 og 3 i 2020!

Kameo buuuuu!

Hadde lyst å legge til begrunnelser, men må la det være til jeg har bedre tid. Vanskeligere enn jeg hadde trodd, men det ble til slutt en en liste jeg kan stå for.

 

 

• 
  15. Company of Heroes
  14. Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth
  13. Shenmue 2
  12. Gears of War
  11. Team Fortress 2
  10. Fallout 3
  9. Resident Evil 4
  8. ICO
  7. Den Lengste Reisen
  6. Metal Gear Solid 3: Subsistence
  5. Star Wars: Knights of the Old Republic
  4. The Elder Scrolls 3: Morrowind
  3. Silent Hill 2
  2. Legend of Zelda: Majora's Mask
  1. Baldur's Gate 2: Shadows of Amn
  

 

Den Lengste Reisen kom nok ut før 2000.

Endret 23. januar 2010 av Gormers

[KayAU]

Først: takk til Gamer.no for å ikkje å ha bedt om mi topp 50-liste. 15 var rikeleg vanskeleg nok. Vanlegvis ville eg no ha slengt ut noko slikt som «her kjem fasiten», men denne gongen er eg uhyre usikker. Eg er rimeleg sikker på at dei første 2 bør vere mellom dei første 3, og at dei første 9 bør vere på lista ein stad. Tilleggspakkar har eg valgt å sjå heilt vekk ifrå. Ok, til mi liste:

 

1. Gothic 2

Inga overrasking her, reknar eg med. Rollespel og strategispel er favorittsjangrane mine, og dei siste åra har det gått mest i rollespel. Gothic 2 er det klart beste innan «åpen verd»-rollespel, og sjølv om det ikkje kan måle seg mot spel som Final Fantasy 10 eller KOTOR når det gjeld historie, byr dette spelet på ei innleving og utforskingsglede det er vanskeleg å slå.

 

 

2. Civilization 4

Civilization 4 var spelet som fornya den fantastiske Civilization-serien. Her turte ein å kaste ut mekanismar som hadde vore med sidan det første spelet, samstundes som ein introduserte ei mengde nye, og resultatet var eit spel som kjentast nytt of friskt, samstundes som det tok vare på det som var bra med dei tidlegare spela. Spelet er òg svært utvidbart. Normalt plar eg ikkje bry meg mykje om brukarlagde modifikasjonar, men Fall from Heaven er glimrande nok til å fortene å bli nemnt her. Det gir Civilization 4 den eine tingen det manglar, nemleg kjensla av å delta i ei historie (noko liknande finn ein i Sid Meier's Alpha Centauri).

 

 

3. Final Fantasy 10

Når eg ikkje spring rundt i heilt åpne verder, liker eg nesten like godt å spele eit bra historiedrive rollespel. Final Fantasy-serien har eg fulgt sidan eg oppdaga han under militærtenesta mi, for omtrent ti år sidan. Å vere vakt nattestid kunne ha vore ei trasig oppleving, men ikkje når eg hadde ein Playstation med spel som Final Fantasy 7 og 8. Serien har i moderne tid utmerka seg med ein ekstrem kvalitetsstandard. Musikken frå Nobuo Uematsu er stemningsfull og sterkt minneverdig, det visuelle er alltid heilt i forkant, og historiene kjennast alltid...store. Final Fantasy 10 var det første Final Fantasy-spelet på PS2, og for meg det mest minneverdige. Lyden av bølger som slår mot kysten og «To Zanarkand» som blir spelt i bagkrunnen kjem neppe til å forsvinne frå minnet med det første.

 

 

4. Risen

Kanskje er det feil å ha Risen so høgt oppe, sidan det er sopass likt Gothic 2. Kanskje burde eg ha teke det beste frå ein annan serie. Men, på den andre sida, Risen gjer nesten ingenting feil, og det representerar truleg starten på ein ny «Gothic-serie». Det er òg eit av svært få rollespel der eg umiddelbart har starta på ei ny gjennomspeling etter å ha runda det første gong.

 

 

5. Gothic 3

Gothic 3 blir kanskje det mest kontroversielle spelet på mi liste. Der er ingen tvil om at det var uferdig når det kom ut, og sjølv om ein etter ei mengde oppdateringar har fått reparert mykje av det tekniske, vil ein nok aldri kunne fikse slurvete historiefortelling. Likevel, det Gothic 3 gjer rett, gjer det betre enn dei fleste. Gothic 3 har stemning, og det har ei gigantisk, variert og vakker spelverd du kan utforske. Spelet belønner deg òg i aust og vest for å gjere ting. Det kjennast utan tvil svært tilfredsstillande når eg har klart eit stort oppdrag, og teksten som fortel kva eg får av forskjellige slags poeng rullar over skjermen. Gothic 3 er veldig upolert, men det er i alle fall ein upolert diamant vi snakkar om.

 

 

6. Final Fantasy 12

Her trur eg at eg like gjerne kan lenke til skrytetråden eg lagde for dette spelet.

 

 

 

7. Gothic

Dette var spelet som starta det heile. Det er røft i kantane, kompromisslaust, mørkt, og har svært uvante kontrollar. Men når ein først har komt inn i det, er der, som i dei seinare Piranha Bytes-spela, ei levande og interessant spelverd ein står fritt til å utforske.

 

 

8. GTA: Vice City

GTA-serien har fått mykje medfart/gratis reklame i media for å vere spekulativt valdeleg og umoralsk. Dette synest eg i stor grad er ufortent, for GTA-serien baserar seg eigentleg ikkje på sånne billige verkemiddel for å hevde seg. Spelt av ein vaksen spelar, er dette i hovudsak harmlaus verkelegsflukt, med mykje svart humor. Det som er av vald og umoral er der fordi det passar til konteksten, og er karikert til det som for ein normal vaksen vil vere eit relativt ufarleg nivå. Vice City er favoritten min i GTA-serien, truleg mykje på grunn av det fantastiske lydsporet og stemninga i spelet. Ellers er dette, som dei andre spela i serien, ei svært vellaga og rikhaldig sandkasse. Ein kan følgje hovudhistoria, eller ein kan utforske. Kanskje føler du for å køyre drosje i nokre timar, medan songar som «Billie Jean» og «Africa» blir pumpa ut av radioen? Moglegheitene er mange i Vice City.

 

 

9. Neverwinter Nights

Dette var spelet som utfordra Quest for Glory 2 som favoritten mellom vestlege rollespel, før eg oppdaga Gothic 2 . Eit veldig godt karakterutviklingssystem (Dungeons and Dragons), og massevis av innhald gjorde at eg vart heilt hekta i ei periode, og etter at eg var ferdig med utvidelsespakkane gjekk eg laus på brukarlagde modular. Dette er truleg det spelet eg har kjøpt mest ekstrainnhald til.

 

 

10. KOTOR

Star Wars møter rollespel. Treng eg eigentleg seie noko meir då? I tillegg til ei interessant historie og kontekst, er eit av områda KOTOR-spela skiller seg ut på måten det let deg velge mellom det gode og det onde. Sjølv om det ofte er veldig binære, heilsvarte eller heilkvite alternativ, kjennast det interessant og engasjerande. Interaksjonen mellom spelaren og dei allierte NPCane er òg i ei klasse eller to over det som er vanleg.

 

 

 

11. KOTOR 2

Sjå «KOTOR». Eg kan kanskje nemne at eg i dette spelet for første gong prøvde å spele som ond. Eit stykke ut i spelet kjennast det sopass fælt at eg bestemte meg for å vende om, og på slutten var eg noko so spesielt som ein snill sith-fyrste. Dette var kanskje ei av dei mest interessante gjennomspelingane eg har hatt av noko rollespel, og den fortel litt om graden av innleving ein kan ha i KOTOR 2.

 

 

12. Patrician 3

Dette spelet er berre rein hyggje. Stikk innom gog.com og sjå på skjermbileta, so vil de forstå. På eit eller anna tidspunkt blir du lei av å slåst mot dragar og demonar, og då er det å byggje opp eit handelsimperium i Hansatida eit svært godt alternativ.

iptelefoni.doc

 

 

13. Prince of Persia: The Sands of Time

Vakkert, spennande og nyskapande. Sands of Time var ein liten sensasjon når det kom, og eit nesten eineståande døme på at ein klarar å gjenskape ein suksess, basert på samme merittar som den opprinnelege suksessen. Sands of Time byr på herleg akrobatikk, god historiefortelling, flott grafikk, og ei spennande tidskontroll-mekanisme. Eit strålande spel.

 

 

14. Summoner 2

Det første Summoner-spelet til Playstation 2 var for meg eit godt døme på eit spel som kjennast som meir enn summen av enkeltkomponentane. Enkeltkomponentane var ganske middelmådige, eller til og med dårlege, men spelet vart totalt sett ganske bra likevel, når eg først ga det ein skikkeleg sjanse. Summoner 2 hadde den samme eigenskapen til å vere meir enn summen av enkeltkomponentane sine, men her var enkeltkomponentane plutseleg ganske bra. Sjansane er gode for at eg er den einaste som nemner dette spelet, for eg trur det gjekk under radaren til mange. Eg vil derfor herved oppfordre dei som likar rollespel til å gi dette temmeleg spesielle eksemplaret ein sjanse. Ein spesielt interessant ting med Summoner 2, er måten du kombinerar det å vere ein leiar med det å vere ein eventyrar. Noko liknande vart prøvd i Neverwinter Nights 2, men eg meinar å hugse at det vart gjort betre i Summoner 2.

 

 

15. Space Rangers 2

Den siste plassen går herved til Space Rangers 2, eit morosamt og variert spel som viser kor gode sære spel frå uavhengige utviklarar faktisk kan vere. Om eg skal bruke eit ord for å skildre dette spelet, trur eg det må bli «fargerikt».

 

 

 

Til slutt, i tilfeldig rekkjefølgje, nokre bobler, spel som var på grovsorteringslista mi, men som ikkje kom med på topp 15:

 

Civilization 3

Immortal Cities: Children of the Nile

Tropico

Devil May Cry

TimeSplitters 2

Second Sight

Kingdom Hearts

GTA 3

 

Og med det avsluttar eg mitt lengste foruminnlegg på Gamer.no nokon gong. Måtte eg aldri bli spurt om å liste opp mine femten favorittspel frå 90-talet.

 

Kay

Endret 30. januar 2010 av KayAU

[Frode789]

Her er min Topp 15 liste for tiårets beste spill, men en begrunnelse på de 8 første:

 

1. Halo 3 (Xbox 360)

Halo 3 er kongen på haugen for min del. Ingen over, ingen ved siden av. Litt vanskelig å beskrive egentlig, jeg bare vet det. Men altså: Utrolig artig SP, spesielt i COOP med venner. Og den eksepsjonelt gode MP modusen (spesielt da det ble lansert, i forhold til andre spill), som de to siste Halo spillene har vært helt genial på. Det er egentlig litt vanskelig å beskrive, men jeg blir bare ikke lei, selv nå i 2010! Coop på SP er fortsatt konge, og MP likeså. Sammen med Company of Heroes er dette de eneste spillene som jeg, på et eller annet tidspunkt, aldri har gått lei. Det er en "egenskap" i spill jeg sjelden finner.

 

 

2. Company of Heroes (PC)

En av de aller beste strategispillene i gjennom tidene! Fantastisk grafikk og fysikk, vanedannende og ekstremt underholdende gameplay, mange mods (noen store også) og custom maps gir forlenget levetid om du trenger en forandring fra vanilla CoH, i tillegg til en veldig god multiplayer. Jeg ble slukt rått! I tillegg er spillet godt balansert, og meget vanskelig om du spiller mot noen eksperter. Her kreves det skills for å vinne mot gode spillere! Alt har en counter måte, og "rushing" gir som regel dårlig utfall mot noen som er god. Det er befriende! Få ting som er så artig som å komme tilbake fra "grøfta" og gi motstanderen det comebacket. Spillmesterverk uten sidestykke.

 

 

3. Rise of Nations (PC)

Min andre krigs-strategi favoritt. Jeg husker enda mitt første møte med klassikeren fra 2003. Utrolig vellaget RTS, med masse nasjoner, units osv. Spillet krevde rask micromanaging av by og hus bygging, rask avansement i age osv. Ingen andre strategispill har klart å gjengi den virkelig laaaange, intense "heten" noen av de store episke (timerlange) kampene fra RoN multiplayer ga. En juvel i min samling!

 

 

4. Anno 1701 (PC)

Etter min mening det beste Anno spillet i serien, godt foran det nyeste Anno 1404 i gamplay. Dette er motsetningen til de andre strategispillene ovenfor; et spill hvor krig ikke er intressant, overhodet! Her leker jeg meg med bybygging, kolonisering, handel med andre nasjoner\folkeslag, handel med mine egne øyer for ressurser osv. Litt som Sim City egentlig. Her må du passe på alle ressursene dine, ha nok varer, bygge ut på en måte som er mest mulig effektivt for å unngå unødvendig sløsing av viktig jordareal (og lite, på de vanskelige banene). Her snakker vi om underholdning på titalls timer per map!

 

 

5. Dungeon Siege 2 (PC)

På DS2 har jeg brukt utallige timer! Dette er min absolutte Classic-RPG favoritt. (jeg var aldri noe stor fan av Diablo spillene) Det er en lang hovedcampaign, som gjør at du blir sittende leeenge før du er i gjennom det, og det er absolutt ikke et minus! I tillegg får du en haug av secondary-missions i tillegg, samt at du etterhvert får mulighet til å få flere karakterer (eller pets) i gruppen din. Enten spilt av AI eller av en venn. Det har også gjort DS2 ekstra "spillbar", og jeg har rundet det med mange venner. Utrolig morsomt!

 

 

6. Halo 2 (Xbox)

Mitt første ordentlige møte med Halo. (Halo 1: CE, som en kompis hadde, fikk jeg bare spilt litt, og rakk derfor ikke gi det store inntrykket.) 2'ern derimot! Jeg har nok spilt igjennom banene på Halo 2 mange ganger flere enn på Halo 3, hovedsakelig da jeg ikke hadde Xbox Live på den tiden.. De utallige timene med split-screen MP med mine venner var nok likevel det store trekkpunktet, selv om jeg noen ganger var litt for god (høhø).

 

 

7. City Life (PC)

Etter å blitt lei Sim City 4 var CL virkelig en befriende nykommer i city-building sjangeren. Jeg hadde ikke store forhåpninger, men skal si jeg ble overrasket! Spillet fenget meg med en gang, og by etter by ble bygget i CL! Ting som 3D, god grafikk og nye gameplay elementer, i forhold til Sim City, var med på å gjøre meg fullstendig hektet i en lang periode.

 

 

8. Unreal Tournament 2004 (PC)

LAN FPS nummer 1! UT 2004 var en gjenganger på LAN når vi trengte et skikkelig fartsfylt FPS. Det raske gameplayet, mange og artige spillmoduser, og selvsagt de utrolig fete våpnene! Gå på killing spree og slå inn "M-M-M-MONSTER KILL!" på dine slagne venner som satt med skjegget godt murt fast i tastaturet.. Aaaah, glede!

 

9. Rome Total War (PC)

 

10. Joint Operations: Typhoon Rising (PC)

 

11. Battlefield 2 (PC)

 

12. Forza Motorsport 3 (Xbox 360)

 

13. GTA: Vice City (PC)

 

14. FIFA 09 (Xbox 360)

 

15. Warcraft 3: Frozen Throne (PC)

 

Mvh

Frode Hanøy.

[1Ravn]

1. Okami

2. Super Smash Bros. Melee

3. The Elder Scrolls IV: Oblivion

4. The Legend of Zelda: Majora's Mask

5. The Legend of Zelda: The Wind Waker

6. Jak and Daxter: The Precursor Legacy

7. Castlevania: Dawn of Sorrow

8. GUN

9. Prince of Persia: The Sands of Time

10. Super Mario Galaxy

11. SoulCalibur II

12. Pokémon Gold Version

13. The Legend of Zelda: Spirit Tracks

14. Shadow of the Colossus

15. Tales of Monkey Island

 

Utrolig skuffende at så få har oppdaget Okami.

[Lakus]

Jeg får vel skrive ned mine tanker om de spillene jeg valgte å nevne i lista mi jeg også, som så mange andre her gjør.

 

1. The Elder Scrolls III: Morrowind
   Jeg tror egentlig at jeg aldri helt fattet hvor mye dette spillet ville påvirke meg da jeg spilte det. Det var nemlig ikke før i etterkant jeg innså at jeg ikke klarte å finne andre spill innenfor den samme sjangeren jeg likte like godt. Morrowind satte dype spor i meg, men helt hvilken del av spillet det var er jeg ikke sikker på. Det er noe med den samlede pakken som jeg ikke glemmer.
    
   
2. Command & Conquer: Red Alert 2
   Det skal vel egentlig ikke så mange ord til for å forklare hvorfor dette spillet havner såpass høyt på min liste. Først tenkte jeg "awesome grafikk", deretter "awesome enheter" og til slutt "shit, jeg har spilt i 8 timer".
    
   
3. Halo: Combat Evolved
   Selv om jeg tidligere hadde spilt FPS både på konsoll og PC var det ikke før dette kom jeg faktisk synes det var bra. Husker jeg kjøpte meg en Xbox med hardt opptjente penger og bærte den hjem som om det skulle vært mitt barn - kun for dette spillet. Vi hadde tidligere campet ved spillkioskene hos alle mulige elektroforretninger, blitt kastet ut av samtlige og sneket oss inn igjen uten at noen hadde tenkt på å faktisk kjøpe det. Vi trodde det var uoppnåelig. Det sier seg vel selv at da jeg endelig skaffet meg en kopi var vi alle sammen ekstatiske og det har egentlig aldri gått over.
    
   
4. Diablo 2
   Hu hei hvor det gikk i mitt første møte med andre spillere på internett. Det vil si, jeg hadde jo spilt med andre før, men ikke på samme måte. Nå kunne jeg jo faktisk kommunisere med dem, gjøre quests med dem og drepe monstre med dem - og det i et sinnsykt kult spill som aldri slapp taket i meg før minst 3-4 timer inn i hver session. Det er noe spesielt med å banke gørra ut av Diablo med de samme kara som du ble kjent med da dere alle var helt nye.
    
   
5. Mass Effect
   Mass Effect er Sci-Fi, det er stort, det er valg, det er konsekvenser. Det er action og det er filmatisk. Det er dypt og interessant og det holder meg like opptatt i flere timer hver dag den dag i dag som det gjorde ved release. Mass Effect har klart å treffe spikeren midt på hodet hva stemning angår og jeg føler virkelig at jeg er i dette universet og at romvesnene jeg snakker med bare er noen tiår fra å bli oppdaget in real life.
    
   
6. Lost Odyssey
   Sinnsykt vanedannende og utrolig, utrolig dypt. Det er slik jeg velger å oppsummere Lost Odyssey. Her ble jeg servert nydelige historier fortalt av nydelige personer i over hundre timer uten at jeg ble lei. Hver historie er som en del av sjelen til personen som forteller den og man blir under spillets gang svært godt kjent med personene som reiser sammen. På den måten klarer det å binde meg som spiller fast til skjermen og holde meg der enten i tårer eller latter - noe det ikke er mange spill eller filmer som klarer.
    
   
7. Stronghold
   Holy hell, hvor jeg skulle ønske de lagde Stronghold 2 på samme grunnlag som de lagde denne perlen. Når jeg tenker på Age of Empires mp jeg nesten fnise litt for meg selv. Age of Empires du liksom. Stronghold var ikke bare enda et strategispill med fokus på krig, det var et strategispill med et gameplay som krevde at du hadde stabilitet i systemet. Du må ha bønder som lager korn, møller som kan male kornet, du må ha bakere som lager brød til arbeiderne dine, og hus til alle arbeiderne dine. Du må ha materialene før du kan bygge murene rundt byen din og du må ha soldater til å holde de trygg. Det jeg prøver å si er at det ikke bare var å bygge en mur og gå til angrep, her måtte du ha kontroll på tilgangen av materialer før du gitt til aksjon. Fabelaktig.
    
   
8. Gears of War
   Her har vi det spillet som virkelig definerte starten på når jeg kunne sitte å spille multiplayer i timesvis - med de samme folka, på de samme mapsa, om og om igjen. Ingenting slo dette. Vi satt åtte gubber sammen, fire på hvert lag og vrengte kroppene til hverandre dag ut og dag inn. Vi klagde ikke, vi brydde oss ikke om leaderboards og vi tenkte ikke engang på achievements da vi spilte. Alt dreide seg om pur spillglede og det streifet oss aldri at vi hadde spilt de samme mappene med de samme folka i flere timer. Vi trengte ikke noen matchmaking. Vi trengte ikke noen DLC for å holde interessen oppe. Det var så moro.
    
   
9. Grand Theft Auto: San Andreas
   Jeg hadde en gang et håp om at GTA4 skulle ta over sanbox-tronen, men den gang ei. San Andreas står for min del fremdeles ubeseiret på toppen av en haug med spill som har prøvd å rekke opp. Det var så sinnsykt stort, så fyllt til randen av innhold og overladet med alt det som gjør Grand Theft Auto til den suksessen det er. Fly, båter, biler, motorsykler, våpen, damer, tjukkaser, korrupt politi. Alt som skal være med i et slikt spill er med og det er toppet med en overdreven utførelse som står for seg selv.
    
   
10. Max Payne
    Jeg husker jeg fant et blad med demoen til Max Payne på en lokal Narvesen i de dagene jeg selv ikke eide noen PC. Det betydde selvfølgelig at jeg prøvde å installere det på alle maskiner jeg overhodet kunne, noe som førte til at jeg på ett punkt slettet alt innholdet på min bestemors PC for å få plass til den. Like etterpå fikk jeg min egen PC og jeg kunne sette meg ned med spillet i sin helhet for å nyte hvert sekund av Max sin dystre og voldelige verden. Og for en verden det var.
     
    
11. Half-Life 2
    `Nuff said?
     
    
12. Metal Gear Solid
    Jeg har faktisk aldri eid dette spillet selv, merkelig nok, men jeg har tilbrakt så mange timer hos andre mens vi har spilt dette at jeg sjeldent tenker over det. Det er rett og slett noe med dette spillet som oppfølgerne ikke helt har klart å holde seg fat ved. Bossene er for eksempel dritkule, men de er dritkule uten å trenge og sprette rundt med lysende øyne, ninjasverd i hytt og pine og slikt. Det var rett og slett litt mer troverdig og det er i mitt hodet gull verdt.
     
    
13. Bioshock
    Om noen hadde fortalt meg at Rapture er basert på en virkelig by hadde jeg ikke nølt et sekund med å tro dem. Denne byen føles så levende og konstant pressende at jeg under mine besøk sjeldent har tenkt på at jeg faktisk ikke er der og sitter i sofaen.
     
    
14. Uncharted: Drakes Fortune
    Her skulle jeg gjerne ha skrevet Uncharted 2, men det ble for mye skyting. Uncharted er for meg et adventurespill og da liker jeg å utforske mer enn jeg skyter folk. Men for å snakke om det første spillet så kan jeg vel si at jeg elsket det fra det sekundet det ble slengt inn i maskinen. Følelsen av å faktisk være på en - høyst improvisert - skattejakt var utrolig sterk og jeg følte i aler største grad en slags spenning i magen hele spillet igjennom. Hva skulle Drake finne rundt neste sving?
     
    
15. Company of Heroes
    Dette spillet har jeg faktisk aldri spilt nok til å bli særlig gode i, men når jeg faktisk kan tape med et smil da vet jeg at jeg spiller noe spesielt. Dette er et strategispill basert på andre verdenskrig og dere som har sett tv-serien "Band of Brothers" vet hva slags atmosfære dere kan forvente. Et glimrende spill,
    

[Gormers]

Etter mye om og men kommer jeg med min. Den ble ganske action orientert, men jeg er fortsatt usikker på de jeg satt på de nederste plassene.

Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten):

1. Halo: Combat Evolved

Med en venn så er det ingen spill som er i nærheten av å gi meg en gjenspillbarhet i like stor grad. Noen av grunnene til dette er:

-Fiende AIen som er fantastisk god og som aldri oppfører seg helt likt (og som vil slåss mot hverandre mot slutten av spillet)

-Våpnene som er utrolig balanserte

-De åpne områdene

-De tusenvis av setningene fiendene og menneskene kan finne på å si etter hva som skjer i spillet

-Musikken som man aldri blir lei av og som alltid sparker inn på de rette stedene

-Historien som er perfekt oppstykket til hver bane

-Det faktum at det praktisk talt ikke eksisterer "usynlige vegger" i spillet (slik at utviklerne praktisk talt oppfordrer deg til å prøve å exploite eller komme deg utafor spillet grenser.

Forøvrig var det veldig gøy å bare kjøre på hverandre i warthogs osv osv.

2. SSX 3

Lite som var mer gøy enn når man kom til siste race der man raste ned gjennom banene man hadde tatt før, uten noen som helst form for pause for lasting av innhold, mens man hørte på musikk som røyksopp, junkie xl, basement jaxx, yellowcard, Queens of the Stoneage, Red Hot Chili Peppers, alt remixa selvfølgelig slik at det på fantastisk vis forandrer seg etter hvor en er i banen. Dette spillet demonstrerer hvor fantastiske EA har vært til å finne musikk til en del av spilla sinne, for så å putte dette til god bruk. Forøvrig var spillet absolutt stappfullt av innhold.

3. James Bond 007: Everything or Nothing

En god sammenlikning her kan kanskje være Uncharted 2. Et action adventure spill med god lengde og utrolig variasjon og set-pieces. Selv om selve siktesystemet når man var i tredje person (auto lock-on med en liten prikk til å sikte mer nøyaktig med) skulle gjerne vært bytta med noe ala gears of war som jo kom senere, og cover-mekanismen ikke alltid fungerte perfekt, så gjorde resten av spillet opp for det.

"Bond Moves" hadde det blitt mange fler av siden fps spillet nightfire, og gjorde at alle baner hadde alternative eller kreative løsninger på ting du måtte gjøre. Hvis du ikke vet hva "Bond Moves" er, så kan du tenkte på det som gode achievements. Si at du tar ut en del vakter uten å bli oppdaga, at du gir en massasje til en kvinne slik at ho ikke blir mistenksom når ho hører noen som lister seg rundt, at du gjør et utrolig stunt med motorsykkelen din etc.

Historien har et ordentlig Bond preg over seg, med William Dafoe som skurk. Det kuleste øyeblikket i spillet må nok være der du er nødt til å kaste deg utfor en klippe for å redde dama di som selv blir kasta ut av et helikopter.

Og når du har fullført spillet, så kan du fort finne på å spille det igjen på en høyere vanskelighetsgrad for å låse opp bonuser. Og kanskje enda en gang, da spillet tilbyr deg utfordringer til hver bane da (f. eks spill gjennom denne banen kun ved å avfyre 1. skudd).

4. Prince of Persia: The Sands of Time

Spillet med den beste historien og stemmeskuespillet imo. Slutten var absolutt genial.

5. Beyond Good and Evil

Noe som virker glemt i mange nyere spill, er at det ikke er noe poeng med side-oppdrag osv hvis dem ikke er gøy. Hvis du har spilt det spillet her så vet du hva jeg mener.

6. Orange Box

Litt lettvint kanskje^^?

7. Fur Fighters

Et av mine første shooters som var både utfordrende, genialt, og fult av humor som jeg ikke forstod på den tiden. Det er nok ikke så rart at spillet ikke ble en suksess, da spillet ser ut som et tredjepersons skytespill med barnevennlig grafikk. Men det var så mye mye mer.

8. Halo 2

Multiplayer hovedsakelig ; )

9. The Legend of Zelda: Twilight Princess

Hadde ikke hatt gleden av å spille gjennom noen zelda spill før, så dette var fantastisk de 70 timene jeg brukte på det.

10. Geometry Wars Retro Evolved 2

Jeg ble absolutt avhengig.

11. Oddworld: Stranger's Wrath

12. Resident Evil 4

Bosser.

13. Max Payne

14. Mirror's Edge

Ja så var det ikke perfekt. Men så var første gjennomspilling likevel en opplevelse som tok pusten fra meg.

15. Rayman 3: Hoodlum HavocAdvance Wars: Dual Strike

Bleh orker ikke flere begrunnelser nå Må si jeg likte teletubbiekids og lakus sine lister godt forresten.

Endret 23. januar 2010 av Gormers

[KayAU]

MEN: Hvorfor er det så få BG2 på toppen hos folket her? Har dere ikke spilt spillet, eller!?

Det er svært sannsynleg at det er mykje av grunnen, ja. Mange på forumet her er vel kanskje litt i yngste laget for å ha spelt det. For min eigen del, er grunnen at eg ikkje hadde PC når det kom ut, eg haldt då fortsatt fast på Amiga-plattforma.

 

Eg kjøpte pakken med BG 1 og 2 for nokre år sidan, med planar om å spele dei når eg var ute på jobbreise. Sidan eg dei siste åra stort sett har blitt sitande på kontoret, er eg fortsatt ikkje ferdig med BG 1. Men, no kan eg kanskje ikkje vente so veldig mykje lenger. Med tanke på statusen det har mellom rollespelentusiastar, er det er nesten litt pinleg å ikkje ha spelt BG 2.

 

Kay

[Bob Sacamano]

Dette er listen jeg leverte inn igår. I ettertid er det flere spill jeg kanskje hadde byttet ut, men det er vel umulig å bli helt fornøyd med en liste som dette. Inkluderte korte beskrivelser først nå.

 

1. Diablo II - Ingen tvil. Dette spillet har gitt meg mer glede enn alle andre spill til sammen. Utstyrssystemet på dette spiller er etter min mening helt perfekt, og dette er et spill jeg selv etter tusenvis av timer aldri har blitt lei av!

2. Gothic II - Greier ikke å si hva jeg elsker med dette spillet, men et av de spillene jeg har kost meg mest med.

3. Uncharted 2: Among Thieves - Et veldig kort spill, men til gjengjeld var de få timene jeg brukte på å bli ferdig med det helt fantastiske!

4. Diablo II: Lord of Destruction - Verdig oppfølger til mitt favorittspill.

5. Tony Hawk's Pro Skater 3 - Høydepunktet i serien, og det eneste Tony Hawk-spillet jeg kan kose meg med idag også.

6. LittleBigPlanet - Det er fantastisk å se på hva folk kan utrette når det kommer til banebygging med dette spillet! Fantastisk kjekt å spille, og det perfekte lanspillet!

7. Portal - Morsomt, og et spill som er noe helt spesielt. Ville gjerne sett flere og vanskeligere baner her, men det kommer vel med tiden

8. The Longest Journey - Spennende, ekstremt utfordrende og stemningsfylt. Det eneste spillet i sin sjanger jeg har fullført.

9. The Elder Scrolls IV: Oblivion - Har en spennende historie, men spesielt sideoppdragene holdt meg foran skjermen i flere hundretalls timer!

10. Super Smash Bros. Melee - Favorittspillet mitt på gamecube. Perfekt spill til å spille med venner!

11. Grand Theft Auto: San Andreas - Tusen ganger bedre enn GTA IV. Et spill spekket med herlig humor og frihet.

12. World of Warcraft - Jeg driter i hva folk sier om dette spillet. Jeg spilte det i omtrent 3 år, sjeldent mer enn en time til dagen, og jeg elsket alt med det. Raidingen, den etter min mening pene, dog ikke realistiske grafikken, samt det å spille med et par gode venner på et lan.

13. Call of Duty: Modern Warfare 2 - I ettertid ville jeg kanskje byttet dette spillet ut med Gothic 3. Herlig skytespill med både kul enspiller og flerspillerdel.

14. SSX 3 - En perle! Overdrevent til de grader, men gud så morsomt spillet er! Herlig med 10 baklengs-saltoer på et hopp!

15. Gran Turismo 4 - Realistisk, med et rikelig utvalg av biler. Har sikkert spilt dette sammen med faren min i over 1000 timer!

[Toman18]

Dette var veldig veldig vanskelig å summere opp 15 av mine favorittspill men klarte det så nogelunde, og den lista mangler mangen mangen fler

 

1. Uncharted 2 Among Thieves

2. Metal Gear Solid IV: Guns Of The Patriots

3. Super Mario Galaxy

4. Little Big Planet

5. Legend Of Zelda: Wind Waker

6. Jak And Daxter The Precursor Legacy

7. God Of War

8. The Elder Scrolls IV Oblivion

9. Gears Of War

10. Killzone 2

11. Ratchet And Clank

12. Kingdom Hearts

13. Final Fantasy X

14. Sly Raccoon

15. Metroid Prime

 

Dem her er de jeg kunne hatt i den lista:

GTA San Andreas

Halo Combat Evolved

Metroid Prime 3

Okami

God Of War 2

Gran Turismo 4

Call Of Duty Modern Warfare

Vil ikke nevne mer

Endret 23. januar 2010 av Fanboyen